Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Akkadisk

Index Akkadisk

Akkadisk er et utdødd semittisk språk.

157 relasjoner: Adjektiv, Adverbial, Affrikater, Afroasiatiske språk, Akamenidedynastiet, Akhnaton, Akkad, Akkusativ, Aleksander den store, Allativ, Alveolarer, Amarnabrevene, Amenhotep III, An (gud), Antikkens Hellas, Apposisjon, Approksimanter, Arabisk, Arameisk, Assyria, Attributivt verb, Attributt, Avledning, Østsemittiske språk, Babylonia, Bilabial nasal, Bilabialer, Carsten Niebuhr, Danmark, Dativ, Dentaler, Det akkadiske rike, Det internasjonale fonetiske alfabetet, Det nyassyriske rike, Det nybabylonske rike, Determinativ, Dualis, Eblaittisk, Edward Hincks, Egypt, Egyptisk, Ejektiver, Enuma Elish, Eufrat, Farao, Faryngaler, Finitt verb, Finsk, Flerspråklighet, Fonem, ..., Fonologi, Frikativer, Gammelpersisk, Genitiv, Georg Friedrich Grotefend, Gilgamesj, Glottaler, Gresk, Hammurabi, Hammurabis lover, Harrassowitz Verlag, Henry Rawlinson, Hurrittisk, Imperativ, Infiks, Infinitiv, Infinitt verb, Irak, Jules Oppert, Kanaanittiske språk, Kassitter, Kassittisk, Kasus, Kiasme, Kileskrift, Kjønn (grammatikk), Konjunksjon, Konsonant, Konstituent (lingvistikk), Labiodentaler, Lånord, Leddsetning, Lingua franca, Logogram, Lokativ, Mari (oldtidsby), Mesopotamia, Metatese, Midtøsten, Nabonidus, Nasaler, Ninive, Nominativ, Nordvestsemittiske språk, Objekt (grammatikk), Oblik kasus, Ordenstall, Palataler, Papyrus, Partisipp, Perfektum, Perserriket, Pidginspråk, Plosiver, Possessiv, Postalveolar konsonant, Prefiks, Preposisjon, Presens, Preteritum, Pronomen, Radikal, Relativpronomen, Relativsetning, Rundet vokal, Samsvarsbøyning, Sørsemittiske språk, Semittiske språk, Setningsledd, Sibilanter, SOV-språk, Språkbunt, Stativ (grammatikk), Status constructus, Stavelsesskrift, Stemt bilabial plosiv, Stemt konsonant, Substantiv, Substrat (lingvistikk), Suffiks, Sumer, Sumerisk, SVO-språk, Syntaks, Syria, Tall Baydar, Tall Baydar (dialekt), Tallord, Transkripsjon (språkvitenskap), Tyrkisk, Ugarittisk, Urundet vokal, Ustemt bilabial plosiv, Ustemt konsonant, Ustemt velar frikativ, Uvularer, Velarer, Ventiv, Vibranter, Vokal, Vokalharmoni, VSO-språk, Wolfram von Soden, 1767, 1802, 19. århundre, 3. århundre. Utvid indeks (107 mer) »

Adjektiv

Adjektiv er ord som beskriver hvordan ting er, for eksempel form, farge, vekt og andre egenskaper.

Ny!!: Akkadisk og Adjektiv · Se mer »

Adverbial

Et adverbial er et setningsledd som sier noe om verbalet, predikatet eller hele setningen.

Ny!!: Akkadisk og Adverbial · Se mer »

Affrikater

En affrikat er en konsonant som begynner som en plosiv (oftest en alveolar), slik som eller, men slutter som en frikativ, som eller, med omtrent samme artikulasjonssted.

Ny!!: Akkadisk og Affrikater · Se mer »

Afroasiatiske språk

Afroasiatiske språk er en språkfamilie som består av undergruppene semittiske språk, egyptisk, omotiske språk, tsjadiske språk, bejaspråk, kusjittiske språk og berbiske språk.

Ny!!: Akkadisk og Afroasiatiske språk · Se mer »

Akamenidedynastiet

Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.

Ny!!: Akkadisk og Akamenidedynastiet · Se mer »

Akhnaton

Akhnaton (IPA: /ˌækəˈnɑːtən/ hieroglyfisk transkripsjon: Aton-ach-en, Jtn-3ḫ-n, også kjent som Ekhnaton, Akhenaton, Ikhnaton og Khuenaten), var en egyptisk farao i «det nye riket» (1551-1070 f.Kr.) og i 18. dynasti (1550-1295 f.Kr.). Navnet Akhnaton kan oversettes med «den som er fortreffelig for Aton (et aspekt av solguden Ra)» eller «Atons virksomme ånd».

Ny!!: Akkadisk og Akhnaton · Se mer »

Akkad

Akkad (eller Agade) er en historisk by på venstre bredde av Eufrat som muligens lå mellom byene Sippar og Kisj (i dag i Irak, ca. 50 km sørvest for Bagdads sentrum (33,1°N 44,1°Ø). Akkad er også betegnelsen på en hel region og kulturområde i det nordlige Mesopotamia, det akkadiske rike. Dette riket besto i tiden omkring 2300-2200 f.Kr. og omfattet da hele Mesopotamia. Akkaderne var et semittisk folk. Akkadisk er det eldste semittiske språket som er kjent som litteraturspråk. De bevarte tekstene fra byen viser at skip fra Persiabukten la til havn ved Akkad, som da må ha hatt en havn ved elven. Akkads herskere styrte mellom Uruks 3. dynasti og Urs 3. dynasti, det vil si mellom 2371 f.Kr. og 2191 f.Kr. Riket falt sammen under stridighetene mellom Akkad og restene av Sumer, og ble deretter erobret av et folk som ble kalt for gutiere. Byen Akkad ble nevnt helt fram til 1100-tallet f.Kr. hvor den stadig hadde stattholdere. Akkad var hovedstad i det landskap som var dominert av akkadere. Til tross for at byen ble omtalt i oldtidens tekster er den ennå ikke blitt positivt identifisert av arkeologer. Flere steder har blitt foreslått: Babylon, Sippar eller muligens Kisj, der Sargon (Šarrum-kin, 2334-2279 f.Kr.) først grep makten.

Ny!!: Akkadisk og Akkad · Se mer »

Akkusativ

Akkusativ er en grammatisk kasus.

Ny!!: Akkadisk og Akkusativ · Se mer »

Aleksander den store

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.

Ny!!: Akkadisk og Aleksander den store · Se mer »

Allativ

Allativ er i lingvistikken en kasus i nominalsystemet.

Ny!!: Akkadisk og Allativ · Se mer »

Alveolarer

En alveolar konsonant uttales ved at tunga føres sammen med tannkjøttet, ved festet til fortennene.

Ny!!: Akkadisk og Alveolarer · Se mer »

Amarnabrevene

Brev fra Aziru, leder av Amurru (hevder sin sak overfor farao), EA 161 er et av Amarnabrevene i kileskrift risset inn på en leirtavle. Amarnabrevene er en samling av leirtavler i akkadisk språk skrevet med kileskrift.

Ny!!: Akkadisk og Amarnabrevene · Se mer »

Amenhotep III

Amenhotep III (egyptisk: Amāna-Ḥātpa; betydning «Amon er fornøyd»; gresk form som Amenofis III), også tidvis omtalt som «Amenhotep den praktfulle», var den niende farao i 18. dynasti i oldtidens Egypt.

Ny!!: Akkadisk og Amenhotep III · Se mer »

An (gud)

An eller Anu (sumerisk An, Stephens (2013). akkadisk Anu og Anum) var den guddommelige personifiseringen av himmelen, den øverste guddom, gudenes far og stamfar til alle guddommer i oldtidens mesopotamisk og sumerisk mytologi, han var en tilbaketrukket guddom, uten noen aktiv kult, bortsett fra å være skytsgud av byene Uruk og Der.

Ny!!: Akkadisk og An (gud) · Se mer »

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Ny!!: Akkadisk og Antikkens Hellas · Se mer »

Apposisjon

En apposisjon (fra latin appositio) er en grammatikalsk konstruksjon som består av to ledd som står side ved side, der det såkalte appositivet vanligvis har en forklarende, utdypende, eksemplifiserende tilføyelse til et setningsledd.

Ny!!: Akkadisk og Apposisjon · Se mer »

Approksimanter

En approksimant er en språklyd som kan anses som en mellomting mellom en vokal og en konsonant.

Ny!!: Akkadisk og Approksimanter · Se mer »

Arabisk

Arabisk (اللغة العربي, al-luġatu l-ʿarabiya (klassisk arabisk utt.), eller العربية, al-ʿarabiya, eller enklere عربي, ʿarabī på standardarabisk eller selv ʿarbī) er et av verdens mest utbredte språk.

Ny!!: Akkadisk og Arabisk · Se mer »

Arameisk

Skrifteksempel i gammelsyrisk håndskrift fra Katarina-klosteret i Egypt, ca. 1000-tallet. I Schøyen-samlingen. Arameisk er et nærmest utdødd språk som tilhører de semittiske språk, og er dermed beslektet med hebraisk og arabisk.

Ny!!: Akkadisk og Arameisk · Se mer »

Assyria

En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.

Ny!!: Akkadisk og Assyria · Se mer »

Attributivt verb

Carl Arendt som laget begrepet attributivt verb Et attributivt verb er i grammatikken et verb som modifiserer (gir attributtene til) et substantiv, i stedet for å uttrykke en selvstendig idé som et predikat.

Ny!!: Akkadisk og Attributivt verb · Se mer »

Attributt

metoder En attributt i en relasjonsdatabase kan representeres som en kolonne eller et felt Innen datateknikk er en attributt en spesifikasjon som definerer en egenskap av et objekt, element eller en fil.

Ny!!: Akkadisk og Attributt · Se mer »

Avledning

Avledning er i lingvistikken begrepet for en morfologisk prosess som danner nye leksem av allerede eksisterende leksem.

Ny!!: Akkadisk og Avledning · Se mer »

Østsemittiske språk

Østsemittiske språk er en av de tre store undergruppene av semittiske språk.

Ny!!: Akkadisk og Østsemittiske språk · Se mer »

Babylonia

Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).

Ny!!: Akkadisk og Babylonia · Se mer »

Bilabial nasal

En bilabial nasal er en konsonantlyd som brukes i nesten alle språk.

Ny!!: Akkadisk og Bilabial nasal · Se mer »

Bilabialer

En bilabial er en konsonant som artikuleres med begge leppene.

Ny!!: Akkadisk og Bilabialer · Se mer »

Carsten Niebuhr

Carsten Niebuhr (født 17. mars 1733 i Lüdingworth i Tyskland, død 26. april 1815 i Meldorf) var en tysk matematiker og kartograf i dansk tjeneste.

Ny!!: Akkadisk og Carsten Niebuhr · Se mer »

Danmark

Danmark, offisielt Kongeriket Danmark, er et land i Nord-Europa.

Ny!!: Akkadisk og Danmark · Se mer »

Dativ

Dativ (fra latin dare, på norsk «å gi») er i språkvitenskapen en morfologisk kasus.

Ny!!: Akkadisk og Dativ · Se mer »

Dentaler

I fonetikk er dentaler konsonanter som uttales med tungen mot overtennene, som,, og.

Ny!!: Akkadisk og Dentaler · Se mer »

Det akkadiske rike

Det akkadiske rike var et av de tidligste storrikene i oldtidens Midtøsten og hadde sitt hovedsenter i byen Akkad.

Ny!!: Akkadisk og Det akkadiske rike · Se mer »

Det internasjonale fonetiske alfabetet

Den offisielle IPA-tabellen (engelsk) Det internasjonale fonetiske alfabetet (IFA; engelsk: International Phonetic Alphabet, forkortes uoffisielt til IPA) er et fonetisk alfabet som lingvister bruker til å representere språklyder.

Ny!!: Akkadisk og Det internasjonale fonetiske alfabetet · Se mer »

Det nyassyriske rike

Kart over det nyassyriske rike Det nyassyriske rike var et rike i Mesopotamias historie som begynte i 934 f.Kr.

Ny!!: Akkadisk og Det nyassyriske rike · Se mer »

Det nybabylonske rike

Det nybabylonske rike i dens største utstrekning. Det nybabylonske rike eller det kaldeiske rike var en periode i mesopotamisk historie som begynte i 625 f.Kr.

Ny!!: Akkadisk og Det nybabylonske rike · Se mer »

Determinativ

Determinativ eller bestemmelsesord er en ordklasse som består av ord som står til et substantiv og som på en eller annen måte bestemmer substantivets antall og tilhørighet, eksempelvis eiendomspronomen og påpekende pronomen.

Ny!!: Akkadisk og Determinativ · Se mer »

Dualis

Dualis er et grammatisk tall og representerer totall.

Ny!!: Akkadisk og Dualis · Se mer »

Eblaittisk

Eblaittisk eller paleo-syrisk er et utdødd østsemittiske språk i nær slekt med akkadisk, som ble snakket i oldtidsbyen Ebla, i dagens nordlige Syria i løpet av 2000-tallet f.Kr.

Ny!!: Akkadisk og Eblaittisk · Se mer »

Edward Hincks

Takabuti i Belfast Edward Hincks (født 19. august 1792 i Cork i Irland, død 3. desember 1866 i Killyleagh) var en irsk anglikansk prest og vitenskapsmann.

Ny!!: Akkadisk og Edward Hincks · Se mer »

Egypt

Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.

Ny!!: Akkadisk og Egypt · Se mer »

Egyptisk

Egyptisk kan sikte til.

Ny!!: Akkadisk og Egyptisk · Se mer »

Ejektiver

En ejektiv konsonant er en konsonant som produseres ved dobbel lukning.

Ny!!: Akkadisk og Ejektiver · Se mer »

Enuma Elish

Marduk kjemper mot Tiamat. Enuma Elish er en samling av myter fra oldtidens Mesopotamia.

Ny!!: Akkadisk og Enuma Elish · Se mer »

Eufrat

Eufrat er en elv i Midtøsten, i det sydvestlige Asia.

