Raskere tilgang enn browser!
192 relasjoner: Adventdalen, Akseløya, Albert I Land, Alge, Amfibolitt, Andøya, Andrée Land, Anhydritt, Armfotinger, Baltazar Mathias Keilhau, Baltika, Barentsøya, Barentsburg, Barentshavet, Bartrær, Basalt, Basseng (geologi), Bøk, Bellsund, Bergart, Billefjorden, Bjørnøya, Blåskjell, Blekkspruter, Bockfjorden, Bregner, Den kaledonske fjellkjede, Devon, Devon (geologi), Diabas, Dickson Land, Dinosaurer, Doleritt, Dolomitt, Duvefjorden, Edgeøya, Eem (interglasial), Eklogitt, Ellesmereøya, Eocen, Festningen (Svalbard), Festningen geotopvernområde, Finnmark, Fisk, Fiskeøgler, Fjord, Fosfat, Fossil, Frøplanter, Fyllitt, ..., Gangbergart, Geologi, Gips, Glyptostrobus pensilis, Gneis, Graben, Granitt, Grønfjorden (Svalbard), Grønland, Grunnfjell, Gullerk, Haakon VII Land, Hestekastanjeslekten, Hinlopenstretet, Hiorthfjellet, Hjertetreslekta, Hopen, Hornsund, Insekter, Isbre, Isfjorden (Svalbard), Isispynten, Istid, James I Land, Jan Mayen, Jernoksider, Jura (geologi), Kalkstein, Kambrium, Karbon (geologi), Karsporeplanter, Kenozoikum, Koelreuteria, Kong Karls land, Konglomerat, Kongsbregneslekten, Kongsfjorden (Svalbard), Kontinentaldrift, Koralldyr, Kraton, Kritt (geologi), Krypdyr, Kull, Kvartær, Kvartsitt, Lady Franklinfjorden, Landplanter, Laurasia, Laurentia, Lava, Lønneslekten, Løvtrær, Leirskifer, Liefdefjorden, Linnévatnet, Lomfjorden, Longyearbyen, Longyeardalen, Magdalenefjorden, Mangrove, Marmor, Masseutryddelse, Mellomistid, Mergel, Midterhuken, Migmatitt, Mineral, Monacobreen, Morene, Mosdyr, Muslinger, Mylonitt, Naturgass, Neogen, Newtontoppen, Nordaustlandet, Nordenskiöldkysten, Norges geologi, Ny-Friesland, Ordovicium, Oscar II Land, Palanderbukta, Paleogen, Paleozoikum, Pangea, Panserpadder, Platanslekta, Plattform (geologi), Prins Karls Forland, Proterozoikum, Pyramiden, Rasmark, Raudfjorden (Svalbard), Råolje, Redwoodslekten, Reindalen, Riftdal, Rijpfjorden, Sabine Land, Sandstein, Sassendalen, Sørkapp Land, Sediment, Serpentinitt, Siberia, Silisium, Silur, Skifer, Skyvedekke, Sneller, Spitsbergen, Sporeplanter, St. Jonsfjorden, Stromatolitter, Subduksjonssone, Sumpsypress, Svalbard, Svaneøgler, Sveagruva, Tempelfjorden, Tempeltre, Tertiær, Tillitt, Torell Land, Torv, Trias, Trilobitter, Ur (geologi), Urtre, Van Mijenfjorden, Variskiske fjellkjedefolding, Varm kilde, Varmepunkt, Vestlandet, Vulkan, Walter Brian Harland, Wedel Jarlsberg Land, Wijdefjorden, Woodfjorden, 1827, 1960-årene, 1993. Utvid indeks (142 mer) »
Adventdalen
Adventdalen er en 30 km lang dal langs Adventelva på Spitsbergen, Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Adventdalen · Se mer »
Akseløya
Akseløya er en langstrakt øy som ligger ved utløpet av Van Mijenfjorden og skiller denne fra Bellsund, på vestsiden av Spitsbergen på Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Akseløya · Se mer »
Albert I Land
Jerzy Strzelecki Rester etter spekkovner i Smeerenburg. Kart over det nordlige hovedområdet av Albert I Land. Albert I Land er et landområde helt i nordvest på Spitsbergen, Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Albert I Land · Se mer »
Alge
* brunalger.
Ny!!: Svalbards geologi og Alge · Se mer »
Amfibolitt
Amfibolitt (/ æ m ˈ f ɪ b ə l aɪ t /) er en metamorf bergart som inneholder amfibol, spesielt hornblende og aktinolitt, samt plagioklasfeltspat, men med lite eller ingen kvarts.
Ny!!: Svalbards geologi og Amfibolitt · Se mer »
Andøya
Andøya (nordsamisk: Ánddásoulu) er Norges 10.
Ny!!: Svalbards geologi og Andøya · Se mer »
Andrée Land
Satellittfoto av botnen av Woodfjorden med Woodfjorddalen, fjellene og breene i Andrée Land ses i midten, og Wijdefjorden såvidt synlig øverst til høyre. Andrée Land er et landområde på nordlige Spitsbergen, Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Andrée Land · Se mer »
Anhydritt
Anhydritt eller vanfritt kalsiumsulfat er et bergartsdannende mineral med den kjemiske sammensetningen CaSO4.
Ny!!: Svalbards geologi og Anhydritt · Se mer »
Armfotinger
* Linguliformea.
Ny!!: Svalbards geologi og Armfotinger · Se mer »
Baltazar Mathias Keilhau
Baltazar Mathias Keilhau (født 2. november 1797 i Biri, død 1. januar 1858 i Christiania) var en norsk geolog og fjellklatrer, kjent som en av «Jotunheimens oppdagere» og for sine utførte banebrytende arbeid over Norges geologi.
Ny!!: Svalbards geologi og Baltazar Mathias Keilhau · Se mer »
Baltika
Kart som viser geologiske hovedsoner i Norden. '''Røde, oransje og rosa''' områder er det Baltiske grunnfjellsskjold i dag, restene av Baltika. '''Grønne''' områder er avsetningsbergarter fra fanerozoikum nyere enn 570 millioner år. '''Brungrønne''' områder markerer den kaledonske fjellkjedefolding. '''Brun sirkel''' er tidligere vulkaner med alder i kursiv. '''Gult''' område med prikker er sedimenter som ligger oppå Baltika-platen. Geologisk kart over Nord-Europa, med det baltiske skjold i grått og den større, proterozoiske østeuropeiske kraton i rosa. Baltica-kontinentet tilsvarer de grå, mørk-rosa og mørk grønne områdene. Linjen STZ – TTZ angir kollisjonssonen med Avalonia i øvre ordovicium, for om lag 450 millioner år siden. Linjen CBZ angir den ''sentralbelarusiske sutursone'', som er kollisjonssonen med Sarmatia i øvre trias, for om lag 200 millioner år siden. Baltica for 550 millioner år siden (grønn), i sin typiske posisjon mellom Laurentia (rød) og Sibiria (rosa) Baltika, engelsk Baltica, var en sammensatt kontinentplate og etter hvert et kontinent som opstod for anslagsvis 2,5 milliarder år siden, men i flere steg med sammenføyning av mange ulike småplater over mange hundre millioner år i første halvdel av proterozoikum.
Ny!!: Svalbards geologi og Baltika · Se mer »
Barentsøya
Barentsøya er en av øyene som utgjør Svalbard, oppkalt etter den nederlandske oppdagelsesreisende Willem Barents.
