Raskere tilgang enn browser!
160 relasjoner: Aiskhylos, Aitolia, Akkadisk, Alkmaionidene, Amfiktyoni, Amfissa, Anatolia, Antikkens Hellas, Apollon, Argolida, Argos, Arkeolog, Arkeologi, Artemis, Ate, Athen, Athene, Åre (ildsted), Barbar, Boiotia, Cella, De architectura, De homeriske hymnene, De sju vise, De tolv olympiske guder, Den delfiske sibylle, Den kastaliske kilde, Den norske tannlegeforenings Tidende, Den trojanske krig, Det flaviske dynasti, Diktatur, Dionysos, Domitian, Dorisk søyleorden, Enlil, Epsilon, Essay, Eten, Etruskere, Filip II av Makedonia, Fokis, Frankrike, Fronton, Gaia, Gresk, Gymnasion, Hadrian, Hedenskap, Hefaistos, Hellas, ..., Herodot, Hest, Hippodrom, Hyperborea, Italia, Itea, Jonisk søyleorden, Jordskjelv, Julian den frafalne, Kalkstein, Karia, Kastalia, Khíos, Klassiske delfiner, Kleobis og Biton, Kongeriket Makedonia, Konstantin den store, Korint, Korintbukta, Korintisk søyleorden, Kreta, Kristendom, Ktoniske guder, Kumae, Lamia (mytologi), Laurbær, Legende, Leto, Livmor, Lucius Cornelius Sulla, Lucius Tarquinius Superbus, Lydia, Marcus Aurelius, Martin Litchfield West, Merkurstav, Mesopotamia, Middelalderen, Myte, Napoli, Neolittisk tid, Nergal, Nero, Offertripod, Ofring, Oldtidens Egypt, Olympia (Hellas), Olympiske leker, Orakel, Oraklet i Delfi, Parnassos, Pausanias (geograf), Pindar, Platon, Plinius den yngre, Plutark, Poesi, Pontos (oldtidsrike), Portiko, Poseidon, Prekestol, Profeti, Pytagoras, Pythia, Pythiske leker, Python (mytologi), Roma, Romerriket, Ruiner, Rus, Seneca den yngre, Sentral-Hellas, Sibylle, Sifnos, Sikyon, Slaget ved Marathon, Slaget ved Plataiai, Slaget ved Salamis, Slaveri, Steinalderen, Stoa, Stylobat, Tempe (Hellas), Theben (Hellas), Theodosius den store, Thessalia, Tholos, Titaner, Titus Livius, Trakia, Troas, Troja, Verdensarven, Vitruvius, Vognkjøreren fra Delfi, Votivgave, Walter Burkert, Zevs, 1893, 1920, 1997, 2. århundre, 2011, 390, 393, 395, 480 f.Kr., 490 f.Kr., 5 (tall), 600, 66. Utvid indeks (110 mer) »
Aiskhylos
Aiskhylos (gresk: Αἰσχύλος; også skrevet Aiskylos, Aischylos, Aeschylus) (født 525 eller 524 f.Kr., død ca. 456 eller 455 f.Kr.) var en dramatiker fra det antikkens Hellas, sammen med Evripides og Sofokles en av de tre store greske tragikerne.
Ny!!: Delfi og Aiskhylos · Se mer »
Aitolia
Thermos i Aitolia. Kart over oldtidens Aitolia Aitolia (gresk: Αἰτωλία, latin: Aetolia) er et fjellandskap i Hellas.
Ny!!: Delfi og Aitolia · Se mer »
Akkadisk
Akkadisk er et utdødd semittisk språk.
Ny!!: Delfi og Akkadisk · Se mer »
Alkmaionidene
Alkmaionidene (gresk: Ἀλκμαιωνίδαι) var en mektig athensk adelsslekt i oldtidens Hellas, en gren av neleidene som hevdet å nedstamme fra den mytologiske Alkmaidon, oldebarn av Nestor.
Ny!!: Delfi og Alkmaionidene · Se mer »
Amfiktyoni
Amfiktyoni (gresk: ἀμφικτυονία, amphi «rundtom» og ktizo «bebo», «befolke») var en form for religiøst-politisk stammeforbund, «et forbund av naboer», i den arkaisk tidsperioden i gresk historie.
Ny!!: Delfi og Amfiktyoni · Se mer »
Amfissa
Amfissa (gresk: Άμφισσα) er en by og en tidligere kommune i Fokis i Hellas.
Ny!!: Delfi og Amfissa · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Delfi og Anatolia · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Delfi og Antikkens Hellas · Se mer »
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Ny!!: Delfi og Apollon · Se mer »
Argolida
Argolida eller Argolis (gresk: Αργολίδα, Argolída, gammelgresk: Ἀργολίς, Argolís) var en regional enhet i administrative distrikt Peloponnes.
Ny!!: Delfi og Argolida · Se mer »
Argos
Argos (gresk: Άργος, Árgos) er en by i Hellas i Peloponnes nær Nafplio som var dens historiske havn, oppkalt etter Nauplios.
Ny!!: Delfi og Argos · Se mer »
Arkeolog
En arkeolog er en person som jobber innen fagfeltet arkeologi.
Ny!!: Delfi og Arkeolog · Se mer »
Arkeologi
Arkeologi (fra gresk αρχαίος.
