13 relasjoner: Autolykos, Den trojanske krig, Gresk, Gresk mytologi, Hades, Hermes, Laertes, Luring, Odyssevs, Penelope, Sisyfos, Skjebne, Telemakhos.
Autolykos
Autolykos (gresk: Αὐτόλυκος, «Ulven selv») var sønn av guden Hermes og Khione, ektemann av Neaera eller i henhold til Homer, med Amfithea.
Ny!!: Antiklea og Autolykos · Se mer »
Den trojanske krig
Den trojanske hest framstilt av Giovanni Domenico Tiepolo (død 1804) Den trojanske krig, eller trojanerkrigen, var, ifølge legenden, en krig de greske kongene førte mot byen Troja i Lilleasia etter at prins Paris av Troja flyktet med Helena av Sparta.
Ny!!: Antiklea og Den trojanske krig · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Antiklea og Gresk · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Antiklea og Gresk mytologi · Se mer »
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.
Ny!!: Antiklea og Hades · Se mer »
Hermes
Hermes som orator, men fortsatt med sin karakteristiske petasos-hjelm. Kunstneren antas å ha vært Feidias.Hermes (gresk: Ἑρμῆς) er i gresk mytologi gudenes budbringer, og gud for handel, tyveri, husdyrhold, veier, reise, herolder, gjestfrihet, diplomati, språk, skrift, overtalelse og lureri, idrett og idrettskonkurranser, treningssteder, astronomi og astrologi.
Ny!!: Antiklea og Hermes · Se mer »
Laertes
Før Odyssevs besøkte sin far, drepte han de uvelkomne frierne. Levning av det som kan være ruinene av Odyssevs' kongsbolig på Ithaka. Laertes (gresk: Λαέρτης) var i gresk mytologi sønn av Arkeisios og Khalkomedusa.
Ny!!: Antiklea og Laertes · Se mer »
Luring
Loke (høyre) og Idunn, den norrøne kjærlighetsgudinnen som er gift med Brage, har ansvaret for eplene som gir evig ungdom, men blir bortført av jotnen Tjatse. Luringen Loke spiller en vesentlig del av handlingen, her en moderne fortolkning av John Bauer, 1911. Luring, engelsk trickster (fra to trick, «å lure»), er en mytologisk figur som uttrykker en skikkelse som ved sin sluhet lurer andre og eventuelt dummer seg selv ut.
Ny!!: Antiklea og Luring · Se mer »
Odyssevs
Hodet til Odyssevs, fra en marmorgruppe som viste Odyssevs som blinder kyklopen Polyfemos, fra 100-tallet f.Kr. og funnet i Tiberius' villa ved Sperlonga. Odyssevs (gresk: Ὀδυσσεύς), også kjent under det latinske navnet Ulysses (latin: Ulyssēs), var den antikke greske kongen av Ithaka (øyene vest for det greske fastland), og en av heltene i Homers episke dikt Odysseen.
Ny!!: Antiklea og Odyssevs · Se mer »
Penelope
270px Penelope (gresk: Πηνελόπη, hos Homer også Penelopeia (Πηνελόπεια)) er en figur i Odysseen av den greske dikteren Homer.
Ny!!: Antiklea og Penelope · Se mer »
Sisyfos
svartfigur-amfora Fra ca. 530 f.Kr. Ifølge gresk mytologi ble Sisyfos dømt til i evig tid å flytte en stein opp en bakke, men miste taket hver gang han nådde toppen. Persefone var Hades' kone og dronning av underverdenen. Myten om Sisyfos' resultatløse evighetsarbeid har gitt opphav til uttrykket «sisyfosarbeid» om meningsløst slit, slik denne amerikanske avistegningen fra ca. 1913 viser; barnearbeideren forsøker forgjeves å rulle pengesekken med «utbytte» opp bakken. Sisyfos (gresk Σίσυφος, latinisert til Sisyphus) var konge, helt og skrekkeksempel i gresk mytologi.
Ny!!: Antiklea og Sisyfos · Se mer »
Skjebne
Greske Ødipus kunne ikke unnslippe den skjebne som var bestemt for ham. Etter maleri av Charles Francois Jalabeat, ''Antigone leder Ødipus ut av Theben''. Musée des Beaux Arts, Marseille. Skjebne eller lagnad refererer til en forutbestemt rekke av hendelser.
Ny!!: Antiklea og Skjebne · Se mer »
Telemakhos
Telemakhos (gresk: Τηλέμαχος) er en gresk sagnfigur, sønn av Odyssevs og Penelope.
Ny!!: Antiklea og Telemakhos · Se mer »