Ny!!: Svalbards geologi og Barentsøya · Se mer »
Barentsburg
Byvåpenet Barentsburg (russisk: Баренцбург) er en gruveby ved Grønfjorden i Nordenskiöld Land på Svalbard, med om lag 400 innbyggere (2021), nesten utelukkende russere (~10 %) og ukrainere (~90 %).
Ny!!: Svalbards geologi og Barentsburg · Se mer »
Barentshavet
Barentshavet Barentshavet er den delen av Nordishavet som ligger mellom Novaja Semlja, Frans Josefs land og Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Barentshavet · Se mer »
Bartrær
* apeskrekkfamilien.
Ny!!: Svalbards geologi og Bartrær · Se mer »
Basalt
Basalt er en relativt tung, magmatisk bergart, av vulkansk opprinnelse.
Ny!!: Svalbards geologi og Basalt · Se mer »
Basseng (geologi)
Permbassenget i Texas er et stort sedimentbasseng, og del av Det midtkontinentale oljefeltet i USA. endorheisk intermontant basseng som er dekket av tykke sedimentlag, noen steder 15 kilometer tykke. Tibetplatået nederst til høyre Utbyggingen av Korintkanalen avdekket de sedimentære lagene under bakken. Et basseng, eller sedimentbasseng, er i geologien et type bekken i jordskorpen der det har samlet seg tykke avleiringer over geologiske perioder.
Ny!!: Svalbards geologi og Basseng (geologi) · Se mer »
Bøk
Trevirke. Nøtter fra bøk. Gammel bøk i Ringve botaniske hage i Trondheim. Bøk eller bok (Fagus sylvatica) er et løvfellende tre som tilhører bøkefamilien.
Ny!!: Svalbards geologi og Bøk · Se mer »
Bellsund
Erlend Bjørtvedt Midnattsol i Belsund på et bilde fra slutten av 1800-tallet Bellsund er en fjord på vestsida av Spitsbergen på Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Bellsund · Se mer »
Bergart
Bergart er innenfor geologien en fast samling av en eller flere slags mineraler.
Ny!!: Svalbards geologi og Bergart · Se mer »
Billefjorden
Statens kartverk Sjø Billefjorden er den midtre av de tre fjordarmene innerst i Isfjorden på Spitsbergen på Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Billefjorden · Se mer »
Bjørnøya
Bjørnøya er ei øy i grensen mellom Norskehavet og Barentshavet.
Ny!!: Svalbards geologi og Bjørnøya · Se mer »
Blåskjell
Blåskjell (Mytilus edulis) er en art av skjell i familien Mytilidaea, populært kalt blåskjellfamilien.
Ny!!: Svalbards geologi og Blåskjell · Se mer »
Blekkspruter
* Ammonoidea (†).
Ny!!: Svalbards geologi og Blekkspruter · Se mer »
Bockfjorden
Bockfjorden er en fjordarm vest i Woodfjorden, i Haakon VII Land på nordkysten av Spitsbergen, Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Bockfjorden · Se mer »
Bregner
Skjematisk tegning av bregners struktur. Bladskaftet har normalt symmetrisk parvise primærfliker, og eventuelle sekundær- og tertiærfliker. Sporene sitter oftest under bladflikene. Protallium (en enkel gametofytt) av bregnearten Dicksonia antarctica, som vokser på Tasmania. Den er omgitt av helt unge moseskudd. klasse helt til høyre. Navnene bygger på den seneste konsensus iht Pryer et al 2004, og Smith et al 2006, side 708. Claytonbregne ''(Osmunda claytoniana)'' tilhører kongsbregnefamilien. Uferdige skudd av bregne er ofte sammenrullet. Her ''Osmunda japonica'' fra Japan. Andematbregnen ''Azolla caroliniana'' er en flytebregne, som har en helt særegen formering. Arten ''Cyathea medullaris'' er en såkalt trebregne, som vokser på New Zealand. ''Gleichenia japonica''. Einstape, ''Pteridium aquilinum'', sprer seg svært raskt og danner store bestander som fortrenger annen vegetasjon. ''Pityrogramma austroamericana'', her fra Hawaii, tilhører hestesprengfamilien. Bjønnkam eller bjørnekam, ''Blechnum spicant'', vokser i Norge. ''Phymatodes scolopendria'', som tilhører sisselrotfamilien, er her fotografert i Hongkongs botaniske hage. Ormetelg, ''Dryopteris filix-mas'', vokser i Norge. Sisselrot er utbredt i store deler av Norge, og kjennes lett på den enkelt flikete bladformen, som er unik blant norske bregnearter. ''Lepisorus thunbergiana '', her fotografert i Japan, tilhører også sisselrotfamilien, men er en bregne som klatrer på trær. Svartburkne, ''Asplenium trichomanes '', vokser på berg og i bergsprekker. Arten hengeving ''(Phegopteris connectilis)'' kjennetegnes ved at den nederste bladfliken henger ned i forhold til de andre, derav navnet. Vanlig myrtelg ''(Thelypteris palustris)'' vokser også i Norge. Skjørlok ''(Cystopteris fragilis)'' vokser i Eurasia, her på bilde fra Polen. Strutseving ''(Matteuccia struthiopteris)'' har taksonomisk sett fristet en omflakkende tilværelse, men plasseres nå i familien ''Onocleaceae'', som kun har 4–6 arter totalt. Arten ''Tectaria crenata'' vokser opprinnelig i Polynesia. Vittaria-artene er blant bregnene som ikke har flikete blader. Her på fotografi fra Japan. Bregner eller egentlige bregner (latin: Polypodiopsida eller Leptosporangiatae) er en klasse av karsporeplanter som formerer seg ved hjelp av sporer og ikke frø.
Ny!!: Svalbards geologi og Bregner · Se mer »
Den kaledonske fjellkjede
senere devon. Nåtidens kystkonturer i grått. Selve fjellkjeden i oransje. Omliggende hav i blått. Kart over Nordens geologi, med restene av den Kaledonske fjellkjede i skrå skravur og olivengrønn farge. De mørkeste grønne områdene langs østranden av sonen er de nederste og midterste, eldste dekkene fra kambrium. De lysere olivengrønne områdene er de yngre og øvre dekkene fra ordovicium og silur. Rosa-grønne områder med skrå skravur er foldet, men her er det kaledonske dekket erodert bort og grunnfjellet stikker opp. Den kaledonske fjellkjede er en fjellkjede som oppstod ved fjellkjedefolding da kontinentene Laurentia (Nord-Amerika) og Baltika (Europa) støtte sammen i ordovicium.
Ny!!: Svalbards geologi og Den kaledonske fjellkjede · Se mer »
Devon
Devon er et grevskap i Sørvest-England.
Ny!!: Svalbards geologi og Devon · Se mer »
Devon (geologi)
Rekonstruksjon av kontinentene for 380 millioner år siden. Devon var en periode i jordens oldtid.
Ny!!: Svalbards geologi og Devon (geologi) · Se mer »
Diabas
Diabas, sort som lava Gabriel Urbanek Diabas (av dia, latin for «gjennom» og bas, gresk for «gang») er en vulkansk bergart fra gabbro-magma.
Ny!!: Svalbards geologi og Diabas · Se mer »
Dickson Land
Fjellet Pyramiden hadde karbon-permlag hvor midtlagene ga grunnlag for kulldrift. Dickson Land er et landområde på Spitsbergen, Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Dickson Land · Se mer »
Dinosaurer
* †Ornithischia.
