Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Østerrike-Ungarn og Ungarns historie
Østerrike-Ungarn og Ungarns historie har 45 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, Ausgleich, Østerrike, Böhmen, Budapest, Cisleithania, Dalmatia, Den katolske kirke, Den ortodokse kirke, Det osmanske rike, Første verdenskrig, Frankrike, Frans Josef I av Østerrike-Ungarn, Gyula Andrássy, Huset Habsburg, Italia, Jødedom, Jugoslavia, Kalvinisme, Karl I av Østerrike-Ungarn, Kongeriket Jugoslavia, Kroatia, Latin, Madjarer, Polen, Romania, Rumensk, Rutenere, Salzburg, Sarajevo, ..., Serbia, Slovakia, Slovakisk, Slovenia, Storbritannia, Transilvania, Transleithania, Trianon-traktaten, Tsjekkoslovakia, Tysk, Tyskland, Ukraina, Ungarn, Ungarsk, Wien. Utvid indeks (15 mer) »
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Østerrike-Ungarn og Andre verdenskrig · Andre verdenskrig og Ungarns historie ·
Ausgleich
Delingen av Habsburgermonarkiet ved ''Ausgleich'' av 1867, i en østerriksk (rødt) og ungarsk (grønt) rikshalvdel – Bosnia-Hercegovina (gult) var fra 1878 under felles forvaltning. Ausgleich (ungarsk kiegyezés) sikter til «kompromisset» i februar 1867 som etablerte dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn, og som ble signert av Frans Josef av Østerrike og en ungarsk delegasjon ledet av Ferenc Deák.
Østerrike-Ungarn og Ausgleich · Ausgleich og Ungarns historie ·
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Østerrike og Østerrike-Ungarn · Østerrike og Ungarns historie ·
Böhmen
Karlštejn-festningen. Historisk flagg for Böhmen Böhmen (grønn markering) innenfor dagens Tsjekkia Böhmen, eller Čechy, (tysk: Böhmen; tsjekkisk: Čechy; latin og engelsk: Bohemia; fransk: Bohême) er en historisk region i Sentral-Europa og et tidligere kongerike som i mange århundrer var en del av det tysk-romerske rike og Habsburgerriket (senere Østerrike).
Østerrike-Ungarn og Böhmen · Böhmen og Ungarns historie ·
Budapest
Budapest er hovedstad i Ungarn og landets økonomiske, industrielle, politiske og kulturelle sentrum.
Østerrike-Ungarn og Budapest · Budapest og Ungarns historie ·
Cisleithania
Cisleithania (latin for «på denne siden av elven Leitha», tysk Cisleithanien) var (den uoffisielle) betegnelsen for den østerrikske (tyske) delen av dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn.
Østerrike-Ungarn og Cisleithania · Cisleithania og Ungarns historie ·
Dalmatia
Den romerske provinsen Dalmatia, år 120 e.Kr. Dalmatia er et landskap i det sørvestre Kroatia.
Østerrike-Ungarn og Dalmatia · Dalmatia og Ungarns historie ·
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Østerrike-Ungarn og Den katolske kirke · Den katolske kirke og Ungarns historie ·
Den ortodokse kirke
Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Åkalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder. Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene. Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen. Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke., Encyclopædia Britannica Online. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007):. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church» Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autorative økumeniske konsiler og tradisjoner. Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325).
Østerrike-Ungarn og Den ortodokse kirke · Den ortodokse kirke og Ungarns historie ·
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Østerrike-Ungarn og Det osmanske rike · Det osmanske rike og Ungarns historie ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Østerrike-Ungarn og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Ungarns historie ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Østerrike-Ungarn og Frankrike · Frankrike og Ungarns historie ·
Frans Josef I av Østerrike-Ungarn
Frans Josef I av Østerrike (tysk Franz Joseph, også kjent som I. Ferenc József av Ungarn, født 18. august 1830 på Schönbrunn slott i Wien, død 21. november 1916 samme sted) var keiser av Østerrike (1848–1916) og konge av Ungarn (1867–1916).
Østerrike-Ungarn og Frans Josef I av Østerrike-Ungarn · Frans Josef I av Østerrike-Ungarn og Ungarns historie ·
Gyula Andrássy
Gyula (Juliusz) Andrássy von Csíkszentkirály und Krasznahorka (født 3. mars 1823 i Kaschau, død 18. februar 1890 i Volosca) var en adelig (greve) og politiker i det keiserlige og kongelige monarkiet (K.u.k.) Østerrike-Ungarn.
Østerrike-Ungarn og Gyula Andrássy · Gyula Andrássy og Ungarns historie ·
Huset Habsburg
Huset Habsburg er et av Europas fyrstehus.
Østerrike-Ungarn og Huset Habsburg · Huset Habsburg og Ungarns historie ·
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Østerrike-Ungarn og Italia · Italia og Ungarns historie ·
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Østerrike-Ungarn og Jødedom · Jødedom og Ungarns historie ·
Jugoslavia
Jugoslavia etter oppdelingen Jugoslavia blir brukt om tre etterfølgende, men separate stater som eksisterte i størstedelen av det 20. århundre på Balkan i Europa.