Ny!!: Delfi og Arkeologi · Se mer »
Artemis
Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Delfi og Artemis · Se mer »
Ate
Ate (gresk: ἄτη) er i henhold til gresk mytologi en gudinne for ulykke, selvbedrag, og dårskap.
Ny!!: Delfi og Ate · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Delfi og Athen · Se mer »
Athene
Skulptur av Athene i Louvre, Paris. Athene (gresk Ἀθηνᾶ, Athēnã eller Ἀθήνη, Athḗnē), også kalt Pallas Athene, var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom.
Ny!!: Delfi og Athene · Se mer »
Åre (ildsted)
Rygnestad i Valle. Åre er et åpent ildsted uten skorstein.
Ny!!: Delfi og Åre (ildsted) · Se mer »
Barbar
Moderne framstilling av hunere som barbarer og ville horder. Barbarer refererer til en person som ble oppfattet som usivilisert.
Ny!!: Delfi og Barbar · Se mer »
Boiotia
Plassering i Hellas. Boiotia under antikken Boiotia, Bøotia, Boeotia, Beotia Bœotia (gresk: Boiōtía, Βοιωτία) var en region i antikkens Hellas, nord for den østlige delen av Korintbukta.
Ny!!: Delfi og Boiotia · Se mer »
Cella
Formgivningen til et tempel med ''cella'' framhevet i midten. Cella (latin: «lite kammer»), eller naos (gresk: «tempel»), er det innerste rommet i et mesopotamisk, gresk og romersk tempel i særlig klassisk arkitektur som rommet gudebilde.
Ny!!: Delfi og Cella · Se mer »
De architectura
En italiensk versjon av ''De architectura'', oversatt og illustrert av Cesare Cesariano og utgitt i 1521. De architectura (latin: «Om arkitektur») er et klassisk bokverk om arkitektur skrevet av den romerske arkitekten Vitruvius (Vitruvius Pollio).
Ny!!: Delfi og De architectura · Se mer »
De homeriske hymnene
De homeriske hymnene er en samling på 33 religiøse dikt fra gresk mytologi i den tidlige antikkens Hellas, skrevet mellom det sjette og det fjerde århundre før vår tid.
Ny!!: Delfi og De homeriske hymnene · Se mer »
De sju vise
De sju vise framstilt i ''Nürnberg-krøniken'' av Hartmann Schedel (1440–1514), De sju vise (gresk: οἱ ἑπτὰ σοφοί, hoi hepta sophoi) var i antikkens Hellas en ærestitulering til sju filosofer, poeter, statsmenn og lovgivere som levde tiden mellom 600- og 500-tallet f.Kr.
Ny!!: Delfi og De sju vise · Se mer »
De tolv olympiske guder
«De tolv guder-alteret», Louvre, De tolv olympiske guder eller Dodekatheon (gresk: Δωδεκάθεον, fra δώδεκα, dōdeka, «tolv» og θεός, theos, «gud») var i gresk religion et samlenavn for de fremste gudene, som levde på Olympen.
Ny!!: Delfi og De tolv olympiske guder · Se mer »
Den delfiske sibylle
Den delfiske sibylle var en legendarisk skikkelse som fremsa profetier ved Apollos tempel i Delfi, på hellingene nedenfor Parnassosfjellet.
Ny!!: Delfi og Den delfiske sibylle · Se mer »
Den kastaliske kilde
Den kastaliske kilde. Den kastaliske kilde er en hellig kilde ved Delfi i Hellas.
Ny!!: Delfi og Den kastaliske kilde · Se mer »
Den norske tannlegeforenings Tidende
Den norske tannlegeforenings Tidende, eller bare Tidende, ble grunnlagt i 1890 og er det eneste norske uavhengige fagtidsskrift for tannhelsepersonell.
Ny!!: Delfi og Den norske tannlegeforenings Tidende · Se mer »
Den trojanske krig
Den trojanske hest framstilt av Giovanni Domenico Tiepolo (død 1804) Den trojanske krig, eller trojanerkrigen, var, ifølge legenden, en krig de greske kongene førte mot byen Troja i Lilleasia etter at prins Paris av Troja flyktet med Helena av Sparta.
Ny!!: Delfi og Den trojanske krig · Se mer »
Det flaviske dynasti
Det flaviske dynasti var en serie med tre romerske keisere, som hersket fra år 69 til 96.
Ny!!: Delfi og Det flaviske dynasti · Se mer »
Diktatur
Oversikt over ulike styreformer i verden i dag. '''Oransje''' - Parlamentarisk republikk. '''Grønn''' - Presidentrepublikk, helt eller delvis basert på et parlamentarisk system. '''Gul''' - Presidentrepublikk med delt utøvende makt. '''Blå''' - Presidentrepublikk med utøvende makt hos statssjefen og lovgivning i kongressform. '''Rød''' - Parlamentarisk konstitusjonelt monarki, der monarken ikke bruker utøvende makt. '''Magenta''' - Konstitusjonelt monarki, der monarken bruker utøvende makt ved siden av et svakt parlament. '''Lilla''' - Absolutt monarki. '''Brun''' - Republikk med ettpartisystem. '''Olivengrønn''' - Militærdiktatur. Flere av republikkene som kaller seg flerpartistater kan av observatører anses for å være et diktatur, der makten er autoritær hos ett parti. Kartet gjenspeiler bare informasjon fra landenes konstitusjoner, og er «de juris» snarere enn «de facto». Diktatur er en styremåte der makten ligger hos én enkelt person eller hos en liten gruppe personer.
