Raskere tilgang enn browser!
67 relasjoner: Akhaia, Aleksander den store, Anatolia, Antikkens Hellas, Apollon, Attikí, Bibelen, Boiotia, Den trojanske krig, Det athenske sjøforbundet, Det joniske forbund, Det joniske opprøret, Dilos, Dorere, Efesos, Egeerhavet, Egeisk kultur, Ekte fiken, Eretria, Erythrai, Evripides, Fokaia, Gammelgresk, Gediz, Gresk mytologi, Hellas, Herakleidene, Herodot, Hesiod, Izmir, Jafet, Javan, Josefus, Karia, Khíos, Klazomenai, Kolofon, Kongefreden, Krøsus, Kreousa, Kyros den store, Lebedos, Lydia, Makedonsk, Milet, Mimas (måne), Minoisk kultur, Mykale, Pali, Peloponnes, ..., Perserkrigene, Persisk, Rosin, Samos, Sanskrit, Slaget ved Granikos, Slaget ved Lade, Slaget ved Mykale, Svartehavet, Tales fra Milet, Teos, Trabzon, Tyrkia, 334 f.Kr., 387 f.Kr., 479 f.Kr., 7. århundre f.Kr.. Utvid indeks (17 mer) »
Akhaia
Akhaia (gresk Αχαΐα, latinsk form: Achaea) var et prefektur i den nordlige delen av Peloponnes-halvøya i Hellas med havnebyen Patras som hovedstad.
Ny!!: Jonia og Akhaia · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Jonia og Aleksander den store · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Jonia og Anatolia · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Jonia og Antikkens Hellas · Se mer »
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Ny!!: Jonia og Apollon · Se mer »
Attikí
Attikí (tidligere Attika; gresk: Αττική, Attikí; gammelgresk: Ἀττική, Attikḗ) er en periferi (region) i Hellas som samtidig utgjør et eget prefektur.
Ny!!: Jonia og Attikí · Se mer »
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Ny!!: Jonia og Bibelen · Se mer »
Boiotia
Plassering i Hellas. Boiotia under antikken Boiotia, Bøotia, Boeotia, Beotia Bœotia (gresk: Boiōtía, Βοιωτία) var en region i antikkens Hellas, nord for den østlige delen av Korintbukta.
Ny!!: Jonia og Boiotia · Se mer »
Den trojanske krig
Den trojanske hest framstilt av Giovanni Domenico Tiepolo (død 1804) Den trojanske krig, eller trojanerkrigen, var, ifølge legenden, en krig de greske kongene førte mot byen Troja i Lilleasia etter at prins Paris av Troja flyktet med Helena av Sparta.
Ny!!: Jonia og Den trojanske krig · Se mer »
Det athenske sjøforbundet
Det athenske sjøforbundet, før Peloponneskrigen i 431 f.Kr. Det athenske sjøforbundet, eller det athenske riket (etter 450 f.Kr.), også omtalt som det deliske sjøforbund, var et forbund av greske, demokratiske bystater, dannet etter en kongress i 477 f.Kr..
Ny!!: Jonia og Det athenske sjøforbundet · Se mer »
Det joniske forbund
Det joniske forbund Det joniske forbund (gresk: Ἴωνες, Íōnes; κοινὸν Ἰώνων, koinón Iōnōn; eller κοινὴ σύνοδος Ἰώνων, koinē sýnodos Iōnōn; latin: commune consilium), tidvis også kalt for det panioniske forbund, var en sammenslutning opprettet mot slutten av Meliakrigen på midten av 600-tallet f.Kr.
Ny!!: Jonia og Det joniske forbund · Se mer »
Det joniske opprøret
Det joniske opprøret ble utløst av handlingene til Aristagoras, tyrannen i den joniske byen Miletos på slutten av det 6. århundre f.Kr. og på begynnelsen av det 5. århundre f.Kr..
Ny!!: Jonia og Det joniske opprøret · Se mer »
Dilos
Dilos (gresk: Δήλος) er en gresk øy som ligger ved siden av øya Mykonos i midten av øygruppen Kykladene.
