Innholdsfortegnelse
52 relasjoner: Akropolis, Aleksander den store, Alyattes II av Lydia, Anatolia, Ankara, Antropologi, Apollon, Arkeologi, Assyria, Attaliddynastiet, Babylonia, Delfi, Den gordiske knute, Dendrokronologi, Fibula (spenne), Frygere, Frygia, Galatia, Gravhaug, Gresk, Gull, Hellas, Herodot, Karbondatering, Kızılırmak, Kimmeriere, Kongeriket Makedonia, Krøsus, Kyros den store, Latin, Lydia, Midas, Oldtiden, Parmenion, Pergamon, Perserriket, Purpur, Romerriket, Sakarya, Sargon II, Satrap, Selevkideriket, Strabon, Svartehavet, Trakia, Tyrkisk, University of Pennsylvania, 189 f.Kr., 1900, 1950, ... Utvid indeks (2 mer) »
Akropolis
Nike (oppe til venstre). Akrokorint Akropolis (gresk: ἀκρόπολις, sammensatt av ἄκρος, ákros, «høyest, øverst» og πόλις, pólis, «bystat, by») er en betegnelse på høyborgen i de eldste greske byene, som i senere tid fikk templer, altere og statuer til ære for gudene.
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr.
Se Gordion og Aleksander den store
Alyattes II av Lydia
Alyattes II var en konge av Lydia som regjerte 619–560 f.Kr.
Se Gordion og Alyattes II av Lydia
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ankara
Ankara er hovedstaden i Tyrkia.
Antropologi
gammelegyptisk kongegrav, ca. 1279 f.Kr. Antropologi er læren om mennesket.
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Arkeologi
Arkeologi (fra gresk αρχαίος.
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Attaliddynastiet
Lysimakhos' tetradrakme i sølv. Attaliddynastiet var et hellenistisk dynasti som hersket over byen Pergamon etter at Lysimakhos døde, en av Aleksander den stores generaler.
Se Gordion og Attaliddynastiet
Babylonia
Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).
Delfi
Delfi (gresk: Δελφοί, Delfoi) er både et arkeologisk sted og en moderne by i Hellas i den sørvestlige forgreningen av fjellet Parnassos i dalen til Fokis.
Den gordiske knute
Aleksander den store kutter den gordiske knuten. Maleri av Jean-Simon Berthélemy (1743–1811). Den gordiske knute er navnet på en «uløselig» knute som fantes i Sabazios’ (eller Zevs') tempel i oldtidsbyen Gordion (Gordium) i Frygia i Anatolia.
Se Gordion og Den gordiske knute
Dendrokronologi
Dendrokronologi (fra engelsk dendrochronology),, NAOB, (opprinnelig fra latin: dendro.
Fibula (spenne)
frankiske fibler. To fibulaer fra jernalderen. Den øverste er en «fibula med omslått fot» fra førromersk jernalder, den nederste er en «korsformet spenne», typisk for folkevandringstiden. Rosettfibula fra romertiden, funnet i Levanger. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet.
Frygere
Mann i frygisk drakt, terrakottaskulptur fra 300-100-tallet f.Kr. (Louvre) Frygere var en indoeuropeisk folk i oldtiden i Anatolia i dagens Tyrkia.
Frygia
En griff, sfinks, og kentaurer, detaljer fra en frygisk bygning. Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion Frygia (gresk: Φρυγία; tyrkisk: Frigya) var et kongedømme i den vestlige delen av Anatolia (Lilleasia) i hva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elven Sakarya (gresk: Σαγγάριος; latin: Sangarius).
Galatia
Provinsen Galatia i 125 e.Kr. Galatia (gresk: Γαλατία) var i antikken et område i høylandet i sentrale Anatolia (dagens Tyrkia).
Gravhaug
Snitt av en typisk gravhaug, En gravhaug er en haug av løsmasse og stein anbragt over et gravsted, gjerne anlagt som et monument eller minnesmerke over den eller de som døde.
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Gull
Gull er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Au (av latin: aurum) og atomnummer 79.
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Karbondatering
Karbondatering, radiokarbondatering eller C-14 metoden («karbon-fjorten»-metoden) er en metode for absolutt datering av organisk materiale.
Kızılırmak
Kızılırmak (tyrkisk for «Rød elv»), også kalt Halys (fra gresk: Ἅλυς), er den lengste elva som i sin helhet ligger i Tyrkia.
Kimmeriere
Kimmeriere (akkadisk: gimirru; gresk: Κιμμέριοι, Kimmérioi) var nomadisk rytterfolk fra oldtiden av indoeuropeisk opprinnelse.
Kongeriket Makedonia
Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.
Se Gordion og Kongeriket Makedonia
Krøsus
attisk rødfigur amfora, Louvre (G 197) Krøsus (gresk: Κροίσος, Kroisos) var konge i oldtidsriket Lydia i dagens Tyrkia.
Kyros den store
Kyros II den store (gammelpersisk: 𐎤𐎢𐎽𐎢𐏁, Kūruš; nypersisk: کوروش, Kuruš;, Kōréš; født ca. 600, død 530 f.Kr.) var konge av Perserriket ved å være grunnlegger av Akamenidedynastiet som etablerte det første persiske rike.
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Lydia
Levninger av bysantinske butikker fra det arkeologiske stedet Sardis, hovedstaden i oldtidsriket Lydia, nær dagens Sart i Tyrkia. Lydia (assyrisk: Luddu; gresk: Λυδία) var et kongedømme i jernalderen i vestlige Anatolia lokalisert øst for antikkens Jonia i dagens tyrkiske provinser Manisa og İzmir.
Midas
Midas gjør av vanvare sin datter om til gull (Walter Crane, 1893) Midas sagnkonge av Frygia som var berømt for sin rikdom.
Oldtiden
Monumenter fra Oldtidens Egypt: Khafrepyramiden (fjerde dynasti) og Sfinksen i Giza (c. 2500 f.Kr. eller kanskje tidligere) Oldtiden regnes som epoken i menneskets historie som omfatter tiden fra dannelsen av de første sivilisasjonene og frem til Vestromerrikets fall i år 476 e.Kr., uten at dette årstallet har noen økonomisk, sosial eller kulturell betydning.
Parmenion
Parmenion (født ca. 400 f.Kr., død 329 f.Kr. i Ekbatana) var en makedonsk general som tjente først Filip II av Makedonia og deretter Aleksander den store.
Pergamon
Ruinene av det rekonstruerte tempelet til Trajan i Pergamon Restene av teateret i Pergamon Pergamon (gresk: Πέργαμον eller Πέργαμος), eller Pergamum, var en gresk oldtidsby i landskapet Mysia ved kysten i Anatolia (Lilleasia) i dagens Tyrkia, i dag lokalisert rundt 26 km fra Egeerhavet på en høyde på nordsiden av elven Kaïkos (dagens Bakırçay).
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Purpur
Purpur (gresk πορφύρα, porphyra; latin: purpura) er et lilla fargestoff som antagelig først ble fremstilt av oldtidens fønikere fra purpursneglen (murex).
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr.
Sakarya
Sakarya (tyrkisk Sakarya Nehri, gresk Σαγγάριος, Sangarios) er den tredje lengste elva i Tyrkia.
Sargon II
Sargon II av Assyria (akkadisk: Šarru-ukin, «han gjorde kongen urokkelig/hard», styrte 722 – 705 f.Kr.) var en assyrisk konge.
Satrap
Satrap (gresk σατράπης satrápēs, fra gammelpersisk xšaθrapā(van), dvs «beskytter av landet») var navnet som ble gitt til guvernørene i provinsene i de antikke persiske Akamenide- og Sassanideimperiene.
Selevkideriket
Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.
Strabon
Strabon (gresk: Στράβων, Strábōn; født 64/63 f.Kr., død ca. 24 e.Kr.) var en gresk geograf, filosof og historiker.
Svartehavet
Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Tyrkisk
Tyrkisk er et tyrkisk språk som tales av tyrkerne i Tyrkia og også på Kypros, Bulgaria, Hellas, Irak, Nord-Makedonia og andre land i det tidligere osmanske riket, samt av millioner av tyrkiske utvandrere i EU.
University of Pennsylvania
University of Pennsylvania er et privat universitet i Philadelphia i delstaten Pennsylvania i USA.
Se Gordion og University of Pennsylvania
189 f.Kr.
Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.
1900
1900 (MCM) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
1950
1950 (MCML) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
1973
1973 (MCMLXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
700 f.Kr.
Kategori:Årstall på 700-tallet f.Kr.
Også kjent som Gordium.