Innholdsfortegnelse
174 relasjoner: Aerosol, Aksehelning, Andeler per million, Antarktis, Antidrivhuseffekt, Arktis, Atmosfære, Atmosfærisk sirkulasjon, Atmosfærisk tilbakestråling, Atmosfærisk vindu, Australia, Avskoging, Bane, Bølgelengde, BBC, Biologisk mangfold, Boreal barskog, Cambridge University Press, Charles David Keeling, Claude Pouillet, Clausius-Clapeyron-ligningen, Damptrykk, Den industrielle revolusjon, Den lille istid, Den nordlige halvkule, Diffus stråling, Dinitrogenoksid, Direkte stråling, Drivhus, Edward Olson Hulburt, Effekt, Ekvator, El Niño, Elektromagnetisk absorpsjon, Elektromagnetisk stråling, Ellipse, Emisjon (fysikk), Energi, Energikilde, Energiprinsippet, Eunice Newton Foote, Evapotranspirasjon, Fase (termodynamikk), Faseovergang, Følbar varme, Financial Times, FNs klimapanel, Fossilt brensel, Fysiske konsekvenser av global oppvarming, Gass, ... Utvid indeks (124 mer) »
- Atmosfære
Aerosol
Aerosolforurensning i Øst-India og Bangladesh Aerosol er ørsmå, finforstøvede partikler av enten fast stoff eller væske i en gass.
Aksehelning
Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.
Se Drivhuseffekt og Aksehelning
Andeler per million
Andeler per million, engelsk parts per million (ppm) er en enhet for angivelse av konsentrasjon.
Se Drivhuseffekt og Andeler per million
Antarktis
Kart over Antarktis. Den grønne sonen markerer områdets nordlige avgrensning. Antarktis er området rundt Sørpolen.
Antidrivhuseffekt
Antidrivhuseffekt er et nytt ord brukt for å beskrive to forskjellige effekter som beskriver avkjølingen en atmosfære har på temperaturen på en planet.
Se Drivhuseffekt og Antidrivhuseffekt
Arktis
10 °C midlere temperatur for juli som avgrenser det arktiske klimaet. Isødet i Høyarktis Arktis er en betegnelse på det sirkumpolare området som omgir Nordpolen, men det er ulike definisjoner av hvilke områder dette omfatter.
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Atmosfærisk sirkulasjon
Idealisert syn på Jordens sirkulasjonsmønster med tre belter av sirkulasjonsceller. Hadleycellene og polarcellene, skilt av polarfronten er de viktigste Atmosfærisk sirkulasjon er storskala luftbevegelser som, sammen med havstrømmer, fordeler varme rundt på overflaten av Jorden.
Se Drivhuseffekt og Atmosfærisk sirkulasjon
Atmosfærisk tilbakestråling
NASA Earth Observatory Atmosfærisk tilbakestråling er varmestråling fra atmosfæren i retning ned mot jorden, som dermed er energi som forblir i jordens klimasystem.
Se Drivhuseffekt og Atmosfærisk tilbakestråling
Atmosfærisk vindu
Atmosfæriske vinduer viser til de delene av det elektromagnetiske spekteret som blir svakt absorbert når jordatmosfæren er i sin naturlige tilstand.
Se Drivhuseffekt og Atmosfærisk vindu
Australia
Australia, offisielt Samveldet Australia, er et land i Oseania sør for Indonesia og Papua Ny-Guinea.
Avskoging
Avskoging for jordbruksformål i Australia Avsvidd regnskog i Mexico for jordbruksformål Tanga region, Tanzania) for jordbruksformål. Avskoging er et fenomen at et område som tradisjonelt har vært skogsbevokst helt eller hovedsakelig har mistet preget av skogslandskap, enten permanent eller midlertidig inntil ny skog har vokst fram.
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Bølgelengde
Bølgelengden i en sinuskurve tilsvarer avstanden mellom to bølgetopper. Bølgelengde er avstanden mellom to bølger i en gitt periode.
Se Drivhuseffekt og Bølgelengde
BBC
British Broadcasting Corporation, mest kjent under forkortelsen BBC (norsk: Det britiske kringkastingsselskapet), er en britisk radio- og TV-kringkaster.
Biologisk mangfold
A. Birken Biologisk mangfold eller biodiversitet er mangfoldet av levende organismer.
Se Drivhuseffekt og Biologisk mangfold
Boreal barskog
Utsrekning av '''boreal barskog'''. Taigaskog i USA Boreal barskog eller taiga er ett av de store biomene på landjorda.
Se Drivhuseffekt og Boreal barskog
Cambridge University Press
Cambridge University Press er et engelsk universitetsforlag.
Se Drivhuseffekt og Cambridge University Press
Charles David Keeling
Charles David Keeling (født 20. april 1928, død 20. juni 2005) var en amerikansk professor i oseanografi, særlig kjent for å være den første som varslet verden om muligheten av et menneskeskapt bidrag til drivhuseffekten og dermed global oppvarming i 1960-årene.
