Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Østerrike-Ungarn og Kongeriket Jugoslavia
Østerrike-Ungarn og Kongeriket Jugoslavia har 22 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, Østerrike, Balkan, Bosnia-Hercegovina, Dalmatia, Den ortodokse kirke, Det tyske keiserrike, Første verdenskrig, Istria, Italia, Kärnten, Krain, Kroatia, Monarki, Preussen, Saint-Germain-traktaten, Serbia, Slavonia, Steiermark, Trieste, Ungarn, Zadar.
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Østerrike-Ungarn og Andre verdenskrig · Andre verdenskrig og Kongeriket Jugoslavia ·
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Østerrike og Østerrike-Ungarn · Østerrike og Kongeriket Jugoslavia ·
Balkan
Topografisk kart over Balkanhalvøya Balkan eller Balkanhalvøya er en halvøy i Europa som ligger i og danner det som vanligvis defineres som Sørøst-Europa.
Østerrike-Ungarn og Balkan · Balkan og Kongeriket Jugoslavia ·
Bosnia-Hercegovina
Bosnia-Hercegovina er en parlamentarisk republikk og en forbundsstat.
Østerrike-Ungarn og Bosnia-Hercegovina · Bosnia-Hercegovina og Kongeriket Jugoslavia ·
Dalmatia
Den romerske provinsen Dalmatia, år 120 e.Kr. Dalmatia er et landskap i det sørvestre Kroatia.
Østerrike-Ungarn og Dalmatia · Dalmatia og Kongeriket Jugoslavia ·
Den ortodokse kirke
Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Åkalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder. Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene. Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen. Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke., Encyclopædia Britannica Online. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007):. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church» Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autorative økumeniske konsiler og tradisjoner. Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325).
Østerrike-Ungarn og Den ortodokse kirke · Den ortodokse kirke og Kongeriket Jugoslavia ·
Det tyske keiserrike
Det tyske keiserrike (tysk: Deutsches Kaiserreich, offisielt Deutsches Reich), også kalt Det tyske rike, Det annet rike, eller det keiserlige Tyskland, er en historisk tysk stat.
Østerrike-Ungarn og Det tyske keiserrike · Det tyske keiserrike og Kongeriket Jugoslavia ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Østerrike-Ungarn og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Kongeriket Jugoslavia ·
Istria
Istria med dagens grenser Istria fylkes flagg og våpen. Istria (kroatisk og slovensk: Istra, italiensk: Istria, latin: Histria) er en stor halvøy som strekker seg ut fra det nordvestre Balkan i Adriaterhavet mellom Triestebukten og Kvarnerbukten ved Rijeka.
Østerrike-Ungarn og Istria · Istria og Kongeriket Jugoslavia ·
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Østerrike-Ungarn og Italia · Italia og Kongeriket Jugoslavia ·
Kärnten
Kärnten (slovensk Koroška, italiensk Carinzia) er den sørligste delstaten i Østerrike.
Østerrike-Ungarn og Kärnten · Kärnten og Kongeriket Jugoslavia ·
Krain
Krain merket med nr 4 innen Østerrike-Ungarn Krain (slovensk: Kranjska; italiensk: Carniola; ungarsk: Krajna) er et navn for en historisk region som utgjør deler av dagens Slovenia.
Østerrike-Ungarn og Krain · Kongeriket Jugoslavia og Krain ·
Kroatia
Kroatia, offisielt Republikken Kroatia, er et land i Europa som grenser mot Adriaterhavet i sørvest, Slovenia i nordvest, Ungarn i nord samt Serbia, Bosnia-Hercegovina og Montenegro i øst.
Østerrike-Ungarn og Kroatia · Kongeriket Jugoslavia og Kroatia ·
Monarki
Oversikt over de ulike styreformene i verden i dag. Land som er merket med rød er parlamentarisk konstitusjonelle monarkier (slik som Norge), land som er merket med lys lilla er konstitusjonelle monarkier og land som er merket med mørk lilla er absolutte monarkier. Klikk på bildet for å få forklaring på de andre fargene. Et monarki (fra gresk monos arkhein – «en hersker») er en styreform der en monark er statsoverhodet.
Østerrike-Ungarn og Monarki · Kongeriket Jugoslavia og Monarki ·
Preussen
Preussen var en geografisk region som lå på det meste av det nordeuropeiske lavlandet, men omfattet også sørlige og østlige regioner.
Østerrike-Ungarn og Preussen · Kongeriket Jugoslavia og Preussen ·
Saint-Germain-traktaten
Delingen av Østerrike-Ungarn etter første verdenskrig Château de Saint-Germain-en-Laye hvor traktaten ble inngått Saint-Germain-traktaten fastsatte etter første verdenskrig oppløsningen av Østerrike-Ungarn og betingelsene for den nye republikken Østerrike.
Østerrike-Ungarn og Saint-Germain-traktaten · Kongeriket Jugoslavia og Saint-Germain-traktaten ·
Serbia
Serbia, offisielt Republikken Serbia, er et land på Balkan i Europa.
Østerrike-Ungarn og Serbia · Kongeriket Jugoslavia og Serbia ·
Slavonia
Kart over Kroatia med Slavonia uthevet. Slavonia Slavonia er en geografisk og historisk region i Øst-Kroatia.
Østerrike-Ungarn og Slavonia · Kongeriket Jugoslavia og Slavonia ·
Steiermark
Steiermark er en delstat i Østerrike.
Østerrike-Ungarn og Steiermark · Kongeriket Jugoslavia og Steiermark ·
Trieste
Trieste (italiensk; slovensk/kroatisk Trst, tysk Triest, latin Tergeste) er en havneby helt i det nordøstlige hjørnet av Italia med ca.
Østerrike-Ungarn og Trieste · Kongeriket Jugoslavia og Trieste ·
Ungarn
Ungarn er et land i Sentral-Europa.
Østerrike-Ungarn og Ungarn · Kongeriket Jugoslavia og Ungarn ·
Zadar
Zadar (italiensk: Zara) er en kroatisk by som ligger i Dalmatia ved Adriaterhavet.
Østerrike-Ungarn og Zadar · Kongeriket Jugoslavia og Zadar ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Østerrike-Ungarn og Kongeriket Jugoslavia
- Det de har til felles Østerrike-Ungarn og Kongeriket Jugoslavia
- Likheter mellom Østerrike-Ungarn og Kongeriket Jugoslavia
Sammenligning mellom Østerrike-Ungarn og Kongeriket Jugoslavia
Østerrike-Ungarn har 150 relasjoner, mens Kongeriket Jugoslavia har 66. Som de har til felles 22, er den Jaccard indeksen 10.19% = 22 / (150 + 66).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Østerrike-Ungarn og Kongeriket Jugoslavia. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