Ny!!: Delfi og Diktatur · Se mer »
Dionysos
Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.
Ny!!: Delfi og Dionysos · Se mer »
Domitian
Titus Flavius Domitianus (født 24. oktober 51, død 18. september 96), eller bare Domitian, var romersk keiser fra 81 til 96.
Ny!!: Delfi og Domitian · Se mer »
Dorisk søyleorden
Dorisk søyleorden Den doriske søyleordenen ble utvikla i andre halvdel av det 7.
Ny!!: Delfi og Dorisk søyleorden · Se mer »
Enlil
Enlil (med oksehover) og Ninlil. Enlil (EN.
Ny!!: Delfi og Enlil · Se mer »
Epsilon
Epsilon (Ε, ε) er den femte bokstaven i det greske alfabetet.
Ny!!: Delfi og Epsilon · Se mer »
Essay
Et essay er en tekst som stiller spørsmål ved kjente forestillinger eller aktuelle saker.
Ny!!: Delfi og Essay · Se mer »
Eten
Eten (også kalt etylen) er kjemisk forbindelse med formel C2H4 eller H2C.
Ny!!: Delfi og Eten · Se mer »
Etruskere
Etruskerne var et kulturfolk i antikkens Italia og Korsika fra 700-tallet f.Kr.
Ny!!: Delfi og Etruskere · Se mer »
Filip II av Makedonia
Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos.
Ny!!: Delfi og Filip II av Makedonia · Se mer »
Fokis
Fokis (gresk: Φωκίδα, Fokída) er en av de regionale enhetene i Hellas.
Ny!!: Delfi og Fokis · Se mer »
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Ny!!: Delfi og Frankrike · Se mer »
Fronton
Deler av frontonen på østre fasade på Parthenon. Fronton, på engelsk kalt pediment, er et triangulært felt (gavl) som dannes mellom det øvre horisontale bjelkelaget som hviler på søylene (entablementet) og et saltak.
Ny!!: Delfi og Fronton · Se mer »
Gaia
Gaia (gresk: Γαῖα, en poetisk form av Γῆ, Gē, «land» eller «jord»; også Gaea, eller Ge) var en gudinne eller guddommelig personifisering av Jorden i antikkens greske religion og mytologi.
Ny!!: Delfi og Gaia · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Delfi og Gresk · Se mer »
Gymnasion
Gymnasion (latin ''gymnasium'') ved Pompeii, sett fra toppen av stadionmuren. Et gymnasion (gresk: γυμνάσιον) fungerte i antikkens Hellas som en offentlig idrettsplass og treningssted for atleter, idrettsfolk og deltagere i offentlige idrettstevlinger.
Ny!!: Delfi og Gymnasion · Se mer »
Hadrian
Hadrian (Publius Aelius Traianus Hadrianus (født 24. januar 76, død 10. juli 138) var romersk keiser fra 117 til 138.
Ny!!: Delfi og Hadrian · Se mer »
Hedenskap
Vindhelleveien, fra en tid da hedninger fortsatt fantes og vandret opp i heiene. Hedenskap eller hedendom er en betegnelse på eldre religioner som ikke lenger blir praktisert i nevneverdig grad, eller for andre religioner enn kristendom.
Ny!!: Delfi og Hedenskap · Se mer »
Hefaistos
Hefaistos, etter et maleri av Rubens Hefaistos (gresk Ἥφαιστος Hêphaistos) var en gresk gud hvis romersk ekvivalent var Vulkan; han var guden for teknologi, smeder, håndverkere, mekanikere, billedhuggere, metall og metallurgi, og ild.
Ny!!: Delfi og Hefaistos · Se mer »
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Ny!!: Delfi og Hellas · Se mer »
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Ny!!: Delfi og Herodot · Se mer »
Hest
* Liste over hesteraser Hest eller tamhest (Equus ferus caballus) er en underart av villhest (Equus ferus), som er en art i hestefamilien (Equidae).
Ny!!: Delfi og Hest · Se mer »
Hippodrom
En moderne framstilling av et hesteløp i en hippodrom. Hippodrom (gresk: ἱππόδρομος, hippodromos, av hippos, «hest», og dromos, «løp») er en bane til hesteveddeløp.
Ny!!: Delfi og Hippodrom · Se mer »
Hyperborea
I gresk mytologi var hyperboreerne et mytisk folk som levde langt nord for Thrakia.
Ny!!: Delfi og Hyperborea · Se mer »
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Ny!!: Delfi og Italia · Se mer »
Itea
Itea kan vise til.
Ny!!: Delfi og Itea · Se mer »
Jonisk søyleorden
Jonisk søyleorden Den joniske søyleorden ble utviklet i det østlige Hellas; de eldste kjente eksemplarene er fra Smyrna, om lag 600 f.Kr.
Ny!!: Delfi og Jonisk søyleorden · Se mer »
Jordskjelv
FNs hovedkvarter slik det så ut etter jordskjelvet i Haiti 2010 jordskjelvet i Kashmir i oktober 2005. Dette jordskjelvet hadde magnitude 7,6 på Richters skala, og førte til at bygninger kollapset Skadene etter jordskjelvet i Kobe 1995 ble estimert til 10 billioner yen Jordskjelv er rystelser og bevegelser i bakken på grunn av plutselig utløste bevegelser i jordskorpen eller øvre del av mantelen, den såkalte litosfæren.
Ny!!: Delfi og Jordskjelv · Se mer »
Julian den frafalne
Julian (latin: Flavius Claudius Julianus Augustus; gresk: Φλάβιος Κλαύδιος Ἰουλιανός Αὔγουστος), (født 331/332 i Konstantinopel, død 26. juni 363 i nærheten av Maranga ved Tigris), også kjent som Julian den frafalne og som Julian filosofen, var romersk keiser fra 361 til 363, og var også filosof og forfatter av gresk litteratur.
Ny!!: Delfi og Julian den frafalne · Se mer »
Kalkstein
Kalkstein, tidvis også kjent under navnet krittstein, er en sedimentær bergart bestående av mineralene kalsitt og aragonitt, som er to forskjellige krystallstrukturer av kalsiumkarbonat (CaCO3).
Ny!!: Delfi og Kalkstein · Se mer »
Karia
Beliggenheten til Karia Kart fra 15. århundre som viser Karia Karia var et oldtidsrike lengst sørvest i Anatolia – det nåværende Tyrkia.
Ny!!: Delfi og Karia · Se mer »
Kastalia
Kastalia (gresk: Κασταλία) er i henhold til gresk mytologi en najadisk nymfe som Apollon forvandlet til en hellig vannkilde i Delfi ved foten av fjellet Parnassos i Sentral-Hellas, og som har navn etter henne: Den kastaliske kilde.
Ny!!: Delfi og Kastalia · Se mer »
Khíos
Khíos (gresk: Χίος, alternative staving Híos) er den femte største av de greske øyene i Egeerhavet, og ligger omtrent syv km fra kysten av Lilleasia.
Ny!!: Delfi og Khíos · Se mer »
Klassiske delfiner
* Borneodelfiner.
Ny!!: Delfi og Klassiske delfiner · Se mer »
Kleobis og Biton
''Kleobis og Biton'', en skulptur tilskrevet Polymides av Argos. Kleobis og Biton er navnene på to menneskelige brødre i gresk mytologi.
Ny!!: Delfi og Kleobis og Biton · Se mer »
Kongeriket Makedonia
Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.
Ny!!: Delfi og Kongeriket Makedonia · Se mer »
Konstantin den store
Konstantin den store (latin: Flavius Valerius Aurelius Constantinus Augustus; født 27. februar ca 272, død 22. mai 337), også nevnt som Konstantin den første eller sankt Konstantin, var romersk keiser fra 306 og til 337.
Ny!!: Delfi og Konstantin den store · Se mer »
Korint
Korint (gresk: Κόρινθος, Kórinthos) er en gresk by på den smale landbroen som forener halvøya Peloponnes med resten av det greske fastland.
Ny!!: Delfi og Korint · Se mer »
Korintbukta
Korintbukta (gresk: Κορινθιακός Kόλπος, Korinthiakόs Kόlpos) er en dyp og smal havbukt som skiller halvøya Peloponnes fra det greske hovedlandet.
Ny!!: Delfi og Korintbukta · Se mer »
Korintisk søyleorden
Korintisk søyleorden Den korintiske søyleorden har fått navn etter byen Korint.
Ny!!: Delfi og Korintisk søyleorden · Se mer »
Kreta
Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.
Ny!!: Delfi og Kreta · Se mer »
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Ny!!: Delfi og Kristendom · Se mer »
Ktoniske guder
Votivtavle for ktoniske guder i et relieff, nasjonalmuseet i Athen, opprinnelig i Tegea. ''Hekate'' av William Blake, 1795 Ktoniske guder er i gresk mytologi det som tilhører underjorden (fra gresk χθονιος, «som hører til jorden», «jordnære», eller mer nøyaktig «i eller under jorden», fra χθών, khthōn, «jorden», bokstavelig «underjordisk». I gresk mytologi henviser khthon til underverdens guder eller ånder i jordens indre framfor på dens overflate eller ytre (et område som tilhører Gaia) eller «land» (som tilhører χώρα, khora). «Undersøkelser av ktoniske religion er vanskeliggjort av det faktum (bortsett fra det kjente unntaket med dramatikeren Aiskhylos) at det er kun mager oppmerksomhet i våre litterære kilder. De ktoniske guder har i seg selv etterlatt tilsvarende få spor i de arkeologiske nedtegnelser da de vanligvis ikke ble dyrket i templer. Likevel kan det ikke være tvil om at de representerte en vital og varig gren i gresk religion.».
Ny!!: Delfi og Ktoniske guder · Se mer »
Kumae
Zevs-tempel i Kumae Inngangen til sibyllens grotte Kumae (italiensk: Cuma, gresk: Κύμη, Kyme) er en gammel gresk bosetning nordvest for Napoli i Campania i Italia, nord for odden Misenum.
Ny!!: Delfi og Kumae · Se mer »
Lamia (mytologi)
Lamia (gresk: Λάμια) var i henhold til gresk mytologi en vakker dronning av Libya som ble en daimon som spiste barn.
Ny!!: Delfi og Lamia (mytologi) · Se mer »
Laurbær
Laurbær (Laurus nobilis) er en eviggrønn busk eller lite tre i laurbærfamilien som vokser i middelhavslandene.
Ny!!: Delfi og Laurbær · Se mer »
Legende
En side i ''Legenda aurea''. Legende (latin: «som bør leses») betegner opprinnelig en oppbyggelig fortelling om hellige menn og kvinner eller andre forbilder, legendariske skikkelser som Holger Danske, kong Arthur og Wilhelm Tell.