Ny!!: Jonia og Dilos · Se mer »
Dorere
Hoplitt (tungt bevæpnet soldat) fra 400-tallet f.Kr., muligens den spartanske kongen Leonidas, en dorer som døde mens han stand i slaget ved Thermopylene. Dorere (gresk: Δωριεῖς, Dōrieis, entall Δωριεύς, Dōrieus) var den ene av de fire hovedstammene som oldtidens grekere i antikken inndelte seg selv i. Dorere er bortimot alltid referert til ganske enkelt «dorere», slik de er i de tidligste litterære benevnelser av dem er Odysseen, hvor de nevnes som innbyggere av øya Kreta.
Ny!!: Jonia og Dorere · Se mer »
Efesos
Utsikt over Efesos med Artemistempelet. Amfiteateret i Efesos. Efesos (gresk: Ἔφεσος) var i oldtiden en viktig havneby på Lilleasias vestkyst med omkring 250 000 innbyggere.
Ny!!: Jonia og Efesos · Se mer »
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Ny!!: Jonia og Egeerhavet · Se mer »
Egeisk kultur
Egeisk kultur (synonymt med Gresk bronsealder) er den betegnelsen man bruker på de tidligste sivilisasjonene i og omkring Hellas.
Ny!!: Jonia og Egeisk kultur · Se mer »
Ekte fiken
Ekte fiken (Ficus carica) er et løvfellende tre i morbærfamilien.
Ny!!: Jonia og Ekte fiken · Se mer »
Eretria
Eretria (gresk: Ερέτρια, «rorernes by») var en by i antikkens Hellas på vestkysten av øya Evvia, sør for Khalkis, motstående av kysten til Attika på andre siden av et smalt sund.
Ny!!: Jonia og Eretria · Se mer »
Erythrai
Bukta Ildırı i det tyrkiske distriktet Çeşme var tidligere bukten for antikkens Erythrai. Ruinene av amfiteateret. Erythrai (gresk: Ἐρυθραί), senere Litri, var en av de tolv joniske byene i Anatolia.
Ny!!: Jonia og Erythrai · Se mer »
Evripides
Evripides eller Euripides (gresk: Εὐριπίδης – Eurīpídēs; født ca. 485, død ca. 406 f.Kr.) var den siste av de tre store tragediedikterne i antikkens Hellas, etter Aiskhylos og Sofokles.
Ny!!: Jonia og Evripides · Se mer »
Fokaia
Teateret til Fokaia Fokaia (eller Phocaea, i dag det moderne Foça i Tyrkia) var en jonisk by i antikkens Hellas på Lilleasias vestkyst.
Ny!!: Jonia og Fokaia · Se mer »
Gammelgresk
Gammelgresk eller oldgresk er et trinn i det greske språkets historie, og gjelder oftest to perioder i gresk historie: Det arkaiske og det klassiske Hellas.
Ny!!: Jonia og Gammelgresk · Se mer »
Gediz
Gediz er en by med 49 569 innbyggere (2017) i den tyrkiske provinsen Kütahya.
Ny!!: Jonia og Gediz · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Jonia og Gresk mytologi · Se mer »
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Ny!!: Jonia og Hellas · Se mer »
Herakleidene
Herakleidene (gammelgresk: Ἡρακλεῖδαι) er i gresk mytologi de tallrike etterkommerne av Herakles, og i snevrere forstand etterkommerne av Hyllos, den eldste sønnen av Herakles og Deianeira.
Ny!!: Jonia og Herakleidene · Se mer »
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Ny!!: Jonia og Herodot · Se mer »
Hesiod
Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod. ''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701. Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..
Ny!!: Jonia og Hesiod · Se mer »
Izmir
Izmir (tyrkisk stavemåte: İzmir), eller det tidligere greske Smyrna (gresk: Σμύρνη), er en havneby i Vest-Tyrkia ved Egeerhavet.
Ny!!: Jonia og Izmir · Se mer »
Jafet
Jafet (hebraisk: – Yǽfæṯ, i pausa – Yā́fæṯ) var ifølge Bibelen sønn av Noah og bror av Sem og Ham.
Ny!!: Jonia og Jafet · Se mer »
Javan
Javan var ifølge Bibelen en sønn av Jafet.
Ny!!: Jonia og Javan · Se mer »
Josefus
Josefus eller Titus Flavius Josefus (hebraisk:, Yosef ben Matitjahu; gresk: Φλάβιος Ἰώσηπος; født i 37, død ca. 100 e.Kr.), var en jødisk-romersk lærd, historiker og hagiograf.
Ny!!: Jonia og Josefus · Se mer »
Karia
Beliggenheten til Karia Kart fra 15. århundre som viser Karia Karia var et oldtidsrike lengst sørvest i Anatolia – det nåværende Tyrkia.