Ny!!: Akkadisk og Eufrat · Se mer »

Farao

Djoser av det 3. dynasti ble kongene i Egypt vanligvis avbildet i bære ''klaft'', stripete hodetørkle, foruten et falskt skjegg og kilt. Farao er en egyptisk kongetittel som benyttes på alle herskerne i oldtidens Egypt.

Ny!!: Akkadisk og Farao · Se mer »

Faryngaler

En faryngal konsonant uttales ved at tunga trykker mot svelget (farynx).

Ny!!: Akkadisk og Faryngaler · Se mer »

Finitt verb

Et finitt verb eller finitt er et verb som er bøyd i person, modus, tempus, eller en blanding av slike grammatiske kategorier.

Ny!!: Akkadisk og Finitt verb · Se mer »

Finsk

Finsk tilhører den finsk-ugriske grenen av den uralske språkgruppen, og er det største av de østersjøfinske språkene rundt Østersjøen, foran estisk, karelsk og kvensk.

Ny!!: Akkadisk og Finsk · Se mer »

Flerspråklighet

Åvære flerspråklig vil si at en behersker og bruker flere språk.

Ny!!: Akkadisk og Flerspråklighet · Se mer »

Fonem

I talespråk er fonem en grunnleggende, teoretisk enhet – det minste lydsegmentet som kan endre betydningen av et ord.

Ny!!: Akkadisk og Fonem · Se mer »

Fonologi

Fonologi er en del av den generelle lingvistikken.

Ny!!: Akkadisk og Fonologi · Se mer »

Frikativer

Frikativer (fra latin fricare, «gni») eller spiranter er konsonanter som uttales med så sterk grad av innsnevring et sted i talekanalen at det oppstår hørbar friksjon når lyden uttales.

Ny!!: Akkadisk og Frikativer · Se mer »

Gammelpersisk

Gammelpersisk er et utdødd språk som ble snakket i Iran fra ca.

Ny!!: Akkadisk og Gammelpersisk · Se mer »

Genitiv

Genitiv (fra latin casus genetivus, på norsk: bøyningen som angir opprinnelse) er en kasus som betegner et forhold, først og fremst et eiendomsforhold, mellom et substantiv i genitiv og et annet substantiv.

Ny!!: Akkadisk og Genitiv · Se mer »

Georg Friedrich Grotefend

Georg Friedrich Grotefend (født 9. juni 1775 i Hann. Münden, død 15. desember 1853 i Hannover) var en tysk epigrafist.

Ny!!: Akkadisk og Georg Friedrich Grotefend · Se mer »

Gilgamesj

Gilgamesj er et sumerisk og babylonsk epos som handler om den legendariske kong Gilgamesj av Uruk.

Ny!!: Akkadisk og Gilgamesj · Se mer »

Glottaler

Glottal konsonant («innlånt») er en språklyd som dannes ved at stemmespalten, eller glottis (åpningen mellom stemmebåndene), føres sammen.

Ny!!: Akkadisk og Glottaler · Se mer »

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Ny!!: Akkadisk og Gresk · Se mer »

Hammurabi

Hammurabi (akkadisk fra amorittisk: ʻAmmurāpi, «slektningen er en helbreder», fra ʻAmmu, «slektning på farsiden», og Rāpi, «helbreder») var den sjette kongen av Babylon (av første babylonske dynasti) fra 1792 f.Kr.

Ny!!: Akkadisk og Hammurabi · Se mer »

Hammurabis lover

En inskripsjon fra Hammurabis lover Hammurabis lover er en gammelbabylonsk lovsamling, en av verdens mest kjente.

Ny!!: Akkadisk og Hammurabis lover · Se mer »

Harrassowitz Verlag

Harrassowitz Verlag er et tysk akademisk forlag, basert i Wiesbaden, som spesialiserer seg på orientalske, slaviske og bok- og litteraturstudier.

Ny!!: Akkadisk og Harrassowitz Verlag · Se mer »

Henry Rawlinson

Henry Creswicke Rawlinson, 1.

Ny!!: Akkadisk og Henry Rawlinson · Se mer »

Hurrittisk

Hurrittisk språk, eller hurrisk språk, ble talt av oldtidsfolket hurrittere.

Ny!!: Akkadisk og Hurrittisk · Se mer »

Imperativ

Imperativ er i grammatikken en av verbets modi.

Ny!!: Akkadisk og Imperativ · Se mer »

Infiks

Et infiks er i lingvistikken et affiks som settes inn mellom fonemer i et morfem.

Ny!!: Akkadisk og Infiks · Se mer »

Infinitiv

Infinitiv er en substantivisk verbform.

Ny!!: Akkadisk og Infinitiv · Se mer »

Infinitt verb

Et infinitt verb er et verb som i norsk står i verbformene presens partisipp (løpende), perfektum partisipp (løpt) eller infinitiv (å løpe).

Ny!!: Akkadisk og Infinitt verb · Se mer »

Irak

Irak, offisielt Republikken Irak, er et land i Midtøsten.

