23 relasjoner: Aiolos, Albert Camus, Amfora, Ares, Attisk gresk, Dødsriket, Gresk, Gresk mytologi, Hades, Handel, Helt, Hermes, Homer, Korint, Latin, Merope, Myten om Sisyfos, Odyssevs, Skipsfart, Svartfigurvaser, Symbolisme, Thanatos, Tizian.
Aiolos
Aiolos (gresk: Αἴολος) kan i gresk mytologi og diktning referere til minst to-tre figurer.
Ny!!: Sisyfos og Aiolos · Se mer »
Albert Camus
Albert Camus (født 7. november 1913 i Mondovi i Algerie, død 4. januar 1960 i Villeblevin i departementet Yonne i Frankrike) var en fransk forfatter og filosof som fikk Nobelprisen i litteratur i 1957.
Ny!!: Sisyfos og Albert Camus · Se mer »
Amfora
Amforaer utstilt i Bodrum, Tyrkia AmforaBroby-Johansen, R. (1977): Kunstordbog, København: Thaning og Appel, s. 22.
Ny!!: Sisyfos og Amfora · Se mer »
Ares
Statue av Ares Ares (gresk: Ἄρης) er krigens gud i gresk mytologi og sønn av Zevs og Hera.
Ny!!: Sisyfos og Ares · Se mer »
Attisk gresk
Greske dialekter omkring 400 f. Kr.Attiske dialekter i fiolett. En stemmeseddel som stemmer imot Themistocles sønn av Neocles under det athenske demokrati. Merk de to siste bokstavene av Themistocles er skrevet bustrofedon og at E er brukt for både lang og kort e;; dette er det epikoriske alfabet. Attisk gresk er en form av det klassiske greske språket, som ble snakket i de østlige delene av antikkens Hellas.
Ny!!: Sisyfos og Attisk gresk · Se mer »
Dødsriket
Nina Aldin Thune, 2005 Dødsriket er et tilholdssted for de døde.
Ny!!: Sisyfos og Dødsriket · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Sisyfos og Gresk · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Sisyfos og Gresk mytologi · Se mer »
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.
Ny!!: Sisyfos og Hades · Se mer »
Handel
Handel inngås over en tønne, skulptur på den franske katedralen, Notre-Dame de Reims Kjøp av bryllupsdrakt fra klesforhandler, maleri av William Mulready (1786-1863) Krøtter har alle tider representert rikdom og således byttes mot andre varer. Handel er overføringen av eierskap til varer og tjenester fra en person eller til en annen.
Ny!!: Sisyfos og Handel · Se mer »
Helt
Sir Galahad, detalj fra et maleri av George Frederic Watts Helt eller heltinne er en betegnelse på en særdeles beundringsverdig person som har utført en stordåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære, eller som i fare og motgang, fra en svakere posisjon fremviser mot og viljen til selvoppofrelse, det vil si heltemot, for et større gode.
Ny!!: Sisyfos og Helt · Se mer »
Hermes
Hermes som orator, men fortsatt med sin karakteristiske petasos-hjelm. Kunstneren antas å ha vært Feidias.Hermes (gresk: Ἑρμῆς) er i gresk mytologi gudenes budbringer, og gud for handel, tyveri, husdyrhold, veier, reise, herolder, gjestfrihet, diplomati, språk, skrift, overtalelse og lureri, idrett og idrettskonkurranser, treningssteder, astronomi og astrologi.
Ny!!: Sisyfos og Hermes · Se mer »
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Ny!!: Sisyfos og Homer · Se mer »
Korint
Korint (gresk: Κόρινθος, Kórinthos) er en gresk by på den smale landbroen som forener halvøya Peloponnes med resten av det greske fastland.
Ny!!: Sisyfos og Korint · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Sisyfos og Latin · Se mer »
Merope
Merope (gresk: Μερόπη) var opprinnelig navnet til flere, trolig ikke beslektede, figurer i gresk mytologi.
Ny!!: Sisyfos og Merope · Se mer »
Myten om Sisyfos
Myten om Sisyfos: Essay om det absurde (fransk: Le mythe de Sisyphe) er et av den fransk-algeriske forfatteren og filosofen Albert Camus' mest kjente verk.
Ny!!: Sisyfos og Myten om Sisyfos · Se mer »
Odyssevs
Hodet til Odyssevs, fra en marmorgruppe som viste Odyssevs som blinder kyklopen Polyfemos, fra 100-tallet f.Kr. og funnet i Tiberius' villa ved Sperlonga. Odyssevs (gresk: Ὀδυσσεύς), også kjent under det latinske navnet Ulysses (latin: Ulyssēs), var den antikke greske kongen av Ithaka (øyene vest for det greske fastland), og en av heltene i Homers episke dikt Odysseen.
Ny!!: Sisyfos og Odyssevs · Se mer »
Skipsfart
Skipsfart er ferdsel på vann i skip eller båt.
Ny!!: Sisyfos og Skipsfart · Se mer »
Svartfigurvaser
Athene bærer aigis, attisk hydria med svartfigur av potmakeren Panphaios (signert) og vasemaleren «Euphiletosmaleren», ca. 540 f.Kr. Funnet i Toscanella, Cabinet des Médailles, BNF (Paris), De Ridder n°254 Svartfigurvaser (gresk 'μελανόμορφα, melanomorpha) var en gresk teknikk og stil på antikkens greske keramikk hvor dekorasjonen framstår som svarte silhuetter på en rød bakgrunn.
Ny!!: Sisyfos og Svartfigurvaser · Se mer »
Symbolisme
''«La mort du fossoyeur»'' («Graverens død») av Carlos Schwabe er et visuelt compendium av symbolistiske motiver: Død, engler, snø, og figurenes dramatiske positurer. ''Fjelltoppen,'' et maleri av Cesare Saccaggi fra 1912. Symbolisme var en kunstbevegelse på slutten av 1800-tallet av fransk og belgisk opprinnelse som oppstod innenfor lyrikken, prosalitteraturen og billedkunsten.
Ny!!: Sisyfos og Symbolisme · Se mer »
Thanatos
Tvillingbrødrene Hypnos og Thanatos er i greske sagn personifikasjoner for henholdsvis «søvn» og «død». Moren deres er Nyx («natten»). Thanatos (gresk: Θάνατος, Thánatos, «død») er i gresk mytologi en daimon og personifikasjon av døden.
Ny!!: Sisyfos og Thanatos · Se mer »
Tizian
Tizian, eller Tiziano Vecellio, som var hans fulle navn (født omkring 1485 i Pieve di Cadore i landområdet Cadore nær Belluno i Veneto i republikken Venezia i Italia, død 27. august 1576 i Venezia), var en italiensk høyrenessansemaler og leder av det 16. århundres venetianske skole.
Ny!!: Sisyfos og Tizian · Se mer »