Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Østfronten (andre verdenskrig) og Ukrainas historie
Østfronten (andre verdenskrig) og Ukrainas historie har 43 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Auschwitz, Østfronten (første verdenskrig), Belarus, Bessarabia, Bolsjevik, Brest (Belarus), Bukovina, De allierte (andre verdenskrig), Den russiske revolusjon, Den store terroren, Det russiske keiserdømmet, Dnipro (elv), Dnister, Donetsk, Første verdenskrig, Freden i Brest-Litovsk, Galicja, Holocaust, Jøder, Josef Stalin, Karpatene, Karpato-Rutenia, Kaukasus, Kertsjstredet, Krim, Kurland, Kyiv, Litauen, Lviv, ..., Molotov–Ribbentrop-pakten, Polen, Poltava, Romania, Sevastopol, Slavere, Sovjetunionen, Svartehavet, Tsjekkoslovakia, Ukraina, Ungarn, USA, Volga. Utvid indeks (13 mer) »
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Østfronten (andre verdenskrig) og Adolf Hitler · Adolf Hitler og Ukrainas historie ·
Auschwitz
utryddelsesleirer i Oświęcim i Polen under andre verdenskrig. Bildet er tatt i 2002 og viser inngangen til hovedleiren Auschwitz II (Birkenau). Togtransporten av fanger gikk fram til hovedporten, gjennom huset under tårnet og rett inn på området hvor fangene ble jaget ut av vognene. sitat.
Østfronten (andre verdenskrig) og Auschwitz · Auschwitz og Ukrainas historie ·
Østfronten (første verdenskrig)
Østfronten var en krigsskueplass i første verdenskrig i Sentral- og hovedsakelig Øst-Europa.
Østfronten (andre verdenskrig) og Østfronten (første verdenskrig) · Østfronten (første verdenskrig) og Ukrainas historie ·
Belarus
Belarus, offisielt Republikken Belarus, frem til 2022 Hviterussland på norsk, er et land i Øst-Europa.
Østfronten (andre verdenskrig) og Belarus · Belarus og Ukrainas historie ·
Bessarabia
Sørøst-Europa med Bessarabia markert i gult. Kart over Bessarabia fra 1927, fra en bok av Charles Upson Clark Bessarabia er en historisk region som idag hovedsakelig ligger i Moldova, delvis også i Ukraina.
Østfronten (andre verdenskrig) og Bessarabia · Bessarabia og Ukrainas historie ·
Bolsjevik
Boris Kustodjevs maleri ''Bolsjevik'' (1920) Bolsjevik (russisk: большевик, bolsjevik, «flertallsmann»; flertall: большевики, bolsjeviki; det russiske ordet for «flertall» er большинство, bolsjinstvo) var opprinnelig et medlem av «majoritetsfraksjonen» i det russiske arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin.
Østfronten (andre verdenskrig) og Bolsjevik · Bolsjevik og Ukrainas historie ·
Brest (Belarus)
Brest eller Brest-Litovsk, er en by i Belarus (tidligere kjent som Hviterussland) tett ved grensen mot Polen der elvene Vestre Buh og Mukhavjets møtes.
Østfronten (andre verdenskrig) og Brest (Belarus) · Brest (Belarus) og Ukrainas historie ·
Bukovina
Kartskisse over dagens Bukovina, delt mellom Romania i sør og Ukraina i nord Bukovina (orange) på et oversiktskart over Ukraina og Romania. Bukovina (ukrainsk: Буковина, Bukovyna; rumensk: Bucovina; tysk og polsk: Bukowina, tysk også: Buchenland), «bøkelandet», er en historisk region på nordsiden av den nordøstlige delen av fjellkjeden Karpatene.
Østfronten (andre verdenskrig) og Bukovina · Bukovina og Ukrainas historie ·
De allierte (andre verdenskrig)
Teherankonferansen i 1943 Mørk grønn er allierte land før angrepet på Pearl Harbor, lys grønn er allierte land etter Pearl Harbor, blå er aksemaktene og land de okkuperte og franske kolonier De allierte er en betegnelse for alle de landene som kjempet mot aksemaktene under den andre verdenskrig.
Østfronten (andre verdenskrig) og De allierte (andre verdenskrig) · De allierte (andre verdenskrig) og Ukrainas historie ·
Den russiske revolusjon
Den russiske revolusjonen (russisk Русская революция) var en serie med politiske omveltninger som førte til at regimet ledet av den russiske tsar falt i 1917 og bolsjevik-partiet ledet av Lenin tok makten.
Østfronten (andre verdenskrig) og Den russiske revolusjon · Den russiske revolusjon og Ukrainas historie ·
Den store terroren
Mikojan. Den store terroren eller den store utrenskningen (russisk: Большая чистка) som varte fra 1937 til 1938 Orlando Figes (2007): The Whisperers: Private Life in Stalin's Russia, ISBN 0-8050-7461-9, pp.
Østfronten (andre verdenskrig) og Den store terroren · Den store terroren og Ukrainas historie ·
Det russiske keiserdømmet
Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.
Østfronten (andre verdenskrig) og Det russiske keiserdømmet · Det russiske keiserdømmet og Ukrainas historie ·
Dnipro (elv)
Dnipro (ukrainsk: Дніпро́), Dnepr (russisk: Днепр) eller Dnjapro (belarusisk: Дняпро́) er ei elv som renner gjennom Russland (485 km), Belarus (595 km) og Ukraina (km) før den munner ut i Svartehavet.
Østfronten (andre verdenskrig) og Dnipro (elv) · Dnipro (elv) og Ukrainas historie ·
Dnister
Dnister, eller Nistru, (rumensk/moldovsk: Nistru, ukrainsk: Дністер – Dnister, russisk: Днестр – Dnestr) er ei elv i Ukraina og Moldova.
Østfronten (andre verdenskrig) og Dnister · Dnister og Ukrainas historie ·
Donetsk
Donetsk (ukrainsk: Донецьк, russisk: Донецк) er en by øst i Ukraina og hovedstad i provinsen Donetsk oblast.
Østfronten (andre verdenskrig) og Donetsk · Donetsk og Ukrainas historie ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Østfronten (andre verdenskrig) og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Ukrainas historie ·
Freden i Brest-Litovsk
Kartskisse over områder dominert av sentralmaktene etter fredsavtalen i Brest-Litovsk, den røde linjen angir frontlinjen ved sentralmaktenes offensiv etter forhandlingsbruddet i februar Freden i Brest-Litovsk var en fredsavtale mellom sentralmaktene og Den russiske føderative sovjetrepublikk.
Østfronten (andre verdenskrig) og Freden i Brest-Litovsk · Freden i Brest-Litovsk og Ukrainas historie ·
Galicja
Det rutenske voivodskaps våpen, (1366-1772), Polen Galicia og Lodomerias våpen, (1772-1914), Østerrike Lwów-voivodskapets våpen, (1918-1939), Polen Galicja er en historisk region i østlige Sentral-Europa, som er delt mellom Polen og Ukraina.
Østfronten (andre verdenskrig) og Galicja · Galicja og Ukrainas historie ·
Holocaust
Holocaust (gresk for fullstendig brent, brukt om brennoffer), også kjent som ha-shoah (hebraisk, tilintetgjørelse) (jiddisk, halokaust, eller mer korrekt, khurbn) og porajmos eller samudaripen på romani, var det statsledede folkemord av jøder, i Europa og Nord-Afrika som det nasjonalsosialistiske Tyskland gjennomførte fra 1941 til 1945.
Østfronten (andre verdenskrig) og Holocaust · Holocaust og Ukrainas historie ·
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Østfronten (andre verdenskrig) og Jøder · Jøder og Ukrainas historie ·
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Østfronten (andre verdenskrig) og Josef Stalin · Josef Stalin og Ukrainas historie ·
Karpatene
Karpatene (rumensk: Carpaţi; polsk, tsjekkisk og slovakisk: Karpaty; ukrainsk: Карпати; tysk: Karpaten; serbisk: Karpati; ungarsk: Kárpátok) er en fjellkjede som danner en bue omtrentlig 1500 km langs Sentral-Europa, noe som gjør den til Europas nest lengste fjellkjede etter den skandinaviske fjellkjede.
Østfronten (andre verdenskrig) og Karpatene · Karpatene og Ukrainas historie ·
Karpato-Rutenia
Karpato-Rutenia er et historisk navn på det området som omtrentlig tilsvarer fylket Zakarpatska oblast i Ukraina.
Østfronten (andre verdenskrig) og Karpato-Rutenia · Karpato-Rutenia og Ukrainas historie ·
Kaukasus
Elbrus sett sørfra. Kaukasus er en fjellkjede i Kaukasia som er en del av den samme forkastningssonen som skapte Alpene for 25 millioner år siden.
Østfronten (andre verdenskrig) og Kaukasus · Kaukasus og Ukrainas historie ·
Kertsjstredet
Kertsjstredet ved havnebyen Kertsj ligger mellom Svartehavet i sør og Azovhavet i nord. Sundet skiller Kertsjhalvøya på Krim i vest fra Tamanhalvøya i øst. Kreml, presidentens pressekontor Kertsjstredet, eller Kertsjsundet, (russisk: Керченский пролив – Kertsjenskij proliv, ukrainsk: Керченська протока – Kertsjenska protoka, krimtatarisk: Keriç boğazı) er et sund eller strede mellom Svartehavet og Azovhavet, og som skiller Kertsjhalvøya på Krim i vest fra Tamanhalvøya i øst.
Østfronten (andre verdenskrig) og Kertsjstredet · Kertsjstredet og Ukrainas historie ·
Krim
Kart over Krimhalvøya. Krim, eller Krym (og Крым), er en halvøy i Svartehavet.
Østfronten (andre verdenskrig) og Krim · Krim og Ukrainas historie ·
Kurland
Kurlands våpen Kurland (latvisk: Kurzeme) er det ene av de fire historiske landskapene som i dag utgjør Latvia.
Østfronten (andre verdenskrig) og Kurland · Kurland og Ukrainas historie ·
Kyiv
Dnipro, byens kastanjetrær, katedralene og innbyggernes kjærlighet.https://fedoriv.com/work/kyiv-logo/ Om Kyiv-logoen Kyiv (eller Kiev) er hovedstaden og den største byen i Ukraina, samt administrasjonssentrum i Kyiv oblast.
Østfronten (andre verdenskrig) og Kyiv · Kyiv og Ukrainas historie ·
Litauen
Republikken Litauen er et land som regnes til Nord-Europa.
Østfronten (andre verdenskrig) og Litauen · Litauen og Ukrainas historie ·
Lviv
Lviv er en by med ca.
Østfronten (andre verdenskrig) og Lviv · Lviv og Ukrainas historie ·
Molotov–Ribbentrop-pakten
Molotov–Ribbentrop-pakten, også kalt Hitler–Stalin-pakten, egentlig Den tysk-sovjetiske ikke–angrepspakten, var en ikke-angrepspakt mellom Tyskland og Sovjetunionen.
Østfronten (andre verdenskrig) og Molotov–Ribbentrop-pakten · Molotov–Ribbentrop-pakten og Ukrainas historie ·
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Østfronten (andre verdenskrig) og Polen · Polen og Ukrainas historie ·
Poltava
Jernbanestasjon Poltava (ukrainsk og russisk Полта́ва; polsk Połtawa) er en by i Poltava oblast i det midtre Ukraina, og som ligger ved elven Vorskla.
Østfronten (andre verdenskrig) og Poltava · Poltava og Ukrainas historie ·
Romania
Romania er et land i det sørøstlige Mellom-Europa, som har vært regnet for å tilhøre både Øst-Europa og Balkan.
Østfronten (andre verdenskrig) og Romania · Romania og Ukrainas historie ·
Sevastopol
Havnen i Sevastopol i 2007 Sevastopol (russisk og ukrainsk: Севасто́поль; krimtatarisk: Aqyar) er en by som ligger på Krymhalvøya ved Svartehavet.
Østfronten (andre verdenskrig) og Sevastopol · Sevastopol og Ukrainas historie ·
Slavere
Land hvor slavisk språk er dominerende, lysegrønn vestslavere, grønn østslavere og mørkegrønn sørslavere. Slavere er en felles betegnelse for folkeslagene i det østlige Europa som har felles avstamning og likheter i språk og kultur.
Østfronten (andre verdenskrig) og Slavere · Slavere og Ukrainas historie ·
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Østfronten (andre verdenskrig) og Sovjetunionen · Sovjetunionen og Ukrainas historie ·
Svartehavet
Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.
Østfronten (andre verdenskrig) og Svartehavet · Svartehavet og Ukrainas historie ·
Tsjekkoslovakia
Tsjekkoslovakia var en stat i Europa som eksisterte i to perioder; fra 1918 til 1939 og fra 1945 til 1992. Tsjekkoslovakia ble dannet i oktober 1918. Republikken ble dannet av de tidligere østerrikske landskapene Böhmen og Mähren som utgjorde de tsjekkiske kronlandene og det tidligere ungarske landskapet Slovakia. Landet hadde flere store folkegrupper, hvor tsjekkere, etniske tyskere, slovaker, rutenere og etniske ungarere (madjarer) var de største, i tillegg jøder. Like før andre verdenskrig ble landet delt og okkupert: landskapene Böhmen og Mähren ble gjort til et tysk protektorat, mens Slovakia ble en egen stat under tysk innflytelse. I 1945 kom eksilregjeringen under Edvard Beneš tilbake og Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet. Nær tre millioner etniske tyskere og etniske ungarere ble i den første etterkrigstiden fordrevet fra landet med alliert godkjennelse. Omkring 75 % av de døde under krigen var jøder drept i holocaust. Etter andre verdenskrig havnet landet i den sovjetiske innflytelsessfæren, og ble fra 1948 et kommunistisk diktatur og en del av østblokken som fulgte en strengt stalinistisk politikk. Landet ble medlem av Warszawapakten i 1955. Fra 1960 var landets offisielle navn Den tsjekkoslovakiske sosialistiske republikk (Československá socialistická republika, ČSR), en navneendring som ble presentert som «sosialismens endelige seier» av kommunistregimet, og mange av statssymbolene ble også endret. I 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av Sovjetunionen og landets øvrige vasallstater Bulgaria, Øst-Tyskland, Ungarn og Polen for å stanse politiske reformer. Etter fløyelsrevolusjonen og kommunismens fall ble Tsjekkoslovakia oppløst, og ble til Tsjekkia og Slovakia. Hovedstaden i Tsjekkoslovakia var Praha, og myntenheten var tsjekkoslovakisk koruna. I 1990 var 70 % av befolkningen katolikker og 20 % protestanter. Etnisk ble 63 % kategorisert som tsjekkere, 31 % som slovaker og 4 % som ungarere (madjarer), mens øvrig besto av etniske polske, tyske, ukrainske og sigøynere.
Østfronten (andre verdenskrig) og Tsjekkoslovakia · Tsjekkoslovakia og Ukrainas historie ·
Ukraina
Ukraina er et land i Øst-Europa.
Østfronten (andre verdenskrig) og Ukraina · Ukraina og Ukrainas historie ·
Ungarn
Ungarn er et land i Sentral-Europa.
Østfronten (andre verdenskrig) og Ungarn · Ukrainas historie og Ungarn ·
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Østfronten (andre verdenskrig) og USA · USA og Ukrainas historie ·
Volga
Volga er den største elva i Europa når det gjelder lengde (med sine), middelvannføring, og nedbørfelt.
Østfronten (andre verdenskrig) og Volga · Ukrainas historie og Volga ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Østfronten (andre verdenskrig) og Ukrainas historie
- Det de har til felles Østfronten (andre verdenskrig) og Ukrainas historie
- Likheter mellom Østfronten (andre verdenskrig) og Ukrainas historie
Sammenligning mellom Østfronten (andre verdenskrig) og Ukrainas historie
Østfronten (andre verdenskrig) har 351 relasjoner, mens Ukrainas historie har 253. Som de har til felles 43, er den Jaccard indeksen 7.12% = 43 / (351 + 253).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Østfronten (andre verdenskrig) og Ukrainas historie. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
