Raskere tilgang enn browser!
100 relasjoner: Akkresjon, Akkresjonsskive, Aksehelning, Alexander Pope, Ammoniakk, Ariel (Shakespeare), Baneeksentrisitet, Baneresonans, Bar (enhet), Bergart, Bond-albedo, Bundet rotasjon, Canyon, Cassini-Huygens, Chasma, Det europeiske sørobservatoriet, Differensiering (planetologi), Dione, Ekvator, Erich Karkoschka, Ganymedes (måne), Geologisk enhet, Geologisk kart, Geometrisk albedo, Gerard Kuiper, Graben, Hubble-teleskopet, Hydrat, Infrarød spektroskopi, Infrarød stråling, Inklinasjon, Irisblender, Is, Isvulkan, Jevndøgn, John Herschel, Jupiter, Kachina Chasma, Karbon, Karbonat, Karbondioksid, Karbonmonoksid, Kelvin, Kjølevæske, Koksalt, Kratertelling, Mantelen, Masse, Metan, Midnattssol, ..., Miranda (måne), Naturlig satellitt, Nedslagskrater, Nitrogen, Oberon (måne), Okkultasjon, Omløpstid, Opposisjonseffekt, Organisk forbindelse, Palimpsest (planetologi), Pascal (enhet), Perihelium, Planet, Planetkjerne, Plasma (fysikk), Pluto, Polarnatt, Radioaktivitet, Romsonde, Rotasjonsperiode, Saturn, Saturns måner, Senit, Skjoldvulkan, Solen, Solverv, Spektrallinje, Spektroskopi, Spenning (mekanikk), Stormen, Sylfer, Terminator, Tethys (måne), The Rape of the Lock, Tholin, Tidekraft, Tidevannsoppvarming, Tilsynelatende størrelsesklasse, Titania, Ultrafiolett stråling, Umbriel (måne), Uranus, Uranus orbiter and probe, Uranus’ måner, Vallis, Voyager 2, William Herschel, William Lassell, William Shakespeare, Yangoor (krater). Utvid indeks (50 mer) »
Akkresjon
Innen astrofysikk blir betegnelsen akkresjon brukt i minst to atskilte prosesser.
Ny!!: Ariel (måne) og Akkresjon · Se mer »
Akkresjonsskive
binært system. En akkresjonsskive, også kalt tilvekstskive, er en struktur dannet av diffuse materialer i banebevegelse rundt et sentralt himmellegeme – typisk en stjerne.
Ny!!: Ariel (måne) og Akkresjonsskive · Se mer »
Aksehelning
Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.
Ny!!: Ariel (måne) og Aksehelning · Se mer »
Alexander Pope
Alexander Pope (født 21. mai 1688, død 30. mai 1744 i Twickenham) var en engelsk forfatter, litterat og oversetter.
Ny!!: Ariel (måne) og Alexander Pope · Se mer »
Ammoniakk
Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.
Ny!!: Ariel (måne) og Ammoniakk · Se mer »
Ariel (Shakespeare)
Ariel er en luftånd som opptrer i William Shakespeares skuespill Stormen og annen del av Johann Wolfgang von Goethes Faust, samt andre verker.
Ny!!: Ariel (måne) og Ariel (Shakespeare) · Se mer »
Baneeksentrisitet
Baneeksentrisiteten til et astronomisk legeme er den størrelsen som dens bane avviker fra en perfekt sirkel, hvor 0 er helt sirkulært og 1,0 er en parabel og ikke lenger en lukket bane.
Ny!!: Ariel (måne) og Baneeksentrisitet · Se mer »
Baneresonans
Skjematisk fremstilling av baneresonans med Jupiter og dets måner Baneresonans oppstår innen himmelmekanikken når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall.
Ny!!: Ariel (måne) og Baneresonans · Se mer »
Bar (enhet)
psi og bar. En bar er en måleenhet for trykk med symbolet bar.
Ny!!: Ariel (måne) og Bar (enhet) · Se mer »
Bergart
Bergart er innenfor geologien en fast samling av en eller flere slags mineraler.
Ny!!: Ariel (måne) og Bergart · Se mer »
Bond-albedo
Bond-albedo er andelen av effekt i den totale elektromagnetiske strålingen som faller inn på et himmellegeme som spres tilbake til rommet.
Ny!!: Ariel (måne) og Bond-albedo · Se mer »
Bundet rotasjon
Månen i venstre figur er rotasjonelt bundet og viser samme side mot planeten hele tiden. Månen i høyre figur roterer ikke i hele tatt, og viser dermed gradvis fram hele overflaten til planeten. Bundet rotasjon betegner innen astronomien det spesielle tilfelle at et himmellegeme under sitt omløp om et annet himmellegeme dreier seg nøyaktig en gang om sin egen akse.
Ny!!: Ariel (måne) og Bundet rotasjon · Se mer »
Canyon
Bryce Canyon i Utah En canyon er et stort gjel med steile sider som er oppstått ved at en elv har gravd seg ned gjennom hard berggrunn.
Ny!!: Ariel (måne) og Canyon · Se mer »
Cassini-Huygens
Cassini-Huygens var en ubemannet romferd og et samarbeidsprosjekt mellom NASA, ESA og den italienske romfartsorganisasjonen Agenzia Spaziale Italiana med formål å studere Saturn og dens måner.
Ny!!: Ariel (måne) og Cassini-Huygens · Se mer »
Chasma
Chasma er et begrep brukt i astrogeologien for å vise til en «dyp, langstrakt forsenkning med bratte sider».
Ny!!: Ariel (måne) og Chasma · Se mer »
Det europeiske sørobservatoriet
Det europeiske sørobservatoriet (engelsk: European Southern Observatory, forkortet ESO) er et samarbeid mellom elleve europeiske land om å drive et astronomisk observatorium.
Ny!!: Ariel (måne) og Det europeiske sørobservatoriet · Se mer »
Differensiering (planetologi)
Innen planetologi er differensiering en prosess med å skille ut ulike bestanddeler av et planetarisk legeme som en konsekvens av deres fysiske eller kjemiske atferd hvor legemet utvikler seg til komposisjonelle distinkte lag; den tettere materiene i en planet synker ned mot sentrum av planeten mens den mindre tettere materien stiger mot overflaten.
Ny!!: Ariel (måne) og Differensiering (planetologi) · Se mer »
Dione
Dione er Saturns 12.
Ny!!: Ariel (måne) og Dione · Se mer »
Ekvator
Verdenskart som viser ekvator markert med en rød strek. Ekvator er en av de fem viktige parallell­sirklene på jordoverflaten.
Ny!!: Ariel (måne) og Ekvator · Se mer »
Erich Karkoschka
Erich Karkoschka (født 1955) er en planetforsker ved Lunar and Planetary Laboratory of the University of Arizona.
Ny!!: Ariel (måne) og Erich Karkoschka · Se mer »
Ganymedes (måne)
Ganymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner.
Ny!!: Ariel (måne) og Ganymedes (måne) · Se mer »
Geologisk enhet
En geologisk enhet er en berg- eller ismasse som man kjenner opphavet til og der alderen er definert ut fra petrografiske, litologiske eller paleontologiske egenskaper.
Ny!!: Ariel (måne) og Geologisk enhet · Se mer »
Geologisk kart
Oversiktskart over geologien i det sydlige Norge, utgitt av Norges geografiske oppmåling i 1878. Geologisk kart eller berggrunnskart viser geografisk fordeling av berggrunnen eller løsmassene.
Ny!!: Ariel (måne) og Geologisk kart · Se mer »
Geometrisk albedo
Den geometriske albedoen til et himmellegeme er forholdet til den reelle lysstyrken ved null fasevinkel (det vil si sett fra lyskilden) til det av en idealisert flat og fullt reflekterende diffus refleksjon (Lambertiell) skive med samme tverrsnitt.
Ny!!: Ariel (måne) og Geometrisk albedo · Se mer »
Gerard Kuiper
Gerard Kuiper (født Gerrit Pieter Kuiper 7. desember 1905 i Tuitjenhorn i Noord-Holland, Nederland, død 23. desember 1973 i Mexico by) var en amerikansk astronom.
Ny!!: Ariel (måne) og Gerard Kuiper · Se mer »
Graben
Illustrasjon fra United States Geological Service. Infrarød-uthevet satellittfoto av en graben i Afar-provinsen, Afrika. En graben (tysk «grav») er en innsynkning mellom to forkastninger i jordskorpen.
Ny!!: Ariel (måne) og Graben · Se mer »
Hubble-teleskopet
Atlantis'' (STS-125). Hubble-teleskopet (engelsk: Hubble Space Telescope, forkortet HST) er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble.
Ny!!: Ariel (måne) og Hubble-teleskopet · Se mer »
Hydrat
Et hydrat er en term innen uorganisk og organisk kjemi som brukes for å indikere at et stoff inneholder vann.
Ny!!: Ariel (måne) og Hydrat · Se mer »
Infrarød spektroskopi
Infrarød spektroskopi er en analysemetode for å identifisere og kvantifisere materie(stoff) og forbindelser.
Ny!!: Ariel (måne) og Infrarød spektroskopi · Se mer »
Infrarød stråling
Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.
Ny!!: Ariel (måne) og Infrarød stråling · Se mer »
Inklinasjon
Skisse av inklinasjon Inklinasjonen innen astronomien (fra lat. inclinatio til inclinare, «helle», «skråne») er den vinkelen en planets baneplan danner i forhold til en annen planets baneplan, som regel ekvator eller ekliptikken.
Ny!!: Ariel (måne) og Inklinasjon · Se mer »
Irisblender
11. Dybdeskarpheten vil strekke seg fra 1 m til rundt 2,4 m. Iris­blender opp­bygd av syv blender­lameller. 5,6 – stor blender­åpning og kort lukker­tid. Diagram som viser minskende blender­åpninger med tilhørende blenderverdier. 32 – liten blender­åpning og lang lukker­tid. En irisblender er en mekanisme i et kamera­objektiv som regulerer den lysmengden som slippes inn på filmen eller bildesensoren.
Ny!!: Ariel (måne) og Irisblender · Se mer »
Is
Snøfnugg av Wilson Bentley, 1902 En isblokk. Is på en høyde nær Alta dannet ved temperaturer under −30°C Is er et mineral av oksidklassen som er fellesnevneren for de 14 kjente faste fasene av vann.
Ny!!: Ariel (måne) og Is · Se mer »
Isvulkan
Titan, kan være en isvulkan. En isvulkan (også kalt kryovulkan) er en vulkan som består av is.
Ny!!: Ariel (måne) og Isvulkan · Se mer »
Jevndøgn
Solhøyder ved sommersolverv (rød), jevndøgn (sort) og vintersolverv (blå).Vist ved rundt 49° N, dvs. omtrent Paris' breddegrad. Jevndøgn eller jamdøgn (ekvinoktium av latin aequus «lik» og nox «natt») inntreffer de to dagene i året da dag og natt er like lange, det vil si tolv timer hver.
Ny!!: Ariel (måne) og Jevndøgn · Se mer »
John Herschel
John Frederick William Herschel (født 7. mars 1792 i Slough, den gangen Buckinghamshire nå Berkshire, England, død 11. mai 1871 i Collingwood, nær Hawkhurst, Kent, England) var en engelsk matematiker, astronom, kjemiker og eksperimentell fotograf og oppfinner.
Ny!!: Ariel (måne) og John Herschel · Se mer »
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Ny!!: Ariel (måne) og Jupiter · Se mer »
Kachina Chasma
''Voyager 2''-bilde av Ariel. Kachina Chasma kan ses i den øvre delen av bildet. Kachina Chasma (eller Kachina Chasmata) er den lengste dalen på overflaten av Uranus-månen Ariel.
Ny!!: Ariel (måne) og Kachina Chasma · Se mer »
Karbon
Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.
Ny!!: Ariel (måne) og Karbon · Se mer »
Karbonat
Grafisk framstilling av et Karbonat-ion. Karbonat (fra fransk carbonateer) et ion med den kjemiske formelen CO32-.
Ny!!: Ariel (måne) og Karbonat · Se mer »
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Ny!!: Ariel (måne) og Karbondioksid · Se mer »
Karbonmonoksid
Karbonmonoksid, også kalt kullos og karbonoksid, er en fargeløs, tilnærmet luktfri, brennbar og svært giftig gass.
Ny!!: Ariel (måne) og Karbonmonoksid · Se mer »
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Ny!!: Ariel (måne) og Kelvin · Se mer »
Kjølevæske
Kjølevæske er en betegnelse på en væske (freon) som har til oppgave å transportere termisk energi fra et sted til et annet.
Ny!!: Ariel (måne) og Kjølevæske · Se mer »
Koksalt
Modell av ionegitteret i et krystall av natriumklorid. Kjemisk formel:NaCl Saltkrystall Saltkrystall Koksalt eller natriumklorid (NaCl) er et salt, og er en kombinasjon av grunnstoffene natrium (Na) og klor (Cl), og er kjent som vanlig bordsalt.
Ny!!: Ariel (måne) og Koksalt · Se mer »
Kratertelling
Skjoldvulkan i Tharsis-regionen på Mars med markerte kanter. Sirklene markerer nedslagskratre som er telt. Kratertelling er en metode for å estimere alderen til en planets overflate.
Ny!!: Ariel (måne) og Kratertelling · Se mer »
Mantelen
Illustrasjon av jordens lag, med mantelen angitt i lyst og mørkt oransje. Mantelen, som betyr kappe, ligger under jordskorpa og over jordens kjerne.
Ny!!: Ariel (måne) og Mantelen · Se mer »
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Ny!!: Ariel (måne) og Masse · Se mer »
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Ny!!: Ariel (måne) og Metan · Se mer »
Midnattssol
Kart som viser den nordlige polarsirkelen markert som en stiplet sirkel. Midnattssol inntreffer om sommeren mellom vårjevndøgn og høstjevndøgn i områdene mellom polarsirklene og polene. Jo nærmere man er polpunktet, jo flere dager er det med midnattsol. På Sydpolfastlandet sør på jordkloden er det midnattsol når det er vinter og mørketid (polarmørke) i nord. En midnattssol er et fenomen som inntreffer hele eller deler av sommeren mellom vårjevndøgn og høstjevndøgn mellom polarsirklene og polene.
Ny!!: Ariel (måne) og Midnattssol · Se mer »
Miranda (måne)
Miranda er Uranus' femte største måne.
Ny!!: Ariel (måne) og Miranda (måne) · Se mer »
Naturlig satellitt
Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.
Ny!!: Ariel (måne) og Naturlig satellitt · Se mer »
Nedslagskrater
NASA Nedslagskrater, meteorittkrater, krater, er vanligvis en sirkelforma fordypning på overflata til en planet, en måne eller en asteroide som har blitt forårsaka av et kosmisk nedslag, for eksempel med en meteoritt.
Ny!!: Ariel (måne) og Nedslagskrater · Se mer »
Nitrogen
Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
Ny!!: Ariel (måne) og Nitrogen · Se mer »
Oberon (måne)
Oberon (eller Uranus IV) er den ytterste av de store månene til planeten Uranus.
Ny!!: Ariel (måne) og Oberon (måne) · Se mer »
Okkultasjon
Planeten Saturn blir okkultert av månen Cassini. Okkultasjon er et astronomiuttrykk for når et himmellegeme passerer fremfor et annet slik at hele eller deler av det bakre legemet blir dekket.
Ny!!: Ariel (måne) og Okkultasjon · Se mer »
Omløpstid
Omløpstid er tiden et objekt i bane bruker på én runde rundt en sentral masse.
Ny!!: Ariel (måne) og Omløpstid · Se mer »
Opposisjonseffekt
refleksive egenskaper hos månens regolitt. Opposisjonseffekt (også kalt Seeliger-effekten) er opplysingen av en ru overflate, eller et objekt med mange partikler, når det blir opplyst fra rett bak observatøren.
Ny!!: Ariel (måne) og Opposisjonseffekt · Se mer »
Organisk forbindelse
Organiske forbindelser er kjemiske forbindelser som inneholder karbon, med unntak av karbonoksider, og salter av kullsyre og blåsyre (karbonater og cyanater).
Ny!!: Ariel (måne) og Organisk forbindelse · Se mer »
Palimpsest (planetologi)
Innen planetologien er palimpsest et gammelt krater på en ismåne i det ytre solsystemet hvis oppkastet materiale har forsvunnet på grunn av at det beveger seg på den isete overflaten eller påfølgende kryovulkansk utblåsing, og etterlater seg en sirkulær albedoformasjon, kanskje med et «spøkelse» av en kant.
Ny!!: Ariel (måne) og Palimpsest (planetologi) · Se mer »
Pascal (enhet)
psi. Pascal er en avledet SI-enhet for måling av trykk.
Ny!!: Ariel (måne) og Pascal (enhet) · Se mer »
Perihelium
Jordens bane rundt solen. Perihelium eller perihel er det punktet i en planets, asteroides, komets eller romsondes bane som ligger nærmest solen (helios).
Ny!!: Ariel (måne) og Perihelium · Se mer »
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Ny!!: Ariel (måne) og Planet · Se mer »
Planetkjerne
Steinplanetenes indre En planetkjerne er de innerste lagene av en planet.
Ny!!: Ariel (måne) og Planetkjerne · Se mer »
Plasma (fysikk)
Mircea Madau Plasma er regnet som den fjerde aggregattilstand og er oftest en gassaktig substans.
Ny!!: Ariel (måne) og Plasma (fysikk) · Se mer »
Pluto
Pluto (småplanetnavn: 134340 Pluto; historiske symboler: eller) er en dvergplanet i Kuiperbeltet i vårt solsystem.
Ny!!: Ariel (måne) og Pluto · Se mer »
Polarnatt
Polarnatt i Longyearbyen. Polarnatt er en periode over minst et døgn i mørketiden da det regnes for å være helt mørkt med klar himmel og uten måneskinn.
Ny!!: Ariel (måne) og Polarnatt · Se mer »
Radioaktivitet
Internasjonalt faresymbol for ioniserende stråling. Radioaktivitet beskriver spontane omdanninger i atomkjerner.
Ny!!: Ariel (måne) og Radioaktivitet · Se mer »
Romsonde
Romsonder er ubemannede romfartøy som blir sendt bort fra jorden.
Ny!!: Ariel (måne) og Romsonde · Se mer »
Rotasjonsperiode
Rotasjonsperioden er den tiden det tar for et legeme i rommet å rotere én gang rundt sin egen akse.
Ny!!: Ariel (måne) og Rotasjonsperiode · Se mer »
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Ny!!: Ariel (måne) og Saturn · Se mer »
Saturns måner
''Cassini''-bilde av Methone tatt den 20. mai 2012 Saturns måner er en gruppe på minst 145 måner som går i bane rundt planeten Saturn.
Ny!!: Ariel (måne) og Saturns måner · Se mer »
Senit
Zenit og nadir Senit (Zenit) er det punktet på himmelen som er loddrett over observatøren (elevasjon 90°); det vil si en loddrett linje trukket gjennom observatøren og videre ut i verdensrommet treffer himmelhvelvningen.
Ny!!: Ariel (måne) og Senit · Se mer »
Skjoldvulkan
Þingvellir på Island Skjoldvulkan er en vulkan med slake skråninger mellom 2-10 grader som er blitt dannet av tyntflytende og gassfattig magma.
Ny!!: Ariel (måne) og Skjoldvulkan · Se mer »
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Ny!!: Ariel (måne) og Solen · Se mer »
Solverv
Diagram over jordens årstider sett fra nord. Lengst til venstre: sommersolverv på den nordlige halvkule. Foran til høyre: vintersolverv på den nordlige halvkule. thumb Jordens stilling ved sommersolverv på nordlige halvkule Jordens stilling ved vintersolverv på den nordlige halvkule Solverv er de to tidspunktene på året når sola har størst deklinasjon, nordlig i juni og sørlig i desember.
Ny!!: Ariel (måne) og Solverv · Se mer »
Spektrallinje
Kontinuerlig spekter Emisjonslinjer Absorpsjonslinjer En spektrallinje er en mørk eller lys linje i et ellers uniformt og kontinuerlig spektrum, som følge av et over- eller underskudd av fotoner i et smalt frekvensområde, sammenlignet med nærliggende frekvenser.
Ny!!: Ariel (måne) og Spektrallinje · Se mer »
Spektroskopi
Analyse av hvitt lys ved å spre det med ett prisme er ett eksempel på spektroskopi Spektroskopi er en fellesbetegnelse på målemetoder som baserer seg på at atomer kan ta opp og sende fra seg elektromagnetisk energi.
Ny!!: Ariel (måne) og Spektroskopi · Se mer »
Spenning (mekanikk)
Strekkprøving er en viktig del av materialteknologi. Her eksempel på bolter som har vært utsatt for så store spenninger at de har blitt deformerte og brudd har oppstått. Spenning eller strekk måles, og der den blir så stor at prøvestykket får brudd kalles materialets strekkfasthet. Spenning hører til fasthetslæren, og blir definert som kraft per arealenhet.
Ny!!: Ariel (måne) og Spenning (mekanikk) · Se mer »
Stormen
Akt I, scene 1 av ''Stormen''. Gravering basert på et maleri av George Romney. Stormen (engelsk originaltittel: The Tempest) er antatt å være William Shakespeares siste skuespill.
Ny!!: Ariel (måne) og Stormen · Se mer »
Sylfer
Sylfer, også kalt sylphider, er mytiske skikkelser i den vestlige tradisjon.
Ny!!: Ariel (måne) og Sylfer · Se mer »
Terminator
Terminator (fra latin terminare – «avslutte») kan vise til.
Ny!!: Ariel (måne) og Terminator · Se mer »
Tethys (måne)
Tethys (fra gresk Τηθύς, navnet på en av titanene) er en av månene til planeten Saturn.
Ny!!: Ariel (måne) og Tethys (måne) · Se mer »
The Rape of the Lock
Tittelsiden til diktet fra 1714 «Den nye stjerne», illustrasjon av Aubrey Beardsley for ''The Rape of the Lock'' The Rape of the Lock er parodisk-heroisk fortellende dikt skrevet av den engelske dikteren Alexander Pope (1688–1744).
Ny!!: Ariel (måne) og The Rape of the Lock · Se mer »
Tholin
Titans atmosfære Tholin eller tholiner er en blanding av heteropolymere organiske nitrogenforbindelser som ikke dannes naturlig på jorden, men som finnes i store mengder i solsystemets ytre – på overflaten av måner, kometer og dvergplaneter hvor de gir overflaten en rød farge.
Ny!!: Ariel (måne) og Tholin · Se mer »
Tidekraft
Illustrasjon av retningen til tidekraften i et sirkulært område utenfor en masse ''M'' til høyre. Tidekrefter oppstår i et inhomogent gravitasjonsfelt.
Ny!!: Ariel (måne) og Tidekraft · Se mer »
Tidevannsoppvarming
høy vulkansk aktivitet på grunn av at månens indre varmes opp av tidevannskreftene fra Jupiter. Tidevannsoppvarming er en effekt der tidevannskrefter fører til at energi fra rotasjon og banebevegelse frigjøres som varme i skorpen på måner og planeter.
Ny!!: Ariel (måne) og Tidevannsoppvarming · Se mer »
Tilsynelatende størrelsesklasse
Tilsynelatende størrelsesklasse brukes i astronomien og gir et mål for hvor sterkt lyset som når oss fra en gitt stjerne er.
Ny!!: Ariel (måne) og Tilsynelatende størrelsesklasse · Se mer »
Titania
Titania, også kalt Uranus III, er den største av Uranus' måner og den åttende største månen i solsystemet med en diameter på km.
Ny!!: Ariel (måne) og Titania · Se mer »
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Ny!!: Ariel (måne) og Ultrafiolett stråling · Se mer »
Umbriel (måne)
Umbriel (eller Uranus II) er en av Uranus' måner, oppdaget 24.
Ny!!: Ariel (måne) og Umbriel (måne) · Se mer »
Uranus
Uranus er den syvende planeten fra solen.
Ny!!: Ariel (måne) og Uranus · Se mer »
Uranus orbiter and probe
Uranus orbiter and probe er oppdrag for å utforske planeten Uranus og dens atmosfære, ringer og måner.
Ny!!: Ariel (måne) og Uranus orbiter and probe · Se mer »
Uranus’ måner
Oberon Uranus' måner er en gruppe på 27 kjente måner som kretser i bane rundt Uranus, den syvende planeten i solsystemet.
Ny!!: Ariel (måne) og Uranus’ måner · Se mer »
Vallis
Vallis (flertall valles) er det latinske ordet for dal eller dalføre.
Ny!!: Ariel (måne) og Vallis · Se mer »
Voyager 2
Voyager 2 skytes opp 20. august 1977 Voyager 2 er en amerikansk romsonde i Voyager-programmet som ble sendt for å utforske de to gasskjempene i solsystemet vårt (Jupiter og Saturn).
Ny!!: Ariel (måne) og Voyager 2 · Se mer »
William Herschel
William Herschel (født 15. november 1738, død 25. august 1822) var en tysk-britisk astronom og komponist.
Ny!!: Ariel (måne) og William Herschel · Se mer »
William Lassell
William Lassell (født 18. juni 1799 i Bolton, død 5. oktober 1880) var en britisk astronom.
Ny!!: Ariel (måne) og William Lassell · Se mer »
William Shakespeare
William Shakespeare (døpt 26. april 1564 i Stratford-upon-Avon i England, død sammesteds) var en engelsk dikter og skuespillforfatter.
Ny!!: Ariel (måne) og William Shakespeare · Se mer »
Yangoor (krater)
Yangoor er det største kjente krateret på overflaten av Uranus-månen Ariel.
Ny!!: Ariel (måne) og Yangoor (krater) · Se mer »