Se Drivhuseffekt og Charles David Keeling
Claude Pouillet
Claude Servais Mathias Marie Roland Pouillet (født 16. februar 1791 i Cusance, i det franske departementet Doubs, død 14. juni 1868 i Paris) var en fransk fysiker.
Se Drivhuseffekt og Claude Pouillet
Clausius-Clapeyron-ligningen
Clausius-Clapeyron-ligningen uttrykker sammenhengen mellom trykk og temperatur ved en faseovergang.
Se Drivhuseffekt og Clausius-Clapeyron-ligningen
Damptrykk
Illustrasjon av hva som foregår ved fordampning. Dette er en faseovergang mellom væske og damp. Damptrykket er det trykket som en gass av et stoff utøver når den er i termodynamisk likevekt med det samme stoffet i fast eller flytende form.
Den industrielle revolusjon
Maleriet ''Jern og kull'' fra 1855–60 av William Bell Scott illustrerer hvordan bearbeiding av metall ved hjelp av kull la grunnlaget for teknologi under den industrielle revolusjon. Den industrielle revolusjon er den omfattende sosiale, økonomiske og teknologiske forandringen, som ble innledet med utvikling av arbeidseffektiviserende maskineri.
Se Drivhuseffekt og Den industrielle revolusjon
Den lille istid
Figuren trenger kilde og forklaring av hva linjene betyr Den lille istiden er betegnelsen på en periode i Europa og Nord-Amerika som var preget av kjøligere og mer ekstremt klima i forhold til den forutgående varme perioden i middelalderen.
Se Drivhuseffekt og Den lille istid
Den nordlige halvkule
Den nordlige halvkule. Den nordlige halvkule er den delen av jordens overflate som er nord for ekvator.
Se Drivhuseffekt og Den nordlige halvkule
Diffus stråling
Diffus stråling er solstråling som er spredt eller reflektert i forskjellige atmosfæriske komponenter.
Se Drivhuseffekt og Diffus stråling
Dinitrogenoksid
Dinitrogenoksid (best kjent som «lystgass» eller «lattergass») er en fargeløs, ikke-brennbar gass ved romtemperatur og atmosfærisk trykk med en behagelig, lett søtlig lukt.
Se Drivhuseffekt og Dinitrogenoksid
Direkte stråling
Direkte stråling er solstråling som går upåvirket gjennom atmosfæren ned til jordoverflaten.
Se Drivhuseffekt og Direkte stråling
Drivhus
Ørkendrivhus i en botanisk hage i Bochum, Tyskland. Et gammelt forfallent drivhus, der alt vokser vilt. Et drivhus, eller veksthus, er en bygning med tak og vegger av gjennomskinnelig glass eller plast, for dyrking av planter som grønnsaker, frukt og blomster.
Edward Olson Hulburt
Edward Olson Hulburt (født 12. oktober 1890 i Vermillion (Sør-Dakota) og død 11. oktober 1982 i Easton (Maryland)) var en amerikansk geofysiker.
Se Drivhuseffekt og Edward Olson Hulburt
Effekt
Visualisering av begrepet hestekraft Effekt er i fysikk definert som arbeid utført per tidsenhet.
Ekvator
Verdenskart som viser ekvator markert med en rød strek. Ekvator er en av de fem viktige parallell­sirklene på jordoverflaten.
El Niño
El Niño, eller mer korrekt El Niño – sørlig oscillasjon (ENSO), er et globalt fenomen som oppstår i havet og atmosfæren.
Elektromagnetisk absorpsjon
lysspektrumet) kjennetegnes ved at det er sort av farge. Energien i lyset fører til at legmet varmes opp. bibcode.
Se Drivhuseffekt og Elektromagnetisk absorpsjon
Elektromagnetisk stråling
type.
Se Drivhuseffekt og Elektromagnetisk stråling
Ellipse
thumb En ellipse er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Emisjon (fysikk)
Emisjon beskriver hvordan et elektron faller fra et høyt energinivå til det normale energinivået for et aktuelt atom.
Se Drivhuseffekt og Emisjon (fysikk)
Energi
akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.
Energikilde
Energikilde eller energikjelde, eller energiressurs, er et begrep for alle de tilgjengelige primære og sekundære former av energi som kan utnyttes til menneskelig aktivitet.
Se Drivhuseffekt og Energikilde
Energiprinsippet
Joules apparat for måling av varmens mekaniske ekvivalent. En fallende vekt festet til en tråd får en åre nedsenket i vann til å rotere. Energiprinsippet, loven om at energi er konstant; sier at energi ikke kan skapes eller tilintetgjøres.
Se Drivhuseffekt og Energiprinsippet
Eunice Newton Foote
Eunice Newton Foote (født 17. juli 1818, død 30. september 1888) var en amerikansk vitenskapskvinne, oppfinner og forkjemper for kvinners rettigheter.
Se Drivhuseffekt og Eunice Newton Foote
Evapotranspirasjon
Evapotranspirasjon (ET) er betegnelsen på summen av fordamping og transpirasjon (utdunsting) av vann fra planter og overflaten på grunnen rundt planten.