Ny!!: Jonia og Karia · Se mer »
Khíos
Khíos (gresk: Χίος, alternative staving Híos) er den femte største av de greske øyene i Egeerhavet, og ligger omtrent syv km fra kysten av Lilleasia.
Ny!!: Jonia og Khíos · Se mer »
Klazomenai
Det joniske forbund med Klazomenai avmerket i Smyrnabukta i øverste del av kartet. Klazomenai (gresk: Κλαζομεναί) var en antikk gresk bystat på kysten av Jonia i Anatolia, og var medlem av det joniske forbund.
Ny!!: Jonia og Klazomenai · Se mer »
Kolofon
Plopp og renkalven'': ''Pluppe jïh miesie'', utgitt av Gïelem nastedh i 2018. En kolofon er en kort tekst i en avis, et tidsskrift eller en bok som angir detaljopplysninger om produksjon og utgivelse.
Ny!!: Jonia og Kolofon · Se mer »
Kongefreden
Kongefreden eller Antalkidas' fred (387 f.Kr.) var en fredsavtale garantert av den persiske kong Artaxerxes II som avsluttet Korintkrigen i antikkens Hellas mellom Sparta og dens allierte på den ene siden, og Athen, Theben og Korint og deres allierte på den andre siden.
Ny!!: Jonia og Kongefreden · Se mer »
Krøsus
attisk rødfigur amfora, Louvre (G 197) Krøsus (gresk: Κροίσος, Kroisos) var konge i oldtidsriket Lydia i dagens Tyrkia.
Ny!!: Jonia og Krøsus · Se mer »
Kreousa
Kreousa eller Creusa er et gresk navn som særlig går igjen i gresk mytologi.
Ny!!: Jonia og Kreousa · Se mer »
Kyros den store
Kyros II den store (gammelpersisk: 𐎤𐎢𐎽𐎢𐏁, Kūruš; nypersisk: کوروش, Kuruš;, Kōréš; født ca. 600, død 530 f.Kr.) var konge av Perserriket ved å være grunnlegger av Akamenidedynastiet som etablerte det første persiske rike.
Ny!!: Jonia og Kyros den store · Se mer »
Lebedos
Havløya Kısık hvor Lebedos var lokalisert. Lebedos (gresk: Λέβεδος) var en antikk gresk by i Lydia på kysten av Anatolia mot Egeerhavet og en av de tolv byene i det joniske forbund.
Ny!!: Jonia og Lebedos · Se mer »
Lydia
Levninger av bysantinske butikker fra det arkeologiske stedet Sardis, hovedstaden i oldtidsriket Lydia, nær dagens Sart i Tyrkia. Lydia (assyrisk: Luddu; gresk: Λυδία) var et kongedømme i jernalderen i vestlige Anatolia lokalisert øst for antikkens Jonia i dagens tyrkiske provinser Manisa og İzmir.
Ny!!: Jonia og Lydia · Se mer »
Makedonsk
Makedonsk (македонски, makedonski) er et sørslavisk språk som tales og er offisielt i Nord-Makedonia.
Ny!!: Jonia og Makedonsk · Se mer »
Milet
Miletos eller Milet (gresk: Μίλητος, Milētos; latin: Miletus) var en antikk gresk havneby ved vestkysten av Anatolia (i hva som i dag er den tyrkiske provinsen Aydın), i nærheten av munningen av elven Menderes, antikkens Maiandros (dagens Büyük Menderes), i oldtidens rike Karia.
Ny!!: Jonia og Milet · Se mer »
Mimas (måne)
Mimas er den syvende av Saturns kjente måner.
Ny!!: Jonia og Mimas (måne) · Se mer »
Minoisk kultur
Fra palasset på Knossos utenfor byen Heraklion på Kreta. Små partier av den utgravde ruinen er bygd opp med søyler og tak. Minoisk kultur var en egeisk bronsealdersivilisasjon på øya Kreta og på andre øyer i Egeerhavet som blomstret i tiden 2600 til 1600 f.Kr.
Ny!!: Jonia og Minoisk kultur · Se mer »
Mykale
Deler av fjellet Mykale, sett fra ruinene av Priene Kart over Mykale med kystlinjeforskyvninger siden antikken. Mykale (gresk: Μυκάλη, latin: Mycale, tyrkisk: Samsun Daği) er et fjell (1 237 moh) på vestkysten av Anatolia i Tyrkia, nord for munningen av elven Menderes (antikkens Maiandros) og skilt fra den greske øya Samos av den 1300 meter vide Samosstredet.
