Raskere tilgang enn browser!
210 relasjoner: Adrasteia, Afrikansk villhund, Afrodite, Aglaia, Agora, Aiakos, Akkusativ, Aleksander den store, Alkmene, Allegori, Alter, Ammon, Anatolia, Antikkens Hellas, Antiope, Apollon, Ares, Argos, Arkadia, Artemis, Ate, Athen, Athene, Atrevs, Balkanfjellene, Boiotia, Britomartis, Daimon, Danaë, Dardanos, Dativ, De homeriske hymnene, De tolv olympiske guder, Demeter, Dike (gudinne), Diogenes Laertios, Dione (mytologi), Dionysos, Dioskurene, Dodona, Egina, Egypt, Eikeslekta, Eileithyia, Eirene (gudinne), Ekhidna, Ekko, Elis, Eos, Epimethevs, ..., Epirus, Epos, Erato, Eris (gudinne), Etruskisk mytologi, Etymologi, Euhemeros, Eunomia, Europa (mytologi), Evfrosyne, Evterpe, Feidias, Fløyte, Frygia, Gaia, Gammelgresk, Geit, Genitiv, Germanske språk, Giganter, Gresk, Gresk mytologi, Grotte, Hades, Harmonia, Hebe, Hefaistos, Hekatonkheirer, Helena, Hellas, Hellen, Hera, Herakles, Hermes, Hero, Herodot, Hesiod, Hestia, Homer, Horaer, Iasion, Idafjellet, Ikonografi, Iliaden, India, Io (mytologi), Jernalderen, Jordskjelv, Jupiter (gud), Kalliope, Kallisto (mytologi), Kannibalisme, Katakombe, Khariter, Kheiron, Khelone, Kleio, Knossos, Kreta, Kronos, Ktoniske guder, Kvinne, Kyklop, Lamia (mytologi), Latin, Løve, Leda, Leto, Linear B, Lykaion, Maia (gudinne), Melete, Melissa, Melpomene, Memnon, Merkurstav, Metis, Metis (måne), Midtøsten, Minos, Mnemosyne, Moirer, Musene, Mykensk gresk, Mynt, Mytologi, Nemesis, Niobe, Nominativ, Norrøn, Nymfe (mytologi), Odin, Odysseen, Okse, Olympia (Hellas), Olympias, Olympiske leker, Olympos, Orakel, Pandora, Pausanias (geograf), Peloponnes, Peloponneskrigen, Persefone, Perserkrigene, Persevs, Platon, Polyhymnia, Poseidon, Prometheus, Pyrrha, Pytho, Rhadamantys, Rhea (mytologi), Rigveda, Roma, Romersk mytologi, Sabazios, Sanskrit, Sarpedon, Seksualitet, Selene, Semele, Septer, Sicilia, Siwa, Slanger, Sparta, Staten (dialog), Statue, Stjernebilde, Storbritannia, Symposion (Platon), Tantalos, Tartaros, Taygete, Templet for den Olympiske Zeus, Terpsikhore, Thalia, Thebe, Themis, Theogonien, Tinia, Titaner, Tor, Tordenvær, Trofonios, Troja, Ty, Tyche, Tyfon (mytologi), Urania, Uranos, Urindoeuropeisk, Urindoeuropeisk religion, Vedaene, Vokativ, Walter Burkert, Zevsstatuen i Olympia, Zevstempelet i Olympia. Utvid indeks (160 mer) »
Adrasteia
Adrasteia (gresk: Ἀδράστεια, jonisk gresk: Ἀδρήστεια, «den uunngåelig») var i henhold til gresk mytologi en nymfe som fikk i oppgave av Rhea å stelle og passe den unge Zevs i hemmelighet i en grotte på Kreta for å beskytte ham mot sin far Kronos.
Ny!!: Zevs og Adrasteia · Se mer »
Afrikansk villhund
* L. p. pictus.
Ny!!: Zevs og Afrikansk villhund · Se mer »
Afrodite
Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Zevs og Afrodite · Se mer »
Aglaia
Aglaia (gresk: Ἀγλαΐα) var i gresk mytologi en av de tre khariter (i romersk mytologi kjent som Gratiae, gratier), men det er flere figurer i gresk mytologi ved navn Aglaia.
Ny!!: Zevs og Aglaia · Se mer »
Agora
En agora (αγορά) var en sentral del av den antikke greske polis eller bystaten.
Ny!!: Zevs og Agora · Se mer »
Aiakos
Aiakos (gresk: Αἰακός, latin: Aeacus) var i henhold til gresk mytologi konge på øya Aegina i Saroniabukta. Han var en halvgud, sønn av Zevs og nymfen Aigine, halvbror av Minos og Radamantos som var sønner av Zevs og Europa. Det ble sagt at han var så langveis kjent for den renhet og rettferdighet som han styrte over sitt folk, at folk søkte hans dømmekraft over hele Hellas. Som belønning for å ha etablert lov og orden på jorden, fikk de posisjonen som skyggedommere i underverden etter sin død. Radamantos dømte sjelene til folket i øst, Aiakos dømte folket i vest (grekerne) og Minos hadde den avgjørende stemmen som overdommer.
Ny!!: Zevs og Aiakos · Se mer »
Akkusativ
Akkusativ er en grammatisk kasus.
Ny!!: Zevs og Akkusativ · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Zevs og Aleksander den store · Se mer »
Alkmene
Herakles' fødsel'', ved Jean Jacques Francois Le Barbier Alkmene (gresk: Ἀλκμήνη) var i henhold til gresk mytologi mor til Herakles med Zevs som far.
Ny!!: Zevs og Alkmene · Se mer »
Allegori
Uffizi-galleriet i Firenze Allegori (fra gresk allos, «annet» og agorein, «å tale»; dvs. «å si noe med andre ord») er en gjennomført billedlig fremstilling eller en utvidet metafor.
Ny!!: Zevs og Allegori · Se mer »
Alter
Pergamonalteret i Berlin er et monumentalalter viet til Zevs Alteret i St. Mary Redcliff kirken, Bristol, England Alter, av latin alta ara, høyt offersted, er i ikke-kristen betydning brukt om et oppbygget sted der en la gaver til en gud, eller et sted for ofring eller andre kulthandlinger.
Ny!!: Zevs og Alter · Se mer »
Ammon
Ammon til høyre for Israel, sammen med andre omliggende kongedømmer, 800-tallet f.Kr. Ammon og ammonittene (hebraisk עַמּוֹן, moderne hebraisk ʻAmmon; «Folk», refereres også til som barn av Ammon, arabisk عمّون; ʻAmmon) er navn på et kongedømme og et semittisk folkeslag i oldtidens Midtøsten som i henhold til Det gamle testamente i Bibelen skal ha holdt til på østsiden av elven Jordan, Gilead og Dødehavet, i dagens land Jordan.
Ny!!: Zevs og Ammon · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Zevs og Anatolia · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Zevs og Antikkens Hellas · Se mer »
Antiope
Antiope var den eneste amasonen man vet om i gresk mytologi som giftet seg.
Ny!!: Zevs og Antiope · Se mer »
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Ny!!: Zevs og Apollon · Se mer »
Ares
Statue av Ares Ares (gresk: Ἄρης) er krigens gud i gresk mytologi og sønn av Zevs og Hera.
Ny!!: Zevs og Ares · Se mer »
Argos
Argos (gresk: Άργος, Árgos) er en by i Hellas i Peloponnes nær Nafplio som var dens historiske havn, oppkalt etter Nauplios.
Ny!!: Zevs og Argos · Se mer »
Arkadia
Arkadia (gresk: Αρκαδία) er et landskap i Hellas, midt på Peloponnes.