Ny!!: Svalbards geologi og Dinosaurer · Se mer »
Doleritt
Doleritt (avledet av gresk: doleros som betyr bedragersk, det vil si vanskelig å identifisere) er en gangbergart.
Ny!!: Svalbards geologi og Doleritt · Se mer »
Dolomitt
Dolomitt Dolomitt er et bergartsdannende karbonat-mineral som består av kalsium magnesium karbonat (CaMg (CO3)2).
Ny!!: Svalbards geologi og Dolomitt · Se mer »
Duvefjorden
Duvefjorden er en fjord på nordsida av Nordaustlandet på Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Duvefjorden · Se mer »
Edgeøya
Edgeøya er den tredje største av øyene som inngår i øygruppen Svalbard, beliggende øst for hovedøyen Spitsbergen og syd for Barentsøya.
Ny!!: Svalbards geologi og Edgeøya · Se mer »
Eem (interglasial)
group.
Ny!!: Svalbards geologi og Eem (interglasial) · Se mer »
Eklogitt
Eklogitt er en tung metamorf bergart med en massetetthet på ca.
Ny!!: Svalbards geologi og Eklogitt · Se mer »
Ellesmereøya
Utsikt fra Ward Hunt Island over Ward Hunt-isen til Ellesmereøya (bak til høyre), juli 1988. Ellesmere Island, Nunavut Ellesmereøya (engelsk: Ellesmere Island, fransk: Île Ellesmere) i Polhavet er verdens tiende største øy og Canadas tredje største øy med sine 196 236 km².
Ny!!: Svalbards geologi og Ellesmereøya · Se mer »
Eocen
''Mesonyx'', et ulveaktig pattedyr fra eocentiden Eocen (56-33,9 millioner år siden) følger paleocen (65-56 millioner år siden) og er den nest eldste tidsepoken i tertiærperioden.
Ny!!: Svalbards geologi og Eocen · Se mer »
Festningen (Svalbard)
Bilde av Festningsprofilen med 90 grader hellende sandsteinsprofiler, som inngår i Festningen geotopvernområde. Til venstre litt over midten ses selve øya Festningen som stikker opp bak kanten av odden. Festningen, tidligere også kjent som Sandstenskammen, er en liten holme 100-200 meter nord for Festningsodden ved innløpet til Grønfjorden i Nordenskiöld Land på Spitsbergen.
Ny!!: Svalbards geologi og Festningen (Svalbard) · Se mer »
Festningen geotopvernområde
Bilde av Festningsprofilen nord i Festningen geotopvernområde Kart som viser Festningen geotopvernområde i forlhold til andre naturreservater (lilla) og nasjonalparker (grønn) i Svalbard Festningen geotopvernområde er et geotopvernområde på Svalbard opprettet ved forskrift av 26. september 2003 med hjemmel i lov av 15. juni 2001 nr.
Ny!!: Svalbards geologi og Festningen geotopvernområde · Se mer »
Finnmark
Finnmark (nordsamisk: Finnmárku; kvensk: Finmarkku) er et fylke i Nord-Norge, valgkrets til stortingsvalg og lagsogn.
Ny!!: Svalbards geologi og Finnmark · Se mer »
Fisk
* slimåler.
Ny!!: Svalbards geologi og Fisk · Se mer »
Fiskeøgler
* Mixosauria.
Ny!!: Svalbards geologi og Fiskeøgler · Se mer »
Fjord
Sognefjorden Fjord er en landform som i internasjonalt fagspråk (geologi, geografi) forklart som ei dyp, smal og langstrakt hav- eller innsjørenne.
Ny!!: Svalbards geologi og Fjord · Se mer »
Fosfat
Fosfat er en betegnelse for fosforsyrenes salter og for organiske forbindelser som inneholder fosfatgrupper.
Ny!!: Svalbards geologi og Fosfat · Se mer »
Fossil
''Eomaia scansoria'' fra American Museum of Natural History i New York Et fossil (av latin: fossilis, «oppgravd») er bevarte rester eller spor av organismer fra fjern fortid.
Ny!!: Svalbards geologi og Fossil · Se mer »
Frøplanter
* nakenfrøete planter.
Ny!!: Svalbards geologi og Frøplanter · Se mer »
Fyllitt
Fyllitt eller fyllittskifer er en svakt metamorf bergart.
Ny!!: Svalbards geologi og Fyllitt · Se mer »
Gangbergart
Gangbergarter eller intrusive bergarter, er en av de tre hovedgruppene av magmatiske bergarter, de andre er dypbergart, og dagbergart.
Ny!!: Svalbards geologi og Gangbergart · Se mer »
Geologi
«Oppbrytingen av Pangea», fra Alfred Wegeners ''Die Entstehung der Kontinente und Ozeane'', utgitt i 1929. Bildet viser rekonstruerte verdenskart for de geologiske tidsperiodene tidligkarbon, eocen og kvartær (pleistocen). Tyskeren Abaham Werner formulerte den såkalte neptunismen, et faglig blindspor som dominerte geologifaget i lang tid. Studiet av bergarter står sentralt i geologien. Her et stykke gabbro, en typisk tung og ung havbunnsbergart. Kalklag på Kypros. Med forståelsen av de sedimentære bergartenes lag (strata) ble det banet vei for en rekke erkjennelser innen geologien, evolusjonslæren og paleontologien. Den skotske geologen og stratigrafen Charles Lyell (1797-1875) øvde stor innflytelse på Darwins forståelse av jordens høye alder. Baltazar Mathias Keilhau - den norske geologiens pioner - portrettert av Christiane Schreiber ca. 1857. Geologi er læren om jordens opprinnelse, oppbygging og forandring.
Ny!!: Svalbards geologi og Geologi · Se mer »
Gips
Gipskrystaller - ørkenrose Gipskrystaller Gipskrystall med tvilling Gips er et mineral som består av kalsiumsulfat med formelen CaSO4+2H2O.
Ny!!: Svalbards geologi og Gips · Se mer »
Glyptostrobus pensilis
Glyptostrobus pensilis er et sjeldent bartre som vokser i Sør-Kina og tilstøtende områder.
Ny!!: Svalbards geologi og Glyptostrobus pensilis · Se mer »
Gneis
Gneis er en metamorf bergart, det vil si at den er omdannet fra en annen eller flere andre bergarter, etter å ha vært utsatt for stort trykk og varme.
Ny!!: Svalbards geologi og Gneis · Se mer »
Graben
Illustrasjon fra United States Geological Service. Infrarød-uthevet satellittfoto av en graben i Afar-provinsen, Afrika. En graben (tysk «grav») er en innsynkning mellom to forkastninger i jordskorpen.
Ny!!: Svalbards geologi og Graben · Se mer »
Granitt
Granitt er en magmatisk bergart som består av mer enn 40 % alkalifeltspat, mer enn 15 % kvarts, og mindre enn 35 % plagioklas.
Ny!!: Svalbards geologi og Granitt · Se mer »
Grønfjorden (Svalbard)
Grønfjorden sett fra luften, med Barentsburg til venstre. Finneset er den lille pynten som stikker tydelig ut til venstre før isen starter i fjordbotten. Grønfjorden sett fra Barentsburg. Grønfjorden er en 16 km lang og 2-3 km bred fjordarm av Isfjorden på Spitsbergen.
Ny!!: Svalbards geologi og Grønfjorden (Svalbard) · Se mer »
Grønland
Grønland (grønl. Kalaallit Nunaat, er verdens største øy. Geografisk hører den til Nord-Amerika, men politisk til Europa. Grønland inngikk i Norgesveldet i 1261. I 1814 ble realunionen mellom Danmark og Norge oppløst som følge av Kieltraktaten, og Norge ble tvunget inn i en ny union med Sverige. De gamle norske skattlandene Island, Færøyene og Grønland fulgte derimot ikke med Norge, men ble beholdt av Danmark og innlemmet i riksfellesskapet. Grønland var frem til 5. juni 1953 en dansk koloni. Ved endringen av den danske grunnloven fikk øya da status som et dansk amt. Etter en folkeavstemning i 1978 fikk Grønland selvstyre med virkning fra 1. mai 1979. I 2009 ble selvstyret utvidet til å gjelde de fleste områder, bortsett fra i utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dermed ble ytterligere makt og ansvar overført fra danske til grønlandske politiske myndigheter. Grønland har siden 2009 gradvis overtatt mer og mer av det økonomiske og forvaltningsmessige ansvaret fra den danske staten.
Ny!!: Svalbards geologi og Grønland · Se mer »
Grunnfjell
>65 mill. år Col-end Utbredelse av grunnfjellsskjold (brunt) som har vært stabilt siden prekambrium, videre grunnfjell som har gjennomgått fjellkjedefolding etter prekanbrium (lilla), og endelig nyere geologiske former som ikke er grunnfjell (grønt). De lilla områdene på østkysten er den nordamerikanske kollisjonssonen fra den kaledonske fjellkjedefoldingen - den østlige kollisjonssonen ligger i Skottland og Norge. Orogeniske grunnfjellsbånd fra den kaledonske fjellkjedefolding, som oppstod da kontinentene Laurentia og Baltika støtte sammen i devontiden. Kart over Nordens geologi, med restene av den Kaledonske fjellkjede i skrå skravur og olivengrønn farge, mens norsk grunnfjell er gjengitt i rosa farge. Rosa-grønne områder med skrå skravur er foldet, men her er det kaledonske dekket erodert bort og grunnfjellet stikker opp. Grunnfjell er en samlebetegnelse på de eldste geologiske provinsene på jorda, med normalt mer enn 570 millioner år gamle bergarter.
Ny!!: Svalbards geologi og Grunnfjell · Se mer »
Gullerk
Gullerk (Pseudolarix amabilis) er en art i furufamilien.
Ny!!: Svalbards geologi og Gullerk · Se mer »
Haakon VII Land
Jerzy Strzelecki Haakon VII Land er et landområde på nordvestlige Spitsbergen, Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Haakon VII Land · Se mer »
Hestekastanjeslekten
* Aesculus californica.
Ny!!: Svalbards geologi og Hestekastanjeslekten · Se mer »
Hinlopenstretet
Hinlopenstretet til venstre Jerzy Strzelecki. Hinlopenstretet ses på dette satellittbildet til venstre. Aarsettind, i Claravågen på Storsteinhalvøya ved Hinlopenstredet, Gustav V Land, Nordaustlandet - Svalbard, lat.
Ny!!: Svalbards geologi og Hinlopenstretet · Se mer »
Hiorthfjellet
Hiorthfjellet er et 928 meter høyt fjell på nordsiden av Adventfjorden rett nord for Longyearbyen, og vest for Mälardalen med Operafjellet på motsatt side.
Ny!!: Svalbards geologi og Hiorthfjellet · Se mer »
Hjertetreslekta
* hjertetre (C. japonicum).
Ny!!: Svalbards geologi og Hjertetreslekta · Se mer »
Hopen
Hopen er ei øy som utgjør en del av Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Hopen · Se mer »
Hornsund
Krzysztof Maria Różański (2007) Erlend Bjørtvedt (2012) Hornsund er en fjord på sørvestsiden av Spitsbergen som strekker seg om lag 30 kilometer i østlig retning til bunnen ved Hornbreen.
Ny!!: Svalbards geologi og Hornsund · Se mer »
Insekter
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Svalbards geologi og Insekter · Se mer »
Isbre
Engabreen, Svartisen, Meløy, Nordland En isbre eller jøkel er en stor, langvarig masse av is som er blitt til på landjorden og som beveger seg på grunn av gravitasjon og som gjennomgår indre deformasjon.
Ny!!: Svalbards geologi og Isbre · Se mer »
Isfjorden (Svalbard)
Kart over Spitsbergen med Isfjorden med sidefjorder avmerket midt på kartet. Marius Fiskum Isfjordens sørbredd sett fra De Geerfjellet østover mot utløpet av Sassendalen. Fjellet Alkhornet ytterst ved munningen av Isfjorden. Isfjorden er en fjord på vestsiden av Spitsbergen på Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Isfjorden (Svalbard) · Se mer »
Isispynten
Isispynten er en øy på østkysten av Nordaustlandet, Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Isispynten · Se mer »
Istid
Isdekket på Antarktis forteller at vi lever i en istid i glasiologisk forstand. Grafer som viser temperaturer, CO2-nivå og støvmengde på målestasjonen Vostok i Antarktis de siste 400 000 år, basert på boreprøver fra innlandsisen. Istid er et begrep innen geovitenskap og klimatologi som betegner en tidsperiode med lavere temperaturer, hvor større områder enn ellers er dekket av is.
Ny!!: Svalbards geologi og Istid · Se mer »
James I Land
James I Land er et landområde på nordvestlige Spitsbergen, Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og James I Land · Se mer »
Jan Mayen
Jan Mayen er en 377 km² stor, arktisk øy som siden 1930 er en del av Kongeriket Norge.
Ny!!: Svalbards geologi og Jan Mayen · Se mer »
Jernoksider
Jernoksid pigment. Jernoksider er kjemiske forbindelser som består av oksygen og jern.
Ny!!: Svalbards geologi og Jernoksider · Se mer »
Jura (geologi)
Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Jura (J) til venstre for midten, nåtiden helt til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Kalksteinsformer fra jura i det sørlige Israel. Dinosaurene dominerte landjorda i jura - her en Europasaurus. Fiskeøgle fra Holzmaden i Tyskland. Jura er den midterste perioden i jordens mellomalder, og kalles tidvis for «reptilenes tidsalder».
Ny!!: Svalbards geologi og Jura (geologi) · Se mer »
Kalkstein
Kalkstein, tidvis også kjent under navnet krittstein, er en sedimentær bergart bestående av mineralene kalsitt og aragonitt, som er to forskjellige krystallstrukturer av kalsiumkarbonat (CaCO3).
Ny!!: Svalbards geologi og Kalkstein · Se mer »
Kambrium
Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Kambrium helt til høyre og nåtiden helt til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Fossil ormliknende skapning fra Maotianshan i Yunnan-provinsen, Kina. trilobitt fra Burgess Shale i Canada, med fossilerte «myke» kroppsdeler (antenner og ben). De er drøye 500 millioner år gamle. Kambrium er den eldste perioden i jordens oldtid (Paleozoikum).
Ny!!: Svalbards geologi og Kambrium · Se mer »
Karbon (geologi)
Kart som viser fjellkjeder dannet under den varisciske orogenese, også kjent som den hercynske fjellkjedefoldingen. Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Karbon (C) sees mot høyre for midten, nåtiden til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Bregner og trebregner. Omtrent slik har sumpskogene i karbon tatt seg ut panserpadde Karbon eller kullperioden er en periode i jordens oldtid.
Ny!!: Svalbards geologi og Karbon (geologi) · Se mer »
Karsporeplanter
*egentlige bregner.
Ny!!: Svalbards geologi og Karsporeplanter · Se mer »
Kenozoikum
Tidsur hvor konozoikum (K, rosa) utgjør bare 2 prosent av jordhistorien. Den avslutter inntil videre fanerozoikum (grønt-brunt-rosa). Viktige hendelser er tegnet inn. En fossil stein fra jordens nytid Kenozoikum eller jordens nytid er en den geologiske æraen som vi lever i. Den begynte for 66 millioner år siden.
Ny!!: Svalbards geologi og Kenozoikum · Se mer »
Koelreuteria
Koelreuteria er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae).
Ny!!: Svalbards geologi og Koelreuteria · Se mer »
Kong Karls land
Satellittbilde 12. juli 2002 Kart over Kong Karls land Kart over Svalbard med Kong Karls land i rødt Kong Karls land er en øygruppe som utgjør en del av Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Kong Karls land · Se mer »
Konglomerat
Konglomerat har flere betydninger.
Ny!!: Svalbards geologi og Konglomerat · Se mer »
Kongsbregneslekten
Kongsbregneslekten (latin: Osmunda) er en slekt av bregner, innenfor kongsbregnefamilien (Osmundaceae) Den består av 15 kjente arter.
Ny!!: Svalbards geologi og Kongsbregneslekten · Se mer »
Kongsfjorden (Svalbard)
Kongsfjorden (engelsk: Kings Bay) er en fjord på vestkysten av Spitsbergen, i Oscar II Land på Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Kongsfjorden (Svalbard) · Se mer »
Kontinentaldrift
Skisse av platene jordskorpen består av iht teorien om Platetektonikk, en utvidet versjon av teorien om Kontinentaldrift Kontinentaldrift er generelt bevegelse av kontinentalplater i forhold til hverandre, hvor litosfærens kontinentmasser flyter oppå den tyngre astenosfæren og endrer posisjon.
Ny!!: Svalbards geologi og Kontinentaldrift · Se mer »
Koralldyr
* fjærkoraller.
Ny!!: Svalbards geologi og Koralldyr · Se mer »
Kraton
>65 mill. år Col-end Geologisk kart over Nord-Amerika og Skandinavia med grunnfjell i '''fuchsia'''. Kratonet over Canada utgjøres av de nordlige og østlige deler av grunnfjellsstrukturene (Slave, Rae, Nain, Abitibi), mens sørligere grunnfjell i Nord-Amerika (Wyoming, Superior) er plattformer som idag er dekket av yngre lag. Det baltiske kratonet som utgjør Skandinavia bstår av arkeiske (fuchsia) og proterozoiske (blått) massiver, og disse fortsetter østover som underjordiske plattformer (ikke inntegnet). De sage-grønne områdene langs kysten er kaledonske skyvedekker som ligger oppå grunnfjellsskjoldet. Tilsvarende kaledonske strukturer ses langs den tilstøtende østkysten av USA. Kart som viser kratonene i Sør-Amerika og Afrika, som utgjorde det tidligere kontinentet Vest-Gondwana. De eldste skjoldene er brune, de yngre grunnfjellsskjoldene er grå. Et kraton (Gresk kratos; «styrke»), ofte synonymt med et grunnfjellsskjold, er en gammel og stabil del av en tektonisk plate med mer eller mindre upåvirket grunnfjell som har overlevd sammenslåingen og splittelsen av kontinenter og superkontinenter i minst 500 millioner år.
Ny!!: Svalbards geologi og Kraton · Se mer »
Kritt (geologi)
Rekonstruksjon av kontinentenes posisjon for om lag 100 millioner år siden. Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Kritt (K) sees midt i venstre halvdel av grafen, nåtiden helt til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Kritt er den yngste perioden i jordens mellomalder.
Ny!!: Svalbards geologi og Kritt (geologi) · Se mer »
Krypdyr
* Skilpadder.
Ny!!: Svalbards geologi og Krypdyr · Se mer »
Kull
Kullbiter Kull eller kol er en fellesbetegnelse på en rekke karbonholdige organiske bergarter, stort sett dannet av planterester.
Ny!!: Svalbards geologi og Kull · Se mer »
Kvartær
Kvartær er den geologiske perioden vi lever i. Epokene som kvartær blir delt i, er pleistocen (fra 2,588 millioner år siden til år siden) og holocen (fra år siden).
Ny!!: Svalbards geologi og Kvartær · Se mer »
Kvartsitt
Kvartsitt Kvartsitt som byggemateriale. Jernbaneundergang i Kyrkslätt i Finland Kvartsitt (engelsk: Quartzite) er en omdannet, hard metamorf bergart som opprinnelig har vært sandsteinSabel, L. & Haverstock M. (oktober/november/desember 2005): «QUARTZITE: Versatile, Durable & Resilient», Building Stone Magazine som består av over 90 % kvarts.
Ny!!: Svalbards geologi og Kvartsitt · Se mer »
Lady Franklinfjorden
Lady Franklinfjorden er en fjord på nordvestsida av Nordaustlandet på Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Lady Franklinfjorden · Se mer »
Landplanter
* bladmoser.
Ny!!: Svalbards geologi og Landplanter · Se mer »
Laurasia
thumb Laurasia eller Euramerika, var et superkontinent, som bestod av dagens Nord-Amerika, Europa og de nordlige og vestlige delene av Asia.
Ny!!: Svalbards geologi og Laurasia · Se mer »
Laurentia
plattform. Laurentia er et tidligere kontinent og idag gjenstående som en kraton i Nord-Amerika.
Ny!!: Svalbards geologi og Laurentia · Se mer »
Lava
Glødende varm lava Lava er smeltet stein som er kommet ut av en vulkan.
Ny!!: Svalbards geologi og Lava · Se mer »
Lønneslekten
se egen seksjon Lønneslekten (Acer) er en slekt med trær og busker i lønnefamilien (Sapindaceae) i ordenen Sapindales.
Ny!!: Svalbards geologi og Lønneslekten · Se mer »
Løvtrær
* Løvtrær Ask er et ganske vanlig løvtre i Norge. Osp er dominant og sprer seg raskt. Den karakteristiske stammen er ofte grågrønn og glatt. Bøk er varmekjært og vokser naturlig bare i Sør-Norge. Gammel bøk i Ringve botaniske hage i Trondheim Løvtrær eller lauvtrær er en tallrik ikke-systematisk gruppe av trær som tilhører blomsterplantene.
Ny!!: Svalbards geologi og Løvtrær · Se mer »
Leirskifer
Leirskifer (eller leirstein) er en sedimentær bergart og består av konsoliderte sedimenter.
Ny!!: Svalbards geologi og Leirskifer · Se mer »
Liefdefjorden
Liefdefjorden er en 30 km lang vestlig sidearm av Woodfjorden i landskapet Haakon VII Land på nordvestre Spitsbergen, Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Liefdefjorden · Se mer »
Linnévatnet
Linnévatnet er en innsjø i Linnédalen på Spitsbergen, vest i Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Linnévatnet · Se mer »
Lomfjorden
Lomfjorden er en fjord på nordøstkysten av Spitsbergen på Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Lomfjorden · Se mer »
Longyearbyen
Kristian André Gallis. 2001 I et møte i Svalbardrådet den 26. april 1989 vedtok rådet med tretten mot to stemmer å gå inn for svalbardvalmue som «fylkesblomst» for øygruppen. Longyearbyen er Svalbards administrasjonssenter og ligger innerst ved Adventfjorden på øya Spitsbergen.
Ny!!: Svalbards geologi og Longyearbyen · Se mer »
Longyeardalen
Longyeardalen er en u-dal på Spitsbergen, Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Longyeardalen · Se mer »
Magdalenefjorden
Magdalenefjorden er en 10 km lang og 5 km bred fjord helt i nordvest på Spitsbergen, Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Magdalenefjorden · Se mer »
Mangrove
Mangrover er hardføre busker og trær som trives i saltvann og har spesialiserte tilpasninger slik at de kan overleve de flyktige energiene til tidevannssone langs kysten mot havet. Mangrover (fra engelsk mangrove; første ledd av uviss opprinnelse; annet ledd engelsk grove, «skogholt, treklynge») er trær og busker som er tilpasset å vokse i sjøvann i tropiske strøk.
Ny!!: Svalbards geologi og Mangrove · Se mer »
Marmor
Marmor (gresk: marmaros, «skinnende stein») er en metamorf bergart som hovedsakelig består av mineralet kalsitt (en krystallinsk form for kalsiumkarbonat CaCO3), som betyr at steinen inneholder mye kalsium, karbon og oksygen.
Ny!!: Svalbards geologi og Marmor · Se mer »
Masseutryddelse
Protester mot den pågående masseutryddelsen på kloden vår. Masseutryddelse er et begrep som refererer til tider og hendelser som har ført til at store deler av livet på kloden vår har blitt utryddet.
Ny!!: Svalbards geologi og Masseutryddelse · Se mer »
Mellomistid
den russiske forskningsstasjonen Vostok (Восто́к), i Antarktis. En mellomistid eller interglasial er en periode med varmere temperaturer som skiller kalde perioder i istider.
Ny!!: Svalbards geologi og Mellomistid · Se mer »
Mergel
Mergel Mergel (via tysk Mergel, fra middelalderlatin margila, av latin marga, fra keltisk opphav), NAOB er en type kalkstein eller kalkholdig leire eller leirstein som inneholder 25–75% kalk, vanligvis kalsiumkarbonat, som er dannet ved avsetning i ferskt eller salt vann.
Ny!!: Svalbards geologi og Mergel · Se mer »
Midterhuken
Midterhuken er et fjell og et sted med gamle fangstanlegg fra den nederlandske fangsten på 1600-tallet, ytterst på neset hvor Van Keulenfjorden og Van Mijenfjorden møtes, sørvest på Spitsbergen, Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Midterhuken · Se mer »
Migmatitt
Migmatitt Migmatitt er en metamorf bergart som har gjennomgått høy grad av metamorfose.
Ny!!: Svalbards geologi og Migmatitt · Se mer »
Mineral
Beryll Mineraler er homogene, naturlig forekommende, faste, uorganiske stoffer med en definert krystallstruktur av atomer av bestemte grunnstoffer som sitter i bestemte posisjoner.
Ny!!: Svalbards geologi og Mineral · Se mer »
Monacobreen
Monacobreen er en isbre på Spitsbergen på Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Monacobreen · Se mer »
Morene
Karl Ragnar Gjertsen En morene er usortert løsmateriale av stein, avsatt av en isbre.
Ny!!: Svalbards geologi og Morene · Se mer »
Mosdyr
* Eurystomata.
Ny!!: Svalbards geologi og Mosdyr · Se mer »
Muslinger
* Bivalvia ''incertae sedis''.
Ny!!: Svalbards geologi og Muslinger · Se mer »
Mylonitt
Otrøy i Midt-Norge. Mylonitt er en bergart som består av knuste og omkrystalliserte deler, dannet ved intens deformasjon under plastiske forhold, gjerne tilsluttet overskyvningssoner i fjellkjeder og forkastninger.
Ny!!: Svalbards geologi og Mylonitt · Se mer »
Naturgass
Oversikt over land som produserer naturgass, 2013 Naturgass eller tørrgass er petroleum i gassform primært bestående av metan, men med varierende mengder hydrogensulfid og ikke brennbare gasser som karbondioksid, nitrogen og vanndamp.
Ny!!: Svalbards geologi og Naturgass · Se mer »
Neogen
Neogen er en periode som sammen med paleogen og kvartær utgjør jordens nytid (kenozoikum).
Ny!!: Svalbards geologi og Neogen · Se mer »
Newtontoppen
Newtontoppen er det høyeste fjellet på Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Newtontoppen · Se mer »
Nordaustlandet
Aarsettind ved Claravågen på Nordaustlandet. Foto: Lars Bugge Aarset Nordaustlandet er den nest største øya på Svalbard, med et areal på 14 443 km².
Ny!!: Svalbards geologi og Nordaustlandet · Se mer »
Nordenskiöldkysten
K.A. Gallis Nordenskiöldkysten er et slettelandskap langt vest på Spitsbergen, Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Nordenskiöldkysten · Se mer »
Norges geologi
Kart som viser geologiske hovedsoner i Norden. Røde, oransje og rosa områder er grunnfjell fra prekambrium før 570 millioner år siden (mya). Grønne områder er avsetningsbergarter fra fanerozoikum etter 570 millioner år siden. Brungrønne områder markerer den kaledonske fjellkjedefolding. Tidligere vulkaner er markert med brun sirkel og alder i kursiv. Norges geologi omfatter historien for jordens utvikling som kan tolkes ut ifra bergarter i Norge, og avsetningshistorien til sedimenter og bergarter i Norge.
Ny!!: Svalbards geologi og Norges geologi · Se mer »
Ny-Friesland
Ny-Friesland er et landområde helt nordøst på Spitsbergen, Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Ny-Friesland · Se mer »
Ordovicium
Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Ordovicium (O) langt mot høyre, nåtiden til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Ti meter tykk vegg av sedimentære bergarter av kalk- og sandstein fra Ordovicium, Ersvika helt sør i Hurum. Overgangen mellom mellom lys grå kalkstein avsatt i grunt vann i ordovicium og mørk brun slamstein avsatt på dypt vann fra den påfølgende perioden silur på Hovedøya, Oslofjorden. Lagene har blitt snudd opp-ned i dannelsen av den kaledonske fjellkjeden. Fjellkjedefoldingen presset sammen de stratigrafiske lagene i bølgeformede former, og da erosjon fjernet «bølgetoppene» kunne man oppnå den effekten at de lagene som egentlig lå lavere, ble liggende øverst på steder hvor toppen av det stratigrafiske laget var erodert bort. Ordovicium er en periode i jordens oldtid.
Ny!!: Svalbards geologi og Ordovicium · Se mer »
Oscar II Land
Foto av eskere på stranda helt vest i Forlandsundet, med Prins Karls Forland i bakgrunnen. Dette er tertiære overflateformasjoner fra istiden, de yngste geologiske prosessene på Svalbard. Hannes Grobe Oscar II Land er et landområde på Spitsbergen på Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Oscar II Land · Se mer »
Palanderbukta
Palanderbukta er en arm av Wahlenbergfjorden på Nordaustlandet på Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Palanderbukta · Se mer »
Paleogen
Paleogen er en periode som sammen med de påfølgende neogen og kvartær utgjør jordens nytid (kenozoikum).
Ny!!: Svalbards geologi og Paleogen · Se mer »
Paleozoikum
Tidsur hvor paleozoikum (P, lysgrønt) utgjør bare 5 prosent av jordhistorien. Den innleder fanerozoikum (grønt-brunt-rosa). Viktige hendelser er tegnet inn. Paleozoikum eller jordens oldtid er den eldste æraen i fanerozoikum.
Ny!!: Svalbards geologi og Paleozoikum · Se mer »
Pangea
Slik hang kontinentene sammen Pangea eller Pangaea er gresk for «alt land» (fra «Παγγαία», pan- betyr «alt-», gaia betyr «land»).
Ny!!: Svalbards geologi og Pangea · Se mer »
Panserpadder
* Ichthyostegalia †.
Ny!!: Svalbards geologi og Panserpadder · Se mer »
Platanslekta
* Platanus kerrii.
Ny!!: Svalbards geologi og Platanslekta · Se mer »
Plattform (geologi)
>65 mill. år Col-end En plattform er i geologien en underjordisk del av et kraton, i motsetning til den overflatiske (synlige) delen av kratonet som kalles et grunnfjellsskjold.
Ny!!: Svalbards geologi og Plattform (geologi) · Se mer »
Prins Karls Forland
Prins Karls Forland, også kalt Forlandet, er en øy som utgjør den vestligste delen av øygruppen Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Prins Karls Forland · Se mer »
Proterozoikum
Tidsur hvor proterozoikum (blått) opptar nesten halve jordas historie. Viktgie hendelser er tegnet inn. Columbia omkring 1740 millioner år siden. De små platene vest for Norge og Grønland er en mulig plassering av Kola og Karelen med dannelsen av deres fjellkjeder Karelidene og Saamidene. Columbia for 1590 millioner år siden. Superkontinentet er intakt, men flyter gradvis sørover og dreier mot klokken. Oransje prikker viser intens magmatisk aktivitet. Columbias oppløsningsprosess for 1260 millioner år siden, med intens magmatisk aktivitet og dannelse av kimberlitt under restene av superkontinentet. Kart over jorden omkring 1040 millioner år siden, hvor Rodinia dannes av restene av Columbia. Proterozoikum er det midterste av eonene som jordens historie inndeles i. Det begynte for 2,5 milliarder år siden og sluttet for 542 millioner år siden.
Ny!!: Svalbards geologi og Proterozoikum · Se mer »
Pyramiden
Pyramiden sett fra Billefjorden Pyramiden (russisk: Пирамида, norsk transkripsjon: Piramida) var en sovjetisk, senere russisk, bosetning på Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Pyramiden · Se mer »
Rasmark
Frodige rasmarker i Sunndal Mnemosynesommerfugl på skogstorkenebb Rasmark er en naturtype som omfatter skrenter og bratte dalsider der det går skred i form av steinras fra bergvegger, snøras eller utrasinger i ustabile løsmasser, for eksempel leirras.
Ny!!: Svalbards geologi og Rasmark · Se mer »
Raudfjorden (Svalbard)
Raudfjorden er en fjord på nordvestkysten av Spitsbergen på Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Raudfjorden (Svalbard) · Se mer »
Råolje
En flaske råolje. Råoljepriser fra 1861-2008. Nominelle priser, og justert for prisindeks (rød). - Dollar pr. fat. Råolje (engelsk: crude oil) er flytende petroleum og er et etterspurt salgsprodukt i hele verden med stor betydning for økonomien i kjøperland og selgerland.
Ny!!: Svalbards geologi og Råolje · Se mer »
Redwoodslekten
Redwoodslekten (latin: Sequoia), ofte bare kalt Sequoia, er en slekt av meget høye bartrær innenfor sypressfamilien, med tilholdssted i California i USA.
Ny!!: Svalbards geologi og Redwoodslekten · Se mer »
Reindalen
Reindalen er den største dalen på Svalbard, og ligger sør i Nordenskiöld Land på Spitsbergen.
Ny!!: Svalbards geologi og Reindalen · Se mer »
Riftdal
Den midtatlantiske ryggen består av den vulkanske midtsonen i en riftdal - mellom den afrikanske og den søramerikanske jordplaten. En riftdal er en dal som oppstår ved at jordskorpen på et kontinent eller mellom to latente kontinenter sprekker opp langs en forkastning, og danner to jordplater som sklir fra hverandre.
Ny!!: Svalbards geologi og Riftdal · Se mer »
Rijpfjorden
Rijpfjorden er en fjord på nordsida av Nordaustlandet på Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Rijpfjorden · Se mer »
Sabine Land
Sabine Land er et landområde på det sentrale Spitsbergen, innerst i Isfjorden på Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Sabine Land · Se mer »
Sandstein
Sandstein eller sandsten er en sedimentær bergart dannet av sandkorn (0,0625 til 2 mm) bundet sammen ved et bindemiddel.
Ny!!: Svalbards geologi og Sandstein · Se mer »
Sassendalen
Sassendalen er en 22 km lang og 4-6 km bred dal på midtre Spitsbergen, på grensen mellom Nordenskiöld Land i sør og Sabine Land i nord og øst.
Ny!!: Svalbards geologi og Sassendalen · Se mer »
Sørkapp Land
Sørkapp Land er et landområde på den sørligste delen av Spitsbergen på Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Sørkapp Land · Se mer »
Sediment
Isfjorden på Svalbard. Sedimenter er ansamlinger av små partikler som har blitt transportert av vann eller et annet flytende medium, og som på et tidspunkt har blitt liggende på den lokale faste jordoverflaten etter at det aktuelle bærende mediumet har mistet evnen til å bære partiklene videre.
Ny!!: Svalbards geologi og Sediment · Se mer »
Serpentinitt
Serpentinitt er en metamorf bergart og består av serpentin, magnesitt, talk og kloritt.
Ny!!: Svalbards geologi og Serpentinitt · Se mer »
Siberia
Siberia for 550 millioner år siden (rosa), nederst på globen Siberia eller Sibiria var et kontinent i tidligere tider, som ofte lå like øst for Baltica og tidvis støtte sammen med dette kontinentet med dannelse av bl.a. Uralfjellene langs siden.
Ny!!: Svalbards geologi og Siberia · Se mer »
Silisium
Silisium (tidligere gjerne kalt kisel) er et grunnstoff med kjemisk symbol Si og atomnummer 14.
Ny!!: Svalbards geologi og Silisium · Se mer »
Silur
Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Silur (S) sees mot høyre, nåtiden til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Overgangen mellom sen-ordovicisk brunlig stein med kalknoller fra grunt vann i ordovicium og svart leirskifer avsatt på dypt vann fra den påfølgende perioden silur på Hovedøya, Oslofjorden. Lagene har blitt snudd i dannelsen av den den kaledonske fjellkjede, kombinert med erosjon av foldede lag. Silur er en meget kort periode i jordens oldtid.
Ny!!: Svalbards geologi og Silur · Se mer »
Skifer
Skifer er en metamorf eller sedimentær bergart, dannet ved at sand, leire og grus har blitt avsatt (sedimentert) på bunnen av et større vann eller i havet.
Ny!!: Svalbards geologi og Skifer · Se mer »
Skyvedekke
Skyvedekke i Qilian Shan i Kina. Den eldre (til venstre, blå og rød) ligger over den yngre (til høyre, brun). Skyvedekke er store blokker eller flak med bergartsmasse som er stabla oppå hverandre.
Ny!!: Svalbards geologi og Skyvedekke · Se mer »
Sneller
* dvergsnelle (E. scirpoides).
