52 relasjoner: Albert Einstein, Brennpunkt, Coulombs lov, Den generelle relativitetsteorien, Den spesielle relativitetsteorien, Diracs deltafunksjon, Einsteins feltligning, Ekvivalensprinsippet, Elektrisk potensial, Elektrostatikk, Ellipse, Galileo Galilei, Gradient, Gravitasjonsfelt, Gravitasjonskonstanten, Hyperbel, Integrasjon, Jorden, Jordrotasjonen, Keplers lover, Kinetisk energi, Kjeglesnitt, Klassisk fysikk, Klassisk mekanikk, Kosmologi, Kosmologisk konstant, Kraft, Kulekoordinater, Laplace-operator, Legendre-polynom, Luftmotstand, Lysets hastighet, Masse, Månen, Mørk energi, Melkeveien, Metrisk tensor, Newtons gravitasjonslov, Newtons skallteorem, Parabel, Planet, Planetsystem, Poisson-ligningen, Potensiell energi, Rakett, Solen, Tidekraft, Tidevann, Tidrom, Tyngdeakselerasjon, ..., Tyngdekraft, Unnslipningshastighet. Utvid indeks (2 mer) »
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Albert Einstein · Se mer »
Brennpunkt
Brennpunkt kan bety.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Brennpunkt · Se mer »
Coulombs lov
Illustrasjon av torsjonsvekten som Coulomb benyttet. Coulombs lov sier at kraften mellom to elektrisk ladde partikler er proporsjonal med produktet av ladningene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Coulombs lov · Se mer »
Den generelle relativitetsteorien
Albert Einstein i 1921, vel et år etter hans generelle relativitetsteori viste seg å være riktig. Den generelle relativitetsteorien er en geometrisk teori som beskriver hvordan materie former egenskapene til tidrommet den befinner seg i og hvordan denne beveger seg i dette.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Den generelle relativitetsteorien · Se mer »
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Den spesielle relativitetsteorien · Se mer »
Diracs deltafunksjon
Diracs deltafunksjon med betegnelse δ(x), er en såkalt generalisert funksjon.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Diracs deltafunksjon · Se mer »
Einsteins feltligning
Einsteins feltligninger (EFL) er et sett med ti ligninger, redusert fra seksten grunnet symmetri, i Einsteins generelle relativitetsteori som er en teori for gravitasjon.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Einsteins feltligning · Se mer »
Ekvivalensprinsippet
Einsteins ekvivalensprinsipp slår fast at de lokale utvirkningene av et gravitasjonsfelt er identiske med de lokale utvirkningene av en uniform akselerasjon.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Ekvivalensprinsippet · Se mer »
Elektrisk potensial
Mircea Madau Elektrisk potensial, eller elektrostatisk potensial, er mengden av elektrisk potensiell energi per ladningsenhet som en elektrisk ladning ville ha i et elektrisk felt bestemt ut fra posisjonen i rommet.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Elektrisk potensial · Se mer »
Elektrostatikk
Elektriske feltlinjer fra en positiv ladning utenfor et uendelig, ledende plan. Elektrostatikk er den delen av fysikken som omhandler fenomen som oppstår i forbindelse med elektriske ladninger som ikke beveger seg.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Elektrostatikk · Se mer »
Ellipse
thumb En ellipse er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Ellipse · Se mer »
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Galileo Galilei · Se mer »
Gradient
Gradienten er illustrert med piler for to forskjellige, skalare felt som begge øker i retningene hvor pilene peker. I matematikk er gradienten til et skalarfelt et vektorfelt der vektoren i et hvert punkt peker i retningen til den største økningen i skalarfeltet.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Gradient · Se mer »
Gravitasjonsfelt
Feltlinjer for gravitasjonsfeltet '''g''' utenfor en sfærisk symmetrisk masse. Gravitasjonsfelt i klassisk fysikk er et felt som på hvert sted bestemmer tyngdekraften som virker på et massivt legeme.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Gravitasjonsfelt · Se mer »
Gravitasjonskonstanten
Gravitasjonskonstanten er en konstant i fysikken som opptrer i Newtons gravitasjonslov.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Gravitasjonskonstanten · Se mer »
Hyperbel
To hyperbelgrener dannet ved et snitt mellom et plan og en kjegleflate En hyperbel er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Hyperbel · Se mer »
Integrasjon
Det bestemte integralet av f(x) i intervallet a,b er lik arealet S mellom kurva og x-aksen. Integrasjon er en matematisk operasjon som utføres på en matematisk funksjon.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Integrasjon · Se mer »
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Jorden · Se mer »
Jordrotasjonen
Animasjon av jordens rotasjon om sin egen akse Dagens lengde fra 1974 til 2005. Jordrotasjonen er betegnelsen på jordklodens rotasjon om sin egen akse.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Jordrotasjonen · Se mer »
Keplers lover
Kepler fant at hver planet går i en ellipsebane med Solen i ellipsens ene brennpunkt. Keplers lover for planetenes bevegelser er Johannes Keplers viktigste bidrag til astronomi og astrofysikk.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Keplers lover · Se mer »
Kinetisk energi
patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Kinetisk energi · Se mer »
Kjeglesnitt
Ulike kjeglesnitt oppstår avhengig av snittplanets retning, parabel når det er parallelt med siden i dobbeltkjeglen (1), ellipse eller sirkel når det skjærer gjennom kjeglen (2) og hyperbel når snittplanet skjærer gjennom begge kjeglene (3). Et snitt mellom en kjegleflate og et plan kan gi ulike typer kjeglesnitt Et kjeglesnitt er en kurve, laget som en skjæringslinje mellom et plan og en kjegleflate.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Kjeglesnitt · Se mer »
Klassisk fysikk
Klassisk fysikk er den opprinnelige fysikken som ble utviklet av blant andre Newton, Lagrange og Hamilton.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Klassisk fysikk · Se mer »
Klassisk mekanikk
Diagram over viser en satellitt som går i bane rundt jorden, akselerasjons pilen viser retningen av kraftsummen på satellitten Mekanikken er den delen av fysikken som befatter seg med deformasjon eller bevegelse (eller manglende bevegelse) av materie ved påvirkning av krefter.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Klassisk mekanikk · Se mer »
Kosmologi
Kosmologi (fra gresk κοσμολογία dannet av κόσμος, «verden» og λογια, «lære», ordet kosmos betyr orden) er studiet av og teorier om universet i sin helhet.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Kosmologi · Se mer »
Kosmologisk konstant
Den kosmologiske konstanten (vanligvis skrevet med den greske bokstaven lambda: &Lambda) ble fremsatt av Albert Einstein som del av hans generelle relativitetsteori, for å oppnå et statisk univers.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Kosmologisk konstant · Se mer »
Kraft
Krefter beskrives også som et dytt eller drag på et legeme. De kan skyldes fenomener som gravitasjon, magnetisme, eller andre fenomener som kan føre til at et legeme for eksempel akselererer eller deformeres. I fysikken er en kraft enhver interaksjon som forsøker å endre bevegelsen eller formen til et legeme, om det ikke er andre krefter som motvirker dette.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Kraft · Se mer »
Kulekoordinater
Kulekoordinater angir et punkt ''P'' ved retningen (''θ,φ'') og avstanden ''r''. Kulekoordinater er et tredimensjonalt koordinatsystem.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Kulekoordinater · Se mer »
Laplace-operator
Laplace-operator er en differensiell vektor-operator i matematikk, definert som divergensen til gradienten til en funksjon i et euklidsk rom.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Laplace-operator · Se mer »
Legendre-polynom
Grafisk fremstilling av de fem første Legendre-polynomene ''Pn''(''x''). Legendre-polynom er polynom av en variabel som er av stor viktighet i matematikk og fysikk.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Legendre-polynom · Se mer »
Luftmotstand
Luftmotstand er kraften fra gasspartiklene i luften som virker på et legeme som beveger seg gjennom luften, og som motvirker (bremser) legemets bevegelse.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Luftmotstand · Se mer »
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Lysets hastighet · Se mer »
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Masse · Se mer »
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Månen · Se mer »
Mørk energi
I kosmologi er mørk energi en hypotetisk form for energi som gjennomsyrer alt rom og bidrar til å øke universets ekspansjonsrate.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Mørk energi · Se mer »
Melkeveien