Ny!!: Zevs og Arkadia · Se mer »
Artemis
Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Zevs og Artemis · Se mer »
Ate
Ate (gresk: ἄτη) er i henhold til gresk mytologi en gudinne for ulykke, selvbedrag, og dårskap.
Ny!!: Zevs og Ate · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Zevs og Athen · Se mer »
Athene
Skulptur av Athene i Louvre, Paris. Athene (gresk Ἀθηνᾶ, Athēnã eller Ἀθήνη, Athḗnē), også kalt Pallas Athene, var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom.
Ny!!: Zevs og Athene · Se mer »
Atrevs
Atrevs (gresk: Ἀτρεύς, Atreús, «fryktløs») var i henhold til gresk mytologi urkonge av Mykene på Peloponnes, sønn av Pelops og Hippodamia og far til Agamemnon og Menelaos.
Ny!!: Zevs og Atrevs · Se mer »
Balkanfjellene
Balkan-fjellene (bulgarsk og serbisk: Стара планина (Stara Planina)) er en fjellkjede i den nordøstre delen av Balkanhalvøya.
Ny!!: Zevs og Balkanfjellene · Se mer »
Boiotia
Plassering i Hellas. Boiotia under antikken Boiotia, Bøotia, Boeotia, Beotia Bœotia (gresk: Boiōtía, Βοιωτία) var en region i antikkens Hellas, nord for den østlige delen av Korintbukta.
Ny!!: Zevs og Boiotia · Se mer »
Britomartis
Minos og Britomartis. Limoges ca 1600 Britomartis (gresk: Βριτόμαρτις, søte jomfru) er i gresk mytologi en kretensisk nymfe eller gudinne, datter til Zevs og Karme.
Ny!!: Zevs og Britomartis · Se mer »
Daimon
Kentaur og andre greske naturvesener, såkalte daimoner, framstilt i relieff på en romersk sarkofag fra ca. 230 f. Kr. Ordet daimon, seinere skrevet demon, fikk i kristen sammenheng betydningen «avgud» og «ond ånd». hell og lykke i gresk mytologi. Tykhon ble betegnet som ''daimon agathos'', det vil si en «god ånd». Daimon (gresk: δαίμων; «gudelignende kraft, skjebne, gud») er en guddom, ånd eller et særskilt vesen som viser sin kraft i naturen.
Ny!!: Zevs og Daimon · Se mer »
Danaë
Danaë (gresk: Δανάη) var i henhold til gresk mytologi en mytisk prinsesse i byen Argos på Peloponnes.
Ny!!: Zevs og Danaë · Se mer »
Dardanos
Dardanos og Hellesponten Dardanos var en oldtidsby i Lilleasia, ved Dardanellene som den har navneslektskap med, mellom Ilion (Troja) og Abydos.
Ny!!: Zevs og Dardanos · Se mer »
Dativ
Dativ (fra latin dare, på norsk «å gi») er i språkvitenskapen en morfologisk kasus.
Ny!!: Zevs og Dativ · Se mer »
De homeriske hymnene
De homeriske hymnene er en samling på 33 religiøse dikt fra gresk mytologi i den tidlige antikkens Hellas, skrevet mellom det sjette og det fjerde århundre før vår tid.
Ny!!: Zevs og De homeriske hymnene · Se mer »
De tolv olympiske guder
«De tolv guder-alteret», Louvre, De tolv olympiske guder eller Dodekatheon (gresk: Δωδεκάθεον, fra δώδεκα, dōdeka, «tolv» og θεός, theos, «gud») var i gresk religion et samlenavn for de fremste gudene, som levde på Olympen.
Ny!!: Zevs og De tolv olympiske guder · Se mer »
Demeter
Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet.
Ny!!: Zevs og Demeter · Se mer »
Dike (gudinne)
Dike (gresk: Δίκη, Dikē; «rettferdighet») var i henhold til gresk mytologi en gudinne og den moralske ånd for orden og rettferdig dom basert på uminnelig skikk og bruk, da i betydningen av sosialt påtvungne normer og konvensjonelle regler.
Ny!!: Zevs og Dike (gudinne) · Se mer »
Diogenes Laertios
Diogenes Laertios (gresk: Διογένης Λαέρτιος, latinisert Diogenes Laërtius) var en gresk filosofihistoriker, som levde rundt år 200 e.Kr.
Ny!!: Zevs og Diogenes Laertios · Se mer »
Dione (mytologi)
Dione (gresk: Διώνη, Diṓnē) var i henhold til gresk mytologi en opphavelig gudinne som tilhørte titanenes slekt i: Smith, William (1873): Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, Spottiswoode & Co., London.
Ny!!: Zevs og Dione (mytologi) · Se mer »
Dionysos
Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.
Ny!!: Zevs og Dionysos · Se mer »
Dioskurene
Dioskurene (gammelgresk Διόσκουροι,Dios kouroi, «sønner av Zevs») er i gresk mytologi benevnelsen på tvillingene Kastor (gammelgresk Κάστωρ, Kastōr, «bever»; latin: Castōr) og Polydevkes (gammelgresk Πολυδεύκης, Poludeukēs, «mye søt vin»; latin: Pollūx).
Ny!!: Zevs og Dioskurene · Se mer »
Dodona
Dodona er en slekt av dagsommerfugl som tilhører familien Riodinidae.
Ny!!: Zevs og Dodona · Se mer »
Egina
Egina eller Éjina (gresk: Αίγινα) er en av de saroniske øyene i Hellas, lokalisert i Saroniabukta, 27 km fra Athen.
Ny!!: Zevs og Egina · Se mer »
Egypt
Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.
Ny!!: Zevs og Egypt · Se mer »
Eikeslekta
se egen seksjon Eikeslekten (Quercus) er en slekt i bøkefamilien.
Ny!!: Zevs og Eikeslekta · Se mer »
Eileithyia
Eileithyia eller Ilithyia (gresk: Εἰλείθυια) var en kretisk gudinne som ble tatt opp i gresk religion og gresk mytologi som en gudinne for fødsel og jordmor.
Ny!!: Zevs og Eileithyia · Se mer »
Eirene (gudinne)
Eirene, eller Irene (gresk: Εἰρήνη, «fred»; den romerske ekvivalenten var Pax) var i henhold til gresk mytologi en av horaene («timene»), tre gudinner som kontrollerte dagliglivet.
Ny!!: Zevs og Eirene (gudinne) · Se mer »
Ekhidna
Ekhidna (gresk: Ἔχιδνα, «hunn-slange») var et monster i gresk mytologi, halvt kvinne, halvt slange, kjent som «alle monstres mor» ettersom hun var tilskrevet som mor til alle andre monster i greske myter.
Ny!!: Zevs og Ekhidna · Se mer »
Ekko
Theodor Kittelsens oljemaleri «''Ekko''» (1888). Legg merke til personifiseringen av ekkoet, gjenklangen eller tilbakekastingen av lyden, øverst i kløfta. Ekko er et lydfenomen som oppstår når en lyd reflekteres og blir hørt på nytt.
Ny!!: Zevs og Ekko · Se mer »
Elis
Elis' akropolis. Ruiner etter teateret i Elis. Ruiner fra oldtidsbyen Elis Elis (gammelgresk: Ἦλις, Ēlis; dorisk gresk: Ἆλις, Alis; moderne gresk: Ἦλις, Ilida) eller Elea er et landskap i antikkens Hellas.
Ny!!: Zevs og Elis · Se mer »
Eos
Eos med den døde Memnon, (fra gresk vasemaleri) Eos (gresk: Ἠώς) er i gresk mytologi gudinnen for morgenrøden, hennes tårer falt til jorden og ble til dugg.