Se Drivhuseffekt og Evapotranspirasjon
Fase (termodynamikk)
Skjematisk fasediagram for et stoff som forekommer i tre ulike faser. Fase er, innen termodynamikken og dets anvendninger innen fysikk og kjemi, en ansamling av materie som har homogene fysikalske og kjemiske egenskaper.
Se Drivhuseffekt og Fase (termodynamikk)
Faseovergang
Oversikt over aggregattilstander og faseoverganger. En faseovergang i fysikken betyr at stoff endrer kvalitative fysiske egenskaper, det vil si at det går fra en fase (aggregattilstand) til en annen.
Se Drivhuseffekt og Faseovergang
Følbar varme
Følbar varme eller merkende varme er potensiell energi i form av termal energi eller varme.
Se Drivhuseffekt og Følbar varme
Financial Times
Financial Times (FT) er en britisk liberal næringslivsavis som utgis i London.
Se Drivhuseffekt og Financial Times
FNs klimapanel
FNs klimapanel (engelsk:, forkortet IPCC) er en internasjonal institusjon opprettet av FN-organene Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.
Se Drivhuseffekt og FNs klimapanel
Fossilt brensel
Globalt forbruk av fossile brennstoff, 1800–2007. Fossilt brensel er hydrokarbonholdige stoffer som kull, olje, naturgass, oljeskifer og tjæresand.
Se Drivhuseffekt og Fossilt brensel
Fysiske konsekvenser av global oppvarming
NASA/Saskia Madlener Fysiske konsekvenser av global oppvarming har å gjøre med endring av jordens klimasystem og andre fysiske systemer på grunn av global oppvarming.
Se Drivhuseffekt og Fysiske konsekvenser av global oppvarming
Gass
Driftende røykpartikler er et ledetråd for bevegelsen til den omkringliggende gassen. Gass er en aggregattilstand hvor stoffer består av fritt bevegelige molekyler og/eller atomer.
Geografisk pol
En geografisk pol er ett av de to punktene – nordpolen og sydpolen – på overflaten av en roterende planet (eller andre roterende legemer) hvor rotasjonsaksen (eller bare aksen) møter overflaten til legemet.
Se Drivhuseffekt og Geografisk pol
Global dimming
det Østlige Kina. Røyk, forurensning og andre luftpartikler er knyttet til global dimming. Bilde tatt av MODIS ombord på NASA ' s Aqua satellitt. Global dimming er en gradvis reduksjon i styrken av global direkte solstråling (irradiansen) på jordoverflaten som har blitt observert siden 1950-årene, da systematiske målinger begynte.
Se Drivhuseffekt og Global dimming
Global nedkjøling
Gjennomsnittlig temperaturavvik i perioden 1965 til 1975 med hensyn på den gjennomsnittlige temperaturer fra 1937 til 1946. Et lite antall vitenskapelige artikler fra 1965–79 spådde global istid, mens de fleste advarte mot global oppvarming. Global nedkjøling var en hypotese i 1970-årene om at gjennomsnittstemperaturen på jorden ville gå ned, det motsatte av global oppvarming.
Se Drivhuseffekt og Global nedkjøling
Global oppvarming
usikkerhetsstolpene viser 95 %-konfidensintervallet.http://data.giss.nasa.gov/gistemp/ NASA GISS Global oppvarming og klimaendringer er den århundrelange stigningen i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens lavere atmosfære og havene og de tilhørende effekter.
Se Drivhuseffekt og Global oppvarming
Grønlandsisen
Grønlandsisen (grønlandsk: Sermersuaq, dansk: Grønlands indlandsis) er verdens nest største platåbre (eller innlandsis), og dekker rundt eller omtrent 85 % av Grønlands overflate.
Se Drivhuseffekt og Grønlandsisen
Guy Stewart Callendar
Guy Stewart Callendar (født 9. februar 1897 i Montréal, død 3. oktober 1964 i London) var en britisk ingeniør og oppfinner.
Se Drivhuseffekt og Guy Stewart Callendar
Hans Joachim Schellnhuber
Hans Joachim Schellnhuber (født 7. juni 1950 i Ortenburg ved Passau i Bayern i Tyskland) er en tysk klimatolog.
Se Drivhuseffekt og Hans Joachim Schellnhuber
Havforsuring
Forandringer i pH-verdien ved havoverflaten forårsaket av menneskelige utslipp av CO2 mellom 1700-tallet og 1990-tallet. Havforsuring er et begrep som brukes om den pågående nedgangen i pH-verdien i verdenshavene forårsaket av deres opptak av menneskelige utslipp av karbondioksid fra Jordens atmosfære.
Se Drivhuseffekt og Havforsuring
Havstrøm
right Havstrømmer er vannmasser som blir påvirket av ulike krefter og presset rundt i verdenshavene.
Hawaii
Hawaii (hawaiisk: Hawaiʻi) er USAs 50.
Henrik Svensmark
Henrik Svensmark (født 1958) er en dansk astrofysiker.
Se Drivhuseffekt og Henrik Svensmark
Henrys lov
Henrys lov er en gasslov som sier at mengden av oppløst gass i en væske er proporsjonal med gassens trykk over væsken.
Se Drivhuseffekt og Henrys lov
Hockeykøllegrafen
En variant av Michael E. Manns graf over temperaturanomali på den nordlige halvkula fra år 1000 til år 2000. Grafen viser avvik i forhold til kalibreringsperioden 1902–1980. Det gule feltet viser usikkerheten. Hockeykøllegrafen er en grafisk framstilling av global temperaturutvikling ved bakken på den nordlige halvkula fra ca.
Se Drivhuseffekt og Hockeykøllegrafen
Indonesia
Indonesia, offisielt Republikken Indonesia, er et land bestående av 17 508 øyer i Sørøst-Asia mellom Australia og det asiatiske fastlandet.
Indre energi
Indre energi er en viktig størrelse i termodynamikk og betegner energien som finnes i en lukket mengde med stoff.
Se Drivhuseffekt og Indre energi
Infrarød stråling
Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.
Se Drivhuseffekt og Infrarød stråling
IPCCs femte hovedrapport
IPCCs femte hovedrapport (Assessment Report 5; AR5) er den femte rapporten der FNs klimapanel søker å sammenfatte det som foreligger av vitenskapelig, teknologisk og samfunnsøkonomisk informasjon om klimaendringer, hvilke virkninger disse vil ha og hvilke muligheter verdenssamfunnet har til å motvirke eller tilpasse seg endringene.
Se Drivhuseffekt og IPCCs femte hovedrapport
IPCCs fjerde hovedrapport
IPCCs fjerde hovedrapport (Assessment Report 4; AR4) ble publisert i 2007 av FNs klimapanel.
Se Drivhuseffekt og IPCCs fjerde hovedrapport
Irradians
Irradians, eller innstrålingstetthet, er et begrep som brukes om styrken på elektromagnetisk stråling på ei overflate.
Iskjerneprøve
Lonnie Thompson, Byrd Polar Research Center En iskjerneprøve er en kjerneprøve som vanligvis fjernes fra en innlandsis, vanligvis fra iskappen over Antarktis, Grønland eller fra en isbre i høyfjellet andre steder.
Se Drivhuseffekt og Iskjerneprøve
Istid
Isdekket på Antarktis forteller at vi lever i en istid i glasiologisk forstand. Grafer som viser temperaturer, CO2-nivå og støvmengde på målestasjonen Vostok i Antarktis de siste 400 000 år, basert på boreprøver fra innlandsisen. Istid er et begrep innen geovitenskap og klimatologi som betegner en tidsperiode med lavere temperaturer, hvor større områder enn ellers er dekket av is.
James Hansen
James E. «Jim» Hansen (født 29. mars 1941 i Denison i Iowa) er en amerikansk klimaforsker, som var leder for NASA Goddard Institute for Space Studies i New York fra 1981 til 2013.
Se Drivhuseffekt og James Hansen
John Tyndall
John Tyndall (født 2. august 1820 i Leighlinbridge i Carlow i Irland, død 4. desember 1893 i Hindhead i Surrey i England) var en irsk fysiker som gjorde betydelige bidrag innenfor flere forskjellige felter, spesielt elektromagnetisk stråling og atmosfærefysikk.
Se Drivhuseffekt og John Tyndall
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Joseph Fourier
Jean Baptiste Joseph Fourier (født 21. mars 1768 i Auxerre i Burgund, død 16. mai 1830 i Paris) var en fransk matematiker og fysiker.
Se Drivhuseffekt og Joseph Fourier
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse.
Se Drivhuseffekt og Karbondioksid
Karbonsluk
Karbonsluk er reservoarer av karbon i havet og på jorda som øker i størrelse, og derved bremser tilførselen av CO2 til atmosfæren.
Se Drivhuseffekt og Karbonsluk
Keeling-kurven
Atmosfæriske konsentrasjoner av karbondioksid (CO2) målt på Mauna Loa Observatory fra 1958 til 2023. Variasjoner av atmosfærisk CO2-konsentrasjon over hele døgnet den 13. april 2015, Scripps Institution of Oceanography, UC San Diego. Keeling-kurven eller Keelings kurve er en graf som viser den pågående endringen i konsentrasjonen av karbondioksid (CO2) i jordens atmosfære siden 1950-årene.
Se Drivhuseffekt og Keeling-kurven
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Kinetisk energi
patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.
Se Drivhuseffekt og Kinetisk energi
Kirchhoffs strålingslov
Kirchhoffs lov var et resultat av hans etablering av spektralanalysen. Mens hvitt lys gir et kontinuerlig spektrum som vist øverst, vil en oppvarmet gass gi diskrete, lysende spektrallinjer som vist i midten. Når hvitt lys går gjennom den samme, kalde gassen fremkommer mørke absorpsjonslinjer med de samme bølgelengdene som emisjonslinjene i midten.
Se Drivhuseffekt og Kirchhoffs strålingslov
Klima
Erlend Bjørtvedt Klima er typisk værmønster på et sted, basert på statistikk over været, vanligvis over et 30-års intervall.
Klimaendring
William Crochot Klimaendringer er forandringer i den statistiske fordelingen av værmønstre når denne forandringen varer i en lengre periode, det vil si fra noen tiår til millioner av år.
Se Drivhuseffekt og Klimaendring
Klimafølsomhet
Karl, Thomas R., Melillo, Jerry M., and Peterson, Thomas C. Klimafølsomhet beskriver den global temperaturen ved likevekt som oppstår i atmosfæren etter en endring av strålingspådrivet.
Se Drivhuseffekt og Klimafølsomhet
Klimagass
En klimagass eller drivhusgass er en gass i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten, og som ved økte konsentrasjoner vil bidra til global oppvarming.
Klimapådriv
Dmitry Klykov Klimapådriv, eller klimapådrag, er et samlebegrep for alle faktorer som kan medvirke til klimaendringer.
Se Drivhuseffekt og Klimapådriv
Klimapolitikk
CO2 i 2008.http://ec.europa.eu/environment/climat/emission/pdf/public_citl_apr2008.xls EU – liste over CO2-utslipp per installasjon, Europakommisjonen Klimapolitikk er politiske tiltak for å motvirke menneskeskapte klimaendringer, særlig global oppvarming, samt redusere skadevirkningene av slike endringer.
Se Drivhuseffekt og Klimapolitikk
Klimaproxy
En klimaproxy: årringer fra et tre felt i 2005 kan fortelle om gode og dårlige år i den tiden treet vokste. Klimaproxy (fra engelsk proxy.
Se Drivhuseffekt og Klimaproxy
Klorfluorkarbon
3D-modell av klortrifluormetan Et klorfluorkarbon, forkortet KFK (på engelsk chlorofluorocarbons og CFC), er en fullstendig fluor- og klor-basert halogenering av et hydrokarbon.
Se Drivhuseffekt og Klorfluorkarbon
Kondensasjon
Vanndamp kondenserer over en kopp varm te Kondensasjon er en faseovergang fra gass (eller damp) til en væske.
Se Drivhuseffekt og Kondensasjon
Kondensasjonskjerne
Aerosolforrureining over Nord-India og Bangladesh - NASA. Kondensasjonskjerner er små partikler (typisk 0,0002 mm eller 1/100 av størrelsen til en skydråpe) som vanndamp kan kondensere på.
Se Drivhuseffekt og Kondensasjonskjerne
Kongressen (USA)
De forente staters Kongress (engelsk United States Congress) er USAs lovgivende nasjonalforsamling for de føderale styresmaktene og er et tokammersystem bestående av underhuset Representantenes hus og overhuset Senatet.
Se Drivhuseffekt og Kongressen (USA)
Konveksjon
mantel. Rødlige farger er varme områder og blålige farger er kalde områder. Konveksjon er strømmer som transporterer energi, for eksempel varme, i væsker og gasser.
Se Drivhuseffekt og Konveksjon
Kosmisk stråling
Energispektrum for kosmisk stråling Kosmisk stråling betegner innenfor astrofysikk partikler som stammer fra en kilde utenfor jorden og som treffer jordens atmosfære med høy hastighet, gjerne nær lysets hastighet, men den kinetiske energien til partiklene varierer mye.
Se Drivhuseffekt og Kosmisk stråling
Krystall
Krystaller av proteiner og viruspartikler Xylitol-krystaller Krystall (fra latin crystallum, gresk κρύσταλλος, krystallos, «is, bergkrystall»)er et fast stoff hvor de involverte atomer, molekyler eller ioner er preget av en høyt ordnet mikroskopisk struktur, og danner et krystallgitter som strekker seg i alle retninger og i et gjentagende mønster i alle romlige dimensjoner.
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Se Drivhuseffekt og Kvantemekanikk
Latent varme
Latent varme er varmemengden som må til for at et stoff skal gjennomgå en faseovergang (endre aggregattilstand).
Se Drivhuseffekt og Latent varme
Lys
Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Se Drivhuseffekt og Magnetfelt
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Se Drivhuseffekt og Mars (planet)
Matematisk modell
En matematisk modell er en vitenskapelig modell uttrykt i et formelt matematisk språk.
Se Drivhuseffekt og Matematisk modell
Mauna Loa-observatoriet
Observatoriet på Mauna Loa Satellitt bilde av toppen av Mauna Loa belagt med 100-meter høydekurve. Mauna Loa-observatoriet (MLO) er et atmosfærisk observatorium på Mauna Loa på øya Hawaii.
Se Drivhuseffekt og Mauna Loa-observatoriet
Maunder minimum
Maunder Minimum i en 400-årsperiode med tall for solflekker Maunder minimum (også prolonged sunspot minimum) er en periode med sterkt redusert solflekkaktivitet som inntraff i årene 1645–1715.
Se Drivhuseffekt og Maunder minimum
Måne
Måne kan referere til.
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Metanhydrat
Metanhydrat eller metanklatrat, er is som inneholder metan.
Se Drivhuseffekt og Metanhydrat
Mexicogolfen
U.S. National Oceanic and Atmospheric Administration Oljefeltet Cantarell Mexicogolfen (engelsk, spansk) er et stort havområde som er omgitt av USA, Mexico og Cuba.
Se Drivhuseffekt og Mexicogolfen
Mikrometer
Mikrometer er en avledet SI-enhet for avstand.
Se Drivhuseffekt og Mikrometer
Milanković-syklusene
Milanković-syklusene er de forandringene i Jordens strålingsbalanse som skyldes at relativt små endringer i Jordens bevegelse omkring Solen forandrer innstrålingen av sollys.
Se Drivhuseffekt og Milanković-syklusene
Molekyl
2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.
Monsun
Monsun i fjellkjeden Vindhya, sentralt i India. Monsuner er årstidsavhengige oppsamlinger av vind og nedbør.
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
National Academy of Sciences
National Academy of Sciences (NAS) er et amerikansk vitenskapsakademi.
Se Drivhuseffekt og National Academy of Sciences
National Oceanic and Atmospheric Administration
National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) er en vitenskapelig etat underlagt det amerikanske Handelsdepartementet.
Se Drivhuseffekt og National Oceanic and Atmospheric Administration
Nordatlantisk oscillasjon
Nordatlantisk oscillasjon (NAO) er et komplekst klimatisk fenomen som observeres nord i Atlanterhavet, og henspiller på de klimatiske variasjonene mellom Island og Asorene.
Se Drivhuseffekt og Nordatlantisk oscillasjon
Oppdrift
På grunn av høyt saltinnhold er oppdriften i Dødehavet høy. Oppdrift eller flyteevne er en oppadrettet kraft som virker på et legeme som er helt eller delvis nedsenket i en væske (eller en gass).
Ozon
Modell av et ozonmolekyl. Kjemisk formel: O3 Ozon (O3) er en allotrop form av oksygen, et ustabilt molekyl som er satt sammen av 3 oksygenatomer.
Passatvind
vestvindbeltene markeres av blå piler. Passatvind (fra nederlandsk, av italiensk, passare, «passere, gjennomgang») er et vindmønster i tropiske strøk på begge sider av ekvator.
Se Drivhuseffekt og Passatvind
Perm-trias-utryddelsen
Masseutryddelser i løpet av fanerozoikum. Perm-Trias masseutryddelsen var den største og den verste masseutryddelsen i jordens historie. Lystrosaurus overlevde denne katastrofen Trilobittene forsvant i denne masseutryddelsen etter å ha dominert havbunnen i over 270 millioner år gjennom hele Paleozoikum Perm-trias-utdøingen, eller «den store døden», er den største og verste masseutryddelsen i jordens historie, hvor 81 prosent av alt liv i havet, og 70 prosent av alt liv på land, døde ut.
Se Drivhuseffekt og Perm-trias-utryddelsen
Peta
Peta (symbol P) er et SI-prefiks i SI-systemet som representerer 1015, 1 000 000 000 000 000 eller én billiard.
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Planeters evne til å opprettholde liv
ekstrapolering av jordens forhold, da det er den eneste planeten vi vet er i stand til å opprettholde liv. Planeters evne til å opprettholde liv varierer, da planeter og naturlige satellitter har varierende mulighet til å utvikle og opprettholde liv.
Se Drivhuseffekt og Planeters evne til å opprettholde liv
Polarnatt
Polarnatt i Longyearbyen. Polarnatt er en periode over minst et døgn i mørketiden da det regnes for å være helt mørkt med klar himmel og uten måneskinn.
Proceedings of the National Academy of Sciences
Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, vanligvis forkortet til PNAS, er et vitenskapelig tidsskrift som har blitt utgitt av National Academy of Sciences siden 1914.
Se Drivhuseffekt og Proceedings of the National Academy of Sciences
Rasmus Emil Benestad
Rasmus Emil Benestad (født 29. januar 1968) er en norsk klimatolog.
Se Drivhuseffekt og Rasmus Emil Benestad
Rayleigh-spredning
Rayleigh-spredning fører til at himmelen er blå om dagen og rød ved solnedgang Rayleigh-spredning er betegnelsen for spredningen av blått lys i atmosfæren.
Se Drivhuseffekt og Rayleigh-spredning
Sahara
Sanddyner i Sahara-ørkenen Satellittfoto av Sahara-ørkenen Sahara er verdens største varme ørken, og verdens nest største ørken, etter Antarktika, og har et areal på over 9 065 000 km².
Sahel
Afrikakart med Sahel markert Apebrødtrær i tørketida. Bilde fra Senegal. Sahel er grønt i regntida. Bilde fra Mali. Sahel er den biogeografiske og klimatiske overgangssonen som ligger mellom Sahara i nord og det sudanesiske savannebeltet i sør.
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Smog
Victoriatidens London var kjent for smog, og den brukes ofte for å skape tidsriktig stemning under filminnspillinger. Smog er en form for luftforurensning.
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Solflekk
Solflekker i juni 2004 En solflekk er et temporært fenomen på solens synlige overflate (fotosfæren) som innenfor det synlige spektrum opptrer som mørkere enn områdene omkring.
Solflekksyklusen
Solflekksyklus over de siste 400 år Solflekksyklusen er perioden fra antallet solflekker når sitt maksimum og til det inntreffer igjen.
Se Drivhuseffekt og Solflekksyklusen
Sollys
Solskinn i en skog Sollys er hele spekteret av elektromagnetisk stråling gitt fra solen.
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Se Drivhuseffekt og Solsystemet
Spredning
Sannsynligheten for å spredes er proporsjonal med tettheten av partikler i sprederen og deres spredningstverrsnitt.. Spredning er en fysisk prosess der partikler eller lys forandrer bevegelsesretning på grunn av en eller annen hindring.
Støv
Hybelkaniner Støv (eller dust) er det alminnelige navnet på meget små faste partikler med diameter på mindre enn 500 mikrometer (se ellers sand eller granulat), og, mer generelt, for findelt materie.
Stefan-Boltzmanns konstant
Stefan-Boltzmanns konstant, også kalt Stefans konstant er en fysisk konstant som noteres med den greske bokstaven σ (sigma).
Se Drivhuseffekt og Stefan-Boltzmanns konstant
Stefan-Boltzmanns lov
Stefan-Boltzmanns lov i fysikken angir hvor mye energi per flateenhet og tidsenhet som blir sendt ut fra overflaten til et svart legeme i form av varmestråling som en funksjon av legemets temperatur.
Se Drivhuseffekt og Stefan-Boltzmanns lov
Stillehavet
Stillehavet er jordens største havområde.
Se Drivhuseffekt og Stillehavet
Stratosfæren
Lagene i atmosfæren. Stratosfæren er det laget av jordens atmosfære som ligger mellom troposfæren og mesosfæren.
Se Drivhuseffekt og Stratosfæren
Strålingsavkjøling
Strålingsavkjøling har man når et legeme mister mer energi ved stråling enn den får tilført fra omgivelsene.
Se Drivhuseffekt og Strålingsavkjøling
Strålingspådriv
Menneskeskapte strålingspådriv pr. 2005 (i forhold til førindustrielt nivå).Fra IPCCs fjerde hovedrapport Strålingspådriv eller strålingspådrag er et mål på hvilken virkning en naturlig eller menneskeskapt faktor har som mulig klimaendringsmekanisme.
Se Drivhuseffekt og Strålingspådriv
Svante Arrhenius
Svante August Arrhenius (født 19. februar 1859 på slottet Wijk nær Uppsala, død 2. oktober 1927 i Stockholm) var en svensk kjemiker og fysiker.
Se Drivhuseffekt og Svante Arrhenius
Svart legeme
Utstråling fra svarte legemer av ulik temperatur. Et svart legeme betegner i fysikken et legeme som absorberer alt lys og all elektromagnetisk stråling som treffer det uavhengig av frekvens eller innfallsvinkel.
Se Drivhuseffekt og Svart legeme
Svoveldioksid
TheBrockenInaGlory (2008) Svoveldioksid er en fargeløs gass som dannes ved at svovel brenner.
Se Drivhuseffekt og Svoveldioksid
Syklon
En tropisk syklon på den nordlige halvkule. En syklon er et område med lavt trykk i atmosfæren som er karakterisert ved vind som på den nordlige halvkule blåser mot klokken i en spiral inn mot senteret av lavtrykket.
Temperatur
Temperatur (fra latin temperatura, grunnbetydning «passende blanding») er den fysiske egenskapen som er det viktigste grunnlaget for om en gjenstand oppfattes som varm eller kald.
Se Drivhuseffekt og Temperatur
Termikk
Luftens bevegelse i en termikk Termikk er en oppadgående luftstrøm som skyldes at varm luft stiger i forhold til kald luft omkring.
Termohalin sirkulasjon
''Det store transportbåndet'': Kalde dyphavsstrømmer markert i blått, varmere overflatestrømmer i rødt. Den termohaline sirkulasjon (det store transportbåndet, engelsk the great ocean conveyor belt) er en oseanografisk betegnelse for et system av havstrømmer som forbinder fire av fem verdenshav, og som utgjør et kretsløp av global utstrekning.
Se Drivhuseffekt og Termohalin sirkulasjon
Tetthet
Tetthet eller densitet er et mål for en gitt egenskap per volum.
The Independent
The Independent er en politisk uavhengig britisk avis.
Se Drivhuseffekt og The Independent
Thomas Chrowder Chamberlin
Thomas Chrowder Chamberlin (født 25. september 1843 i Mattoon i Illinois, død 15. november 1928 i Chicago) var en amerikansk geolog.
Se Drivhuseffekt og Thomas Chrowder Chamberlin
Tilbakekoblingsmekanisme (klima)
Steve Jurvetson En tilbakekoblingsmekanisme er en prosess som gjør at effekten av endret klimapådriv forsterkes eller dempes.
Se Drivhuseffekt og Tilbakekoblingsmekanisme (klima)
Titan (måne)
Titan (eller Saturn VI) er planeten Saturns største måne.
Se Drivhuseffekt og Titan (måne)
Transparens
Glass er transparent gjennomsiktig. Gjennomskinnelig krystall. Transparens er en optisk egenskap der et materiale er gjennomsiktig eller gjennomskinnelig for lys.
Se Drivhuseffekt og Transparens
Tropisk regnskog
Tropisk regnskog på Fatu Hiva i Fransk Polynesia Utbredelse av tropisk regnskog. Den tropiske regnskogen er et av de store biomene på landjorda.
Se Drivhuseffekt og Tropisk regnskog
Troposfæren
Lagene i atmosfæren. Troposfæren er den laveste delen av jordens atmosfære og det er i denne delen skyer og de fleste værfenomener dannes.
Se Drivhuseffekt og Troposfæren
Trykk
Bruk av vanntrykk - Captain Cook Memorial Jet i Burley Griffin-sjøen i Canberra i Australia. Trykk er innenfor fysikken definert som kraft delt på areal.
Ulineært system
Diagram over en lineær modell for et ulineært system (striplet linje til venstre) og en lavere grads ulineær modell for et høyere grads ulinært system (striplet linje til høyre) I matematikk og naturvitenskap er et ulineært system, også kjent som et ikke-lineært system, et system hvor endringen i utputt ikke er proporsjonalt med endringen i innputt, altså et system som ikke er lineært.
Se Drivhuseffekt og Ulineært system
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Se Drivhuseffekt og Ultrafiolett stråling
Universitetet i Bergen
Universitetet i Bergen (UiB) er et forskningsintensivt statlig norsk universitet.
Se Drivhuseffekt og Universitetet i Bergen
Usikkerhetsstolpe
stolpediagram med konfidensintervaller, vist som røde linjer som også kalles for usikkerhetsstolper. Usikkerhetsstolper er en grafisk fremstilling av variasjonen i data og brukes på grafer for å indikere usikkerhet i målinger.
Se Drivhuseffekt og Usikkerhetsstolpe
Vanndamp
Vanndamp som kondenserer over en kopp varm te. Vanndamp eller vassdamp er gassfasen til vann.
Vannets kretsløp
Bevegelsen av vann rundt, over og gjennom jorda kalles '''vannets kretsløp'''. Vannets kretsløp, også kjent som den hydrologiske syklusen, er den kontinuerlige bevegelsen vann har i jordatmosfæren.
Se Drivhuseffekt og Vannets kretsløp
Variasjoner i solaktiviteten
Målinger av solstrålingen de siste 30 årene. Variasjoner i solaktiviteten viser til endringer i mengden energi som solen sender ut i form av stråling.
Se Drivhuseffekt og Variasjoner i solaktiviteten
Varmekapasitet
Varmekapasiteten C  for en gjenstand er forholdet mellom varmen ΔQ  tilført (eller avgitt fra) gjenstanden, og den resulterende temperaturendringen gjenstanden får, Enhet for varmekapasitet er joule per kelvin,.
Se Drivhuseffekt og Varmekapasitet
Varmeledning
Lineær varmestrøm i ''x''-retning. Varmeledning (også kjent som termisk konduksjon) er overføring av varme ved kollisjoner mellom termisk agiterte molekyler.
Se Drivhuseffekt og Varmeledning
Varmestråling
Varmt metall hos en smed. Den gul-oransje fargen er den synlige delen av varmestrålingen som blir stråling ut frå metallet på grunn av høy temperatur. Alt annet på bildet lyser med varmestråling også, men mye svakere og ved lengre bølgelengder enn det menneskeøyet kan se.
Se Drivhuseffekt og Varmestråling
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Vippepunkt (klima)
Reto Stöckli/NASA Et vippepunkt i jordens klimasystem er en mekanisme som fører til at klimaet endres fra én stabil tilstand til en annen, om visse terskelverdier overskrides ved klimaendring.
Se Drivhuseffekt og Vippepunkt (klima)
Viskositet
Simulering av væsker med ulik viskositet. Den øverste væsken har lav viskositet («tyntflytende»), mens den nederste væsken har høy viskositet («seig»). Viskositet blir definert som et fluids (en gass eller en væskes) egenskap ved hvordan motsetningen av de forskjellige lag i fluidet beveger seg i forskjellige hastigheter.
Se Drivhuseffekt og Viskositet
Watt
Wattmeter. Watt er en avledet SI-enhet for effekt med symbolet W. Enheten er definert som 1 joule per sekund (1 J/s), og er altså et mål på hastigheten energi omformes med fra en form til en annen.
Wiens forskyvningslov
Spektrale strålingsintensiteter ved forskjellige temperaturer. Wiens forskyvningslov er en lov i fysikken som sier at den spektrale energitettheten til sort stråling varierer ikke med bølgelengden og temperaturen uavhengig av hverandre, men på en sammenkoblet måte.
Se Drivhuseffekt og Wiens forskyvningslov
Se også
Atmosfære
- Armstrongs grense
- Atmosfære
- Bakkenær ozon
- Clutter
- Drivhuseffekt
- Eksosfæren
- Keeling-kurven
- Mesosfæren
- Stratosfæren
- Termosfæren
- Troposfæren
Også kjent som Drivhuseffekten, Drivhuseffekten..