Ny!!: Jonia og Mykale · Se mer »
Pali
Pali er et gammelt indoarisk språk som den eldste buddhistiske litteraturen er skrevet på.
Ny!!: Jonia og Pali · Se mer »
Peloponnes
Peloponnes. Peloponnes (gresk: Πελοπόννησος Peloponnesos, «Pelops' øy») er en stor halvøy og en geografisk region i sørlige Hellas.
Ny!!: Jonia og Peloponnes · Se mer »
Perserkrigene
Perserkrigene eller de gresk-persiske krigene var en serie konflikter mellom den greske verden og Det persiske riket som startet rundt 500 f.Kr. og varte til 448 f.Kr. Begrepet henviser vanligvis til de to persiske invasjonene av det greske fastlandet i 490 f.Kr.
Ny!!: Jonia og Perserkrigene · Se mer »
Persisk
Persisk (lokale navn: parsi / farsi / dari / tadjiki) er et indoeuropeisk språk som blir snakket i deler av sentral-Iran (Persia), nordlige deler av Afghanistan og Tadsjikistan, samt av minoriteter i blant annet Usbekistan, Turkmenistan, irakisk Kurdistan, Aserbajdsjan, Georgia og Russland.
Ny!!: Jonia og Persisk · Se mer »
Rosin
tørkede druer med eller uten steiner.https://snl.no/rosiner ''Store norske leksikon'' om rosiner (fri sitatrett) De er da blitt saftfattige men likevel kjøttfulle, bløte, rynkete og vanligvis mørkebrune. Rosiner inneholder 60 % sukker. De brukes i matlaging eller spises som de er. Rosiner er druer, med eller uten steiner, som er tørket i sola eller på annen måte.
Ny!!: Jonia og Rosin · Se mer »
Samos
Samos (gresk: Σάμος) er en gresk øy i det sørøstlige Egeerhavets østkyst og ligger sør for Khíos, nord for Patmos og øygruppen Dodekanesene, og rett utenfor kysten av Tyrkia.
Ny!!: Jonia og Samos · Se mer »
Sanskrit
Sanskrit er et av de eldste språkene i den indoariske greina av den indoeuropeiske språkfamilien og skrives i dag normalt med skriftsystemet devanagari.
Ny!!: Jonia og Sanskrit · Se mer »
Slaget ved Granikos
Slaget ved Granikos i mai 334 f.Kr.
Ny!!: Jonia og Slaget ved Granikos · Se mer »
Slaget ved Lade
Slaget ved Lade ble utkjempet i 494 f.Kr. mellom jonerne og perserne.
Ny!!: Jonia og Slaget ved Lade · Se mer »
Slaget ved Mykale
Slaget ved Mykale var et av de to store slagene som avsluttet den persiske invasjonen av Hellas under perserkrigene.
Ny!!: Jonia og Slaget ved Mykale · Se mer »
Svartehavet
Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.
Ny!!: Jonia og Svartehavet · Se mer »
Tales fra Milet
Tales fra Milet (født ca. 624 f.Kr, død ca. 548/545 f.Kr)C.B.Boyer: ''A history of mathematics'' s.48-52 T. Heath ''A history of Greek mathematics'' (Vol. I) s.128 var en gresk filosof og matematiker.
Ny!!: Jonia og Tales fra Milet · Se mer »
Teos
Levningene av teateret i Teos. Teos (gresk: Τέως) eller Teo var en antikk gresk by på kysten av Jonia i Anatolia, lokalisert på en halvøya mellom Kytriom og Myonnesos.
Ny!!: Jonia og Teos · Se mer »
Trabzon
Trabzon, tidligere kjent som Trapezunt og Trebizond (gresk: Τραπεζοῦς, Trapezûs eller Τραπεζούντα, Trapezúnta) er en by ved svartehavskysten i det nordøstre Tyrkia.
Ny!!: Jonia og Trabzon · Se mer »
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Ny!!: Jonia og Tyrkia · Se mer »
334 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Jonia og 334 f.Kr. · Se mer »
387 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Jonia og 387 f.Kr. · Se mer »
479 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Jonia og 479 f.Kr. · Se mer »
7. århundre f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Jonia og 7. århundre f.Kr. · Se mer »
