Innholdsfortegnelse
100 relasjoner: Absorpsjonsbånd, Adjektiv, Akkresjon, Akkresjonsskive, Aksehelning, Alexander Pope, Ammoniakk, Analogi, Antikkens Hellas, Ariel (måne), Atmosfære, Baneeksentrisitet, Bar (enhet), Bergart, Bond-albedo, Bundet rotasjon, Callisto (måne), Canyon, Cassini-Huygens, Damptrykk, Differensiering (planetologi), Efemeride, Ekvator, En midtsommernattsdrøm, Endogen, Europa (måne), Ganymedes (måne), Geologisk kart, Geometrisk albedo, Gerard Kuiper, Graben, Grunnstoff, Homonym, Hydrat, Infrarød stråling, Inklinasjon, Io (måne), Irregulær måne, Is, Jevndøgn, Jorden, Jupiter, Karbon, Karbonat, Karbondioksid, Karbonkretsløpet, Karbonmonoksid, Kelvin, Kjølevæske, Koksalt, ... Utvid indeks (50 mer) »
Absorpsjonsbånd
Absorpsjonsbånd i jordens atmosfære dannet av drivhusgasser og effektene dette har på den transmitterte strålingen. Et absorpsjonsbånd er en rekke bølgelengder (eller tilsvrende frekvenser i det elektromagnetiske spektret) som kan produsere en spesiell omforming av et stoff.
Adjektiv
Adjektiv er ord som beskriver hvordan ting er, for eksempel form, farge, vekt og andre egenskaper.
Akkresjon
Innen astrofysikk blir betegnelsen akkresjon brukt i minst to atskilte prosesser.
Akkresjonsskive
binært system. En akkresjonsskive, også kalt tilvekstskive, er en struktur dannet av diffuse materialer i banebevegelse rundt et sentralt himmellegeme – typisk en stjerne.
Aksehelning
Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.
Alexander Pope
Alexander Pope (født 21. mai 1688, død 30. mai 1744 i Twickenham) var en engelsk forfatter, litterat og oversetter.
Ammoniakk
Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.
Analogi
Analogi kan vise til.
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Se Titania og Antikkens Hellas
Ariel (måne)
Ariel, også benevnt Uranus I, er den fjerde største av de 27 kjente månene til planeten Uranus.
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Baneeksentrisitet
Baneeksentrisiteten til et astronomisk legeme er den størrelsen som dens bane avviker fra en perfekt sirkel, hvor 0 er helt sirkulært og 1,0 er en parabel og ikke lenger en lukket bane.
Se Titania og Baneeksentrisitet
Bar (enhet)
psi og bar. En bar er en måleenhet for trykk med symbolet bar.
Bergart
Bergart er innenfor geologien en fast samling av en eller flere slags mineraler.
Bond-albedo
Bond-albedo er andelen av effekt i den totale elektromagnetiske strålingen som faller inn på et himmellegeme som spres tilbake til rommet.
Bundet rotasjon
Månen i venstre figur er rotasjonelt bundet og viser samme side mot planeten hele tiden. Månen i høyre figur roterer ikke i hele tatt, og viser dermed gradvis fram hele overflaten til planeten. Bundet rotasjon betegner innen astronomien det spesielle tilfelle at et himmellegeme under sitt omløp om et annet himmellegeme dreier seg nøyaktig en gang om sin egen akse.
Callisto (måne)
Callisto, eller Jupiter IV, er en av Jupiters måner.
Canyon
Bryce Canyon i Utah En canyon er et stort gjel med steile sider som er oppstått ved at en elv har gravd seg ned gjennom hard berggrunn.
Cassini-Huygens
Cassini-Huygens var en ubemannet romferd og et samarbeidsprosjekt mellom NASA, ESA og den italienske romfartsorganisasjonen Agenzia Spaziale Italiana med formål å studere Saturn og dens måner.
Damptrykk
Illustrasjon av hva som foregår ved fordampning. Dette er en faseovergang mellom væske og damp. Damptrykket er det trykket som en gass av et stoff utøver når den er i termodynamisk likevekt med det samme stoffet i fast eller flytende form.
Differensiering (planetologi)
Innen planetologi er differensiering en prosess med å skille ut ulike bestanddeler av et planetarisk legeme som en konsekvens av deres fysiske eller kjemiske atferd hvor legemet utvikler seg til komposisjonelle distinkte lag; den tettere materiene i en planet synker ned mot sentrum av planeten mens den mindre tettere materien stiger mot overflaten.
Se Titania og Differensiering (planetologi)
Efemeride
En efemeride (fra det greske ordet ἐφημέριος ephemerios «daglig») er en tabell over verdier som gir posisjonene for astronomiske objekter på himmelen for et gitt tidspunkt eller tider.
Ekvator
Verdenskart som viser ekvator markert med en rød strek. Ekvator er en av de fem viktige parallell­sirklene på jordoverflaten.
En midtsommernattsdrøm
Forstudie til ''Tretten mellom Oberon og Titania''. Joseph Noel Paton, 1849 En midtsommernattsdrøm (engelsk A Midsummer Night's Dream) er en komedie av William Shakespeare, første gang framført i 1595.
Se Titania og En midtsommernattsdrøm
Endogen
Endogen står for en hendelse eller et objekt avledet fra et system.
Europa (måne)
Europa, eller Jupiter II, er en av Jupiters måner.
Ganymedes (måne)
Ganymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner.
Se Titania og Ganymedes (måne)
Geologisk kart
Oversiktskart over geologien i det sydlige Norge, utgitt av Norges geografiske oppmåling i 1878. Geologisk kart eller berggrunnskart viser geografisk fordeling av berggrunnen eller løsmassene.
Geometrisk albedo
Den geometriske albedoen til et himmellegeme er forholdet til den reelle lysstyrken ved null fasevinkel (det vil si sett fra lyskilden) til det av en idealisert flat og fullt reflekterende diffus refleksjon (Lambertiell) skive med samme tverrsnitt.
Se Titania og Geometrisk albedo
Gerard Kuiper
Gerard Kuiper (født Gerrit Pieter Kuiper 7. desember 1905 i Tuitjenhorn i Noord-Holland, Nederland, død 23. desember 1973 i Mexico by) var en amerikansk astronom.
Graben
Illustrasjon fra United States Geological Service. Infrarød-uthevet satellittfoto av en graben i Afar-provinsen, Afrika. En graben (tysk «grav») er en innsynkning mellom to forkastninger i jordskorpen.
Grunnstoff
Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer.
Homonym
Homonym (fra gresk homoios.
Hydrat
Et hydrat er en term innen uorganisk og organisk kjemi som brukes for å indikere at et stoff inneholder vann.
Infrarød stråling
Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.
Se Titania og Infrarød stråling
Inklinasjon
Skisse av inklinasjon Inklinasjonen innen astronomien (fra lat. inclinatio til inclinare, «helle», «skråne») er den vinkelen en planets baneplan danner i forhold til en annen planets baneplan, som regel ekvator eller ekliptikken.
Io (måne)
Io eller Jupiter I, er den innerste av de fire galileiske månene og den femte av månene som kretser rundt planeten Jupiter.
Irregulær måne
Titans, som er regulær, vises med rødt i midten for sammenligning. Innen astronomien er en irregulær måne en naturlig satellitt som følger en fjern, skråstilt, og ofte eksentrisk og retrograd bane.
Is
Snøfnugg av Wilson Bentley, 1902 En isblokk. Is på en høyde nær Alta dannet ved temperaturer under −30°C Is er et mineral av oksidklassen som er fellesnevneren for de 14 kjente faste fasene av vann.
Jevndøgn
Solhøyder ved sommersolverv (rød), jevndøgn (sort) og vintersolverv (blå).Vist ved rundt 49° N, dvs. omtrent Paris' breddegrad. Jevndøgn eller jamdøgn (ekvinoktium av latin aequus «lik» og nox «natt») inntreffer de to dagene i året da dag og natt er like lange, det vil si tolv timer hver.
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Karbon
Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.
Karbonat
Grafisk framstilling av et Karbonat-ion. Karbonat (fra fransk carbonateer) et ion med den kjemiske formelen CO32-.
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse.
Karbonkretsløpet
kg). Kursive tall angir ''flyt'' av karbon i gigatonn per år. (Mengdene i skjemaet tilsvarer tilstanden før den industrielle revolusjonen, det vil si inntil rundt 1750.) Skjema av karbonkretsløpet i 2005. Endringene skyldes menneskelige karbondioksidutslipp på grunn av forbrenning av fossilt karbon.
Se Titania og Karbonkretsløpet
Karbonmonoksid
Karbonmonoksid, også kalt kullos og karbonoksid, er en fargeløs, tilnærmet luktfri, brennbar og svært giftig gass.
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Kjølevæske
Kjølevæske er en betegnelse på en væske (freon) som har til oppgave å transportere termisk energi fra et sted til et annet.
Koksalt
Modell av ionegitteret i et krystall av natriumklorid. Kjemisk formel:NaCl Saltkrystall Saltkrystall Koksalt eller natriumklorid (NaCl) er et salt, og er en kombinasjon av grunnstoffene natrium (Na) og klor (Cl), og er kjent som vanlig bordsalt.
Liste over naturlige satellitter
Liste over naturlige satellitter er en liste over solsystemets 176 naturlige satellitter, eller måner, eksklusive de i bane rundt smålegemer i solsystemet.
Se Titania og Liste over naturlige satellitter
Magnetosfære
Illustrasjon av jordens magnetosfære under påvirkning av solvinden. En magnetosfære er et område rundt et himmellegeme hvor legemets magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma og plasma dannet i himmellegemets egen atmosfære (ionisert av solvinden).
Mantelen
Illustrasjon av jordens lag, med mantelen angitt i lyst og mørkt oransje. Mantelen, som betyr kappe, ligger under jordskorpa og over jordens kjerne.
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Mikrometeoroide
Mikrometeoritt hentet fra den antarktiske snøen En mikrometeoroide er en liten meteoroide; en liten partikkel av stein i verdensrommet, vanligvis med en vekt på mindre enn et gram.
Miranda (måne)
Miranda er Uranus' femte største måne.
Nedslagskrater
NASA Nedslagskrater, meteorittkrater, krater, er vanligvis en sirkelforma fordypning på overflata til en planet, en måne eller en asteroide som har blitt forårsaka av et kosmisk nedslag, for eksempel med en meteoritt.
Nitrogen
Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
Oberon (måne)
Oberon (eller Uranus IV) er den ytterste av de store månene til planeten Uranus.
Okkultasjon
Planeten Saturn blir okkultert av månen Cassini. Okkultasjon er et astronomiuttrykk for når et himmellegeme passerer fremfor et annet slik at hele eller deler av det bakre legemet blir dekket.
Omløpstid
Omløpstid er tiden et objekt i bane bruker på én runde rundt en sentral masse.
Opposisjonseffekt
refleksive egenskaper hos månens regolitt. Opposisjonseffekt (også kalt Seeliger-effekten) er opplysingen av en ru overflate, eller et objekt med mange partikler, når det blir opplyst fra rett bak observatøren.
Se Titania og Opposisjonseffekt
Organisk forbindelse
Organiske forbindelser er kjemiske forbindelser som inneholder karbon, med unntak av karbonoksider, og salter av kullsyre og blåsyre (karbonater og cyanater).
Se Titania og Organisk forbindelse
Parisobservatoriet
Parisobservatoriet Parisobservatoriet (Observatoire de Paris) ble grunnlagt i 1666 av Ludvig XIV av Frankrike og har siden den gang vært blant de mest renommerte forskningsinstitutter innen astronomien.
Se Titania og Parisobservatoriet
Pascal (enhet)
psi. Pascal er en avledet SI-enhet for måling av trykk.
Planetkjerne
Steinplanetenes indre En planetkjerne er de innerste lagene av en planet.
Pluto
Pluto (småplanetnavn: 134340 Pluto; historiske symboler: eller) er en dvergplanet i Kuiperbeltet i vårt solsystem.
Polene til astronomiske legemer
Polene til astronomiske legemer fastsettes basert på rotasjonsaksen i forhold til himmelpolene på himmelhvelvingen.
Se Titania og Polene til astronomiske legemer
Radioaktivitet
Internasjonalt faresymbol for ioniserende stråling. Radioaktivitet beskriver spontane omdanninger i atomkjerner.
Romertall
Romertall (romerske numeraler) er i historisk tid det mest utbredte tallsystem i Europa.
Romvær
NASA Romvær er en fellesbetegnelse på de stadig skiftende forholdene i romplasmaet rundt jorden.
Rotasjonsperiode
Rotasjonsperioden er den tiden det tar for et legeme i rommet å rotere én gang rundt sin egen akse.
Se Titania og Rotasjonsperiode
Saturns måner
''Cassini''-bilde av Methone tatt den 20. mai 2012 Saturns måner er en gruppe på minst 145 måner som går i bane rundt planeten Saturn.
Senit
Zenit og nadir Senit (Zenit) er det punktet på himmelen som er loddrett over observatøren (elevasjon 90°); det vil si en loddrett linje trukket gjennom observatøren og videre ut i verdensrommet treffer himmelhvelvningen.
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Solenergi
Flyttbart panel for solenergi, India Solenergi er betegnelsen på den energien som solen produserer og avgir gjennom stråling.
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Solverv
Diagram over jordens årstider sett fra nord. Lengst til venstre: sommersolverv på den nordlige halvkule. Foran til høyre: vintersolverv på den nordlige halvkule. thumb Jordens stilling ved sommersolverv på nordlige halvkule Jordens stilling ved vintersolverv på den nordlige halvkule Solverv er de to tidspunktene på året når sola har størst deklinasjon, nordlig i juni og sørlig i desember.
Spektroskopi
Analyse av hvitt lys ved å spre det med ett prisme er ett eksempel på spektroskopi Spektroskopi er en fellesbetegnelse på målemetoder som baserer seg på at atomer kan ta opp og sende fra seg elektromagnetisk energi.
Spenning (mekanikk)
Strekkprøving er en viktig del av materialteknologi. Her eksempel på bolter som har vært utsatt for så store spenninger at de har blitt deformerte og brudd har oppstått. Spenning eller strekk måles, og der den blir så stor at prøvestykket får brudd kalles materialets strekkfasthet.
Se Titania og Spenning (mekanikk)
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Sublimasjon
Små biter tørris sublimerer i luften. Sublimasjon er betegnelsen på overgangen fra fast form til gassform uten å være flytende i mellomtiden.
Tethys (måne)
Tethys (fra gresk Τηθύς, navnet på en av titanene) er en av månene til planeten Saturn.
Tilsynelatende størrelsesklasse
Tilsynelatende størrelsesklasse brukes i astronomien og gir et mål for hvor sterkt lyset som når oss fra en gitt stjerne er.
Se Titania og Tilsynelatende størrelsesklasse
Titan (grunnstoff)
Titan er et grunnstoff med kjemisk symbol Ti og atomnummer 22.
Se Titania og Titan (grunnstoff)
Titan (måne)
Titan (eller Saturn VI) er planeten Saturns største måne.
Titania (bedrift)
Tellnes Ilmenitt dagbrudd. Titania A/S er et bergverk som vesentlig er basert på et dagbrudd på Tellnes i Sokndal ved Jøssingfjord i Rogaland.
Se Titania og Titania (bedrift)
Triton (måne)
Triton er planeten Neptuns største måne, oppdaget 10.
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Se Titania og Ultrafiolett stråling
Umbriel (måne)
Umbriel (eller Uranus II) er en av Uranus' måner, oppdaget 24.
Uranus
Uranus er den syvende planeten fra solen.
Uranus orbiter and probe
Uranus orbiter and probe er oppdrag for å utforske planeten Uranus og dens atmosfære, ringer og måner.
Se Titania og Uranus orbiter and probe
Uranus’ måner
Oberon Uranus' måner er en gruppe på 27 kjente måner som kretser i bane rundt Uranus, den syvende planeten i solsystemet.
Ursula (krater)
Ursula er det store lyse krateret nær bunnen av dette ''Voyager 2''-bildet. Ursula er et stort krater på uranusmånen Titania.
Voyager 2
Voyager 2 skytes opp 20. august 1977 Voyager 2 er en amerikansk romsonde i Voyager-programmet som ble sendt for å utforske de to gasskjempene i solsystemet vårt (Jupiter og Saturn).
William Herschel
William Herschel (født 15. november 1738, død 25. august 1822) var en tysk-britisk astronom og komponist.
Se Titania og William Herschel
William Lassell
William Lassell (født 18. juni 1799 i Bolton, død 5. oktober 1880) var en britisk astronom.
William Shakespeare
William Shakespeare (døpt 26. april 1564 i Stratford-upon-Avon i England, død sammesteds) var en engelsk dikter og skuespillforfatter.
Se Titania og William Shakespeare
593 Titania
593 Titania er en hovedbelteasteroide.
Også kjent som Titania (måne).