Ny!!: Zevs og Eos · Se mer »
Epimethevs
Epimethevs (gresk Ἐπιμηθεύς, «etterpåklokskap», bokstavelig «ettertanke», men i betydning slik en tåpe som ser bakover mens han løper framover) er i gresk mytologi bror av Prometheus (gresk Προμηθεύς, «forutseenhet», bokstavelig «fram-tanke»), og til sammen var de et par titaner som «fungerer som representanter for menneskeheten».
Ny!!: Zevs og Epimethevs · Se mer »
Epirus
Epirus, eller Ípiros, (gresk Ήπειρος, Ípiros, albansk Epiri) er en provins i nordvestlige Hellas og grenser til Vest-Makedonia og Thessalia i øst, Amvrakiabukta og provinsen Vest-Hellas i sør, det joniske hav og De joniske øyer i vest og Albania i nord.
Ny!!: Zevs og Epirus · Se mer »
Epos
Leirtavle som inneholder et fragment av eposet ''Gilgamesj'' Epos eller episk diktning (epikk) (avledet fra det greske adjektiv ἐπικός (epikos), fra ἔπος (epos) «ord, fortelling, dikt», eller «et uttalt ord, utsagn»Aarnes, Asbjørn (1977): Litterært leksikon, 3. utg., Tanum. ISBN 82-518-0541-4. s. 57) er et lengre fortellende dikt som omhandler heroiske dåder og hendelser som har en viss storhet og er av betydning for en kultur eller nasjon.
Ny!!: Zevs og Epos · Se mer »
Erato
Erato (gresk: Ἐρατώ; «begjært», «elskelig») er i henhold til gresk mytologi en av de ni musene, og Erato var musen for lyrisk poesi, særlig erotisk og kjærlighetspoesi.
Ny!!: Zevs og Erato · Se mer »
Eris (gudinne)
Eris (gresk: Ἔρις, «strid, ufred») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for kaos, strid og ufred. Hennes navn er tilsvarende latinske Discordia som betyr disharmoni og uenighet (sammenlign med engelske «discord»). Eris' greske motsetning er gudinnen Harmonia, som tilsvarer Concordia i romersk mytologi. Homer likestilte henne med krigsgudinnen Enyo, som tilsvarer romerske Bellona. Dvergplaneten Eris er oppkalt etter gudinnen. Eris var en av årsakene til Trojakrigen. Under bryllupet mellom Pelevs og Thetis kastet Eris inn et stridens eple, Eriseplet, med innskriften «ΚΑΛΛΙΣΤΗΙ» «til den skjønneste» til gudinnene Afrodite, Hera og Athene. Det skapte splid og krangling om hvem som skulle ha eplet. Zevs utså den unge prinsen Paris av Troja til dommer i tvisten. Afrodite ble tilkjent eplet gjennom å love bort den skjønne Helena, som var hustru til kong Menelaos av Sparta. Paris tok med seg Helena hjem til Troja, hvilket førte til krig mellom grekerne og trojanerne.
Ny!!: Zevs og Eris (gudinne) · Se mer »
Etruskisk mytologi
Typhon, et guddommelig monster, fra et etruskisk veggmaleri. Etruskisk mytologi er trosforestillingene hos antikkens etruskere i det sentrale og nordlige Italia.
Ny!!: Zevs og Etruskisk mytologi · Se mer »
Etymologi
''The story of a word'' fra den nederlandske-amerikanske forfatteren Hendrik Willem van Loons '' The Story of Mankind'' (1921) viser den antatte spredningen av ordet ''ma'', «mor», i ulike indoeuropeiske språk. navnene på delstatene i USA er hentet fra. Shuowen_jiezi er det første tegnleksikonet for kinesisk skrift. Boka viser og forklarer det «etymologiske» opphavet til 9353 skrifttegn. Etymologi (fra gresk ἔτυμος, étymos, «virkelig, sann» og -λογία, -logía, «lære») er ordhistorie, altså studiet av hvordan ord har kommet inn i språket eller utviklet seg fra tidligere språkstadier.
Ny!!: Zevs og Etymologi · Se mer »
Euhemeros
Euhemeros (gresk Εὐήμερος, «lykkelig»; «framgangsrik») (virksom på slutten av 300-tallet f.Kr., død omkring 260 f.Kr.) var en gresk filosof og mytograf ved hoffet til Kassandros, konge av Makedonia.
Ny!!: Zevs og Euhemeros · Se mer »
Eunomia
Eunomia (gresk: Εὐνομία, «god orden», «lovbundet ordning») var i henhold til gresk mytologi en mindre gudinne for lov og lovgivning, og de fleste redegjørelser framstiller henne som en datter av Themis og Zevs.
Ny!!: Zevs og Eunomia · Se mer »
Europa (mytologi)
Europa (gresk: Ευρώπη, Eurṓpē) var i henhold til gresk mytologi en fønikisk kvinne av høy rang.
Ny!!: Zevs og Europa (mytologi) · Se mer »
Evfrosyne
Evfrosyne (gresk: Εὐφροσύνη, «munterhet») eller Euthymia (Εὐθυμία) var i henhold til gresk mytologi en av tre khariter og hennes søstre var Thalia (Θαλία, «overflod») og Aglaia (Άγλαία, «herlighet» eller «den skinnende»).
Ny!!: Zevs og Evfrosyne · Se mer »
Evterpe
Evterpe (gresk: Eὐτέρπη; «fryd», «hun som gleder», fra gammelgresk εὖ, «bra» + τέρπειν terpein, «å glede») var i henhold til gresk mytologi en av de ni musene, døtre av Mnemosyne med Zevs som far.
Ny!!: Zevs og Evterpe · Se mer »
Feidias
Feidias viser sine venner frisene i Parthenon; maleri av Lawrence Alma-Tadema, 1868. Feidias (gresk Φειδίας, på norsk også skrevet Fidias, Pheidias eller Phidias; født ca. 480 f.Kr., død ca. 430 f.Kr.) var sønn av Karmides og kjent som en av de største av alle klassiske skulptører.
Ny!!: Zevs og Feidias · Se mer »
Fløyte
Fløytespiller fra middelalderen. Detalj av et av freskene i underkirken i Basilica di San Francesco d'Assisi i Assisi i Italia, laget av Simone Martini.En fløyte er et instrument i treblåsefamilien.
Ny!!: Zevs og Fløyte · Se mer »
Frygia
En griff, sfinks, og kentaurer, detaljer fra en frygisk bygning. Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion Frygia (gresk: Φρυγία; tyrkisk: Frigya) var et kongedømme i den vestlige delen av Anatolia (Lilleasia) i hva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elven Sakarya (gresk: Σαγγάριος; latin: Sangarius).
Ny!!: Zevs og Frygia · Se mer »
Gaia
Gaia (gresk: Γαῖα, en poetisk form av Γῆ, Gē, «land» eller «jord»; også Gaea, eller Ge) var en gudinne eller guddommelig personifisering av Jorden i antikkens greske religion og mytologi.
Ny!!: Zevs og Gaia · Se mer »
Gammelgresk
Gammelgresk eller oldgresk er et trinn i det greske språkets historie, og gjelder oftest to perioder i gresk historie: Det arkaiske og det klassiske Hellas.
Ny!!: Zevs og Gammelgresk · Se mer »
Geit
* se inndeling! Geit (Capra hircus) kalles også tamgeit og er et domestisert klovdyr i slekten geiter (Capra), som videre inngår i gruppen sauer og geiter (Caprini) i kvegfamilien (Bovidae).
Ny!!: Zevs og Geit · Se mer »
Genitiv
Genitiv (fra latin casus genetivus, på norsk: bøyningen som angir opprinnelse) er en kasus som betegner et forhold, først og fremst et eiendomsforhold, mellom et substantiv i genitiv og et annet substantiv.
Ny!!: Zevs og Genitiv · Se mer »
Germanske språk
Strek som viser skillet mellom nord- og vestgermanske språk Germanske språk er en gruppe beslektede språk som er en grein av den indoeuropeiske språkfamilien.
Ny!!: Zevs og Germanske språk · Se mer »
Giganter
Giganter (gresk: γίγαντες; «de jord-fødte») er et folk bestående av kjemper i gresk mytologi.
Ny!!: Zevs og Giganter · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Zevs og Gresk · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Zevs og Gresk mytologi · Se mer »
Grotte
Kirkhelleren på Træna hvor de forhistoriske menneskene fant ly for vær og vind for 6000 år siden i Norge. Acsibi grotte, Argentina. En grotte, i et videre begrep også kalt hule, er et naturlig hulrom under bakkenivå eller i naturlige bergarter over bakken, som er stor nok til at et menneske kan komme seg inn.
Ny!!: Zevs og Grotte · Se mer »
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.
Ny!!: Zevs og Hades · Se mer »
Harmonia
Harmonia er en kommune i delstaten Rio Grande do Sul i sørregionen av Brasil.
Ny!!: Zevs og Harmonia · Se mer »
Hebe
Hebe, maleri fra ca. 1850 av Demeter Laccataris. Hebe (gresk: Ἥβη, Hēbē) var i gresk mytologi ungdommens gudinne, (romersk ekvivalent: Juventas), datter av Zevs og Hera gift med Herakles.
Ny!!: Zevs og Hebe · Se mer »
Hefaistos
Hefaistos, etter et maleri av Rubens Hefaistos (gresk Ἥφαιστος Hêphaistos) var en gresk gud hvis romersk ekvivalent var Vulkan; han var guden for teknologi, smeder, håndverkere, mekanikere, billedhuggere, metall og metallurgi, og ild.
Ny!!: Zevs og Hefaistos · Se mer »
Hekatonkheirer
Titanene bryter sammen under steiner som hekatonkheirerne kaster. Maleriet ''Titanene styrtes'' av Peter Paul Rubens, 1637-1638, Musée Royaux des Beaux Arts, Brussel) Hekatonkheirer (gresk Ἑκατόγχειρες, «hundrearmede», latin Centimani) var vesener fra et opphavelig tid i gresk mytologi; tre uhyrer av ufattelig styrke og grusomhet, overlegen selv titanene.
Ny!!: Zevs og Hekatonkheirer · Se mer »
Helena
Helena (gresk: Ἑλένη, Helénē), også kalt for «Den skjønne Helena», var i henhold til gresk mytologi en datter av Zevs og Leda.
Ny!!: Zevs og Helena · Se mer »
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Ny!!: Zevs og Hellas · Se mer »
Hellen
Hellen (gresk: Ἕλλην) var den mytologiske patriarken eller stamfaren for hellenerne (Ἕλληνες).
Ny!!: Zevs og Hellen · Se mer »
Hera
Hera (gresk: Ἥρα, Hēra, tilsvarende Ἥρη, Hērē, på jonisk gresk og hos Homer) er i henhold til gresk mytologi hustru og en av de tre søstrene til Zevs i den olympiske pantheon.
Ny!!: Zevs og Hera · Se mer »
Herakles
Herakles (gresk: Ἡρακλῆς, Hēraklês, «Heras ære/stolhet») var en gudommelig helt (hero) i gresk mytologi.
Ny!!: Zevs og Herakles · Se mer »
Hermes
Hermes som orator, men fortsatt med sin karakteristiske petasos-hjelm. Kunstneren antas å ha vært Feidias.Hermes (gresk: Ἑρμῆς) er i gresk mytologi gudenes budbringer, og gud for handel, tyveri, husdyrhold, veier, reise, herolder, gjestfrihet, diplomati, språk, skrift, overtalelse og lureri, idrett og idrettskonkurranser, treningssteder, astronomi og astrologi.
Ny!!: Zevs og Hermes · Se mer »
Hero
Hero kan bety.
Ny!!: Zevs og Hero · Se mer »
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Ny!!: Zevs og Herodot · Se mer »
Hesiod
Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod. ''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701. Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..
Ny!!: Zevs og Hesiod · Se mer »
Hestia
Hestia, avbildning fra O. Seyffert, ''Dictionary of Classical Antiquities'', 1894. Hestia (gresk: Ἑστία) var i gresk mytologi ildstedets og familiens gudinne.
Ny!!: Zevs og Hestia · Se mer »
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Ny!!: Zevs og Homer · Se mer »
Horaer
Horaer (gresk: Ὧραι, Hōrai, «sesongene/årstidene»; latin: Horae) var i henhold til gresk mytologi gudinner for sesongene og tidens naturlige fordelinger.
Ny!!: Zevs og Horaer · Se mer »
Iasion
Iasion (gresk: Ἰασίων; eller stavet Eetion (Ἠετίων) muligens i betydningen «åkervindel»), Project Theoi var i henhold til gresk mytologi en halvgud og en jordbrukshelt.
Ny!!: Zevs og Iasion · Se mer »
Idafjellet
Idafjellet, i dag kalt for Psilorítis, på Kreta. Foss og vann på grensen mellom Balıkesir og Çanakkale på Idafjellet i Anatolia, i dag kalt for Kaz Dağı. Skilt som peker mot grotten for stedet hvor Zevs ble skjult i Idafjellet på Kreta. Idafjellet, «gudinnens fjell», er i gresk mytologi to hellige fjell med samme navn: Idafjellet på Kreta som i dag helst kalles for Psilorítis, og Idafjellet i oldtidsregionen Troas i nordvestlige Anatolia (i dagens Tyrkia).
Ny!!: Zevs og Idafjellet · Se mer »
Ikonografi
Ikonografi er et kunsthistorisk begrep som undersøker ideene og motivenes innhold i et kunstverk, og som således studerer identifikasjon, beskrivelse og fortolkning av bilders innhold.
Ny!!: Zevs og Ikonografi · Se mer »
Iliaden
Iliaden (gresk: Ἰλιάς, Ilias) er et epos om en episode under den trojanske krig, og er ved siden av Odysseen et av de to store episke dikt som tilskrives Homer, en blind jonisk dikter.
Ny!!: Zevs og Iliaden · Se mer »
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
Ny!!: Zevs og India · Se mer »
Io (mytologi)
Io (gresk: Ἰώ) var i henhold til gresk mytologi en prestinne for Hera i Argos, en nymfe som ble forført av Heras ektemann Zevs.
Ny!!: Zevs og Io (mytologi) · Se mer »
Jernalderen
Jernalderøks fra Gotland. Jernalderen er i arkeologien regnet som den tids- eller utviklingsepoken der bruken av jern er framtredende i produksjonen av våpen og redskap i et samfunn.
Ny!!: Zevs og Jernalderen · Se mer »
Jordskjelv
FNs hovedkvarter slik det så ut etter jordskjelvet i Haiti 2010 jordskjelvet i Kashmir i oktober 2005. Dette jordskjelvet hadde magnitude 7,6 på Richters skala, og førte til at bygninger kollapset Skadene etter jordskjelvet i Kobe 1995 ble estimert til 10 billioner yen Jordskjelv er rystelser og bevegelser i bakken på grunn av plutselig utløste bevegelser i jordskorpen eller øvre del av mantelen, den såkalte litosfæren.
Ny!!: Zevs og Jordskjelv · Se mer »
Jupiter (gud)
Jean Ingres, 1811. Jupiter var i romersk mytologi gudenes konge, og gud for himmelen og for torden.
Ny!!: Zevs og Jupiter (gud) · Se mer »
Kalliope
Kalliope (gresk: Καλλιόπη, Kalliopē; «hun med den vakre stemmen») er i henhold til gresk mytologi en av de ni musene.
Ny!!: Zevs og Kalliope · Se mer »
Kallisto (mytologi)
Kallisto (gresk: Καλλιστώ) var i henhold til gresk mytologi en nymfe fra Arkadia som var jaktfølge for gudinnen Artemis.
Ny!!: Zevs og Kallisto (mytologi) · Se mer »
Kannibalisme
Tysk kart fra 1893 som viser vestlige antropologers formening om utbredelsen av antropofagi, menneskelig kannibalisme, i samtiden. Kannibalisme er predasjon på egen art; altså å jakte på, drepe og spise medlemmer av ens egen art.
Ny!!: Zevs og Kannibalisme · Se mer »
Katakombe
San Callistus' katakomber i Roma. Detalj fra San Callistus' katakombe. Katakombe er en underjordisk gang med gravkamre i veggene.
Ny!!: Zevs og Katakombe · Se mer »
Khariter
Khariter (gresk: Χάριτες. khárites, entall Χάρις, kháris; «ynde», «nåde») er en betegnelse for tre eller flere mindre gudinner i gresk mytologi som representerte sjarm, skjønnhet, natur, menneskelig kreativitet og fruktbarhet.
Ny!!: Zevs og Khariter · Se mer »
Kheiron
Kheiron (gresk: Χείρων; «hånd») var i henhold til gresk mytologi kentaurenes leder.
Ny!!: Zevs og Kheiron · Se mer »
Khelone
Khelone (gresk: Χελώνη, Khelônê) er i henhold til gresk mytologi en nymfe eller en dødelig kvinne som ble endret til en skilpadde av gudene.
Ny!!: Zevs og Khelone · Se mer »
Kleio
Kleio (gresk Κλειώ) er i henhold til gresk mytologi en av de ni muser og Kleio er muse for historieskrivning og heltediktning.
Ny!!: Zevs og Kleio · Se mer »
Knossos
minoiske palasset ved Knossos. Dette er Bastion A ved den nordlige inngangen, kjent for sitt freskomaleri av oksen over den. «Liljenes prins» eller «prestekongerelieff» som er antatt av Evans å være en prestekonge som bærer en liljekrone med påfuglfjær og som leder et usett dyr til ofring. Knossos (gresk Κνωσός) er det største arkeologiske stedet på Kreta, antagelig det seremonielle og politiske senteret til minoisk kultur.
Ny!!: Zevs og Knossos · Se mer »
Kreta
Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.
Ny!!: Zevs og Kreta · Se mer »
Kronos
Kronos (gresk: Κρόνος) var i henhold til gresk mytologi en opphavelig guddom, den yngste og lederen av titanene, sønn av Uranos (Himmelen) og Gaia (Jorden).
Ny!!: Zevs og Kronos · Se mer »
Ktoniske guder
Votivtavle for ktoniske guder i et relieff, nasjonalmuseet i Athen, opprinnelig i Tegea. ''Hekate'' av William Blake, 1795 Ktoniske guder er i gresk mytologi det som tilhører underjorden (fra gresk χθονιος, «som hører til jorden», «jordnære», eller mer nøyaktig «i eller under jorden», fra χθών, khthōn, «jorden», bokstavelig «underjordisk». I gresk mytologi henviser khthon til underverdens guder eller ånder i jordens indre framfor på dens overflate eller ytre (et område som tilhører Gaia) eller «land» (som tilhører χώρα, khora). «Undersøkelser av ktoniske religion er vanskeliggjort av det faktum (bortsett fra det kjente unntaket med dramatikeren Aiskhylos) at det er kun mager oppmerksomhet i våre litterære kilder. De ktoniske guder har i seg selv etterlatt tilsvarende få spor i de arkeologiske nedtegnelser da de vanligvis ikke ble dyrket i templer. Likevel kan det ikke være tvil om at de representerte en vital og varig gren i gresk religion.».
Ny!!: Zevs og Ktoniske guder · Se mer »
Kvinne
tibetansk gårdbruker4. rad: Marilyn Monroe, Oprah Winfrey, Aung San Suu Kyi, Josephine Baker5. rad (nederst): Isis, Laverne Cox, Elizabeth I, en kvinne av quechuafolket med barn I 1972 ble denne plaketten sendt ut i verdensrommet sammen med den amerikanske ubemannede romsonden Pioneer 10. De sparsomme tegningene og symbolene på Pioneerplaten, som skal formidle noen av de viktigste opplysningene om jorda, viser blant annet en strektegning av en naken kvinnekropp. Selv en tilsynelatende nøytral skisse som dette framstiller mannen som den handlende og kvinnen som den passive, slik kvinnesynet fortsatt i mange samfunn er. Idealisert framstilling av «En kvinnes liv fra vugge til grav» fra omkring 1840 viser tydelig samfunnets forventninger og krav til kvinnerollen den gangen. En kvinne er et kjønnsmodent eller voksent menneske av hunkjønn.
Ny!!: Zevs og Kvinne · Se mer »
Kyklop
''Polyfemos'', ved Johann Heinrich Wilhelm Tischbein, 1802 (Landesmuseum Oldenburg) Kykloper (jfr. gresk κύκλωψ, «rundøye»), er en art kjemper i gresk mytologi og diktning, kjennetegna ved at de bare har ett øye.
Ny!!: Zevs og Kyklop · Se mer »
Lamia (mytologi)
Lamia (gresk: Λάμια) var i henhold til gresk mytologi en vakker dronning av Libya som ble en daimon som spiste barn.
Ny!!: Zevs og Lamia (mytologi) · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Zevs og Latin · Se mer »
Løve
* afrikansk løve.
Ny!!: Zevs og Løve · Se mer »
Leda
Leda (gresk: Λήδα) er i henhold til gresk mytologi datter av kong Thestios (Θέστιος) av Aitolia, og hustru av kong Tyndareos (Τυνδάρεως) av Sparta.
Ny!!: Zevs og Leda · Se mer »
Leto
Leto (gresk: Λητώ) er i gresk mytologi en av Zevs' elskerinner.
Ny!!: Zevs og Leto · Se mer »
Linear B
Linear B er en stavelsesskrift som ble benyttet for å skrive mykensk gresk, den eldste dokumenterte formen for gresk.
Ny!!: Zevs og Linear B · Se mer »
Lykaion
Utsikt fra Lykaion, mot øst. Lykaion (gresk: Λύκαιον ὄρος, latin: Mons Lycaeus, fransk: Mont Lycée, italiensk: Monte Liceo) er et fjell i Arkadia i Hellas.
Ny!!: Zevs og Lykaion · Se mer »
Maia (gudinne)
Maia var i gresk mytologi en vårgudinne som ble forført av Zevs og fødte Hermes i all hemmelighet.
Ny!!: Zevs og Maia (gudinne) · Se mer »
Melete
* se systematisk inndeling Melete er en slekt av sommerfugler i gruppen hvitvinger.
Ny!!: Zevs og Melete · Se mer »
Melissa
Melissa er et kvinnenavn, av det greske ordet melissa (.
Ny!!: Zevs og Melissa · Se mer »
Melpomene
Melpomene (gresk: Μελπομένη; «å synge» eller «den som er melodiøs») er i henhold til gresk mytologi en av de ni musene, og Melpomene var opprinnelig gudinne for musikk, sang og dans, men i klassisk tid da hver av musene fikk tilskrevet særegne kunstneriske eller litterære sfærer ble Melpomene navngitt som muse for det tragiske drama.
Ny!!: Zevs og Melpomene · Se mer »
Memnon
Eos løfter opp sin døde sønn Memnon Memnon i gresk mytologi konge i Etiopia sønn av Eos og Tithonus.
Ny!!: Zevs og Memnon · Se mer »
Merkurstav
Den allegoriske merkurstaven i en moderne utforming. Merkurstav, også kalt caduceus på latin, hermesstav og kērukeion på gresk, er en stav eller et septer som blant annet er kjent fra billedkunsten i antikken.
Ny!!: Zevs og Merkurstav · Se mer »
Metis
Metis (gresk: Μῆτις, «visdom», «dyktighet») var i henhold til gresk mytologi en av de opphavelige guddommer, en av titanene, og antagelig også oppfattet som en okeanide i den forstand at hun var født av Okeanos og hans søster-hustru Tethys ved en tidligere mytologisk tidsalder enn Zevs og hans søsken.
Ny!!: Zevs og Metis · Se mer »
Metis (måne)
Metis er den innerste av de kjente månene til planeten Jupiter.
Ny!!: Zevs og Metis (måne) · Se mer »
Midtøsten
miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.
Ny!!: Zevs og Midtøsten · Se mer »
Minos
Michelangelos framstilling av Minos med eselører som blir slått med en slange, Det sixtinske kapell. Minos (gresk: Μίνως, Minōs) er i gresk mytologi en konge av Kreta, sønn av Zevs og Europa.
Ny!!: Zevs og Minos · Se mer »
Mnemosyne
Mnemosyne (gresk: Mνημοσύνη), fra gresk mneme, «minne, hukommelse», og kilde til en rekke ord som blant annet mnemoteknikk, var personifiseringen av begrepet hukommelse i gresk mytologi.
Ny!!: Zevs og Mnemosyne · Se mer »
Moirer
Moirer (gresk: Μοῖραι, «tilmålinger», latinisert som moeræ) var skjebnegudinner innenfor gresk mytologi.
Ny!!: Zevs og Moirer · Se mer »
Musene
Musene (gammelgresk: αἱ μοῦσαι, hai moũsai; moderne gresk: οι μούσες, i moúses; kanskje fra avlyd i det urindoeuropeiske rotordet *men-, «tenke») er i henhold til gresk mytologi gudinner som inspirerer skapelsen av de skjønne kunstarter, sangen og dansen, litteraturen og visuelle kunstarter.
Ny!!: Zevs og Musene · Se mer »
Mykensk gresk
En inskripsjon av mykensk skrevet med Linear B. Mykensk gresk er det eldste dokumenterte formen for gresk språk, og det ble brukt på det greske fastlandet, så vel som på Kreta og Kypros av mykenske grekere (anslagsvis fra 1500- til 1100-tallet f.Kr.) og før den hypotetiske doriske invasjonen, ofte sitert som terminus post quem før gresk kom til Hellas.
Ny!!: Zevs og Mykensk gresk · Se mer »
Mynt
Mynter Mynt (via angelsaksisk mynet eller middelnedertysk munte, fra latin moneta, «myntverksted, mynt») er en preget skive av metall, som ved lov har en fastsatt økonomisk verdi, slik at den kan brukes som tvangsmessig betalingsmiddel.
Ny!!: Zevs og Mynt · Se mer »
Mytologi
En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.
Ny!!: Zevs og Mytologi · Se mer »
Nemesis
Nemesis (gresk: Νέμεσις), også kalt for Rhamnousia/Rhamnusia («Rhamnous’ gudinne») etter hennes helligdom i byen Rhamnous, nord for Marathon, var i gresk mytologi den kvinnelige ånden for guddommelig gjengjeldelse eller hevn mot de som henga seg til hybris (hovmot eller storhetsvanvidd).
Ny!!: Zevs og Nemesis · Se mer »
Niobe
Niobe er en amerikansk stumfilm fra 1915, regissert av Edwin S. Porter.
Ny!!: Zevs og Niobe · Se mer »
Nominativ
Nominativ er en grammatisk kasus.
Ny!!: Zevs og Nominativ · Se mer »
Norrøn
Norrøn er betegnelsen på samfunnet og kulturen i Norge og på Island fra rundt år 800 til 1350.
Ny!!: Zevs og Norrøn · Se mer »
Nymfe (mytologi)
Blonde vindrue-nymfer med slangehaler feirer den nye vinen. Dekorasjon på et gresk drikkekar fra ca. 510 f. Kr. En nymfe er i gresk mytologi en kvinnelig naturånd (daimon).
Ny!!: Zevs og Nymfe (mytologi) · Se mer »
Odin
Odin på Sleipner avbildet på en norrøn billedstein fra Gotland. Den enøyde Odin med ravnene Hugin og Munin framstilt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. ''Odin som vandringsman'' av Georg von Rosen 1886 Odin (norrønt: Óðinn) er ifølge norrøn mytologi den mektigste og klokeste av gudene, og er kjent under en rekke tilnavn.
Ny!!: Zevs og Odin · Se mer »
Odysseen
Odysseen (gresk: Ὀδύσσεια, Odysseja) er det antatt yngste av de to bevarte episke dikt/epos som tilskrives den greske dikterskikkelsen Homer (det andre er Iliaden).
Ny!!: Zevs og Odysseen · Se mer »
Okse
Voksne hanner av arten blåhval (''Balaenoptera musculus'') er verdens største okser, men kua blir større. Okse beskriver et voksne, store kjønnsmodne hanndyr i flere biologiske grupper av pattedyr, som for eksempel elefanter, neshorn, kameler, sjiraffer, flodhester, elg, hvaler, seler, og mange store oksedyr.
Ny!!: Zevs og Okse · Se mer »
Olympia (Hellas)
Olympia (gresk: Ολυμπία, Olympí'a eller Ολύμπια, Olýmpia) er en liten by i Elis, vest på Peloponnes i Hellas, berømt for det arkeologiske stedet ved samme navn som ligger rett ved.
Ny!!: Zevs og Olympia (Hellas) · Se mer »
Olympias
Olympias (gresk: Ὀλυμπιάς; født ca. 375 – død 316 f.Kr.) var en gresk prinsesse fra Epirus, datter av kong Neoptolemos av Epirus, og hun ble den fjerde hustruen til kong Filip II av Makedonia, og mor til Aleksander den store. Hun var en inderlig tilhenger av Dionysos' orgiastisk slangekult. Plutark, en historiker fra 100-tallet e.Kr., hevdet at hun også hadde slanger i sengen sin, en myte som har preget hennes ettermæle.
Ny!!: Zevs og Olympias · Se mer »
Olympiske leker
De olympiske ringer I antikkens olympiske leker var løpsøvelser den eneste idrettsgrenen utfor i 2010 De 21. olympiske vinterleker i 2010 De olympiske leker (gammelgresk οἱ Ὀλυμπιακοὶ Ἀγῶνες: hoi olympiakoi agōnes) er en multisportkonkurranse som arrangeres hvert fjerde år.
Ny!!: Zevs og Olympiske leker · Se mer »
Olympos
Olympos (gresk: Όλυμπος, også kjent som Ólymbos, Olympen eller Olympus, på gresk kart Oros Olympos) (2917.727 moh.) er et fjell øst i Hellas og det høyeste i landet.
Ny!!: Zevs og Olympos · Se mer »
Orakel
Veleda var en germansk spåkvinne. Orakel er en meddelelse som gis av en guddom gjennom et medium og kalles også et orakelsvar.
Ny!!: Zevs og Orakel · Se mer »
Pandora
Pandora, med eske - Oljemaleri av Jules Joseph Lefebvre (1882) Pandora (Πανδώρα, tradisjonalt avledet fra πᾶν alt og δῶρον gave, dermed «giver av alt», «allbegavet») er en skikkelse i gresk mytologi.