Ny!!: Akkadisk og Irak · Se mer »

Jules Oppert

Julius (Jules) Oppert (født 9. juli 1825 i Hamburg, død 21. august 1905 i Paris) var en fransk orientalist (assyriolog) og en av kileskriftsforskningens fremste grunnleggere.

Ny!!: Akkadisk og Jules Oppert · Se mer »

Kanaanittiske språk

Kanaanittiske språk er en undergruppe av semittiske språk.

Ny!!: Akkadisk og Kanaanittiske språk · Se mer »

Kassitter

Babylonia under kassittene, 1200-tallet f.Kr. Kassittene var en folkegruppe som i oldtidens nære Østen som kontrollerte Babylonia ca.

Ny!!: Akkadisk og Kassitter · Se mer »

Kassittisk

Kassittisk var et språk som ble talt av kassittene i det nordlige Mesopotamia fra omkring det 18.

Ny!!: Akkadisk og Kassittisk · Se mer »

Kasus

Kasus (av latin casus, som betyr: «tilfelle») er en grammatisk kategori som reflekterer den grammatiske funksjonen et substantiv, adjektiv eller pronomen har i en setning, for eksempel om de er subjekt eller direkte objekt.

Ny!!: Akkadisk og Kasus · Se mer »

Kiasme

Kiasme er en retorisk stilfigur som betegner en krysskomposisjon av to tilsvarende setningsledd.

Ny!!: Akkadisk og Kiasme · Se mer »

Kileskrift

Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift. Gammelpersisk kileskrift, innledningen til Behistuninnskriftene. Kileskrift er ett av verdens eldste skriftsystemer, med opphav i Sumer.

Ny!!: Akkadisk og Kileskrift · Se mer »

Kjønn (grammatikk)

Kjønn eller genus er innen lingvistikk en morfologisk kategori, der et ords tilhørighet uttrykkes gjennom bøying.

Ny!!: Akkadisk og Kjønn (grammatikk) · Se mer »

Konjunksjon

Konjunksjoner (fra latin, «forbindelse») eller sideordningsord er ord eller fraser som har til oppgave å knytte sammen grammatisk like ledd, setninger og avsnitt.

Ny!!: Akkadisk og Konjunksjon · Se mer »

Konsonant

En konsonant (også kalt medlyd) er fonetisk sett en lyd i talespråket som er slik at luftstrømmen treffer på en eller flere hindringer på veien fra lungene til munnen eller nesen.

Ny!!: Akkadisk og Konsonant · Se mer »

Konstituent (lingvistikk)

En konstituent er i syntaktisk analyse et ord eller en gruppe ord som fungerer som en enhet i en hierarkisk struktur.

Ny!!: Akkadisk og Konstituent (lingvistikk) · Se mer »

Labiodentaler

I fonetikk er labiodentaler konsonanter som artikuleres med underleppen og overtennene.

Ny!!: Akkadisk og Labiodentaler · Se mer »

Lånord

Lånord er ord som har kommet inn i ordforrådet til et språk fra et annet språk, til forskjell fra arveord, som var en del av ordforrådet da språket (eller språkfamilien det er en del av) ble dannet.

Ny!!: Akkadisk og Lånord · Se mer »

Leddsetning

En leddsetning, tidligere kalt bisetning, er i lingvistikken en setning som ikke gir mening om den står alene.

Ny!!: Akkadisk og Leddsetning · Se mer »

Lingua franca

Lingua franca (uttales lingva franka; italiensk, bokstavelig «frankisk språk»), Bokmålsordboka var opprinnelig en betegnelse for et blandingsspråk eller fellesspråk, som oppsto i korsfarertiden (middelalderen) rundt om i Middelhavet.

Ny!!: Akkadisk og Lingua franca · Se mer »

Logogram

Egyptiske hieroglyfer, som har sin opprinnelse som logogrammer Logogram, eller logograf, er et enkelt skrifttegn som representerer et ord eller et morfem (en enhet med betydning i et språk).

Ny!!: Akkadisk og Logogram · Se mer »

Lokativ

Lokativ (også kalt den sjuende kasus) er en grammatikalsk kasus som indikerer lokalisasjon.

Ny!!: Akkadisk og Lokativ · Se mer »

Mari (oldtidsby)

Mari var en viktig oldtidsby i Mesopotamia som lå ved Eufrat.

Ny!!: Akkadisk og Mari (oldtidsby) · Se mer »

Mesopotamia

Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.

Ny!!: Akkadisk og Mesopotamia · Se mer »

Metatese

Metatese (fra gresk μετάθησις metáthesis, «omstilling») viser til at to deler bytter plass innenfor et hele.

Ny!!: Akkadisk og Metatese · Se mer »

Midtøsten

miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.

Ny!!: Akkadisk og Midtøsten · Se mer »

Nabonidus

Nabonidus eller Nabonid (Nabu-naʾid.

Ny!!: Akkadisk og Nabonidus · Se mer »

Nasaler

En nasal lukkelyd fremkommer når velum senkes, slik at luften kan strømme fritt ut gjennom nesen.

Ny!!: Akkadisk og Nasaler · Se mer »

Ninive

Ninive (arabisk: نينوى) er en ruinby i dagens Irak.

Ny!!: Akkadisk og Ninive · Se mer »

Nominativ

Nominativ er en grammatisk kasus.

Ny!!: Akkadisk og Nominativ · Se mer »

Nordvestsemittiske språk

Nordvestsemittiske språk utgjør en adskilt del av den semittiske språkfamilien.

Ny!!: Akkadisk og Nordvestsemittiske språk · Se mer »

Objekt (grammatikk)

I grammatikken er et objekt et setningselement som er del av setningspredikatet.

Ny!!: Akkadisk og Objekt (grammatikk) · Se mer »

Oblik kasus

En oblik kasus betegner alle andre grammatiske kasus enn nominativ.

Ny!!: Akkadisk og Oblik kasus · Se mer »

Ordenstall

Ordenstall beskriver nummer i en rekke og kalles derfor også rekketall.

Ny!!: Akkadisk og Ordenstall · Se mer »

Palataler

En palatal konsonant uttales ved at tunga trykkes mot ganen.

Ny!!: Akkadisk og Palataler · Se mer »

Papyrus

Papyrus er et papirliknende materiale som framstilles av margen i papyrusplanten «De dødes bok» skrevet og tegnet på papyrus. Oldegyptisk papyrus som forestiller guden Osiris Papyrus er en tidlig form av papir lagd fra margen av papyrusplanten, Cyperus papyrus.

Ny!!: Akkadisk og Papyrus · Se mer »

Partisipp

Et partisipp (latin, fra «deltakende») er et ord som dannes av et verb, men som bøyes og brukes som et adjektiv.

Ny!!: Akkadisk og Partisipp · Se mer »

Perfektum

Perfektum (fra latin (tempus) perfectum, «fullendt eller tilbakelagt (tid)»), også kalt presens perfektum, er en grammatisk tid og bøyingsform for verb.

Ny!!: Akkadisk og Perfektum · Se mer »

Perserriket

Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.

Ny!!: Akkadisk og Perserriket · Se mer »

Pidginspråk

Illustrasjonsbilde av pidginspråk. Et pidginspråk (tidligere kun brukt om varianter av engelsk) oppstår tilfeldig og for spesifikke formål når to eller flere ofte vidt forskjellige språk kolliderer.

Ny!!: Akkadisk og Pidginspråk · Se mer »

Plosiver

Skjematisk tegning av hvordan lukkelyden t̼ og d̼ blir laget ved at tunga stenger luftvegen med leppene. Plosiv (fra engelsk (ex)plosive) eller lukkelyd er i språkvitenskapen en betegnelse for en språklyd laget ved at luftveien gjennom strupehodet, svelget eller munnhulen blir helt blokkert.

Ny!!: Akkadisk og Plosiver · Se mer »

Possessiv

Possessiv i et språk er en konstruksjon som indikererer et eiendomsforhold.

Ny!!: Akkadisk og Possessiv · Se mer »

Postalveolar konsonant

Postalveolar frikativ Et postalveolar fonem uttales ved at tungen trykkes mot området mellom tannkjøttet og gommen.

Ny!!: Akkadisk og Postalveolar konsonant · Se mer »

Prefiks

Prefiks er en (ofte) uselvstendig del av et ord som settes foran ordet.

Ny!!: Akkadisk og Prefiks · Se mer »

Preposisjon

Preposisjon (av lat. praeponere, stille foran), er en grammatikalsk ordklasse.

Ny!!: Akkadisk og Preposisjon · Se mer »

Presens

Presens er en grammatisk tid som på norsk vanligvis brukes til å uttrykke at handlingen skjer i nåtid, eller noe som er en generell sannhet.

Ny!!: Akkadisk og Presens · Se mer »

Preteritum

Preteritum er en grammatisk tid.

Ny!!: Akkadisk og Preteritum · Se mer »

Pronomen

Pronomen (fra pro, «i stedet for» og nomen, «substantiv») er en ordklasse som består av ord som enten viser til noe i selve talesituasjonen (jeg, dere), eller står istedenfor eller peker tilbake på et substantiv.

Ny!!: Akkadisk og Pronomen · Se mer »

Radikal

Radikal kan bety.

Ny!!: Akkadisk og Radikal · Se mer »

Relativpronomen

Et relativpronomen er et pronomen i en relativsetning som har samme referanse som en nominalfrase (korrelatet) i oversetningen.

Ny!!: Akkadisk og Relativpronomen · Se mer »

Relativsetning

En relativsetning er en underordna setning som modifiserer en nominalfrase.

Ny!!: Akkadisk og Relativsetning · Se mer »

Rundet vokal

En rundet vokal uttales ved at leppene danner en sirkulær åpning.

Ny!!: Akkadisk og Rundet vokal · Se mer »

Samsvarsbøyning

Samsvarsbøyning eller kongruens er forholdet mellom bøyde ord, som gjør at de bøyes i samsvar med et andre.

Ny!!: Akkadisk og Samsvarsbøyning · Se mer »

Sørsemittiske språk

Sørsemittiske språk er etter mange språkforskeres klassifisering en gruppe av semittiske språk som omfatter sørarabiske språk og etiopiske språk, i tillegg til de utdødde språkene i gruppen gamle sørarabiske språk.

Ny!!: Akkadisk og Sørsemittiske språk · Se mer »

Semittiske språk

Semittiske språk er den nordøstlige undergruppen av de afroasiatiske språkene, og den eneste gruppen i denne familien som tales utenfor Afrika.

Ny!!: Akkadisk og Semittiske språk · Se mer »

Setningsledd

Setningsledd kan bestå av en eller flere ord eller fraser, med en bestemt grammatisk funksjon i en setning.

Ny!!: Akkadisk og Setningsledd · Se mer »

Sibilanter

Sibilanter er en gruppe språklyder som utgjør en undergruppe av frikativer.

Ny!!: Akkadisk og Sibilanter · Se mer »

SOV-språk

SOV-språk (Subjekt–Objekt–Verb-språk) er gruppen av språk som har subjekt, objekt og verb i denne rekkefølgen i nøytrale setninger.

Ny!!: Akkadisk og SOV-språk · Se mer »

Språkbunt

En språkbunt eller et språkknippe (fra tysk «språkforbund») er et språkvitenskapelig begrep for språk som ikke er i slekt, men som har blitt mer like hverandre som resultat av at de blir talt nær hverandre, gjerne av flerspråklige talere.

Ny!!: Akkadisk og Språkbunt · Se mer »

Stativ (grammatikk)

Et stativ eller stativt verb er et verb som fastholder at et av dets argumenter har en spesiell egenskap, muligens i relasjon til dets andre argumenter.

Ny!!: Akkadisk og Stativ (grammatikk) · Se mer »

Status constructus

Status constructus (engelsk: construct state) er et latinsk uttrykk for en spesiell form for forbindelse mellom to eller flere substantiver, og kalles også ofte en genitiv-forbindelse.

Ny!!: Akkadisk og Status constructus · Se mer »

Stavelsesskrift

En stavelsesskrift (av og til også stavelsesalfabet) er et skriftsystem som består av symboler som representerer stavelser.

Ny!!: Akkadisk og Stavelsesskrift · Se mer »

Stemt bilabial plosiv

En stemt bilabial plosiv er en konsonantlyd som forekommer i mange talespråk.

Ny!!: Akkadisk og Stemt bilabial plosiv · Se mer »

Stemt konsonant

En stemt konsonant er en lyd som fremkommer ved at stemmebåndene vibrerer, i motsetning til en ustemt konsonant.

Ny!!: Akkadisk og Stemt konsonant · Se mer »

Substantiv

Substantiv er en morfosyntaktisk ordklasse som kan defineres ved hjelp av en del karakteristiske grammatiske kjennetegn.

Ny!!: Akkadisk og Substantiv · Se mer »

Substrat (lingvistikk)

Et substrat betegner i lingvistikken både det språket som opprinnelig blir talt i et område når et annet språk kommer og fortrenger det gamle, og rester av det gamle språket i det nye.

Ny!!: Akkadisk og Substrat (lingvistikk) · Se mer »

Suffiks

Suffiks eller endelse er en uselvstendig orddel som etterstilles et helt ord.

Ny!!: Akkadisk og Suffiks · Se mer »

Sumer

Den rekonstruerte fasaden av den store ziggurat i Ur fra tredje dynasti, nærheten av Nasiriyah, Irak. Sumer (fra akkadisk Šumeru; sumerisk ki-en-ĝir 15, tilnærmet «landet til de innfødte herrer» eller «innfødt land») var en sivilisasjon og historisk region i sørlige Mesopotamia (dagens Irak) i oldtiden, det vil si kobberalderen og tidlig bronsealder.

Ny!!: Akkadisk og Sumer · Se mer »

Sumerisk

Sumerisk (endonym: eme-ĝir) var et språk som ble snakket av oldtidsfolket sumererne i det sørlige Mesopotamia (dagens Irak) siden 3000-tallet f.Kr.

Ny!!: Akkadisk og Sumerisk · Se mer »

SVO-språk

SVO-språk (SVO: subjekt–verbal–objekt) er et begrep i språktypologien om språk der rekkefølgen av setningsledd i pragmatisk umarkerte helsetninger opptrer i formen subjekt–verbal–objekt.

Ny!!: Akkadisk og SVO-språk · Se mer »

Syntaks

Syntaks er læren om hvordan ord settes sammen til større enheter, det vil si setninger og fraser.

Ny!!: Akkadisk og Syntaks · Se mer »

Syria

Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.

Ny!!: Akkadisk og Syria · Se mer »

Tall Baydar

Tall Baydar (arabisk: تل بيدر) er et lavt fjell eller høyde i Syria, i den vestlige delen av provinsen Al Hasakah.

Ny!!: Akkadisk og Tall Baydar · Se mer »

Tall Baydar (dialekt)

Tall Baydar var en dialekt av akkadisk, som ble snakka i områdene rundt fjellet Tall Baydar i dagens Syria.

Ny!!: Akkadisk og Tall Baydar (dialekt) · Se mer »

Tallord

Tallord (numeralis) var en ordklasse som ble delt i grunntall og ordenstall.

Ny!!: Akkadisk og Tallord · Se mer »

Transkripsjon (språkvitenskap)

Transkripsjon innenfor språkvitenskapen er å overføre tekst i en ny form, enten mellom ulike alfabeter, eller fra muntlig til skriftlig form.

Ny!!: Akkadisk og Transkripsjon (språkvitenskap) · Se mer »

Tyrkisk

Tyrkisk er et tyrkisk språk som tales av tyrkerne i Tyrkia og også på Kypros, Bulgaria, Hellas, Irak, Nord-Makedonia og andre land i det tidligere osmanske riket, samt av millioner av tyrkiske utvandrere i EU.

Ny!!: Akkadisk og Tyrkisk · Se mer »

Ugarittisk

Ugarittisk er et utdødd nordvestsemittisk språk, muligens en variant av amorittisk.

Ny!!: Akkadisk og Ugarittisk · Se mer »

Urundet vokal

En urundet vokal uttales med avslappede lepper.

Ny!!: Akkadisk og Urundet vokal · Se mer »

Ustemt bilabial plosiv

En ustemt bilabial plosiv er en konsonantlyd som forekommer i mange talespråk.

Ny!!: Akkadisk og Ustemt bilabial plosiv · Se mer »

Ustemt konsonant

I fonetikk er en ustemt konsonant en konsonant som uttales uten stemme, det vil si uten at stemmebåndene vibrerer.

Ny!!: Akkadisk og Ustemt konsonant · Se mer »

Ustemt velar frikativ

En ustemt velar frikativ er en konsonantlyd som forekommer i en rekke språk.

Ny!!: Akkadisk og Ustemt velar frikativ · Se mer »

Uvularer

Uvularer er konsonanter som uttales med bakre del av tunga mot drøvelen (uvula), altså lenger bak i munnen enn velarer.

Ny!!: Akkadisk og Uvularer · Se mer »

Velarer

En velar konsonant uttales ved at tungeryggen trykkes mot den myke ganen.

Ny!!: Akkadisk og Velarer · Se mer »

Ventiv

Ventiv er en grammatisk kategori for verbene i enkelte språk.

Ny!!: Akkadisk og Ventiv · Se mer »

Vibranter

Vibranter er samlingsbetegnelsen på foner som produseres ved at artikulasjonsområdet vibrerer.

Ny!!: Akkadisk og Vibranter · Se mer »

Vokal

En vokal eller selvlyd er en fon (en lyd) som produseres med en ubrutt luftstrøm gjennom munnen.

Ny!!: Akkadisk og Vokal · Se mer »

Vokalharmoni

Vokalharmoni er en morfofonologisk prosess innenfor lingvistikk som gjør at alle vokalene i et ord stemmer overens med hverandre i karakteristikken av uttalen.

Ny!!: Akkadisk og Vokalharmoni · Se mer »

VSO-språk

VSO-språk, eller Verb-Subjekt-Objekt-språk, er innenfor språktypologi benevnelsen på en gruppe språk som i nøytrale setninger har verb, subjekt og objekt i nettopp denne rekkefølgen.

Ny!!: Akkadisk og VSO-språk · Se mer »

Wolfram von Soden

Wolfram Freiherr von Soden (født 19. juni 1908 i Berlin; død 6. oktober 1996 i Münster) var en av Tysklands mest betydelige assyriologer i tiden etter Annen verdenskrig.

Ny!!: Akkadisk og Wolfram von Soden · Se mer »

1767

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Akkadisk og 1767 · Se mer »

1802

1802 (MDCCCII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.

Ny!!: Akkadisk og 1802 · Se mer »

19. århundre

Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.

Ny!!: Akkadisk og 19. århundre · Se mer »

3. århundre

3.

Ny!!: Akkadisk og 3. århundre · Se mer »

Omdirigeringer her:

Akadisk språk, Akkadisk språk, Assyrisk (språk).

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »