49 relasjoner: Østerrike-Ungarn, Białystok, Brest (Belarus), Den polsk-sovjetiske krig, Den polske eksilregjering i London, Første verdenskrig, Folkeforbundet, Franklin D. Roosevelt, Galicja, George Nathaniel Curzon, Hrodna, Jaltakonferansen, Josef Stalin, Litauen, Lviv, Molotov–Ribbentrop-pakten, Narew, Operasjon Barbarossa, Polen, Polen-Litauens tre delinger, Preussen, Republikken Midt-Litauen, Riga-freden, Russland, San (elv), Sovjetunionen, Storbritannia, Teherankonferansen i 1943, Tyskland, Ukraina, Versaillestraktaten, Vilnius, Vitsiebsk, Warszawa, Winston Churchill, Wisła, 11. juli, 1772, 1797, 1919, 1920, 1921, 1922, 1923, 1939, 1941, 1944, 1945, 1991.
Østerrike-Ungarn
Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918.
Ny!!: Curzonlinjen og Østerrike-Ungarn · Se mer »
Białystok
Białystok er den største byen i det nordøstre Polen, og er hovedstad i Podlasie voivodskap.
Ny!!: Curzonlinjen og Białystok · Se mer »
Brest (Belarus)
Brest eller Brest-Litovsk, er en by i Belarus (tidligere kjent som Hviterussland) tett ved grensen mot Polen der elvene Vestre Buh og Mukhavjets møtes.
Ny!!: Curzonlinjen og Brest (Belarus) · Se mer »
Den polsk-sovjetiske krig
Den polsk-sovjetiske krig (februar 1919 til mars 1921) var en væpnet konflikt mellom Sovjet-Russland og Sovjet-Ukraina mot den andre polske republikken og Den ukrainske folkerepublikk, fire nye stater i Europa etter den første verdenskrigs avslutning.
Ny!!: Curzonlinjen og Den polsk-sovjetiske krig · Se mer »
Den polske eksilregjering i London
Den polske republikks regjering i eksil (polsk: Rząd Rzeczypospolitej Polskiej na uchodźstwie) ble dannet etter Tysklands invasjon av Polen i 1939.
Ny!!: Curzonlinjen og Den polske eksilregjering i London · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Curzonlinjen og Første verdenskrig · Se mer »
Folkeforbundet
USAs president Woodrow Wilson blir regnet som Folkeforbundets opphavsmann Palais des Nations i Genève var Folkeforbundets hovedkontor Høykommissær for flyktninger Fridtjof Nansen ble tildelt Nobels fredspris for sitt humanitære hjelpearbeid med krigsfanger, flyktninger og sultende i Russland. Folkeforbundet, også kjent som Nasjonenes Forbund, var en internasjonal organisasjon som ble grunnlagt 10.
Ny!!: Curzonlinjen og Folkeforbundet · Se mer »
Franklin D. Roosevelt
Franklin Delano Roosevelt (1882–1945), ofte bare kalt Franklin D. Roosevelt eller simpelthen FDR, var USAs 32. president.
Ny!!: Curzonlinjen og Franklin D. Roosevelt · Se mer »
Galicja
Det rutenske voivodskaps våpen, (1366-1772), Polen Galicia og Lodomerias våpen, (1772-1914), Østerrike Lwów-voivodskapets våpen, (1918-1939), Polen Galicja er en historisk region i østlige Sentral-Europa, som er delt mellom Polen og Ukraina.
Ny!!: Curzonlinjen og Galicja · Se mer »
George Nathaniel Curzon
George Nathaniel Curzon, 1.
Ny!!: Curzonlinjen og George Nathaniel Curzon · Se mer »
Hrodna
Sovjetplassen Hrodna (belarusisk: Гро́дна (Го́радня)), eller Grodno (russisk: Гро́дно; polsk: Grodno; litauisk: Gardinas), er en by i Belarus, ved bredden av Njoman (Nemunas) nær grensen mot Polen og Litauen der den er et samferdselssenter.
Ny!!: Curzonlinjen og Hrodna · Se mer »
Jaltakonferansen
Jaltakonferansen (også kalt Krimkonferansen) var et ukeslangt møte fra 4. til 11. februar 1945 – tre måneder før den andre verdenskrig var over i Europa – mellom statslederne i USA (Franklin D. Roosevelt), Storbritannia (Winston Churchill) og Sovjetunionen (Josef Stalin).
Ny!!: Curzonlinjen og Jaltakonferansen · Se mer »
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Ny!!: Curzonlinjen og Josef Stalin · Se mer »
Litauen
Republikken Litauen er et land som regnes til Nord-Europa.
Ny!!: Curzonlinjen og Litauen · Se mer »
Lviv
Lviv er en by med ca.
Ny!!: Curzonlinjen og Lviv · Se mer »
Molotov–Ribbentrop-pakten
Molotov–Ribbentrop-pakten, også kalt Hitler–Stalin-pakten, egentlig Den tysk-sovjetiske ikke–angrepspakten, var en ikke-angrepspakt mellom Tyskland og Sovjetunionen.
Ny!!: Curzonlinjen og Molotov–Ribbentrop-pakten · Se mer »
Narew
Narewdalen sett fra den høyre elvebredd ved Paulinowo-Dzbądz (nær byen Różan) Narew ved utløpet Narew (gammelprøyssisk og litauisk Naura, belarusisk Нараў) er en elv som renner i vestlige områder av Belarus og nordøstlige deler av Polen.
Ny!!: Curzonlinjen og Narew · Se mer »
Operasjon Barbarossa
Operasjon Barbarossa var den tyske invasjonen av Sovjetunionen som begynte 22. juni 1941.
Ny!!: Curzonlinjen og Operasjon Barbarossa · Se mer »
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Ny!!: Curzonlinjen og Polen · Se mer »
Polen-Litauens tre delinger
Polens tre delinger; russiske deler i rødt, østerrikske deler i grønt, prøyssiske deler i blått Polen-Litauens tre delinger er hvordan monarki-republikken Polen-Litauen mot slutten av 1700-tallet ble delt mellom Preussen, Russland og Østerrike.
Ny!!: Curzonlinjen og Polen-Litauens tre delinger · Se mer »
Preussen
Preussen var en geografisk region som lå på det meste av det nordeuropeiske lavlandet, men omfattet også sørlige og østlige regioner.
Ny!!: Curzonlinjen og Preussen · Se mer »
Republikken Midt-Litauen
Midt-Litauen oppstod etter at den polske general Lucjan Żeligowski den 9. oktober 1920 under den polsk-litauiske krig besatte det sørøstligste Litauen, en tredjedel av landet med hovedstaden Vilnius.
Ny!!: Curzonlinjen og Republikken Midt-Litauen · Se mer »
Riga-freden
Polens grenser etter Riga-freden Tyske områder som etter 2. verdenskrig ble overført til Polen.'''Grått område''': Tidligere russiske områder, øst for Curzonlinjen, inntart av Polen i 1920. Ved fredsslutningen erter 2. verdenskrig overdratt til Sovjetunionen. Senere deler ar Litauen, Belarus og Ukraina. Riga-freden, også kjent som avtalen i Riga, var en fredsavtale som avsluttet den polsk-russiske krig.
Ny!!: Curzonlinjen og Riga-freden · Se mer »
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Ny!!: Curzonlinjen og Russland · Se mer »
San (elv)
San er en 458 kilometer lang elv i det sørøstre Polen.
Ny!!: Curzonlinjen og San (elv) · Se mer »
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Ny!!: Curzonlinjen og Sovjetunionen · Se mer »
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Ny!!: Curzonlinjen og Storbritannia · Se mer »
Teherankonferansen i 1943
U.S. Signal Corps Teherankonferansen er en betegnelse som brukes om de allierte lederne Josef Stalin, Franklin Delano Roosevelt og Winston Churchill første felles møte under andre verdenskrig.
Ny!!: Curzonlinjen og Teherankonferansen i 1943 · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Curzonlinjen og Tyskland · Se mer »
Ukraina
Ukraina er et land i Øst-Europa.
Ny!!: Curzonlinjen og Ukraina · Se mer »
Versaillestraktaten
Undertegningen av Versaillestraktaten i Paris Versaillestraktaten var én av fem generelle avtaler som avsluttet den første verdenskrigen.
Ny!!: Curzonlinjen og Versaillestraktaten · Se mer »
Vilnius
Vilnius er Litauens hovedstad.
Ny!!: Curzonlinjen og Vilnius · Se mer »
Vitsiebsk
Vitsiebsk (belarusisk: Віцебск), eller Vitebsk (russisk: Витебск), er en by i Belarus.
Ny!!: Curzonlinjen og Vitsiebsk · Se mer »
Warszawa
Warszawa (historisk norsk Varsjava og Warschau) er hovedstad og største by i Polen.
Ny!!: Curzonlinjen og Warszawa · Se mer »
Winston Churchill
Winston Leonard Spencer Churchill (født 30. november 1874 i Blenheim Palace i Oxfordshire, død 24. januar 1965 i Kensington i London) var en britisk konservativ politiker, offiser og forfatter med aristokratisk familiebakgrunn, mest kjent som statsminister i Storbritannia under andre verdenskrig.
Ny!!: Curzonlinjen og Winston Churchill · Se mer »
Wisła
Wisła i Toruń Wisła, (tysk: Weichsel) er en 1 022 kilometer lang elv i Polen.
Ny!!: Curzonlinjen og Wisła · Se mer »
11. juli
11.
Ny!!: Curzonlinjen og 11. juli · Se mer »
1772
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Curzonlinjen og 1772 · Se mer »
1797
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Curzonlinjen og 1797 · Se mer »
1919
1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Curzonlinjen og 1919 · Se mer »
1920
1920 (MCMXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Curzonlinjen og 1920 · Se mer »
1921
1921 (MCMXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en lørdag.
Ny!!: Curzonlinjen og 1921 · Se mer »
1922
1922 (MCMXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en søndag.
Ny!!: Curzonlinjen og 1922 · Se mer »
1923
1923 (MCMXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Curzonlinjen og 1923 · Se mer »
1939
1939 (MCMXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Curzonlinjen og 1939 · Se mer »
1941
1941 (MCMXLI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og begynte på en onsdag.
Ny!!: Curzonlinjen og 1941 · Se mer »
1944
1944 (MCMXLIV) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Curzonlinjen og 1944 · Se mer »
1945
1945 (MCMXLV) i den gregorianske kalenderen var et år som begynte på en mandag og var uten en skuddag.
Ny!!: Curzonlinjen og 1945 · Se mer »
1991
1991 (MCMXCI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Curzonlinjen og 1991 · Se mer »