Raskere tilgang enn browser!
28 relasjoner: Afrodite, Aineias, Æneiden, Dardanos, De homeriske hymnene, Den trojanske krig, Elysion, Frygia, Gaius Cassius Longinus, Galleria Borghese, Gresk mytologi, Hades, Homer, Idafjellet, Iliaden, Julius Cæsar, Julius Cæsar (skuespill), Marcus Junius Brutus, Metamorfoser, Ovid, Roma, Sicilia, Troja, Tros, Venus (gudinne), Vergil, Zevs, 1173 Anchises.
Afrodite
Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Ankhises og Afrodite · Se mer »
Aineias
Aineias eller Æneas (gresk: Αἰνείας, Aineías; muligens avledet fra gresk aenos.
Ny!!: Ankhises og Aineias · Se mer »
Æneiden
«Aineias flykter fra Troja»Federico Barocci, 1598; Galleria Borghese, Roma. «Didos død»Heinrich Friedrich Füger, 1792. Æneiden, Eneiden, eller Aeneiden er et romersk nasjonalepos med utgangspunkt i den trojanske sagnkrets, skrevet av Vergil ca.
Ny!!: Ankhises og Æneiden · Se mer »
Dardanos
Dardanos og Hellesponten Dardanos var en oldtidsby i Lilleasia, ved Dardanellene som den har navneslektskap med, mellom Ilion (Troja) og Abydos.
Ny!!: Ankhises og Dardanos · Se mer »
De homeriske hymnene
De homeriske hymnene er en samling på 33 religiøse dikt fra gresk mytologi i den tidlige antikkens Hellas, skrevet mellom det sjette og det fjerde århundre før vår tid.
Ny!!: Ankhises og De homeriske hymnene · Se mer »
Den trojanske krig
Den trojanske hest framstilt av Giovanni Domenico Tiepolo (død 1804) Den trojanske krig, eller trojanerkrigen, var, ifølge legenden, en krig de greske kongene førte mot byen Troja i Lilleasia etter at prins Paris av Troja flyktet med Helena av Sparta.
Ny!!: Ankhises og Den trojanske krig · Se mer »
Elysion
Elysion (gresk Ἠλύσια πεδία, latin Elysium), også omtalt som de elysiske marker eller den elyseiske sletten, var i følge gresk og romersk mytologi et paradisisk sted som gode, heroiske og rettskafne mennesker kommer til når de dør.
Ny!!: Ankhises og Elysion · Se mer »
Frygia
En griff, sfinks, og kentaurer, detaljer fra en frygisk bygning. Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion Frygia (gresk: Φρυγία; tyrkisk: Frigya) var et kongedømme i den vestlige delen av Anatolia (Lilleasia) i hva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elven Sakarya (gresk: Σαγγάριος; latin: Sangarius).
Ny!!: Ankhises og Frygia · Se mer »
Gaius Cassius Longinus
Gaius Cassius Longinus på en denarius (42 f.Kr.). Militærmynt i Smyrna. Gaius Cassius Longinus (født før 85 f.Kr., død oktober 42 f.Kr.) var en romersk senator og en av hovedmennene blant Liberatores, mennene som sto bak attentatet mot Julius Cæsar.
Ny!!: Ankhises og Gaius Cassius Longinus · Se mer »
Galleria Borghese
Galleria Borghese Galleria Borghese er et kunstmuseum beliggende i Villa Borghese i Roma i Italia.
Ny!!: Ankhises og Galleria Borghese · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Ankhises og Gresk mytologi · Se mer »
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.
Ny!!: Ankhises og Hades · Se mer »
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Ny!!: Ankhises og Homer · Se mer »
Idafjellet
Idafjellet, i dag kalt for Psilorítis, på Kreta. Foss og vann på grensen mellom Balıkesir og Çanakkale på Idafjellet i Anatolia, i dag kalt for Kaz Dağı. Skilt som peker mot grotten for stedet hvor Zevs ble skjult i Idafjellet på Kreta. Idafjellet, «gudinnens fjell», er i gresk mytologi to hellige fjell med samme navn: Idafjellet på Kreta som i dag helst kalles for Psilorítis, og Idafjellet i oldtidsregionen Troas i nordvestlige Anatolia (i dagens Tyrkia).
Ny!!: Ankhises og Idafjellet · Se mer »
Iliaden
Iliaden (gresk: Ἰλιάς, Ilias) er et epos om en episode under den trojanske krig, og er ved siden av Odysseen et av de to store episke dikt som tilskrives Homer, en blind jonisk dikter.
Ny!!: Ankhises og Iliaden · Se mer »
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Ny!!: Ankhises og Julius Cæsar · Se mer »
Julius Cæsar (skuespill)
Julius Cæsar er et tragisk drama i fem akter av William Shakespeare.
Ny!!: Ankhises og Julius Cæsar (skuespill) · Se mer »
Marcus Junius Brutus
Marcus Junius Brutus Marcus Junius Brutus Caepio (født i juni 85 f.Kr., død 23. oktober 42 f.Kr) eller kjent som kun Brutus, var en romersk senator og hærfører mot slutten av den romerske republikken.
Ny!!: Ankhises og Marcus Junius Brutus · Se mer »
Metamorfoser
Omslaget til George Sandys' utgave fra 1632 av ''Ovid's Metamorphosis Englished'' Metamorfoser (gresk Metamorphoses.
Ny!!: Ankhises og Metamorfoser · Se mer »
Ovid
Publius Ovidius Naso Publius Ovidius Naso (født 20. mars 43 f.Kr., død 2. januar 17), gjerne kalt Ovid, var en romersk poet som sammen med Vergil, Horats, Propertius og Tibullus regnes til den augusteiske tidens store diktere.
Ny!!: Ankhises og Ovid · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Ankhises og Roma · Se mer »
Sicilia
Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.
Ny!!: Ankhises og Sicilia · Se mer »
Troja
Murer i den utgravde byen Troja Troja (gresk Τροία, Troia, også Ἴλιον, Ilion, latin Troia, Ilium, tyrkisk: Truva) er en legendarisk by i det historiske området Troas i det nordvestlige Lilleasia og stedet for trojanerkrigen.
Ny!!: Ankhises og Troja · Se mer »
Tros
Tros (gresk: Τρώς) var i henhold til gresk mytologi en legendarisk hersker av Troja som sønn av Erichthonios med Astyoche (datter av elveguden Simoeis).
Ny!!: Ankhises og Tros · Se mer »
Venus (gudinne)
''Venus' fødsel'', av Sandro Botticelli ca. 1485–1486. Venus (klassisk latin: /ˈwɛ.nʊs/) var i romersk mytologi gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet, og hun spilte en nøkkelrolle i mange romerske religiøse festivaler og myter.
Ny!!: Ankhises og Venus (gudinne) · Se mer »
Vergil
Publius Vergilius Maro, alminnelig kjent som Vergil (født 15. oktober 70 f.Kr., død 21. september 19 f.Kr.), var en romersk poet i antikken under Augustus’ periode.
Ny!!: Ankhises og Vergil · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Ankhises og Zevs · Se mer »
1173 Anchises
1173 Anchises er en trojansk jupitertrojan og ligg i L5 lagrangepunktet til Jupiter.
Ny!!: Ankhises og 1173 Anchises · Se mer »
