Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Østfronten (andre verdenskrig) og Slaget om Berlin
Østfronten (andre verdenskrig) og Slaget om Berlin har 44 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Andre verdenskrig, Antony Beevor, Armégruppe Kurland, Øst-Preussen, Østersjøen, Baltikum, Berlin, Bratislava, Den røde armé, Elben, Første verdenskrig, Ferdinand Schörner, Georgij Zjukov, Hitlerjugend, Ivan Konev, Josef Stalin, Karpatene, Königsberg, Konstantin Rokossovskij, Kostrzyn nad Odrą, Krigsfange, Kurland, Luftwaffe (Wehrmacht), Marskalk, Neisse, Oder, Panzerfaust, Pommern, Praha, ..., Riksdagsbygningen i Berlin, Schlesien, Slaget om Budapest, Sovjetunionen, Stavka, Szczecin, Tsjekkoslovakia, Tysklands historie (1933–1945), Ungarn, Vestpreussen, Volkssturm, Waffen-SS, Wehrmacht, Wien. Utvid indeks (14 mer) »
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Østfronten (andre verdenskrig) og Adolf Hitler · Adolf Hitler og Slaget om Berlin ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Østfronten (andre verdenskrig) og Andre verdenskrig · Andre verdenskrig og Slaget om Berlin ·
Antony Beevor
Antony Beevor (født 14. desember 1946, uttales bi:vʌ) er en britisk forfatter og historiker.
Østfronten (andre verdenskrig) og Antony Beevor · Antony Beevor og Slaget om Berlin ·
Armégruppe Kurland
Den militære situasjonen som ledet fra til isolasjonen på Kurland Armégruppens armbind Armégruppe Kurland (tysk: Heeresgruppe Kurland) var en tysk armégruppe på østfronten under andre verdenskrig.
Østfronten (andre verdenskrig) og Armégruppe Kurland · Armégruppe Kurland og Slaget om Berlin ·
Øst-Preussen
Kart over Østpreussen Øst-Preussen (Ostpreußen), sydøst ved Østersjøen, var en provins i kongeriket Preussen, og identisk med det tidligere hertugdømmet Preussen.
Øst-Preussen og Østfronten (andre verdenskrig) · Øst-Preussen og Slaget om Berlin ·
Østersjøen
Østersjøen er et innhav mellom Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Russland, Polen, Tyskland og Danmark.
Østersjøen og Østfronten (andre verdenskrig) · Østersjøen og Slaget om Berlin ·
Baltikum
Baltikums plassering i Europa, fra nord er det Estland, Latvia og lengst sør Litauen Baltiske språk (Latvia, Litauen) Baltikum (muligens av baltisk baltai (baltere) «de hvite») er en fellesbetegnelse for en region og utgjøres av de tre nasjonene Estland (cirka 1,3 millioner innbyggere), Latvia (cirka 1,9 millioner innbyggere) og Litauen (cirka 2,8 millioner innbyggere).
Østfronten (andre verdenskrig) og Baltikum · Baltikum og Slaget om Berlin ·
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Østfronten (andre verdenskrig) og Berlin · Berlin og Slaget om Berlin ·
Bratislava
Bratislava (tysk: Pressburg; ungarsk: Pozsony) er hovedstaden i Slovakia, og med sine innbyggere også landets største by.
Østfronten (andre verdenskrig) og Bratislava · Bratislava og Slaget om Berlin ·
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Østfronten (andre verdenskrig) og Den røde armé · Den røde armé og Slaget om Berlin ·
Elben
Elben ved Cuxhaven Elben, eller Elbe, (tysk: die Elbe, tsjekkisk) er en mellomeuropeisk elv i Tyskland og Tsjekkia.
Østfronten (andre verdenskrig) og Elben · Elben og Slaget om Berlin ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Østfronten (andre verdenskrig) og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Slaget om Berlin ·
Ferdinand Schörner
Ferdinand Schörner (født 5. desember 1892 i München i Bayern, død 7. februar 1973 samme sted) var tysk general og senere generalfeltmarskalk i andre verdenskrig.
Østfronten (andre verdenskrig) og Ferdinand Schörner · Ferdinand Schörner og Slaget om Berlin ·
Georgij Zjukov
Georgij Konstantinovitsj Zjukov (russisk: Гео́ргий Константи́нович Жу́ков) (født, død 18. juni 1974) var en sovjetisk marskalk.
Østfronten (andre verdenskrig) og Georgij Zjukov · Georgij Zjukov og Slaget om Berlin ·
Hitlerjugend
Gutter i Hitlerjugend (HJ), ungdomsorganisasjonen til det tyske nazistpartiet NSDAP fra 1922 til slutten av andre verdenskrig i 1945. Håndkolorert propagandafoto fra 1933. Hitlerjugend (på tysk også skrevet Hitler-Jugend, «Hitlerungdommen», forkortet HJ) var ungdomsorganisasjonen til det tyske nazipartiet NSDAP.
Østfronten (andre verdenskrig) og Hitlerjugend · Hitlerjugend og Slaget om Berlin ·
Ivan Konev
Ivan Stepanovitsj Konev (nær Podosinovets i det som nå er Kirov-oblasten i Russland, død 21. mai 1973 i Moskva) var en russisk offiser og general før, under og etter andre verdenskrig.
Østfronten (andre verdenskrig) og Ivan Konev · Ivan Konev og Slaget om Berlin ·
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Østfronten (andre verdenskrig) og Josef Stalin · Josef Stalin og Slaget om Berlin ·
Karpatene
Karpatene (rumensk: Carpaţi; polsk, tsjekkisk og slovakisk: Karpaty; ukrainsk: Карпати; tysk: Karpaten; serbisk: Karpati; ungarsk: Kárpátok) er en fjellkjede som danner en bue omtrentlig 1500 km langs Sentral-Europa, noe som gjør den til Europas nest lengste fjellkjede etter den skandinaviske fjellkjede.
Østfronten (andre verdenskrig) og Karpatene · Karpatene og Slaget om Berlin ·
Königsberg
Königsberg var en havneby ved Østersjøen og hovedstaden i den gamle tyske provinsen Øst-Preussen, det tidligere hertugdømmet Preussen.
Østfronten (andre verdenskrig) og Königsberg · Königsberg og Slaget om Berlin ·
Konstantin Rokossovskij
Konstantin Konstantinovitsj Rokossovskij (født 21. desember 1896 i Warszawa i Kongress-Polen eller Velikije Luki, død 3. august 1968 i Moskva) var en russisk offiser av polsk adelig avstamning (Szlachta).
Østfronten (andre verdenskrig) og Konstantin Rokossovskij · Konstantin Rokossovskij og Slaget om Berlin ·
Kostrzyn nad Odrą
Kostrzyn nad Odrą(tysk: Küstrin) er en by i det vestlige Polen, ved elvene Oder og Warta, på grensen til Tyskland.
Østfronten (andre verdenskrig) og Kostrzyn nad Odrą · Kostrzyn nad Odrą og Slaget om Berlin ·
Krigsfange
type.
Østfronten (andre verdenskrig) og Krigsfange · Krigsfange og Slaget om Berlin ·
Kurland
Kurlands våpen Kurland (latvisk: Kurzeme) er det ene av de fire historiske landskapene som i dag utgjør Latvia.
Østfronten (andre verdenskrig) og Kurland · Kurland og Slaget om Berlin ·
Luftwaffe (Wehrmacht)
Junkers Ju 87 Stukaer (stupbombere) fra Luftwaffe over Russland, 22. desember 1943. På denne tiden trengte tyskerne stadig mer av Luftwaffes ressurser til å forsvare hjemlandet mot vestmaktenes bombefly, så færre fly ble tilgjengelige på østfronten. Luftwaffe var Nazi-Tysklands flyvåpen, opprettet den 26. februar 1935 i strid med Versaillestraktaten fra 1919.
Østfronten (andre verdenskrig) og Luftwaffe (Wehrmacht) · Luftwaffe (Wehrmacht) og Slaget om Berlin ·
Marskalk
Den svenske feltmarskalken Carl Gustaf Rehnskiöld Marskalk (fra middelnedertysk marschalk, tysk Marschall, av gammelhøytysk marahscalc, «heste-, stalltjener»),, NAOB også som marsk, betyr i militær sammenheng tittelen for en «feltherre» og betegner general av øverste grad som leder en hær under krig (og i noen tilfeller flyvåpen), jf.
Østfronten (andre verdenskrig) og Marskalk · Marskalk og Slaget om Berlin ·
Neisse
Neisse (tysk: Neiße, polsk: Nysa, tsjekkisk: Nisa) er en av de nåværende grenseelvene mellom Tyskland og Polen.
Østfronten (andre verdenskrig) og Neisse · Neisse og Slaget om Berlin ·
Oder
Oder (tsjekkisk og polsk: Odra) er en elv i Sentral-Europa.
Østfronten (andre verdenskrig) og Oder · Oder og Slaget om Berlin ·
Panzerfaust
Tyskland til den finske hæren 1944. Panzerfaust (tysk for «panserneve», i flertall Panzerfäuste) eller Panzerabwehrrohr («panserforsvarrør») var et rimelig og revolusjonerende tysk engangs panservernvåpen fra andre verdenskrig.
Østfronten (andre verdenskrig) og Panzerfaust · Panzerfaust og Slaget om Berlin ·
Pommern
Pommerns våpen Pommern (kasjubisk Pòmòrze, Pòmòrskô, polsk Pomorze) er et historisk område ved utløpet av Oder langs Østersjøen.
Østfronten (andre verdenskrig) og Pommern · Pommern og Slaget om Berlin ·
Praha
Praha er hovedstaden og den største byen i Tsjekkia. Den ligger ved elven Vltava i Böhmen, som siden 1993 sammen med Mähren og litt av Schlesien utgjør Tsjekkia. Siden 1992 har byens historiske sentrum stått på UNESCOs liste over verdens kulturarv. hadde innbyggere per. Böhmen var opprinnelig et selvstendig kongerike, men gjennom forskjellige giftemål ble landet en del av habsburgernes område (se 1275). På den måten ble landet en østerriksk provins. Fremtredende tyske forfattere og diktere, som Franz Kafka og Rainer Maria Rilke, ble født i Praha. Byens universitet, grunnlagt i 1348 av kong Karl IV, var det første universitet i Sentral-Europa. Byen blir første gang nevnt skriftlig i 965 av en jødisk kjøpmann fra al-Andalus, Ibraham Ibn Jakob, som skriver om «denne vakre by av sten». Han nevner også at jøder drev handel fra sin bosetning under borgen. Før Praha ble grunnlagt, lå bebyggelsen Mezigradi («Mellom borgene») plassert mellom elvene Vltava og Botic. I 973 ble Praha bispedømme, og i 1172 ble Judithbroen – en av de første stenbroer i Europa – bygget. Praha har gjennom historien vært sete for de tsjekkiske fyrster og kongehuset. I dag er Praha særlig kjent for sine vakre og imponerende bygninger, som representerer en rekke stilarter. Byens historiske sentrum er oppdelt i flere områder: Den gamle bydel (fra 1200-tallet), Den nye bydel (fra 1300-tallet), Den jødiske bydel og Malá Strana. Hradčany med sine katedraler og slottsområdet har vært sete for konger, keisere og presidenter siden det 9. århundre. Noe sør for Hradčany ligger Vyšehrad, også en gammel kongeby.
Østfronten (andre verdenskrig) og Praha · Praha og Slaget om Berlin ·
Riksdagsbygningen i Berlin
Riksdagsbygningen med den berømte inskripsjonen «Dem Deutschen Volke» Riksdagsbygningen sett fra øst Tårnet Reichstag 1995 Riksdagsbygningen i Berlin (tysk) er siden 1999 sete for Forbundsdagen, Tysklands folkevalgte nasjonalforsamling.
Østfronten (andre verdenskrig) og Riksdagsbygningen i Berlin · Riksdagsbygningen i Berlin og Slaget om Berlin ·
Schlesien
Schlesien (schlesisk: Ślůnsk, latin: Silesia, polsk: Śląsk, tsjekkisk: Slezsko, ungarsk: Szilézia) er en historisk region i det østlige Sentral-Europa, beliggende ved elven Oders øvre og mellomste løp.
Østfronten (andre verdenskrig) og Schlesien · Schlesien og Slaget om Berlin ·
Slaget om Budapest
Slaget om Budapest var en del av kamphandlingene på Østfronten under andre verdenskrig.
Østfronten (andre verdenskrig) og Slaget om Budapest · Slaget om Berlin og Slaget om Budapest ·
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Østfronten (andre verdenskrig) og Sovjetunionen · Slaget om Berlin og Sovjetunionen ·
Stavka
Stavka (russisk: Ставка Верховного Главнокомандующего, med latinske bokstaver Stavka Verkhovnogo Glavnokomandujusjtsjego) var betegnelsen på generalstaben i det russiske keiserdømmet under første verdenskrig og tilsvarende i Sovjetunionen under andre verdenskrig.
Østfronten (andre verdenskrig) og Stavka · Slaget om Berlin og Stavka ·
Szczecin
Szczecin ((tysk og norsk:: Szczecin by i Polen (tidligere Stettin som by i Tyskland) Stettin, kasjubisk: Sztetëno, latin: Stettinum) er den syvende største byen i Polen, og er hovedstaden i det vestpommerske voivodskap. Szczecin ligger på begge sider av elven Oder, og på en rekke store øyer mellom den vestlige og østlige gren av elven, sør for Szczecin-lagunen og Pommernbukten. Den er en av de eldste og største byer i Polen. Avstanden i en rett linje mellom byene Szczecin - Oslo er 764 km og til Warszawa 448 km.
Østfronten (andre verdenskrig) og Szczecin · Slaget om Berlin og Szczecin ·
Tsjekkoslovakia
Tsjekkoslovakia var en stat i Europa som eksisterte i to perioder; fra 1918 til 1939 og fra 1945 til 1992. Tsjekkoslovakia ble dannet i oktober 1918. Republikken ble dannet av de tidligere østerrikske landskapene Böhmen og Mähren som utgjorde de tsjekkiske kronlandene og det tidligere ungarske landskapet Slovakia. Landet hadde flere store folkegrupper, hvor tsjekkere, etniske tyskere, slovaker, rutenere og etniske ungarere (madjarer) var de største, i tillegg jøder. Like før andre verdenskrig ble landet delt og okkupert: landskapene Böhmen og Mähren ble gjort til et tysk protektorat, mens Slovakia ble en egen stat under tysk innflytelse. I 1945 kom eksilregjeringen under Edvard Beneš tilbake og Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet. Nær tre millioner etniske tyskere og etniske ungarere ble i den første etterkrigstiden fordrevet fra landet med alliert godkjennelse. Omkring 75 % av de døde under krigen var jøder drept i holocaust. Etter andre verdenskrig havnet landet i den sovjetiske innflytelsessfæren, og ble fra 1948 et kommunistisk diktatur og en del av østblokken som fulgte en strengt stalinistisk politikk. Landet ble medlem av Warszawapakten i 1955. Fra 1960 var landets offisielle navn Den tsjekkoslovakiske sosialistiske republikk (Československá socialistická republika, ČSR), en navneendring som ble presentert som «sosialismens endelige seier» av kommunistregimet, og mange av statssymbolene ble også endret. I 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av Sovjetunionen og landets øvrige vasallstater Bulgaria, Øst-Tyskland, Ungarn og Polen for å stanse politiske reformer. Etter fløyelsrevolusjonen og kommunismens fall ble Tsjekkoslovakia oppløst, og ble til Tsjekkia og Slovakia. Hovedstaden i Tsjekkoslovakia var Praha, og myntenheten var tsjekkoslovakisk koruna. I 1990 var 70 % av befolkningen katolikker og 20 % protestanter. Etnisk ble 63 % kategorisert som tsjekkere, 31 % som slovaker og 4 % som ungarere (madjarer), mens øvrig besto av etniske polske, tyske, ukrainske og sigøynere.
Østfronten (andre verdenskrig) og Tsjekkoslovakia · Slaget om Berlin og Tsjekkoslovakia ·
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Østfronten (andre verdenskrig) og Tysklands historie (1933–1945) · Slaget om Berlin og Tysklands historie (1933–1945) ·
Ungarn
Ungarn er et land i Sentral-Europa.
Østfronten (andre verdenskrig) og Ungarn · Slaget om Berlin og Ungarn ·
Vestpreussen
Vestpreussen (markert med rødt), innen kongeriket Preussen, som igjen var en del av det tyske keiserriket (1871) Vestpreussen er et historisk landskap som ligger i dagens Polen.
Østfronten (andre verdenskrig) og Vestpreussen · Slaget om Berlin og Vestpreussen ·
Volkssturm
Armbind for ''Volkssturm''. På tross av teksten var Hitlers folkemilits ikke underlagt Wehrmacht, de væpnede styrker i det nazistiske Tyskland, men stod direkte under nazistpartiet NSDAP Volkssturm eller Der Deutsche Volkssturm («Den tyske folkestormen») var en tysk milits som ble opprettet på ordre fra det nazistiske Tysklands rikskansler og fører Adolf Hitler den 18. oktober 1944, og nedlagt ved andre verdenskrigs slutt.
Østfronten (andre verdenskrig) og Volkssturm · Slaget om Berlin og Volkssturm ·
Waffen-SS
Deutsches Bundesarchiv Himmler, er blant de mest kjente fra andre verdenskrig. Tilfangetatte soldater fra Waffen-SS i kamuflasje­uniform i september 1944. Død Waffen SS-soldat i Normandie juni 1944. Waffen-SS («Det bevæpnede SS») var den militære grenen av den tyske nasjonalsosialistiske organisasjonen Schutzstaffel (SS).
Østfronten (andre verdenskrig) og Waffen-SS · Slaget om Berlin og Waffen-SS ·
Wehrmacht
Wehrmacht eller mer formelt Deutsche Wehrmacht (tysk for «vernemakten» eller «forsvaret») var navnet på Tysklands regulære militære forsvar fra 1935 til 1945, det vil si gjennom det meste av perioden med nasjonalsosialistisk styre.
Østfronten (andre verdenskrig) og Wehrmacht · Slaget om Berlin og Wehrmacht ·
Wien
Wien (uttales /viːn/, bairisk: Wean) er Østerrikes hovedstad og største by.
Østfronten (andre verdenskrig) og Wien · Slaget om Berlin og Wien ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Østfronten (andre verdenskrig) og Slaget om Berlin
- Det de har til felles Østfronten (andre verdenskrig) og Slaget om Berlin
- Likheter mellom Østfronten (andre verdenskrig) og Slaget om Berlin
Sammenligning mellom Østfronten (andre verdenskrig) og Slaget om Berlin
Østfronten (andre verdenskrig) har 351 relasjoner, mens Slaget om Berlin har 118. Som de har til felles 44, er den Jaccard indeksen 9.38% = 44 / (351 + 118).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Østfronten (andre verdenskrig) og Slaget om Berlin. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
