Raskere tilgang enn browser!
21 relasjoner: Censor, Den romerske republikk, Det romerske senatet, Gaius Marius, Guvernør, Kavaleri, Kvestor, Latin, Lucius Cornelius Sulla, Marcus Tullius Cicero, Nepotisme, Novus Homo, Patrisier, Plebeier, Pontifex maximus, Princeps senatus, Roma, Romerriket, Romersk konsul, Senat, Tribun.
Censor
Censorene førte liste over borgerne i antikkens Roma.
Ny!!: Cursus honorum og Censor · Se mer »
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Ny!!: Cursus honorum og Den romerske republikk · Se mer »
Det romerske senatet
Senatet (fra latin egentlig «forsamling av de eldste», av senex, «gammel») var Romerrikets rådsforsamling, det høyeste rådet til staten i antikkens Roma, bokstavelig «de eldres råd eller forsamling».
Ny!!: Cursus honorum og Det romerske senatet · Se mer »
Gaius Marius
Gaius Marius (latin: C·MARIVS·C·F·C·N) (født 157 f.Kr., død 13. januar 86 f.Kr.) var en romersk general og politiker.
Ny!!: Cursus honorum og Gaius Marius · Se mer »
Guvernør
En guvernør er vanligvis en embetsmann eller politiker som leder administrasjonen (eller regjeringen) i en koloni, delstat, provins eller annen ikke-suveren politisk enhet.
Ny!!: Cursus honorum og Guvernør · Se mer »
Kavaleri
Fransk tungt kavaleri, såkalte kyrassérer iført brystpanser og blanke fjærhjelmer, i Paris august 1914 Kavaleri er en våpenart underlagt en armé.
Ny!!: Cursus honorum og Kavaleri · Se mer »
Kvestor
Kvestor (latin: quaestor, etterforsker) var en offentlig embetsmann i antikkens Roma.
Ny!!: Cursus honorum og Kvestor · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Cursus honorum og Latin · Se mer »
Lucius Cornelius Sulla
Lucius Cornelius Sulla Felix (latin: L•CORNELIVS•L•F•P•N•SVLLA•FELIX) (født ca. 138 f.Kr., død 78 f.Kr.) var en romersk general og diktator, vanligvis kjent som kun Sulla. Hans tilleggsnavn Felix, «den heldige», fikk han senere i livet på grunn av sitt legendariske hell som general. Han hadde æren av å bli valgt til konsul to ganger og han gjenopprettet diktaturet i Roma. Sulla ble belønnet med corona graminea, «gresskronen», den fremste og mest sjeldne militære hedersbevisning i Romerriket, under forbundsfellekrigen (mellom 91 f.Kr. og 88 f.Kr.). Hans liv var jevnlig omtalt i antikke biografiske samlinger av ledende generaler og politikere, opprinnelig i den biografiske kompendium av berømte romerne som ble utgitt av Marcus Terentius Varro. I Plutarks Sammenlignbare liv (gresk: Bíoi parálleloi) er Sulla sammenlignet med den spartanske general og strateg Lysandros. Sullas diktatur kom i en tid hvor striden mellom popularene og optimatene var på sitt høyeste. De førstnevnte, representert av Sullas samtidige og til sist rival, Gaius Marius, utfordret den eksisterende orden ved å kreve ytterligere rettigheter for plebeierne, mens de sistnevnte forsøkte å bevare den eksisterende maktstrukturen som var dominert av aristokratiet og senatet. I en tvist over kommandoen av hæren marsjerte Sulla på ikke-konstitusjonelt vis sin hær inn i Roma og beseiret Marius i kamp. Han tok posisjonen som diktator som ikke hadde vært benyttet siden andre punerkrig et århundre tidligere. Han benyttet sin makt som diktator til å gjennomføre en rekke med reformer i den romerske lovgivningen. Disse hadde til hensikt å styrke senatets forrang, og minske makten til tribunene. Etter å ha søkt valg til å bli konsul for andre gang, trakk han seg tilbake til privat liv og døde kort tid etter. Sullas beslutning om å gripe makten som diktator kom til å destabilisere den romerske maktstrukturen og gjorde det mulig for senere ledere som Julius Cæsar å følge hans presedens i å gripe politisk makt ved vold. Sulla hadde alle negative kjennetegn til en diktator: han sammenkalte forsamlinger hvor han holdt storstilte taler, truet og skremte alle som han hevdet var hans fiender, også hans eget publikum. Han la til nye navn til listen av statens fiender, og de som havnet der var ikke trygge. Selv de som søkte tilflukt i templer ble drept., Roman Empire.
Ny!!: Cursus honorum og Lucius Cornelius Sulla · Se mer »
Marcus Tullius Cicero
Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.
Ny!!: Cursus honorum og Marcus Tullius Cicero · Se mer »
Nepotisme
Nepotisme betegner favorisering av slektninger, ektefelle eller venner, og det å sette kjennskap foran kompetanse i forbindelse med utnevnelser.
Ny!!: Cursus honorum og Nepotisme · Se mer »
Novus Homo
Homo novus (latin for «ny mann»; flertall, homines novi) var et uttrykk under Romerriket for en mann som var den første i sin familie til å oppnå et viktig magistrat, spesielt konsul.
Ny!!: Cursus honorum og Novus Homo · Se mer »
Patrisier
Patrisier er et begrep med to betydninger, dels brukes det i sin opprinnelige betydning om medlemmene av det gamle romerske aristokrati, og dels brukes det om en samfunnsklasse i europeiske land fra høymiddelalderen til tidlig moderne tid, eventuelt som en bred betegnelse for adel og høyborgerskap i mange land.
Ny!!: Cursus honorum og Patrisier · Se mer »
Plebeier
Plebeier (fra latin av plebs «allmennhet», «folket») var i Romerriket betegnelsen på en borger som i svært begrenset grad hadde anledning til å delta i det politiske og militære samfunnsliv; i motsetning til patrisiere.
Ny!!: Cursus honorum og Plebeier · Se mer »
Pontifex maximus
Keiser Augustus i embetsdrakten til ''Pontifex Maximus'' Pontifex Maximus (latin, bokstavelig «den største pontifex (brobygger)») var høyestepresten i Pontifikalkollegiet i Romerriket.
Ny!!: Cursus honorum og Pontifex maximus · Se mer »
Princeps senatus
Princeps senatus(«den som går foran», flertall principes senatus) var den romerske senatoren som hadde forrang i senatet.
Ny!!: Cursus honorum og Princeps senatus · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Cursus honorum og Roma · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Cursus honorum og Romerriket · Se mer »
Romersk konsul
Konsul (latin consul, forkortelse cos.) var den høyeste valgte embetsmann i antikkens Roma under republikken.
Ny!!: Cursus honorum og Romersk konsul · Se mer »
Senat
USAs senat er overhuset i USAs parlament Hamburgs senat er bystatens regjering Et senat er en besluttende forsamling.
Ny!!: Cursus honorum og Senat · Se mer »
Tribun
En tribun, eller folketribun, var en tillitsvalgt romersk embetsmann.
Ny!!: Cursus honorum og Tribun · Se mer »
