Innholdsfortegnelse
32 relasjoner: Andre Vatikankonsil, Apostelen Peter, Arianisme, Bibelen, Cæsaropapisme, Den hellige ånd, Den hellige treenighet, Den katolske kirke, Den nikenske trosbekjennelse, Den ortodokse kirke, Det store skisma, Dogmatikk, Ekskommunikasjon, Filioque, Hagia Sofia, Heresi, Jesus Kristus, Kardinal, Katedral, Konsilet i Efesos, Konstantinopel, Kristendom, Leo IX, Liturgi, Mikael Kerularius, Nattverd, Orientalske katolske kirker, Patriark, Roma, Teologi, 1965, 5. århundre.
- 1054
Andre Vatikankonsil
Andre Vatikankonsil var et konsil for Den katolske kirke, som ble holdt i Vatikanet fra 1962 til 1965.
Se Det store skisma 1054 og Andre Vatikankonsil
Apostelen Peter
Peter (gresk: – Pétros; født omkring Kristi fødsel, død 64 eller 67) var en av Jesu tolv disipler i Det nye testamente, sammen med Jakob og Johannes den som stod Jesus nærmest. Han het opprinnelig Simon eller Simeon, men Jesus ga ham kallenavnet Peter (som betyr «Klippen», på arameisk Kefas).
Se Det store skisma 1054 og Apostelen Peter
Arianisme
Arianisme er innen kristendommen en monoteistisk,Berndt, Guido M.; Steinacher, Roland (2014):, Routledge.
Se Det store skisma 1054 og Arianisme
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Se Det store skisma 1054 og Bibelen
Cæsaropapisme
Cæsaropapisme (fra latin 'cæsar', keiser og 'papa', pave) er ideen om en kombinasjon av verdslig og religiøs makt.
Se Det store skisma 1054 og Cæsaropapisme
Den hellige ånd
Glassmaleri av Gian Lorenzo Bernini, ca. 1660 Den hellige ånd, på latin Spiritus Sanctus, er innen kristen teologi den tredje personen i Den hellige treenighet.
Se Det store skisma 1054 og Den hellige ånd
Den hellige treenighet
Den hellige treenighet, (også Triniteten, Treenigheten eller Den treenige Gud) er i kristen doktrine en betegnelse på Gud.
Se Det store skisma 1054 og Den hellige treenighet
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Se Det store skisma 1054 og Den katolske kirke
Den nikenske trosbekjennelse
Den nikenske trosbekjennelse er en formulering av grunnleggende sider ved den kristne tro.
Se Det store skisma 1054 og Den nikenske trosbekjennelse
Den ortodokse kirke
Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke.
Se Det store skisma 1054 og Den ortodokse kirke
Det store skisma
Det store skisma kan vise til to splittelser i kristenheten.
Se Det store skisma 1054 og Det store skisma
Dogmatikk
Dogmatikk (av gr. δόγμα, dógma, «mening, læresetning») er i sin bredeste forstand en systematisk fremstilling av læresetninger, og begrepet viser særlig til.
Se Det store skisma 1054 og Dogmatikk
Ekskommunikasjon
Henrik IV. Skrift med trussel om ekskommunikasjon om bøker ikke returneres, fra universitetsbiblioteket i Salamanca i Spania Ekskommunikasjon (i Norge mest kjent som bannlysning) er en kirkelig straff, særlig innenfor den katolske og den ortodokse kirke, samt kirker som ligger nær disse.
Se Det store skisma 1054 og Ekskommunikasjon
Filioque
Filioque er et tillegg i den den nikenske trosbekjennelse.
Se Det store skisma 1054 og Filioque
Hagia Sofia
Hagia Sofia (uttales som «haja såfia», gresk Ἅγια Σοφία, «hellige visdom», tyrkisk Ayasofya og latin Sancta Sophia), også skrevet Hagia Sophia og omtalt som Sofiakirken og Sofiamoskeen på norsk, er en moské i Istanbul i Tyrkia.
Se Det store skisma 1054 og Hagia Sofia
Heresi
Galileo Galilei ble i 1633 dømt til husarrest for å støtte det heliosentriske verdensbilde som fra 1616 var ansett som kjettersk. Henrettelse av den engelske erkebiskop Thomas Cranmer som ble fordømt som kjetter i 1554. Heresi (fra gresk αἵρεσις, hairesis, «valg», «sekt»), Bokmåls- og Nynorskordboka eller kjetteri er en betegnelse på tro eller meninger som avviker fra etablerte dogmer.
Se Det store skisma 1054 og Heresi
Jesus Kristus
Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.
Se Det store skisma 1054 og Jesus Kristus
Kardinal
thumb Kardinal er betegnelsen på en høytstående embetsmann i Den katolske kirke som i rang står rett under paven.
Se Det store skisma 1054 og Kardinal
Katedral
En katedral er den kirken hvor en biskop har sitt sete, og dermed hovedkirken i et bispedømme.
Se Det store skisma 1054 og Katedral
Konsilet i Efesos
Konsilet i Efesos ble avholdt fra 22.
Se Det store skisma 1054 og Konsilet i Efesos
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Se Det store skisma 1054 og Konstantinopel
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Se Det store skisma 1054 og Kristendom
Leo IX
Leo IX, født Bruno av Egisheim-Dagsburg (født 21. juni 1002 i Eguisheim / Alsace, død 19. april 1054 i Roma) var pave fra 1049 til 1054.
Se Det store skisma 1054 og Leo IX
Liturgi
Messefeiring i et katolsk presteseminar Langfredagsliturgi i Stift Heiligenkreuz Liturgi, fra gresk leitourgia (λειτουργία), «offentlig arbeid», er den i vestlige språk vanligste betegnelse for gudstjeneste og religiøse seremonier.
Se Det store skisma 1054 og Liturgi
Mikael Kerularius
Mikael Kerularius (gresk: Μιχαήλ Α΄ Κηρουλάριος; født ca 1000 i Konstantinopel, død 21. januar 1059 var) patriark av Konstantinopel fra 25.
Se Det store skisma 1054 og Mikael Kerularius
Nattverd
Maleri av Juan de Juanes fra 1500-tallet. Nattverd (av norrønt náttverðr, «kveldsmåltid, kveldsmat», sammensatt av nátt, «natt» og verðr, «måltid, mat» «aftensmåltid») eller eukaristi (gresk: εὐχαριστία, eukharistia, fra verbet εὐχαριστέω, eukharisteo, «gi takksigelse») er en kristen liturgisk handling som bygger på Jesu Kristi siste måltid med disiplene før korsfestelsen.
Se Det store skisma 1054 og Nattverd
Orientalske katolske kirker
De orientalske katolske kirker er 22 særkirker innenfor Den katolske kirke.
Se Det store skisma 1054 og Orientalske katolske kirker
Patriark
En patriark er en biskop med særskilt høy status.
Se Det store skisma 1054 og Patriark
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Se Det store skisma 1054 og Roma
Teologi
Teologi var fram til 1700-tallet stort sett beskrevet som læren om Gud.
Se Det store skisma 1054 og Teologi
1965
1965 (MCMLXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Se Det store skisma 1054 og 1965
5. århundre
5.
Se Det store skisma 1054 og 5. århundre
Se også
1054
- 1054
- Det store skisma 1054
Også kjent som Det store skisma (1054), Det store skisma (16. juli 1054), Det store skisma av 1054, Det store skisma i 1054, Store skisma 1054, Øst–vest-skismaet.