Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Elektrisk felt og Elektrodynamikk
Elektrisk felt og Elektrodynamikk har 40 ting til felles (i Unionpedia): Atom, Atomkjerne, Biot-Savarts lov, Bohrs atommodell, Coulombs lov, Curl, Den spesielle relativitetsteorien, Derivasjon, Divergens, Elektrisk ladning, Elektrisk potensial, Elektrisk strøm, Elektromagnetisk felt, Elektromagnetisk stråling, Elektromagnetisme, Elektron, Elektrostatikk, Felt (fysikk), Feltlinje, Gauss’ lov, Gradient, Julian Seymour Schwinger, Kraft, Kurve, Kvanteelektrodynamikk, Kvantemekanikk, Lys, Lysets hastighet, Magnetfelt, Magnetisk monopol, ..., Maxwells forskyvningsstrøm, Maxwells likninger, Michael Faraday, Newtons gravitasjonslov, Potensiell energi, SI-systemet, Skalar, Vakuum, Vektor (matematikk), Vektorfelt. Utvid indeks (10 mer) »
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Atom og Elektrisk felt · Atom og Elektrodynamikk ·
Atomkjerne
En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.
Atomkjerne og Elektrisk felt · Atomkjerne og Elektrodynamikk ·
Biot-Savarts lov
Biot-Savarts lov bestemmer magnetfeltet i punktet M som skyldes et lite strømelemenetet Id\boldsymbol\ell i kildepunktet P som ligger på strømledningen i en avstand '''r'''. Bidraget er proporsjonalt med sin''α''. Biot-Savarts lov er en matematisk ligning i fysikken som bestemmer det magnetiske feltet fra en stasjonær, elektrisk strøm.
Biot-Savarts lov og Elektrisk felt · Biot-Savarts lov og Elektrodynamikk ·
Bohrs atommodell
Et H-atom som Niels Bohr tenkte seg. Bohrs atommodell (eller den atomære skallmodellen) ble foreslått av den danske fysiker Niels Bohr i 1913.
Bohrs atommodell og Elektrisk felt · Bohrs atommodell og Elektrodynamikk ·
Coulombs lov
Illustrasjon av torsjonsvekten som Coulomb benyttet. Coulombs lov sier at kraften mellom to elektrisk ladde partikler er proporsjonal med produktet av ladningene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.
Coulombs lov og Elektrisk felt · Coulombs lov og Elektrodynamikk ·
Curl
I matematikk er vektorrotasjon eller rotasjon (engelsk: curl) en differensiell vektor-operator som beskriver den infinitesimale rotasjonen av et vektorfelt, i form av en vektor i ethvert punkt i feltet.
Curl og Elektrisk felt · Curl og Elektrodynamikk ·
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Den spesielle relativitetsteorien og Elektrisk felt · Den spesielle relativitetsteorien og Elektrodynamikk ·
Derivasjon
Derivasjon er en operasjon i matematikk der en bestemmer den deriverte av en funksjon.
Derivasjon og Elektrisk felt · Derivasjon og Elektrodynamikk ·
Divergens
I matematikk er divergens en differensiell vektor-operator som gir størrelsen til en kilde eller et sluk i et gitt punkt i et vektorfelt, i form av en skalar med fortegn.
Divergens og Elektrisk felt · Divergens og Elektrodynamikk ·
Elektrisk ladning
Christophe.Finot Elektrisk ladning eller ladningsmengde er en skalar størrelse knyttet til en hvilken som helst partikkel, og mer generelt et hvilket som helst system av partikler, for å karakterisere den elektromagnetiske vekselvirkninger mellom dem.
Elektrisk felt og Elektrisk ladning · Elektrisk ladning og Elektrodynamikk ·
Elektrisk potensial
Mircea Madau Elektrisk potensial, eller elektrostatisk potensial, er mengden av elektrisk potensiell energi per ladningsenhet som en elektrisk ladning ville ha i et elektrisk felt bestemt ut fra posisjonen i rommet.
Elektrisk felt og Elektrisk potensial · Elektrisk potensial og Elektrodynamikk ·
Elektrisk strøm
Et av de første bildene av et lyn. Bildet ble tatt den 3. juni 1902 og viser elektrisk strøm både som et naturfenomen og som elektrisk belysning i en storby. Luis Miguel Bugallo Sánchez Elektrisk strøm, eller elektrisk strømstyrke, er elektriske ladninger i bevegelse.
Elektrisk felt og Elektrisk strøm · Elektrisk strøm og Elektrodynamikk ·
Elektromagnetisk felt
Øyeblikksbilde av elektriske '''E''' og magnetiske '''B''' feltlinjer rundt en dipolantenne. Et elektromagnetisk felt oppstår i alle situasjoner hvor det finnes elektrisk ladning.
Elektrisk felt og Elektromagnetisk felt · Elektrodynamikk og Elektromagnetisk felt ·
Elektromagnetisk stråling
type.
Elektrisk felt og Elektromagnetisk stråling · Elektrodynamikk og Elektromagnetisk stråling ·
Elektromagnetisme
Elektromagnetisme (Elektrodynamikk) er den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomen i en og samme teori.
Elektrisk felt og Elektromagnetisme · Elektrodynamikk og Elektromagnetisme ·
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Elektrisk felt og Elektron · Elektrodynamikk og Elektron ·
Elektrostatikk
Elektriske feltlinjer fra en positiv ladning utenfor et uendelig, ledende plan. Elektrostatikk er den delen av fysikken som omhandler fenomen som oppstår i forbindelse med elektriske ladninger som ikke beveger seg.
Elektrisk felt og Elektrostatikk · Elektrodynamikk og Elektrostatikk ·
Felt (fysikk)
hesteskomagnet legger seg i en formasjoner som følger det magnetiske feltet. Spesielt ved magnetens nord- og sørpol er feltet sterkere enn andre steder, noe som gir mest jernfilspon her. I fysikken er et felt en kvantitet som beskrives med en tallverdi eller tensor som har en verdi for hvert punkt i tid og rom.
Elektrisk felt og Felt (fysikk) · Elektrodynamikk og Felt (fysikk) ·
Feltlinje
Elektriske feltlinjer fra to ladninger som til venstre er like store og positive, mens til høyre er de like store og med motsatt fortegn. En feltlinje er en kurve som på hvert sted har en tangent som er parallell med et gitt vektorfelt.
Elektrisk felt og Feltlinje · Elektrodynamikk og Feltlinje ·
Gauss’ lov
elektriske ladningen innenfor flaten. Gauss' lov er en naturlov som uttrykker sammenhengen mellom en fordeling av elektrisk ladning og det elektriske feltet den skaper.
Elektrisk felt og Gauss’ lov · Elektrodynamikk og Gauss’ lov ·
Gradient
Gradienten er illustrert med piler for to forskjellige, skalare felt som begge øker i retningene hvor pilene peker. I matematikk er gradienten til et skalarfelt et vektorfelt der vektoren i et hvert punkt peker i retningen til den største økningen i skalarfeltet.
Elektrisk felt og Gradient · Elektrodynamikk og Gradient ·
Julian Seymour Schwinger
Julian Seymour Schwinger (født 12. februar 1918 i New York City, USA, død 16. juli 1994 i Los Angeles, California) var en amerikansk teoretisk fysiker.
Elektrisk felt og Julian Seymour Schwinger · Elektrodynamikk og Julian Seymour Schwinger ·
Kraft
Krefter beskrives også som et dytt eller drag på et legeme. De kan skyldes fenomener som gravitasjon, magnetisme, eller andre fenomener som kan føre til at et legeme for eksempel akselererer eller deformeres. I fysikken er en kraft enhver interaksjon som forsøker å endre bevegelsen eller formen til et legeme, om det ikke er andre krefter som motvirker dette.
Elektrisk felt og Kraft · Elektrodynamikk og Kraft ·
Kurve
En skrulinje eller heliks er en typisk kurve. En kurve i matematikk kan beskrives som et endimensjonalt geometrisk objekt, en kontinuerlig samling av punkt i det reelle rommet Rn eller i det komplekse rommet Cn.
Elektrisk felt og Kurve · Elektrodynamikk og Kurve ·
Kvanteelektrodynamikk
Kvantelektrodynamikk, QED er en teori innen fysikken som er basert på kvantefysikk og elektrodynamikk.
Elektrisk felt og Kvanteelektrodynamikk · Elektrodynamikk og Kvanteelektrodynamikk ·
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Elektrisk felt og Kvantemekanikk · Elektrodynamikk og Kvantemekanikk ·
Lys
Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.
Elektrisk felt og Lys · Elektrodynamikk og Lys ·
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Elektrisk felt og Lysets hastighet · Elektrodynamikk og Lysets hastighet ·
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Elektrisk felt og Magnetfelt · Elektrodynamikk og Magnetfelt ·
Magnetisk monopol
En magnetisk monopol i fysikken er en hypotetisk partikkel som har netto magnetisk ladning.
Elektrisk felt og Magnetisk monopol · Elektrodynamikk og Magnetisk monopol ·
Maxwells forskyvningsstrøm
strøm ''I'', går en forskyvningsstrøm ''ID '' mellom platene. Maxwells forskyvningsstrøm oppstår når et elektrisk felt varierer med tiden.
Elektrisk felt og Maxwells forskyvningsstrøm · Elektrodynamikk og Maxwells forskyvningsstrøm ·
Maxwells likninger
Maxwells likninger beskriver hvordan det elektromagnetiske feltet oppfører seg i tid og rom.
Elektrisk felt og Maxwells likninger · Elektrodynamikk og Maxwells likninger ·
Michael Faraday
Michael Faraday (født 22. september 1791, død 25. august 1867) var en britisk kjemiker og fysiker som i 1831 oppdaget at det var mulig å lage elektrisk spenning ved å bevege en magnet.
Elektrisk felt og Michael Faraday · Elektrodynamikk og Michael Faraday ·
Newtons gravitasjonslov
Matematisk formulering av Newtons lov for gravitasjonskraften mellom to massepunkt. Newtons gravitasjonslov sier at enhver punktformig masse tiltrekkes av en annen, punktformig masse med en kraft som er proporsjonal med produktet av de to massene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.
Elektrisk felt og Newtons gravitasjonslov · Elektrodynamikk og Newtons gravitasjonslov ·
Potensiell energi
Potensiell energi eller stillingsenergi er den energien et fysisk system har på grunn av dets posisjon.
Elektrisk felt og Potensiell energi · Elektrodynamikk og Potensiell energi ·
SI-systemet
A. SI-systemet er et internasjonalt målesystem for fysiske størrelser.
Elektrisk felt og SI-systemet · Elektrodynamikk og SI-systemet ·
Skalar
En skalar er et matematisk objekt som kun har størrelse, men ikke retning.
Elektrisk felt og Skalar · Elektrodynamikk og Skalar ·
Vakuum
Vakuumpumpe Vakuum, fra latinske vakuus, «tom», er et begrep innen fysikk som beskriver et rom som ikke inneholder materie.
Elektrisk felt og Vakuum · Elektrodynamikk og Vakuum ·
Vektor (matematikk)
En vektor '''a''' eller \veca forbinder punktene A og B. En vektor kan i matematikken være en av tre følgende relaterte objekter.
Elektrisk felt og Vektor (matematikk) · Elektrodynamikk og Vektor (matematikk) ·
Vektorfelt
Et vektorfelt er i matematikken en funksjon som tilordner ethvert punkt i rommet en vektor.
Elektrisk felt og Vektorfelt · Elektrodynamikk og Vektorfelt ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Elektrisk felt og Elektrodynamikk
- Det de har til felles Elektrisk felt og Elektrodynamikk
- Likheter mellom Elektrisk felt og Elektrodynamikk
Sammenligning mellom Elektrisk felt og Elektrodynamikk
Elektrisk felt har 101 relasjoner, mens Elektrodynamikk har 83. Som de har til felles 40, er den Jaccard indeksen 21.74% = 40 / (101 + 83).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Elektrisk felt og Elektrodynamikk. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