Melkeveien sett mot Skytten. Jupiter og Antares nede til høyre. Melkeveien - Skjematisk fremstilt - med solens plassering Melkeveien er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som består av mellom 100 og 400 milliarder stjerner.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Melkeveien · Se mer »
Metrisk tensor
En metrisk tensor benyttes i differensialgeometrien til å definere indreproduktet mellom to vektorer på en flate eller mer generell mangfoldighet.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Metrisk tensor · Se mer »
Newtons gravitasjonslov
Matematisk formulering av Newtons lov for gravitasjonskraften mellom to massepunkt. Newtons gravitasjonslov sier at enhver punktformig masse tiltrekkes av en annen, punktformig masse med en kraft som er proporsjonal med produktet av de to massene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Newtons gravitasjonslov · Se mer »
Newtons skallteorem
Gravitasjonsfeltet i et punkt ''P'' innenfor et tynt, kuleformet skall er null da bidraget fra ''Q'' kanselleres av bidraget fra ''Q' ''. Newtons skallteorem sier at gravitasjonsfeltet utenfor en sfærisk symmetrisk massefordeling er den samme som om all massen er plassert i dens sentrum.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Newtons skallteorem · Se mer »
Parabel
thumb En parabel er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Parabel · Se mer »
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Planet · Se mer »
Planetsystem
En kunstners oppfatning av et planetsystem. Et planetsystem eller solsystem består av en rekke ikke-stjernelegemer som går i bane rundt en stjerne, slik som planeter, dvergplaneter, måner, asteroider, kometer og kosmisk støv.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Planetsystem · Se mer »
Poisson-ligningen
vektoren '''r''', som skyldes en mikroskopiske masse ''dm' '' i punktet '''r' ''' innen den kontinuerlige massefordelingen. Poisson-ligningen er en partiell differensialligning som har en sentral rolle i matematikk og fysikk.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Poisson-ligningen · Se mer »
Potensiell energi
Potensiell energi eller stillingsenergi er den energien et fysisk system har på grunn av dets posisjon.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Potensiell energi · Se mer »
Rakett
Robert Goddard og verdens første flytende-brennstoffrakett, like før utskytning i 1926 En rakett er et missil, fly eller annet fartøy som drives av en rakettmotor, som er en variant av reaksjonsmotoren.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Rakett · Se mer »
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Solen · Se mer »
Tidekraft
Illustrasjon av retningen til tidekraften i et sirkulært område utenfor en masse ''M'' til høyre. Tidekrefter oppstår i et inhomogent gravitasjonsfelt.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Tidekraft · Se mer »
Tidevann
Skjematisk tegning av tidevann: A: Solen, månen og jorden ligger på linje (spring). B: 90 grader mellom solen-jordens akse og månen-jordens akse (nipp). 1: Solen. 2: Jorden. 3: Månen. 4: Solens tiltrekningskraft. 5: Månens tiltrekningskraft. Tegnet av: MesserWoland. Tidevann i Norge. Tidevann er en periodisk variasjon i vannstanden i havet som skyldes tidekrefter skapt av månen og solen.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Tidevann · Se mer »
Tidrom
I fysikken er tidrom (eller romtid) enhver matematisk modell som kombinerer universets tre romlige dimensjoner med en tidsdimensjon.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Tidrom · Se mer »
Tyngdeakselerasjon
Tyngdeakselerasjon er svært merkbar ved hopp i fallskjerm der den blir motvirket av luftmotstanden. Tyngdeakselerasjonen er den akselerasjonen et legeme i fritt fall får i et gravitasjonsfelt.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Tyngdeakselerasjon · Se mer »
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Tyngdekraft · Se mer »
Unnslipningshastighet
Banen til et legeme med 5 forskjellige hastigheter. Laveste hastighet A og B fører til at legemet faller tilbake til jorden. C og D havner i bane, mens E har unnslipningshastighet og forlater kloden Unnslipningshastighet eller parabolsk hastighet er minimumshastigheten et legeme må ha for å unnslippe gravitasjonsfeltet til et annet legeme.
Ny!!: Gravitasjonspotensial og Unnslipningshastighet · Se mer »