Østerrike-Ungarn og Jugoslavia · Jugoslavia og Ungarns historie ·
Kalvinisme
Jean Calvin Kalvinisme er en retning innen protestantisk kristendom.
Østerrike-Ungarn og Kalvinisme · Kalvinisme og Ungarns historie ·
Karl I av Østerrike-Ungarn
Karl I (tidligere Karl Frans Josef Ludvig Hubert Georg Maria av Habsburg-Lothringen; født 17. august 1887 i Persenbeug, død 1. april 1922 i Funchal på Madeira) var keiser av Østerrike og (som Karl IV) konge av Ungarn fra 1916 til 1918.
Østerrike-Ungarn og Karl I av Østerrike-Ungarn · Karl I av Østerrike-Ungarn og Ungarns historie ·
Kongeriket Jugoslavia
Kongeriket Jugoslavia var et kongerike på Balkan som eksisterte fra slutten av første verdenskrig til andre verdenskrig.
Østerrike-Ungarn og Kongeriket Jugoslavia · Kongeriket Jugoslavia og Ungarns historie ·
Kroatia
Kroatia, offisielt Republikken Kroatia, er et land i Europa som grenser mot Adriaterhavet i sørvest, Slovenia i nordvest, Ungarn i nord samt Serbia, Bosnia-Hercegovina og Montenegro i øst.
Østerrike-Ungarn og Kroatia · Kroatia og Ungarns historie ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Østerrike-Ungarn og Latin · Latin og Ungarns historie ·
Madjarer
Fyrst Árpáds ferd gjennom Karpatene. Detalj av Árpád Feszty hans assistenters enorme (1800 m²) lerret, malt til feiringen av 1000-årsfeiringen for madjarenes erobring av Ungarn, nå utstilt på Ópusztaszer nasjonalhistoriske museum i Ungarn Madjarer, eller ungarere i en viss forstand, er en folkegruppe som først og fremst knyttes til Ungarn.
Østerrike-Ungarn og Madjarer · Madjarer og Ungarns historie ·
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Østerrike-Ungarn og Polen · Polen og Ungarns historie ·
Romania
Romania er et land i det sørøstlige Mellom-Europa, som har vært regnet for å tilhøre både Øst-Europa og Balkan.
Østerrike-Ungarn og Romania · Romania og Ungarns historie ·
Rumensk
Rumensk språk (rumensk: limba română; i Moldova kalt moldovsk) er det femte største romanske språket i antall brukere.
Østerrike-Ungarn og Rumensk · Rumensk og Ungarns historie ·
Rutenere
Rutenere (lemkere) i folkedrakter Rutenere er en betegnelse for de ukrainere som bodde innenfor det gamle Donaumonarkiets grenser, dvs.
Østerrike-Ungarn og Rutenere · Rutenere og Ungarns historie ·
Salzburg
Salzburg (bairisk: Såizburg) er en by i Østerrike, nær grensen til Bayern i Tyskland.
Østerrike-Ungarn og Salzburg · Salzburg og Ungarns historie ·
Sarajevo
Sarajevo (kyrillisk: Сарајево) er hovedstaden og den største byen i Bosnia-Hercegovina.
Østerrike-Ungarn og Sarajevo · Sarajevo og Ungarns historie ·
Serbia
Serbia, offisielt Republikken Serbia, er et land på Balkan i Europa.
Østerrike-Ungarn og Serbia · Serbia og Ungarns historie ·
Slovakia
Slovakia, offisielt Den slovakiske republikk‚ er en innlandsstat i Sentral-Europa.
Østerrike-Ungarn og Slovakia · Slovakia og Ungarns historie ·
Slovakisk
Slovakisk er et slavisk språk som sammen med tsjekkisk, polsk og sorbisk utgjør den vestslaviske språkgruppa.
Østerrike-Ungarn og Slovakisk · Slovakisk og Ungarns historie ·
Slovenia
Slovenia, offisielt Republikken Slovenia, er et land i det sørlige Sentral-Europa som grenser til Italia i vest, Adriaterhavet i sørvest, Kroatia i sør og øst, Ungarn i nordøst og Østerrike i nord.
Østerrike-Ungarn og Slovenia · Slovenia og Ungarns historie ·
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Østerrike-Ungarn og Storbritannia · Storbritannia og Ungarns historie ·
Transilvania
Landskap i Transilvania. Kart over Romania, hvor '''Transilvania''' er markert med de to gule fargene. Den lysegule fargen viser det egentlige Transilvania, mens den mørkere gule også inkluderer områdene Banat, Crișana og Maramureș. Transilvania er et historisk landskap i det nåværende Romania.
Østerrike-Ungarn og Transilvania · Transilvania og Ungarns historie ·
Transleithania
kondominiet Bosnia-Hercegovina (grønn). Transleithania (latin for «på den andre siden av elven Leitha», tysk Transleithanien) var etter det østerriksk-ungarske Ausgleich (kompromisset) i 1867 en omgangsspråklig betegnelse i Wien for Den hellige ungarske Stefanskrones land, altså kongeriket Ungarn (inkludert Transilvania som ikke lenger hadde noen autonomi) og de halvautonome kongerikene Kroatia-Slavonia og Fiume som hørte til Ungarn.
Østerrike-Ungarn og Transleithania · Transleithania og Ungarns historie ·
Trianon-traktaten
Fra undertegnelsen 4. juni 1920 Le Grand Trianon i Slottet i Versailles, stedet der traktatene ble undertegnet Trianon-traktaten, eller fredsavtalen i Trianon, er en fredstraktat undertegnet den 4. juni 1920 i lystslottet Grand Trianon i Versailles i Frankrike mellom de allierte og tilsluttede makter på den ene side, og Ungarn på den andre.
Østerrike-Ungarn og Trianon-traktaten · Trianon-traktaten og Ungarns historie ·
Tsjekkoslovakia
Tsjekkoslovakia var en stat i Europa som eksisterte i to perioder; fra 1918 til 1939 og fra 1945 til 1992. Tsjekkoslovakia ble dannet i oktober 1918. Republikken ble dannet av de tidligere østerrikske landskapene Böhmen og Mähren som utgjorde de tsjekkiske kronlandene og det tidligere ungarske landskapet Slovakia. Landet hadde flere store folkegrupper, hvor tsjekkere, etniske tyskere, slovaker, rutenere og etniske ungarere (madjarer) var de største, i tillegg jøder. Like før andre verdenskrig ble landet delt og okkupert: landskapene Böhmen og Mähren ble gjort til et tysk protektorat, mens Slovakia ble en egen stat under tysk innflytelse. I 1945 kom eksilregjeringen under Edvard Beneš tilbake og Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet. Nær tre millioner etniske tyskere og etniske ungarere ble i den første etterkrigstiden fordrevet fra landet med alliert godkjennelse. Omkring 75 % av de døde under krigen var jøder drept i holocaust. Etter andre verdenskrig havnet landet i den sovjetiske innflytelsessfæren, og ble fra 1948 et kommunistisk diktatur og en del av østblokken som fulgte en strengt stalinistisk politikk. Landet ble medlem av Warszawapakten i 1955. Fra 1960 var landets offisielle navn Den tsjekkoslovakiske sosialistiske republikk (Československá socialistická republika, ČSR), en navneendring som ble presentert som «sosialismens endelige seier» av kommunistregimet, og mange av statssymbolene ble også endret. I 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av Sovjetunionen og landets øvrige vasallstater Bulgaria, Øst-Tyskland, Ungarn og Polen for å stanse politiske reformer. Etter fløyelsrevolusjonen og kommunismens fall ble Tsjekkoslovakia oppløst, og ble til Tsjekkia og Slovakia. Hovedstaden i Tsjekkoslovakia var Praha, og myntenheten var tsjekkoslovakisk koruna. I 1990 var 70 % av befolkningen katolikker og 20 % protestanter. Etnisk ble 63 % kategorisert som tsjekkere, 31 % som slovaker og 4 % som ungarere (madjarer), mens øvrig besto av etniske polske, tyske, ukrainske og sigøynere.
Østerrike-Ungarn og Tsjekkoslovakia · Tsjekkoslovakia og Ungarns historie ·
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Østerrike-Ungarn og Tysk · Tysk og Ungarns historie ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Østerrike-Ungarn og Tyskland · Tyskland og Ungarns historie ·
Ukraina
Ukraina er et land i Øst-Europa.
Østerrike-Ungarn og Ukraina · Ukraina og Ungarns historie ·
Ungarn
Ungarn er et land i Sentral-Europa.
Østerrike-Ungarn og Ungarn · Ungarn og Ungarns historie ·
Ungarsk
Ungarsk (ungarsk: magyar nyelv) er et finsk-ugrisk språk som tales av omkring 14,5 millioner mennesker, hvorav 10 millioner i Ungarn, hvor det er offisielt språk.
Østerrike-Ungarn og Ungarsk · Ungarns historie og Ungarsk ·
Wien
Wien (uttales /viːn/, bairisk: Wean) er Østerrikes hovedstad og største by.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Østerrike-Ungarn og Ungarns historie
- Det de har til felles Østerrike-Ungarn og Ungarns historie
- Likheter mellom Østerrike-Ungarn og Ungarns historie
Sammenligning mellom Østerrike-Ungarn og Ungarns historie
Østerrike-Ungarn har 150 relasjoner, mens Ungarns historie har 376. Som de har til felles 45, er den Jaccard indeksen 8.56% = 45 / (150 + 376).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Østerrike-Ungarn og Ungarns historie. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
