Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Østerrike-Ungarn og Bosnia-Hercegovina

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Østerrike-Ungarn og Bosnia-Hercegovina

Østerrike-Ungarn vs. Bosnia-Hercegovina

Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918. Bosnia-Hercegovina er en parlamentarisk republikk og en forbundsstat.

Likheter mellom Østerrike-Ungarn og Bosnia-Hercegovina

Østerrike-Ungarn og Bosnia-Hercegovina har 22 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, Balkan, Det osmanske rike, Første verdenskrig, Hercegovina, Jugoslavia, Kondominium, Kongeriket Jugoslavia, Kroater, Kroatia, Kroatisk, Latin, Montenegro, Sarajevo, Sentral-Europa, Serbere, Serbia, Serbisk, Tysk, Ukrainere, 1. mars, 25. november.

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Østerrike-Ungarn og Andre verdenskrig · Andre verdenskrig og Bosnia-Hercegovina · Se mer »

Balkan

Topografisk kart over Balkanhalvøya Balkan eller Balkanhalvøya er en halvøy i Europa som ligger i og danner det som vanligvis defineres som Sørøst-Europa.

Østerrike-Ungarn og Balkan · Balkan og Bosnia-Hercegovina · Se mer »

Det osmanske rike

Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.

Østerrike-Ungarn og Det osmanske rike · Bosnia-Hercegovina og Det osmanske rike · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Østerrike-Ungarn og Første verdenskrig · Bosnia-Hercegovina og Første verdenskrig · Se mer »

Hercegovina

Tilnærmede grenser mellom Bosnia (markert lyst) og Hercegovina (markert mørkt) Hercegovina (kyrillisk Херцеговина) er en historisk og geografisk region i De dinariske alper, og den sydlige delen av landet Bosnia-Hercegovina.

Østerrike-Ungarn og Hercegovina · Bosnia-Hercegovina og Hercegovina · Se mer »

Jugoslavia

Jugoslavia etter oppdelingen Jugoslavia blir brukt om tre etterfølgende, men separate stater som eksisterte i størstedelen av det 20. århundre på Balkan i Europa.

Østerrike-Ungarn og Jugoslavia · Bosnia-Hercegovina og Jugoslavia · Se mer »

Kondominium

Kondominium (av latin con-dominium, «felles eiendom», også kondominat) er flere staters felles styre over et område.

Østerrike-Ungarn og Kondominium · Bosnia-Hercegovina og Kondominium · Se mer »

Kongeriket Jugoslavia

Kongeriket Jugoslavia var et kongerike på Balkan som eksisterte fra slutten av første verdenskrig til andre verdenskrig.

Østerrike-Ungarn og Kongeriket Jugoslavia · Bosnia-Hercegovina og Kongeriket Jugoslavia · Se mer »

Kroater

Kroater er et slavisk folk på Balkan.

Østerrike-Ungarn og Kroater · Bosnia-Hercegovina og Kroater · Se mer »

Kroatia

Kroatia, offisielt Republikken Kroatia, er et land i Europa som grenser mot Adriaterhavet i sørvest, Slovenia i nordvest, Ungarn i nord samt Serbia, Bosnia-Hercegovina og Montenegro i øst.

Østerrike-Ungarn og Kroatia · Bosnia-Hercegovina og Kroatia · Se mer »

Kroatisk

Kroatisk er et sydslavisk språk som tales på Balkan.

Østerrike-Ungarn og Kroatisk · Bosnia-Hercegovina og Kroatisk · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Østerrike-Ungarn og Latin · Bosnia-Hercegovina og Latin · Se mer »

Montenegro

Montenegro er et land i Sørøst-Europa ved Adriaterhavet.

Østerrike-Ungarn og Montenegro · Bosnia-Hercegovina og Montenegro · Se mer »

Sarajevo

Sarajevo (kyrillisk: Сарајево) er hovedstaden og den største byen i Bosnia-Hercegovina.

Østerrike-Ungarn og Sarajevo · Bosnia-Hercegovina og Sarajevo · Se mer »

Sentral-Europa

Det som normalt omtales som Sentral-Europa markert med mørkegrønt, området som av og til inkluderes i Sentral-Europa er markert med lysegrønt. Sentral-Europa eller Mellom-Europa er regionen i Europa mellom Øst-Europa og Vest-Europa.

Østerrike-Ungarn og Sentral-Europa · Bosnia-Hercegovina og Sentral-Europa · Se mer »

Serbere

Serbere er et slavisk folkeslag som hovedsakelig bor i Serbia, Montenegro, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Slovenia, Nord-Makedonia og Republika Srpska.

Østerrike-Ungarn og Serbere · Bosnia-Hercegovina og Serbere · Se mer »

Serbia

Serbia, offisielt Republikken Serbia, er et land på Balkan i Europa.

Østerrike-Ungarn og Serbia · Bosnia-Hercegovina og Serbia · Se mer »

Serbisk

Serbisk er et slavisk språk som snakkes i Serbia, Montenegro, Bosnia-Hercegovina.

Østerrike-Ungarn og Serbisk · Bosnia-Hercegovina og Serbisk · Se mer »

Tysk

Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.

Østerrike-Ungarn og Tysk · Bosnia-Hercegovina og Tysk · Se mer »

Ukrainere

300x300pk Et portrett av en ukrainsk jente i folkedrakt (19. århundre). Ukrainere (ukrainsk: українці – ukrajintsi) er et østslavisk folkeslag.

Østerrike-Ungarn og Ukrainere · Bosnia-Hercegovina og Ukrainere · Se mer »

1. mars

1.

Østerrike-Ungarn og 1. mars · 1. mars og Bosnia-Hercegovina · Se mer »

25. november

25.

Østerrike-Ungarn og 25. november · 25. november og Bosnia-Hercegovina · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Østerrike-Ungarn og Bosnia-Hercegovina

Østerrike-Ungarn har 150 relasjoner, mens Bosnia-Hercegovina har 133. Som de har til felles 22, er den Jaccard indeksen 7.77% = 22 / (150 + 133).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Østerrike-Ungarn og Bosnia-Hercegovina. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »