Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Den gordiske knute

Index Den gordiske knute

Aleksander den store kutter den gordiske knuten. Maleri av Jean-Simon Berthélemy (1743–1811). Den gordiske knute er navnet på en «uløselig» knute som fantes i Sabazios’ (eller Zevs') tempel i oldtidsbyen Gordion (Gordium) i Frygia i Anatolia.

17 relasjoner: Akropolis, Aleksander den store, Anatolia, Anekdote, Columbi egg, Frygia, Gordias, Gordion, Hettittene, Knute, Oldtiden, Oldtidens Makedonia, Orakel, Sabazios, Tempel, Valknute, Zevs.

Akropolis

Nike (oppe til venstre). Akrokorint Akropolis (gresk: ἀκρόπολις, sammensatt av ἄκρος, ákros, «høyest, øverst» og πόλις, pólis, «bystat, by») er en betegnelse på høyborgen i de eldste greske byene, som i senere tid fikk templer, altere og statuer til ære for gudene.

Ny!!: Den gordiske knute og Akropolis · Se mer »

Aleksander den store

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.

Ny!!: Den gordiske knute og Aleksander den store · Se mer »

Anatolia

Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.

Ny!!: Den gordiske knute og Anatolia · Se mer »

Anekdote

En anekdote er en kort, karakteristisk, ikke-dokumentert historie om en kjent person eller begivenhet.

Ny!!: Den gordiske knute og Anekdote · Se mer »

Columbi egg

Columbi egg, framstilt av William Hogarth. Minnesmerke for oppdagelsen av Amerika av Columbus i form av et egg i San Antonio Abad, Ibiza, Spania. Columbi egg er et uttrykk som brukes om en rimelig enkel løsning på et innviklet problem: Christofer Columbus banket et egg i bordet slik at det ble stående uten å falle.

Ny!!: Den gordiske knute og Columbi egg · Se mer »

Frygia

En griff, sfinks, og kentaurer, detaljer fra en frygisk bygning. Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion Frygia (gresk: Φρυγία; tyrkisk: Frigya) var et kongedømme i den vestlige delen av Anatolia (Lilleasia) i hva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elven Sakarya (gresk: Σαγγάριος; latin: Sangarius).

Ny!!: Den gordiske knute og Frygia · Se mer »

Gordias

Gordias (gresk: Γορδίας) var navnet på minst to medlemmer av kongehuset i Frygia i oldtiden eller antikken.

Ny!!: Den gordiske knute og Gordias · Se mer »

Gordion

Ruinene av Gordion Deler av akropolis i Gordion Gordion (gresk: Γόρδιον, Górdion; latin: Gordium; tyrkisk: Gordiyon) var hovedstaden til oldtidens Frygia.

Ny!!: Den gordiske knute og Gordion · Se mer »

Hettittene

Kart over Det hettittiske storriket da det var på høyden av sin makt c. 1290 f.Kr. Gravering av Suppiluliuma II, den siste kjente kongen av hetittene Hettittene var et oldtidsfolk som snakket hettittisk, et språk fra den anatoliske gruppen av de indoeuropeiske språkene.

Ny!!: Den gordiske knute og Hettittene · Se mer »

Knute

En enkel knute på en papirstrimmel. En knute er en del av et tau som er ført på en slik måte at tauet får en bestemt egenskap der knuten er laget.

Ny!!: Den gordiske knute og Knute · Se mer »

Oldtiden

Monumenter fra Oldtidens Egypt: Khafrepyramiden (fjerde dynasti) og Sfinksen i Giza (c. 2500 f.Kr. eller kanskje tidligere) Oldtiden regnes som epoken i menneskets historie som omfatter tiden fra dannelsen av de første sivilisasjonene og frem til Vestromerrikets fall i år 476 e.Kr., uten at dette årstallet har noen økonomisk, sosial eller kulturell betydning.

Ny!!: Den gordiske knute og Oldtiden · Se mer »

Oldtidens Makedonia

Inngangen til de kongelige makedonske gravkamre ved Vergina, markert som verdensarv av UNESCO. Oldtidens Makedonia (gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i oldtiden og antikken, sentrert i nordøstlige delen av den greske halvøya, grenset mot Epirus i vest, Paionia i nord, regionen Trakia i øst og Thessalia i sør.

Ny!!: Den gordiske knute og Oldtidens Makedonia · Se mer »

Orakel

Veleda var en germansk spåkvinne. Orakel er en meddelelse som gis av en guddom gjennom et medium og kalles også et orakelsvar.

Ny!!: Den gordiske knute og Orakel · Se mer »

Sabazios

Jupiter Sabazios, magisk objekt fra romersk dyrkelse av Sabazios. Sabazios (gresk: Σαβάζιος) er en himmel- og fadergud til frygerne og trakerne, framstilt som en rytter.

Ny!!: Den gordiske knute og Sabazios · Se mer »

Tempel

Pantheontempelet i Roma består av en sentralbygning og en tempelgavl Ordet tempel har forskjellige betydninger innen arkitektur og religion.

Ny!!: Den gordiske knute og Tempel · Se mer »

Valknute

Valknute («sankhanskors») i osteformer fra Det finske nasjonalmuseet i Helsingfors. Valknute, valknut eller valknop er en symmetrisk, knuteliknende figur som består av en sammenhengende strek med flere runde, firkantede eller trekantede løkker.

Ny!!: Den gordiske knute og Valknute · Se mer »

Zevs

Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.

Ny!!: Den gordiske knute og Zevs · Se mer »

Omdirigeringer her:

Gordisk knute, Gordiske knuten.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »