Raskere tilgang enn browser!
57 relasjoner: Analytisk geometri, Bernhard Riemann, Buelengde, Carl Friedrich Gauss, Cosinussetningen, Dihedral vinkel, Dimensjon, Eksponentialfunksjon, Euklid, Euklidsk geometri, Felix Klein, Flate, Geodetisk kurve, Giovanni Girolamo Saccheri, Gresk, Henri Poincaré, Hyperbolsk funksjon, Hypotenus, Ikke-euklidsk geometri, Imaginær enhet, Imaginært tall, Janos Bolyai, Johann Heinrich Lambert, Kartesisk koordinatsystem, Katet, Komplementvinkler, Konform avbilding, Kongruens (geometri), Korde, Kosmologi, Kule, Linje, Mangfoldighet, Metrisk tensor, Nikolaj Lobatsjevskij, Origo, Parallellaksiomet, Planet, Polarkoordinatsystem, Polygon, Prisme (geometri), Projektiv geometri, Pytagoras’ læresetning, Radian, Reductio ad absurdum, Rettvinklet trekant, Sfærisk geometri, Sfærisk trekant, Sfærisk trigonometri, Sinussetning, ..., Sirkulær sektor, Tangent (matematikk), Teoretisk fysikk, Trekant, Trigonometri, Trigonometrisk funksjon, Vinkelrett. Utvid indeks (7 mer) »
Analytisk geometri
Analytisk geometri eller koordinatgeometri er en gren av geometri der geometriske figurer og objekt blir beskrevet ved hjelp av koordinater og der metoder fra algebra og matematisk analyse anvendes for å løse problemer.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Analytisk geometri · Se mer »
Bernhard Riemann
Georg Friedrich Bernhard Riemann (født 17. november 1826, død 20. juli 1866) var en tysk matematiker som leverte viktige bidrag til matematisk analyse og differensialgeometri.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Bernhard Riemann · Se mer »
Buelengde
Utretting av en kurve Buelengde eller kurvelengde er i geometri lengden av en bue, det vil si et vilkårlig segment av en kurve.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Buelengde · Se mer »
Carl Friedrich Gauss
Carl Friedrich Gauss (tysk: Gauß, født 30. april 1777 i Braunschweig, død 23. februar 1855 i Göttingen) var en tysk matematiker, astronom, geodet og fysiker.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Carl Friedrich Gauss · Se mer »
Cosinussetningen
Figur 1 – En trekant I trigonometrien er cosinussetningen en setning om sammenhengen mellom sidene i en generell trekant og cosinus til en av vinklene i trekanten.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Cosinussetningen · Se mer »
Dihedral vinkel
Dihedral vinkel mellom to plan α og β. Dihedral vinkel er definert som vinkelen mellom to plan.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Dihedral vinkel · Se mer »
Dimensjon
Dimensjon kommer fra latin «dimetiri» som betyr avmåle og er avledet av «di-» og «metiri» (måle).
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Dimensjon · Se mer »
Eksponentialfunksjon
Grafisk fremstilling av eksponentialfunksjonen med grunntall ''a'' > 1. Eksponentialfunksjonen er i matematikk en elementær funksjon på formen der a og b er konstanter.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Eksponentialfunksjon · Se mer »
Euklid
Euklid eller Evklid (gresk: Εὐκλείδης – Eukleídēs; levde omkring 300 f.Kr.) var en gresk matematiker som virket i Alexandria.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Euklid · Se mer »
Euklidsk geometri
Euklid Euklidsk geometri er et matematisk system tilskrevet den greske matematikeren Euklid fra Alexandria.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Euklidsk geometri · Se mer »
Felix Klein
Felix Christian Klein (født 25. april 1849 i Düsseldorf, Tyskland og død 22. juni 1925 i Göttingen) var en tysk matematiker.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Felix Klein · Se mer »
Flate
plan i det omsluttende rommet. En flate er et todimensjonalt, geometrisk objekt som vanligvis befinner seg i det tredimensjonale, euklidske rommet.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Flate · Se mer »
Geodetisk kurve
storsirkler. En geodetisk kurve eller geodetisk linje er en kurve som følger den korteste veien mellom to punkt på en flate eller i et rom.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Geodetisk kurve · Se mer »
Giovanni Girolamo Saccheri
''Logica demonstrativa'', 1701 Giovanni Girolamo Saccheri (født 5. september 1667 i San Remo i Italia, død 25. oktober 1733 i Milano) var en italiensk katolsk prest tilhørende jesuittordenen og en ledende matematiker.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Giovanni Girolamo Saccheri · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Gresk · Se mer »
Henri Poincaré
Henri Poincaré, 1887 Jules Henri Poincaré (født 29. april 1854 i Nancy i Frankrike, død 17. juli 1912 i Paris) var en av Frankrikes største matematikere, fysikere og vitenskapsteoretikere.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Henri Poincaré · Se mer »
Hyperbolsk funksjon
kartesiske koordinater (cosh''A'', sinh''A'') der arealet ''A'' er den hyperbolske vinkelen. Hyperbolske funksjoner er matematiske funksjoner av en variabel.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Hyperbolsk funksjon · Se mer »
Hypotenus
Hypotenus vist i en rettvinklet trekant. En hypotenus er en rettvinklet trekants lengste side, eller den som er på motsatt side av den rette vinkelen.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Hypotenus · Se mer »
Ikke-euklidsk geometri
Atferd hos linjer med felles ortogonal linje i hver av de tre geometritypene. I ikke-euklidsk geometri gjelder ikke Euklids femte aksiom, det såkalte parallellaksiomet (velger man å godta parallellaksiomet får man euklidsk geometri).
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Ikke-euklidsk geometri · Se mer »
Imaginær enhet
I matematikk er den imaginære enhet i et komplekst tall med egenskapen i^2.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Imaginær enhet · Se mer »
Imaginært tall
Et imaginært tall er et tall definert slik at når det kvadreres («ganges med seg selv»), så blir resultatet et negativt reelt tall.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Imaginært tall · Se mer »
Janos Bolyai
János Bolyai (født 15. desember 1802, død 27. januar 1860) var en ungarsk matematiker, best kjent for sine arbeider innenfor ikke-euklidsk geometri.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Janos Bolyai · Se mer »
Johann Heinrich Lambert
Johann Heinrich Lambert (født 26. august 1728 i Mülhausen i Elsass, død 25. september 1777 i Berlin) var en tysk matematiker født i det da franske Lorraine (Lothringen).
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Johann Heinrich Lambert · Se mer »
Kartesisk koordinatsystem
Det kartesiske koordinatsystem med fire merkede punkter: (2,3) i grønn, (-3,1) i rød, (-1.5,-2.5) i blå og (0,0), origo, i lilla. I det kartesiske koordinatsystemet er koordinataksene vinkelrett på hverandre.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Kartesisk koordinatsystem · Se mer »
Katet
De to katetene vist i en rettvinklet trekant. Katet (fra gr. kathetos, loddlinje) er de to korte sidene i en rettvinklet trekant, og står i rett vinkel (90º) på hverandre.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Katet · Se mer »
Komplementvinkler
høyre Komplementvinkler er to vinkler som tilsammen utgjør 90°.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Komplementvinkler · Se mer »
Konform avbilding
En konform avbildning ''f '' trans-formerer linjer som skjærer hverandre med 90° til kurver som skjærer hverandre med den samme vinkel. En konform avbilding gir et bilde av en flate eller metrisk rom på en tilsvarende mangfoldighet slik at vinkelen mellom to linjer som skjærer hverandre, forblir den samme.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Konform avbilding · Se mer »
Kongruens (geometri)
invarianter. Kongruens betyr i geometrien at to figurer A og B kan bringes til å dekke hverandre fullstendig, at figurene er «like».
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Kongruens (geometri) · Se mer »
Korde
tangent. En korde er et linjestykke mellom to punkter på en sirkel.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Korde · Se mer »
Kosmologi
Kosmologi (fra gresk κοσμολογία dannet av κόσμος, «verden» og λογια, «lære», ordet kosmos betyr orden) er studiet av og teorier om universet i sin helhet.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Kosmologi · Se mer »
Kule
Illustrasjon av en sfære (kuleoverflate) i tre dimensjoner. En kule (eller en ball) er et perfekt symmetrisk objekt der alle punktene på objektets overflate har en fast (lik) avstand (radius) til ett bestemt punkt.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Kule · Se mer »
Linje
y-aksen i det samme punktet). En representasjon av et linjestykke. Begrepet linje ble introdusert av oldtidens matematikere til å representere rette objekter med ubetydelig bredde og dybde.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Linje · Se mer »
Mangfoldighet
Mangfoldighet innen matematikk er et topologisk rom som «lokalt» ser ut som vanlig euklidsk rom, men som «globalt» kan ha en annen form.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Mangfoldighet · Se mer »
Metrisk tensor
En metrisk tensor benyttes i differensialgeometrien til å definere indreproduktet mellom to vektorer på en flate eller mer generell mangfoldighet.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Metrisk tensor · Se mer »
Nikolaj Lobatsjevskij
Nikolaj Ivanovitsj Lobatsjevskij (Николай Иванович Лобачевский) (født i Nizjnij Novgorod i Russland, død i Kazan) var en russisk matematiker.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Nikolaj Lobatsjevskij · Se mer »
Origo
Origo i et todimensjonalt kartesisk koordinatsystem Origo er innen matematikk punktet i et koordinatsystem der alle koordinatene er null, eller også punktet der aksene i koordinatsystemet skjærer hverandre.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Origo · Se mer »
Parallellaksiomet
Hvis summen av de indre vinklene α og β er mindre enn 180°, vil de to uendelig lange rette linjene skjære hverandre på den siden. Parallellaksiomet (også kalt parallellpostulatet eller Euklids femte postulat) er det femte aksiomet i euklidsk geometri, oppkalt etter den greske matematikeren Euklid.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Parallellaksiomet · Se mer »
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Planet · Se mer »
Polarkoordinatsystem