Ny!!: Delfi og Legende · Se mer »
Leto
Leto (gresk: Λητώ) er i gresk mytologi en av Zevs' elskerinner.
Ny!!: Delfi og Leto · Se mer »
Livmor
Livmoren (uterus) med eggstokk (ovarium) og eggleder. Livmor eller uterus er en del av kjønnsorganene hos kvinner og pattedyr av hunkjønn.
Ny!!: Delfi og Livmor · Se mer »
Lucius Cornelius Sulla
Lucius Cornelius Sulla Felix (latin: L•CORNELIVS•L•F•P•N•SVLLA•FELIX) (født ca. 138 f.Kr., død 78 f.Kr.) var en romersk general og diktator, vanligvis kjent som kun Sulla. Hans tilleggsnavn Felix, «den heldige», fikk han senere i livet på grunn av sitt legendariske hell som general. Han hadde æren av å bli valgt til konsul to ganger og han gjenopprettet diktaturet i Roma. Sulla ble belønnet med corona graminea, «gresskronen», den fremste og mest sjeldne militære hedersbevisning i Romerriket, under forbundsfellekrigen (mellom 91 f.Kr. og 88 f.Kr.). Hans liv var jevnlig omtalt i antikke biografiske samlinger av ledende generaler og politikere, opprinnelig i den biografiske kompendium av berømte romerne som ble utgitt av Marcus Terentius Varro. I Plutarks Sammenlignbare liv (gresk: Bíoi parálleloi) er Sulla sammenlignet med den spartanske general og strateg Lysandros. Sullas diktatur kom i en tid hvor striden mellom popularene og optimatene var på sitt høyeste. De førstnevnte, representert av Sullas samtidige og til sist rival, Gaius Marius, utfordret den eksisterende orden ved å kreve ytterligere rettigheter for plebeierne, mens de sistnevnte forsøkte å bevare den eksisterende maktstrukturen som var dominert av aristokratiet og senatet. I en tvist over kommandoen av hæren marsjerte Sulla på ikke-konstitusjonelt vis sin hær inn i Roma og beseiret Marius i kamp. Han tok posisjonen som diktator som ikke hadde vært benyttet siden andre punerkrig et århundre tidligere. Han benyttet sin makt som diktator til å gjennomføre en rekke med reformer i den romerske lovgivningen. Disse hadde til hensikt å styrke senatets forrang, og minske makten til tribunene. Etter å ha søkt valg til å bli konsul for andre gang, trakk han seg tilbake til privat liv og døde kort tid etter. Sullas beslutning om å gripe makten som diktator kom til å destabilisere den romerske maktstrukturen og gjorde det mulig for senere ledere som Julius Cæsar å følge hans presedens i å gripe politisk makt ved vold. Sulla hadde alle negative kjennetegn til en diktator: han sammenkalte forsamlinger hvor han holdt storstilte taler, truet og skremte alle som han hevdet var hans fiender, også hans eget publikum. Han la til nye navn til listen av statens fiender, og de som havnet der var ikke trygge. Selv de som søkte tilflukt i templer ble drept., Roman Empire.
Ny!!: Delfi og Lucius Cornelius Sulla · Se mer »
Lucius Tarquinius Superbus
Lucius Tarquinius Superbus (død ca. 495 f.Kr) var den legendariske sjuende og siste konge av Roma, styrte fra 535 f.Kr.
Ny!!: Delfi og Lucius Tarquinius Superbus · Se mer »
Lydia
Levninger av bysantinske butikker fra det arkeologiske stedet Sardis, hovedstaden i oldtidsriket Lydia, nær dagens Sart i Tyrkia. Lydia (assyrisk: Luddu; gresk: Λυδία) var et kongedømme i jernalderen i vestlige Anatolia lokalisert øst for antikkens Jonia i dagens tyrkiske provinser Manisa og İzmir.
Ny!!: Delfi og Lydia · Se mer »
Marcus Aurelius
Marcus Aurelius (latin: Marcus Aurelius Antoninus Augustus; født 26. april 121, død 17. mars 180) var romersk keiser fra 161 til 180.
Ny!!: Delfi og Marcus Aurelius · Se mer »
Martin Litchfield West
Martin Litchfield West (født 23. september 1937 i London i England, død 13. juli 2015 i Oxford i England) var en internasjonalt anerkjent klassisk filolog som ble regnet blant fagets mest framstående representer, spesielt innen gammelgresk filologi.
Ny!!: Delfi og Martin Litchfield West · Se mer »
Merkurstav
Den allegoriske merkurstaven i en moderne utforming. Merkurstav, også kalt caduceus på latin, hermesstav og kērukeion på gresk, er en stav eller et septer som blant annet er kjent fra billedkunsten i antikken.
Ny!!: Delfi og Merkurstav · Se mer »
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Ny!!: Delfi og Mesopotamia · Se mer »
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Ny!!: Delfi og Middelalderen · Se mer »
Myte
Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.
Ny!!: Delfi og Myte · Se mer »
Napoli
Napoli (tysk og historisk norsk Neapel) er den største og viktigste byen i Sør-Italia og hovedstad i Storbyområdet Napoli og regionen Campania.
Ny!!: Delfi og Napoli · Se mer »
Neolittisk tid
Neolittisk tid eller neolitikum, er en historisk betegnelse på bondesteinalderen eller yngre steinalder.
Ny!!: Delfi og Neolittisk tid · Se mer »
Nergal
hettittisske klippehelligdom Yazılıkaya. Nergal (eller Nirgal, Nirgali) henviser til en guddom i Babylonia hvor kultens hovedsete var i Kutha (dagens Tell Ibrahim i Irak).
Ny!!: Delfi og Nergal · Se mer »
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.
Ny!!: Delfi og Nero · Se mer »
Offertripod
Romersk relieff: en prestinne ved en tripod, og en mann som gir offer, og en liten slave med en kanne og en bolle. Offertripod er et religiøst møbelobjekt på tre føtter som ble benyttet for ofringer eller andre rituelle handlinger.
Ny!!: Delfi og Offertripod · Se mer »
Ofring
Ofring er en religiøs handling som består i å gi en gave til en gud eller overnaturlig makt, uten samtidig å (hverken implisitt eller eksplisitt) fremme noe krav om å få noe tilbake.
Ny!!: Delfi og Ofring · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Delfi og Oldtidens Egypt · Se mer »
Olympia (Hellas)
Olympia (gresk: Ολυμπία, Olympí'a eller Ολύμπια, Olýmpia) er en liten by i Elis, vest på Peloponnes i Hellas, berømt for det arkeologiske stedet ved samme navn som ligger rett ved.
Ny!!: Delfi og Olympia (Hellas) · Se mer »
Olympiske leker
De olympiske ringer I antikkens olympiske leker var løpsøvelser den eneste idrettsgrenen utfor i 2010 De 21. olympiske vinterleker i 2010 De olympiske leker (gammelgresk οἱ Ὀλυμπιακοὶ Ἀγῶνες: hoi olympiakoi agōnes) er en multisportkonkurranse som arrangeres hvert fjerde år.
Ny!!: Delfi og Olympiske leker · Se mer »
Orakel
Veleda var en germansk spåkvinne. Orakel er en meddelelse som gis av en guddom gjennom et medium og kalles også et orakelsvar.
Ny!!: Delfi og Orakel · Se mer »
Oraklet i Delfi
300px Oraklet i Delfi var Apollons orakel, som fantes i Delfi i antikkens Hellas.
Ny!!: Delfi og Oraklet i Delfi · Se mer »
Parnassos
Parnassos (gresk: Παρνασσός) er et fjell av kalkstein i det sentrale Hellas, nord for Korintbukta, ikke langt fra Delfi som det ruver over.
Ny!!: Delfi og Parnassos · Se mer »
Pausanias (geograf)
Pausanias (gresk: Παυσανίας, Pausanías; født ca. 110, død ca. 180 e.Kr.) var en gresk reisende og geograf på 100-tallet e.Kr.
Ny!!: Delfi og Pausanias (geograf) · Se mer »
Pindar
Pindar (gresk: Πίνδαρος, Pindaros, latin: Pindarus) (født ca. 522, død 443 f.Kr.), også kjent som Pindaros, var en av de kanoniserte «ni lyriske poeter» i antikkens Hellas; av dem er det hans verker som er best bevart, og han ble i antikken beundret som en av de aller største dikterne noensinne.
Ny!!: Delfi og Pindar · Se mer »
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Ny!!: Delfi og Platon · Se mer »
Plinius den yngre
Caius Plinius Cecilius Secundus, mer kjent som Plinius den yngre, (født 63, død omkring 113) var en romersk jurist, forfatter, naturfilosof og vitenskapsmann.
Ny!!: Delfi og Plinius den yngre · Se mer »
Plutark
Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.
Ny!!: Delfi og Plutark · Se mer »
Poesi
Verdens eldst kjente kjærlighetsdikt, sumerisk terrakotta-tavle fra Nippur i Irak 2037-29 f.Kr., Orientmuseet i Istanbul. Poesi er den formen av skjønnlitteraturen som omfatter dikt og diktekunst, det vil si diktning i bundet form, særlig på vers.
Ny!!: Delfi og Poesi · Se mer »
Pontos (oldtidsrike)
Den moderne definisjonen av Pontos, området ble krevd av «republikken Pontos» etter den første verdenskrig, basert på utstrekningen av seks lokale gresk-ortodokse bispedømmer. Pontos (gresk: Πόντος, «hav») er en historisk gresk betegnelse for et landområde og skiftende administrative enheter i oldtidens Anatolia på sørkysten av Svartehavet i hva som i dag er Tyrkia.
Ny!!: Delfi og Pontos (oldtidsrike) · Se mer »
Portiko
Pantheons portiko. Tempelportalen foran USAs høyesterett. Portiko eller portikus av latin porticus, av porta «port», «inngang», er en søyleprydet eller pilarbåret overdekket forhall framfor inngangen til en bygning, for eksempel en kirke.
Ny!!: Delfi og Portiko · Se mer »
Poseidon
Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.
Ny!!: Delfi og Poseidon · Se mer »
Prekestol
Prekestol fra 1715 i Gamle Aker kirke En prekestol er en talerstol der presten leser evangelieteksten og holder sine prekener for menigheten.
Ny!!: Delfi og Prekestol · Se mer »
Profeti
En profeti er et budskap som kommer fra en profet, talsmann eller åndelig inspirert budbærer, og som ofte omhandler framtida.
