Raskere tilgang enn browser!
29 relasjoner: Amerika, Aminosyre, Andematbregne, Andematfamilien, Antocyanin, Asia, Blågrønnbakterier, Bregneplanter, Bregner, Drivhuseffekt, Dyrefôr, Eocen, Fosfor, Gjødsel, Heterospori, Karbondioksid, Karplanter, Kina, Klasse (biologi), Nitrogen, Norge, Planter, Protein, Salvinia, Slekt (biologi), Spore (formering), Symbiose, Vannbregneordenen, Vitamin.
Amerika
Amerika Kart over Amerika Amerika er landmassene mellom Atlanterhavet i øst og Stillehavet i vest inndelt i 35 selvstendige stater og 25 avhengige territorier.
Ny!!: Andematbregneslekten og Amerika · Se mer »
Aminosyre
thumb En aminosyre er en organisk syre med kjemisk formel NH2-CHR-COOH, der sidegruppen R varierer.
Ny!!: Andematbregneslekten og Aminosyre · Se mer »
Andematbregne
Andematbregne (latin: Azolla filiculoides) er en art av akvatiske flytebregner.
Ny!!: Andematbregneslekten og Andematbregne · Se mer »
Andematfamilien
* Landoltia punctata.
Ny!!: Andematbregneslekten og Andematfamilien · Se mer »
Antocyanin
Planter med unormalt høye nivåer av antocyanin er populære prydplanter – her, en utvalgt purpurløvskultivar av bøk Benzopyrylium med tilkoblet et kloridion Anthocyaninens grundstruktur: Flavyliumkationet Antocyaniner (Etymologi: gr. anthos.
Ny!!: Andematbregneslekten og Antocyanin · Se mer »
Asia
Asia Verdenskart med Asia i grønt Kart over Asias mest folkerike deler. Asia uten Midtøsten med geografiske navn på engelsk. Et satelittbilde av Asia Asia er både den største og den mest folkerike verdensdelen, og består av den østlige delen av kontinentet Eurasia med tilliggende øyer, omgitt av Europa, Svartehavet, Middelhavet og Afrika i vest, Indiahavet i sør, Stillehavet i øst og Nordishavet i nord.
Ny!!: Andematbregneslekten og Asia · Se mer »
Blågrønnbakterier
cyanobakterienes taksonomi er for øyeblikket under utredning Blågrønnbakterier eller cyanobakterier, tidligere kjent som blågrønnalger, er en gruppe av svært enkle bakterier fra arkeikum, mer enn 3,5 milliarder siden.
Ny!!: Andematbregneslekten og Blågrønnbakterier · Se mer »
Bregneplanter
* Marattiopsida.
Ny!!: Andematbregneslekten og Bregneplanter · Se mer »
Bregner
Skjematisk tegning av bregners struktur. Bladskaftet har normalt symmetrisk parvise primærfliker, og eventuelle sekundær- og tertiærfliker. Sporene sitter oftest under bladflikene. Protallium (en enkel gametofytt) av bregnearten Dicksonia antarctica, som vokser på Tasmania. Den er omgitt av helt unge moseskudd. klasse helt til høyre. Navnene bygger på den seneste konsensus iht Pryer et al 2004, og Smith et al 2006, side 708. Claytonbregne ''(Osmunda claytoniana)'' tilhører kongsbregnefamilien. Uferdige skudd av bregne er ofte sammenrullet. Her ''Osmunda japonica'' fra Japan. Andematbregnen ''Azolla caroliniana'' er en flytebregne, som har en helt særegen formering. Arten ''Cyathea medullaris'' er en såkalt trebregne, som vokser på New Zealand. ''Gleichenia japonica''. Einstape, ''Pteridium aquilinum'', sprer seg svært raskt og danner store bestander som fortrenger annen vegetasjon. ''Pityrogramma austroamericana'', her fra Hawaii, tilhører hestesprengfamilien. Bjønnkam eller bjørnekam, ''Blechnum spicant'', vokser i Norge. ''Phymatodes scolopendria'', som tilhører sisselrotfamilien, er her fotografert i Hongkongs botaniske hage. Ormetelg, ''Dryopteris filix-mas'', vokser i Norge. Sisselrot er utbredt i store deler av Norge, og kjennes lett på den enkelt flikete bladformen, som er unik blant norske bregnearter. ''Lepisorus thunbergiana '', her fotografert i Japan, tilhører også sisselrotfamilien, men er en bregne som klatrer på trær. Svartburkne, ''Asplenium trichomanes '', vokser på berg og i bergsprekker. Arten hengeving ''(Phegopteris connectilis)'' kjennetegnes ved at den nederste bladfliken henger ned i forhold til de andre, derav navnet. Vanlig myrtelg ''(Thelypteris palustris)'' vokser også i Norge. Skjørlok ''(Cystopteris fragilis)'' vokser i Eurasia, her på bilde fra Polen. Strutseving ''(Matteuccia struthiopteris)'' har taksonomisk sett fristet en omflakkende tilværelse, men plasseres nå i familien ''Onocleaceae'', som kun har 4–6 arter totalt. Arten ''Tectaria crenata'' vokser opprinnelig i Polynesia. Vittaria-artene er blant bregnene som ikke har flikete blader. Her på fotografi fra Japan. Bregner eller egentlige bregner (latin: Polypodiopsida eller Leptosporangiatae) er en klasse av karsporeplanter som formerer seg ved hjelp av sporer og ikke frø.
Ny!!: Andematbregneslekten og Bregner · Se mer »
Drivhuseffekt
Enkelt diagram som viser mekanismene for drivhuseffekten. Solstråling varmer opp jordoverflaten, noe som fører til at jordoverflaten sender ut varmestråling som atmosfæren delvis absorberer. Atmosfæren sender noe av denne strålingen tilbake til jorden. Selve drivhuseffekten er strålingen tilbake til jorden (atmosfærisk tilbakestråling) markert med den oransje pilen nedover. Illustrasjon: Finn Bjørklid Drivhuseffekt er oppvarming av atmosfæren og jordoverflaten som følge av at noen av atmosfærens gasser absorberer en del av den infrarøde varmestrålingen fra jordoverflaten.
Ny!!: Andematbregneslekten og Drivhuseffekt · Se mer »
Dyrefôr
Mating av sauer i fôrloka på Connemara Station, Tarcutta, New South Wales. Dyrefôr (eller simpelthen fôr) er alt husdyr kan spise og drikke, og som tilfører dyrene næringsstoffer, og som er høstet, bearbeidet og/eller gjort tilgjengelig for dyret av mennesker (oppdretter eller bonde).
Ny!!: Andematbregneslekten og Dyrefôr · Se mer »
Eocen
''Mesonyx'', et ulveaktig pattedyr fra eocentiden Eocen (56-33,9 millioner år siden) følger paleocen (65-56 millioner år siden) og er den nest eldste tidsepoken i tertiærperioden.
Ny!!: Andematbregneslekten og Eocen · Se mer »
Fosfor
Fosfor er et grunnstoff med kjemisk symbol P (av latin phosphorus) og atomnummer 15.
Ny!!: Andematbregneslekten og Fosfor · Se mer »
Gjødsel
Gjødsel. En bonde som sprer gjødsel for å forbedre jordens fruktbarhet Gjødsel (gjøde, norrønt gǿða, «gjøre god») er materiale som tilføres planter med det til hensikt å tilføre næring.
Ny!!: Andematbregneslekten og Gjødsel · Se mer »
Heterospori
Heterospori er betegnelsen på formering med to type sporer hos karsporeplanter og frøplanter, det vil i Norge si hos kråkefotplanter, sneller eller bregneplanter.
Ny!!: Andematbregneslekten og Heterospori · Se mer »
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Ny!!: Andematbregneslekten og Karbondioksid · Se mer »
Karplanter
Karplanter (Tracheophyta) er betegnelsen for alle planter som har ledningsvev, det vil si alle landplanter unntatt mosene.
Ny!!: Andematbregneslekten og Karplanter · Se mer »
Kina
Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.
Ny!!: Andematbregneslekten og Kina · Se mer »
Klasse (biologi)
Klasse (classis) er en kategori brukt i den biologiske systematikken; en klasse kan omfatte én eller flere beslektede ordener, og én eller flere beslektede klasser sammenfattes som rekke i Dyreriket eller divisjon i Planteriket.
Ny!!: Andematbregneslekten og Klasse (biologi) · Se mer »
Nitrogen
Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
Ny!!: Andematbregneslekten og Nitrogen · Se mer »
Norge
Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.
Ny!!: Andematbregneslekten og Norge · Se mer »
Planter
* Blåalger, Glaukofytter (Glaucocystophyta).
Ny!!: Andematbregneslekten og Planter · Se mer »
Protein
α-helikser. Proteiner, også kalt eggehvitestoff, er en type molekyler som finnes i alle levende organismer, og er en av de grunnleggende bestanddelene for alt liv.
Ny!!: Andematbregneslekten og Protein · Se mer »
Salvinia
* Salvinia auriculata.
Ny!!: Andematbregneslekten og Salvinia · Se mer »
Slekt (biologi)
Slekt (genus) er en kategori brukt i den biologiske systematikken; en slekt kan omfatte én eller flere nært beslektede arter.
Ny!!: Andematbregneslekten og Slekt (biologi) · Se mer »
Spore (formering)
Sporer av blek åkersopp ''(Agrocybe pediades)'' - 1000 x forstørret Sporer er oftest mikroskopiske formeringsenheter hos visse organismer.
Ny!!: Andematbregneslekten og Spore (formering) · Se mer »
Symbiose
''Frankia''-strålesoppene lever i symbiose med vertsplanten. Symbiose er sameksistens eller samliv.
Ny!!: Andematbregneslekten og Symbiose · Se mer »
Vannbregneordenen
* Andematbregnefamilien (Azollaceae).
Ny!!: Andematbregneslekten og Vannbregneordenen · Se mer »
Vitamin
Frukt og grønnsaker er gode kilder til vitaminer Vitaminer (latin: vita «liv») er essensielle stoffer som trengs i små doser.
Ny!!: Andematbregneslekten og Vitamin · Se mer »
Omdirigeringer her:
Andematbregnefamilien, Andematbregner, Azolla, Azollaceae, Azollaceaefamilien, Azollaslekten.