Ny!!: Zevs og Pandora · Se mer »
Pausanias (geograf)
Pausanias (gresk: Παυσανίας, Pausanías; født ca. 110, død ca. 180 e.Kr.) var en gresk reisende og geograf på 100-tallet e.Kr.
Ny!!: Zevs og Pausanias (geograf) · Se mer »
Peloponnes
Peloponnes. Peloponnes (gresk: Πελοπόννησος Peloponnesos, «Pelops' øy») er en stor halvøy og en geografisk region i sørlige Hellas.
Ny!!: Zevs og Peloponnes · Se mer »
Peloponneskrigen
Kart over det athenske sjøforbundet ved begynnelsen av Peloponneskrigen Peloponneskrigen var en serie av konflikter mellom det athenske sjøforbundet, og det peloponnesiske forbundet, ledet av Sparta.
Ny!!: Zevs og Peloponneskrigen · Se mer »
Persefone
Persefone (gresk: Περσεφόνη), også kalt Kore (Κόρη, «pike», «jomfru») er, i henhold til gresk mytologi, datter av gudenes konge Zevs og fruktbarhetsgudinnen Demeter, og hun er selv dronning i underverden.
Ny!!: Zevs og Persefone · Se mer »
Perserkrigene
Perserkrigene eller de gresk-persiske krigene var en serie konflikter mellom den greske verden og Det persiske riket som startet rundt 500 f.Kr. og varte til 448 f.Kr. Begrepet henviser vanligvis til de to persiske invasjonene av det greske fastlandet i 490 f.Kr.
Ny!!: Zevs og Perserkrigene · Se mer »
Persevs
Perseus og Andromedia Persevs var mannen som i gresk mytologi drepte Medusa.
Ny!!: Zevs og Persevs · Se mer »
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Ny!!: Zevs og Platon · Se mer »
Polyhymnia
Polyhymnia, eller Polymnia, (gresk: Πολύμνια; «med mange hymner») var i henhold til gresk mytologi én av de ni musene.
Ny!!: Zevs og Polyhymnia · Se mer »
Poseidon
Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.
Ny!!: Zevs og Poseidon · Se mer »
Prometheus
Prometheus bringer ilden til menneskene Prometheus betyr den som tenker på forhånd, den kloke (gr. av pro-, i forveien og meth, lærer).
Ny!!: Zevs og Prometheus · Se mer »
Pyrrha
'''Devkalion og Pyrrha''' redder seg i land etter syndfloden. Leonaert Bramer, ca. 1660. '''Devkalion og Pyrrha''' kaster stein som blir til nye mennesker. Gravering for av Virgil Solis for Ovids ''Metamorfoser'', bok I, 347-415 Pyrrha (gresk: Πύρρα) var i henhold til gresk mytologi datter av Epimethevs og Pandora, og gift med Devkalion.
Ny!!: Zevs og Pyrrha · Se mer »
Pytho
Pytho er en slekt av barkflatbiller som lever under barken på døde trær.
Ny!!: Zevs og Pytho · Se mer »
Rhadamantys
Rhadamantys (gresk: Ῥαδάμανθυς), også translitterert som Rhadamanthos, var i henhold til gresk mytologi en klok konge av Kreta, sønn av Zevs og Europa.
Ny!!: Zevs og Rhadamantys · Se mer »
Rhea (mytologi)
Rhea (gresk: Ῥέα) er i henhold til gresk mytologi en av titanene, de opphavelige guddommene, datter av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).
Ny!!: Zevs og Rhea (mytologi) · Se mer »
Rigveda
Rig Veda eller Rigveda (sanskrit ऋग्वेद; «versenes, eller hymnenes, veda») er en av de fire tekstsamlingene som er kjent som Vedaene.
Ny!!: Zevs og Rigveda · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Zevs og Roma · Se mer »
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Ny!!: Zevs og Romersk mytologi · Se mer »
Sabazios
Jupiter Sabazios, magisk objekt fra romersk dyrkelse av Sabazios. Sabazios (gresk: Σαβάζιος) er en himmel- og fadergud til frygerne og trakerne, framstilt som en rytter.
Ny!!: Zevs og Sabazios · Se mer »
Sanskrit
Sanskrit er et av de eldste språkene i den indoariske greina av den indoeuropeiske språkfamilien og skrives i dag normalt med skriftsystemet devanagari.
Ny!!: Zevs og Sanskrit · Se mer »
Sarpedon
Sarpedon var i henhold til gresk mytologi en sønn av Zevs og Europa.
Ny!!: Zevs og Sarpedon · Se mer »
Seksualitet
Seksualitet (fra latin sexus.
Ny!!: Zevs og Seksualitet · Se mer »
Selene
Selene (gresk: Σελήνη) er månegudinnen i gresk mytologi og motsvarer Luna i romersk mytologi.
Ny!!: Zevs og Selene · Se mer »
Semele
Semele (gresk: Σεμέλη, Semelē) er i gresk mytologi en datter av boiotiske helten Kadmos og Harmonia.
Ny!!: Zevs og Semele · Se mer »
Septer
svergende hånd. Et septer eller scepter (fra gresk skeptron, «stav») er en utsmykket stav som blir brukt som verdighetstegn av myndighetspersoner, særlig monarker.
Ny!!: Zevs og Septer · Se mer »
Sicilia
Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.
Ny!!: Zevs og Sicilia · Se mer »
Siwa
Siwa (واحة سيوة, Wāḥat Sīwah; koptisk: (ϯ)ϣⲉϣⲁⲙⲟⲩ; (Di)Şeşamu, «Palmeland»; berbisk: ⵉⵙⵉⵡⴰⵏ, Isiwan) er en urban oase Egypt mellom Qattarafordypningen og Store sandhav i den vestlige ørken.
Ny!!: Zevs og Siwa · Se mer »
Slanger
* ormeslanger.
Ny!!: Zevs og Slanger · Se mer »
Sparta
Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.
Ny!!: Zevs og Sparta · Se mer »
Staten (dialog)
Raphaels Platon fra freskoen ''Den atenske skolen'' (1509). Staten (gresk: πολιτεία, politeia; latin: res publica) er Platons lengste og mest innflytelsesrike dialog.
Ny!!: Zevs og Staten (dialog) · Se mer »
Statue
Statuen Venus fra Milo, i Louvre i Paris. Statue fra fransk, statue (latin, statua), er en frittstående skulpturell avbildning av en skikkelse, ofte menneske eller dyr.
Ny!!: Zevs og Statue · Se mer »
Stjernebilde
Orion er et enestående stjernebilde, synlig fra de fleste steder på jorden (men ikke nødvendigvis synlig hele året). Et stjernebilde er en gruppe stjerner visuelt forbundet til hverandre i en spesiell samling.
Ny!!: Zevs og Stjernebilde · Se mer »
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Ny!!: Zevs og Storbritannia · Se mer »
Symposion (Platon)
Et symposium, fra en freske oppdaget ved utgravningene ved Dykkerens grav, Italia ca 475 f.Kr. Den drukne Alkibiades ankommer Agathons hus. Anselm Feuerbach, 1869 Symposion eller Symposium (gresk Συμπόσιον) er en av Platons dialoger, også kjent under tittelen Drikkegildet i Athen.
Ny!!: Zevs og Symposion (Platon) · Se mer »
Tantalos
Francisco de Goya: ''Tantalo'' Tantalos (gresk: Τάνταλος; latin Tantalus) er i gresk mytologi stamfaren til tantalidene.
Ny!!: Zevs og Tantalos · Se mer »
Tartaros
Tartaros (gresk: Τάρταρος; latin: Tartarus) er i henhold til opphavelig gresk kosmologi den avgrunn i den greske underverden, som i henhold til gresk mytologi ble benyttet som et underjordisk fangehull med pinsler og kvaler for de onde eller som har fortjent det.
Ny!!: Zevs og Tartaros · Se mer »
Taygete
Taygete (gresk: Ταϋγέτη, Taygetê; «av fjellet Taygetos») var i henhold til gresk mytologi en fjellnymfe som var datter av Atlas og nymfen Pleione.
Ny!!: Zevs og Taygete · Se mer »
Templet for den Olympiske Zeus
Ricardo André Frantz Templet for den Olympiske Zeus (også kjent som Zeustemplet) (gresk: Ναός τουΟλυμπίουΔιός eller Naos tou Olimpiou Dios) i Athen, første delen stammer fra 6.
Ny!!: Zevs og Templet for den Olympiske Zeus · Se mer »
Terpsikhore
Terpsikhore (gresk: Τερψιχόρη; «den danseglade») var i henhold til gresk mytologi en av de ni muser.
Ny!!: Zevs og Terpsikhore · Se mer »
Thalia
Thalia eller Thaleia (gresk: Θαλία eller Θάλεια, «gledesbringende», «blomstrende», fra gammelgresk θάλλειν, thállein; «å blomstre», «å være frodig») er i henhold til gresk mytologi en muse for komedie og hyrdepoesi.
Ny!!: Zevs og Thalia · Se mer »
Thebe
Thebe kan ha flere betydninger.
Ny!!: Zevs og Thebe · Se mer »
Themis
Themis (gresk: Θέμις) er i henhold til gresk mytologi en av titanene og de opphavelige guddommene.
Ny!!: Zevs og Themis · Se mer »
Theogonien
Noen av de greske gudene; fra John Flaxmans illustrasjoner til verket på 1700-tallet. Theogonien (gresk: θεογονία, theogonía; ordrett gude-tilblivelse) er en skapelsesberetning fra gresk mytologi, skrevet av Hesiod omkring 700 f.Kr.
Ny!!: Zevs og Theogonien · Se mer »
Tinia
Tinia (også Tin, Tins eller Tina) var i etruskisk mytologi en himmelgud og den øverste gud, tilsvarende romernes Jupiter og grekernes Zeus.
Ny!!: Zevs og Tinia · Se mer »
Titaner
Titaner (gresk: Τιτᾶνες, entall Τιτάν) var en opphavelig rekke av mektige guder i gresk mytologi.
Ny!!: Zevs og Titaner · Se mer »
Tor
De norrøne guddommene Odin, Tor og Frøy framstilt på en vevnad fra Skog i Hälsingland i Sverige fra omkring år 1100 Tors hammer ble kalt Mjølner og var i norrøn tid et populært motiv som smykke og lykkeamulett. Tegningen viser et 4,6 cm langt kjedevedheng som er formet som Mjølner og laget av sølv dekket med gull. Smykket ble funnet på Bredsätra på Öland i Sverige Tor (Þórr) er i den norrøne mytologien Odins sønn, og den nest mektigste guden, etter Odin.
Ny!!: Zevs og Tor · Se mer »
Tordenvær
En arcussky som oppstår i forbindelse med kraftig tordenvær. Her over Enschede, Nederland. Sola på vei ned skinner på toppen av en klassisk amboltformet tordensky. Nebraska, USA. Tordenvær er et værfenomen assosiert med lyn og torden dannet av en cumulonimbus-sky.
Ny!!: Zevs og Tordenvær · Se mer »
Trofonios
Trofonios avbildet i ''Historia Deorum Fatidicorum'', Geneva, 1675. Trofonios (gresk: Τροφώνιος) var i henhold til gresk mytologi en helt, daimon eller gud, det uklart hva som er tilfelle, og hadde en rik mytologisk tradisjon og en orakelkult i Livadia i Boiotia.
Ny!!: Zevs og Trofonios · Se mer »
Troja
Murer i den utgravde byen Troja Troja (gresk Τροία, Troia, også Ἴλιον, Ilion, latin Troia, Ilium, tyrkisk: Truva) er en legendarisk by i det historiske området Troas i det nordvestlige Lilleasia og stedet for trojanerkrigen.
Ny!!: Zevs og Troja · Se mer »
Ty
Krigsguden Ty binder fenrisulven. Akvarell av den svenske eventyrtegneren John Bauer fra 1911. Ty eller Tyr er i den norrøne mytologien krigsguden – han som rår over hvem som skal vinne i strid.
Ny!!: Zevs og Ty · Se mer »
Tyche
Tyche (fra gresk Τύχη, «hell») kan referere til.
Ny!!: Zevs og Tyche · Se mer »
Tyfon (mytologi)
Tyfon (gresk: Τυφῶν, Tuphōn) var det farligste og meste dødelige uhyre i gresk mytologi.
Ny!!: Zevs og Tyfon (mytologi) · Se mer »
Urania
Urania (gresk: Οὐρανία, Ourania; «himmelsk») var i henhold til gresk mytologi en av de ni musene.
Ny!!: Zevs og Urania · Se mer »
Uranos
Uranos (gresk: Οὐρανός, Ouranos, «himmel»; latin: Uranus) var i gresk mytologi guden som personifiserte himmelen.
Ny!!: Zevs og Uranos · Se mer »
Urindoeuropeisk
Urindoeuropeisk er et hypotetisk språk som er språket som gir et felles opphav for de indoeuropeiske språkene.
Ny!!: Zevs og Urindoeuropeisk · Se mer »
Urindoeuropeisk religion
Vognen som symbol på en sosial rang og militær styrke, men også mytologisk som solvogn, her ved danske Trundholmsvognen fra nordisk bronsealder, ca. 1600 f.Kr., var utstrakt i indoeuropeiske mytologier, selv om motivet er fra en senere dato enn den urindoeuropeiske periode og må ha sin grunn i den kulturelle spredning på 2000-tallet f.Kr.West 2007, s. 23 Urindoeuropeisk religion er en hypotetisk felles forhistorisk religion blant de indoeuropeiske folkene.
Ny!!: Zevs og Urindoeuropeisk religion · Se mer »
Vedaene
Et utdrag av Rigveda gjengitt på sanskrit med Devanagari-skrift i et manuskript fra 1800-tallet Vedaene er en av de eldste indiske tekstene vi kjenner.
Ny!!: Zevs og Vedaene · Se mer »
Vokativ
Vokativ (latin (casus) vocativus, avledet av vocare: "kalle, rope på") er en "kasus for person som en tiltaler, tiltalekasus".
Ny!!: Zevs og Vokativ · Se mer »
Walter Burkert
Walter Burkert (født 2. februar 1931 i Neuendettelsau i Bayern i Tyskland, død 11. mars 2015 i Uster i kanton Zürich i SveitsChristoph Riedweg: Antike und Anthropologie. Zum Tod des Altphilologen Walter Burkert. I: Neue Zürcher Zeitung, 13. März 2015, internationale Ausgabe, s. 46..) var en av verdens ledende eksperter på gammel gresk religion og kult.
Ny!!: Zevs og Walter Burkert · Se mer »
Zevsstatuen i Olympia
250px Zevsstatuen i Olympia var en av oldtidens syv underverker.
Ny!!: Zevs og Zevsstatuen i Olympia · Se mer »
Zevstempelet i Olympia
Zevstempelet er et antikt gresk tempel i Olympia, Hellas, dedikert til den øverste gud i gresk mytologi, Zevs.
Ny!!: Zevs og Zevstempelet i Olympia · Se mer »
Omdirigeringer her:
Zeus.