Ny!!: Delfi og Profeti · Se mer »
Pytagoras
Pytagoras (gresk: Πυθαγόρα&sigmaf) (født ca. 570 f.Kr. på Samos, død ca. 490 f.Kr. i Kroton i Calabria) var en gresk filosof, mystiker og matematiker, samt grunnlegger av den pytagoreiske skolen, et filosofisk, matematisk og religiøst brorskap i Kroton.
Ny!!: Delfi og Pytagoras · Se mer »
Pythia
tripod. Pythia var en tittel på Apollons prestinne ved orakelet i Delfi.
Ny!!: Delfi og Pythia · Se mer »
Pythiske leker
Utsyn over stadion som ble brukt under de pythiske leker De Pythiske leker var i antikkens Hellas festspill som ble holdt nær Delfi på fjellet Parnassos hvert fjerde år.
Ny!!: Delfi og Pythiske leker · Se mer »
Python (mytologi)
Python (gresk: Πύθων, flertall: Πύθωνος) var i gresk mytologi en drage, sønn av jordgudinnen Gaia, og som bodde i sentrum av jorden.
Ny!!: Delfi og Python (mytologi) · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Delfi og Roma · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Delfi og Romerriket · Se mer »
Ruiner
Klosterruinen på Tautra Colosseum: Gangene under arenaen. Ruiner er levningene av menneskeskapt arkitektur, altså rester etter sammenraste bygninger, som har blitt helt eller delvis ødelagt av menneskelig aktivitet, naturkatastrofer, eller har rast sammen av seg selv på grunn av manglende vedlikehold over lengre tid.
Ny!!: Delfi og Ruiner · Se mer »
Rus
«Den berusede Noah» malt av Giovanni Bellini omkring 1515. Beruselse ved hjelp av alkohol og andre giftstoffer har lange tradisjoner i kulturhistorien. Rus er en betegnelse på de mentale og fysiske tilstandene som oppstår når en person er ruset, enten på kjemiske rusmidler eller av naturlige årsaker som aktiverer de samme deler av hjernen.
Ny!!: Delfi og Rus · Se mer »
Seneca den yngre
Lucius Annaeus Seneca (Seneca den yngre) (født ca. 4 f.Kr. i Córdoba i Spania, død 65) var en romersk dramatiker, og i et verk humorist, filosof og politiker, sønn av Seneca den eldre og yngre bror av Junius Gallio som henla jødenes anklager mot apostelen Paulus (Apostelgjerningene 18:12–17).
Ny!!: Delfi og Seneca den yngre · Se mer »
Sentral-Hellas
Sentral-Hellas (egentlig Fastlandshellas, gresk Στερεά Ελλάδα – Stereá Elláda) er en av tretten periferier i Hellas.
Ny!!: Delfi og Sentral-Hellas · Se mer »
Sibylle
''Sibylle'', maleri av Francesco Ubertini, ca. 1525. Michelangelos libyske sibylle i taket i det sixtinske kapell. Michelangelos delfiske sibylle i taket i det sixtinske kapell. Sibylle (fra gresk Σίβυλλα, sibylla) betyr «profetinne» eller «spåkvinne».
Ny!!: Delfi og Sibylle · Se mer »
Sifnos
Sifnos (gresk Σίφνος) er en gresk øy i den i egeeiske øygruppa Kykladene.
Ny!!: Delfi og Sifnos · Se mer »
Sikyon
Sikyon (gresk: Σικυών) var en antikk gresk by i det nordlige Peloponnes mellom Korint og Akhaia.
Ny!!: Delfi og Sikyon · Se mer »
Slaget ved Marathon
Slaget ved Marathon (490 f.Kr.) var kulminasjonen av kong Dareios I av Persias første alvorlige forsøk på å erobre de gjenstående greske bystatene.
Ny!!: Delfi og Slaget ved Marathon · Se mer »
Slaget ved Plataiai
Slaget ved Plataiai var det siste slaget i perserkrigene sør i Hellas.
Ny!!: Delfi og Slaget ved Plataiai · Se mer »
Slaget ved Salamis
Slaget ved Salamis (gresk: Ναυμαχία τῆς Σαλαμῖνος, Naumachia tēs Salaminos) ble utkjempet mellom en allianse av greske bystater og Perserriket i september 480 f.Kr. i stredet mellom det greske fastlandet og Salamis, en liten øy i Saroniabukta ved Pireus nær Athen.
Ny!!: Delfi og Slaget ved Salamis · Se mer »
Slaveri
Proklamasjon fra Victor Hughes om forbud mot slaveri på øya Guadeloupe i Vest-India, 1. november 1794. Slaveri eller trelldom er når et menneske innehar juridisk eiendomsrett til et annet menneske.
Ny!!: Delfi og Slaveri · Se mer »
Steinalderen
Steinalderen er en betegnelse på den epoken i menneskehetens historie da man hovedsakelig brukte egger av stein til å kutte med.
Ny!!: Delfi og Steinalderen · Se mer »
Stoa
Den genoppførte ''Attalos' stoa'' i Athen. Stoa, er en overdekket søylehall som i antikkens greske og romerske byer flankerte agoraen eller den åpne markeds- og samlingsplass.
Ny!!: Delfi og Stoa · Se mer »
Stylobat
Stylobat (gresk: στυλοβάτης, stylobates «søylefot») i gresk arkitektur er en plattform som kolonnaden med søyler hviler på i et klassisk tempel (tempelets «gulv»).
Ny!!: Delfi og Stylobat · Se mer »
Tempe (Hellas)
Tempe (gresk: Témbi) er en dal i det nordlige Thessalia i Hellas som ble kalt Apollons og musenes favorittsted av greske poeter.
Ny!!: Delfi og Tempe (Hellas) · Se mer »
Theben (Hellas)
Plantegning av Theben. Theben (gammelgresk: Θῆβαι Thēbai, nygresk: Θήβα Thíva) er en by i Hellas som ligger nord for fjellkjeden Kithairon og som skiller Boiotia fra Attika, og ved den sørlige enden av den boiotiske sletten.
Ny!!: Delfi og Theben (Hellas) · Se mer »
Theodosius den store
Theodosius I den store (født 11. januar 347 i Cauca i Hispania, død 17. januar 395 i Milano) var romersk keiser fra 379, først kun i øst, men etter Valentinian IIs død i 392 ble han enehersker over hele riket.
Ny!!: Delfi og Theodosius den store · Se mer »
Thessalia
Thessalia (gresk Θεσσαλία) er en av tretten periferier (distrikter) i Hellas.
Ny!!: Delfi og Thessalia · Se mer »
Tholos
Harran i Tyrkia. Tholos er en gresk betegnelse på bikube- eller kuppelformede steinbygg som en finner i middelhavsland.
Ny!!: Delfi og Tholos · Se mer »
Titaner
Titaner (gresk: Τιτᾶνες, entall Τιτάν) var en opphavelig rekke av mektige guder i gresk mytologi.
Ny!!: Delfi og Titaner · Se mer »
Titus Livius
Titus Livius (født ca. 59 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en romersk historiker som allerede i sin samtid var blitt kjent for sitt monumentale verk om Romas historie, Ab Urbe Condita (Fra byens grunnleggelse), (tradisjonelt datert til 753 f.Kr.), som omhandler Romas historie fra grunnleggelsen og frem til Augustus' regjeringstid og Drusus’ død i 9 f.Kr.
Ny!!: Delfi og Titus Livius · Se mer »
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Ny!!: Delfi og Trakia · Se mer »
Troas
Troas (gresk: Τρωας) er det historiske navnet på Bigahalvøya i det nordvestlige hjørnet av Tyrkia.
Ny!!: Delfi og Troas · Se mer »
Troja
Murer i den utgravde byen Troja Troja (gresk Τροία, Troia, også Ἴλιον, Ilion, latin Troia, Ilium, tyrkisk: Truva) er en legendarisk by i det historiske området Troas i det nordvestlige Lilleasia og stedet for trojanerkrigen.
Ny!!: Delfi og Troja · Se mer »
Verdensarven
«Verdensarven» eller Verdens kultur- og naturarvsteder er et program i regi av UNESCO for bevaring av et utvalg natur- og kultursteder på jorden.
Ny!!: Delfi og Verdensarven · Se mer »
Vitruvius
Marcus Vitruvius Pollio, oftest bare kalt Vitruvius eller Vitruv (født ca 80–70 f.Kr. – død etter ca 15 f.Kr.) var en romersk forfatter, arkitekt og ingeniør som skrev det store verket De Architectura libri decem («Ti bøker om arkitektur»).
Ny!!: Delfi og Vitruvius · Se mer »
Vognkjøreren fra Delfi
Vognkjøreren fra Delfi, Delphis arkeologiske museum. Vognkjøreren fra Delfi, også kjent som Heniokhos («hestetømmeholderen»), er en av de best kjente bevarte statuer fra antikkens Hellas, og er betraktet som en av de fineste eksempler på antikke bronsestatuer.
Ny!!: Delfi og Vognkjøreren fra Delfi · Se mer »
Votivgave
Giovanni Dall'Orto Votivgaver Votivgave (votiv av latin votivus, et høytidelig avgitt løfte) er en gave til Gud eller til det guddommelige, gitt etter et foregående løfte.
Ny!!: Delfi og Votivgave · Se mer »
Walter Burkert
Walter Burkert (født 2. februar 1931 i Neuendettelsau i Bayern i Tyskland, død 11. mars 2015 i Uster i kanton Zürich i SveitsChristoph Riedweg: Antike und Anthropologie. Zum Tod des Altphilologen Walter Burkert. I: Neue Zürcher Zeitung, 13. März 2015, internationale Ausgabe, s. 46..) var en av verdens ledende eksperter på gammel gresk religion og kult.
Ny!!: Delfi og Walter Burkert · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Delfi og Zevs · Se mer »
1893
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Delfi og 1893 · Se mer »
1920
1920 (MCMXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Delfi og 1920 · Se mer »
1997
1997 (MCMXCVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Delfi og 1997 · Se mer »
2. århundre
2.
Ny!!: Delfi og 2. århundre · Se mer »
2011
2011 (MMXI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag og begynte på en lørdag.
Ny!!: Delfi og 2011 · Se mer »
390
Kategori:390.
Ny!!: Delfi og 390 · Se mer »
393
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Delfi og 393 · Se mer »
395
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Delfi og 395 · Se mer »
480 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Delfi og 480 f.Kr. · Se mer »
490 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Delfi og 490 f.Kr. · Se mer »
5 (tall)
«Fem» omdirigererer hit.
Ny!!: Delfi og 5 (tall) · Se mer »
600
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Delfi og 600 · Se mer »
66
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Delfi og 66 · Se mer »