To punkter med tilhørende koordinatsett angitt med polarkoordinater Et polarkoordinatsystem er et koordinatsystem hvor hvert punkt i et plan er bestemt ut ifra avstanden fra et gitt punkt (vanligvis origo) og vinkel i forhold til X-aksen.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Polarkoordinatsystem · Se mer »
Polygon
Eksempler på polygoner En polygon eller mangekant er i geometri en plan lukket kurve, sammensatt av et endelig antall rette linjesegment.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Polygon · Se mer »
Prisme (geometri)
Uniformt prisme Et geometrisk prisme er en romfigur.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Prisme (geometri) · Se mer »
Projektiv geometri
Projektiv geometri er en annerledes geometri enn den som ble grunnlagt av Euklid for over to tusen år siden.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Projektiv geometri · Se mer »
Pytagoras’ læresetning
En rettvinklet trekant med de to katetene a og b og hypotenusen c. Pytagoras’ læresetning eller den pytagoreiske læresetning er i euklidsk geometri et fundamentalt teorem om sammenhengen mellom sidelengdene i en rettvinklet trekant: De to katetene er de korteste sidene i trekanten, og hypotenusen er den lengste.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Pytagoras’ læresetning · Se mer »
Radian
Lucas V. Barbosa radien i en sirkel. Vinkelmålet radian er en avledet SI-enhet definert som buelengde delt på radius.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Radian · Se mer »
Reductio ad absurdum
Reductio ad absurdum (latin for «tilbakeførsel til det meningsløse»), apagogisk argument (gresk ἀπαγωγή.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Reductio ad absurdum · Se mer »
Rettvinklet trekant
En rettvinklet trekant hvor hypotenus og katet er vist. En rettvinklet trekant er en trekant hvor en av de tre vinklene er 90 grader, og blir matematisk beskrevet på følgende måte; c^2.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Rettvinklet trekant · Se mer »
Sfærisk geometri
En trekant på en kuleoverflate. Sfærisk geometri (også kalt kulegeometri) beskriver geometriske forhold mellom punkter og linjer på en kuleflate (sfære).
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Sfærisk geometri · Se mer »
Sfærisk trekant
Sfærisk trekant med hjørner ''A'', ''B'' og ''C'' samt motstående sidekanter ''a'', ''b'' og ''c''. En sfærisk trekant er en trekant på overflaten av en kule.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Sfærisk trekant · Se mer »
Sfærisk trigonometri
En sfærisk trekant med sidene ''a'', ''b'' og ''c'' samt vinklene ''α'', ''β'' og ''γ'' ved hjørnene ''A'', ''B'' og ''C''. Sfærisk trigonometri er læren om sfæriske trekanter og forholdet mellom vinklene og sidene deres.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Sfærisk trigonometri · Se mer »
Sinussetning
Sinussetningen (også kalt sinusproporsjonen) er i trigonometrien (se også trigonometriske funksjoner) en læresetning om en hvilken som helst trekant i planet.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Sinussetning · Se mer »
Sirkulær sektor
Den grønne delen er en sektor av sirkelen Sirkulær sektor er en del av en sirkel delt fra midtpunktet («kakestykke»).
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Sirkulær sektor · Se mer »
Tangent (matematikk)
Tangenten i rødt til en kurve berører den i ett punkt. Tangent (latin tangere: berøre) er innen geometri betegnelsen på en rett linje som berører en sirkel eller en annen kurve i et punkt.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Tangent (matematikk) · Se mer »
Teoretisk fysikk
Sorte hull er et begrep man har kommet frem til gjennom teoretisk fysikk. Teoretisk fysikk er en gren av fysikken som bruker matematiske modeller og abstraksjon av fysikk i et forsøk på å forklare naturfenomener og prøve ut teorier.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Teoretisk fysikk · Se mer »
Trekant
En rettvinklet trekant med hypotenus og to kateter. En trekant er et polygon med tre sidekanter og tre hjørner, en geometrisk figur sammensatt av tre linjestykker.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Trekant · Se mer »
Trigonometri
Trigonometriske funksjoner definert for en vinkel θ Trigonometri (fra gresk trigonon.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Trigonometri · Se mer »
Trigonometrisk funksjon
I matematikken er trigonometriske funksjoner funksjoner av en vinkel.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Trigonometrisk funksjon · Se mer »
Vinkelrett
To linjer eller plan står vinkelrett, normalt eller perpendikulært på hverandre om supplementvinklene mellom de er like store, det vil si hvis begge supplementærvinklene er π/2 radianer eller 90°.
Ny!!: Hyperbolsk geometri og Vinkelrett · Se mer »