Ny!!: Svalbards geologi og Sneller · Se mer »
Spitsbergen
Willem Barents (1549–1597). Inndeling av Svalbard for verneformål, og navn på «Land» (for eksempel «Bünsow».
Ny!!: Svalbards geologi og Spitsbergen · Se mer »
Sporeplanter
*Bladmoser.
Ny!!: Svalbards geologi og Sporeplanter · Se mer »
St. Jonsfjorden
Statens kartverk Sjø St.
Ny!!: Svalbards geologi og St. Jonsfjorden · Se mer »
Stromatolitter
Prekambriske stromatolitter i Siyeh Formation i Glacier National Park i USA. Moderne stromatolitter i Shark Bay i Vest-Australia. Stromatolitter ved Lake Thetis i Vest-Australia Stromatolitter, algematter, (fra gresk strōma, matte, lag, stratum, og lithos, bergart) er laminerte sedimentære strukturer dannet ved lagvis binding av kalkslam på overflaten av kolonier med blågrønnbakterier eller grønnalger.
Ny!!: Svalbards geologi og Stromatolitter · Se mer »
Subduksjonssone
Juan de Fuca-platen synker under den nordamerikanske platen og danner en subduksjonssone ved Kaskadefjellene. En subduksjonssone er et grenseområde i litosfæren der to litosfæreplater kolliderer med hverandre hvorpå den ene platen tvinges ned under den andre (såkalt subduksjon) og synker ned i mantelen.
Ny!!: Svalbards geologi og Subduksjonssone · Se mer »
Sumpsypress
Utbredelsen til var. ''mexicanum'' Sumpsypress (Taxodium distichum) er et bartre i sypressfamilien som vokser i Nord-Amerika.
Ny!!: Svalbards geologi og Sumpsypress · Se mer »
Svalbard
Svalbard er en norsk øygruppe i Arktis.
Ny!!: Svalbards geologi og Svalbard · Se mer »
Svaneøgler
* Plesiosauridae.
Ny!!: Svalbards geologi og Svaneøgler · Se mer »
Sveagruva
Sveaområdet sett fra luften, med Sveagruva til venstre i bildet og Kapp Amsterdam med kullagre i høyre del av bildet. Sveagruva, ofte bare kalt Svea, var en bosetning på Spitsbergen, Svalbard, som ligger ved Sveabukta og Braganzavågen innerst i Van Mijenfjorden.
Ny!!: Svalbards geologi og Sveagruva · Se mer »
Tempelfjorden
Tempelfjorden er navnet på den innerste delen av Isfjorden på Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Tempelfjorden · Se mer »
Tempeltre
Tempeltreet (vitenskapelige navn Ginkgo biloba) er den eneste overlevende arten av en stor gruppe nakenfrøede planter som hadde sin blomstringstid i jura- og krittiden, men oppstod allerede i perm i jordens oldtid, da man har funnet 270 millioner år gamle fossiler av gruppen.
Ny!!: Svalbards geologi og Tempeltre · Se mer »
Tertiær
Tertiær har vært betegnelsen for den geologiske perioden mellom kritt og kvartær.
Ny!!: Svalbards geologi og Tertiær · Se mer »
Tillitt
Tillitt i Moelv Tillitt (fra engelsk "till", morene) eller morenekonglomerat er en bergart som har oppstått ved herding av en usortert blanding av leire, sand, grus og stein av morener fra isbreer.
Ny!!: Svalbards geologi og Tillitt · Se mer »
Torell Land
Torell Land er et landområde på det sørlige Spitsbergen på Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Torell Land · Se mer »
Torv
Torv som er gravd opp og satt til tørking. Industriell utvinning av brenntorv i Øst-Friesland, Tyskland (1987) Torvløe som er gjenoppbygd på Hordamuseets avd. Fanastøl. Den er steinsatt nederst, med en halv langvegg av brakje, og tradisjonelt torvtak Torv dannes gjennom at organisk materiale som mose, gress og løv blir liggende i et område mettet med vann, slik at mikroorganismer på grunn av oksygenmangel ikke er i stand til å bryte ned materialet.
Ny!!: Svalbards geologi og Torv · Se mer »
Trias
Rekonstruksjon av jordklodens kontinenter for 230 millioner år siden. Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Trias (Tr) litt til venstre for midten, nåtiden helt til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Røde sandsteinslag fra trias nær Stadtroda i Tyskland. ''Endennosaurus'' var en enorm, akvatisk thalattosaur som var typisk for trias. Fremstilling av store masseutryddelser, hvorav utdøingen ved overgangen perm-trias («End P») var den mest dramatiske, mens utdøingen ved overgangen trias-jura («End Tr») også var omfattende. Trias er den eldste perioden i jordens mellomalder, som avløste perm og jordens oldtid.
Ny!!: Svalbards geologi og Trias · Se mer »
Trilobitter
* Agnostida.
Ny!!: Svalbards geologi og Trilobitter · Se mer »
Ur (geologi)
Isfjorden på Svalbard På dette bildet fra Jutulhogget ser en hvordan kornstørrelsen øker nedover i ura Ur eller talus er avsetninger av relativt grovt materiale ved foten av bratte fjellsider.
Ny!!: Svalbards geologi og Ur (geologi) · Se mer »
Urtre
Urtre (Metasequoia glyptostroboides) er et sjeldent bartre, som tilhører sypressfamilien.
Ny!!: Svalbards geologi og Urtre · Se mer »
Van Mijenfjorden
Van Mijenfjorden, tidligere Lågfjorden, er en fjord på vestsiden av Spitsbergen på Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Van Mijenfjorden · Se mer »
Variskiske fjellkjedefolding
Geologisk kart over Nord-Europa, med den hercynske fjellkjedefolding vist i blått. Linjen RHS angir den sentrale kollisjonssonen mellom Avalonia og Euramerika for om lag 300 millioner år siden. Den variskiske fjellkjedefolding, også kjent som Den hercynske fjellkjedefolding eller Den variskiske orogonese, var en geologisk episode av fjellkjededannelse i perioden karbon-perm for 320–250 millioner år siden.
Ny!!: Svalbards geologi og Variskiske fjellkjedefolding · Se mer »
Varm kilde
Deildartunguhver på Island Apekatter tar seg et varm kildebad i Japan En varm kilde er et kilde der varmt vann kommer opp av bakken.
Ny!!: Svalbards geologi og Varm kilde · Se mer »
Varmepunkt
Global fordeling av 44 kjente varmepunkt. Kart over Stillehavet som viser en rekke kjeder av påståtte varmepunktøyer - Hawaii, Aleutene, og Kurillene. Foreslått utbredelse av søylestrømmer, etter G. R. Foulger.G.R.Foulger, ''Plates vs. Plumes: A Geological Controversy'', Wiley-Blackwell, 2010. ISBN 978-1-4051-6148-0 Varmepunkt eller manteldiapir (engelsk «hot spot») er innenfor geologien de steder på jordens overflate der det strømmer magmatisk lava opp gjennom en søylestrøm («mantel plume») helt nede fra mantelen, noe som også kan skje midt inne på kontinenter.
Ny!!: Svalbards geologi og Varmepunkt · Se mer »
Vestlandet
Vestlandet er en landsdel som omfatter de tre fylkene Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland.
Ny!!: Svalbards geologi og Vestlandet · Se mer »
Vulkan
Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.
Ny!!: Svalbards geologi og Vulkan · Se mer »
Walter Brian Harland
Walter Brian Harland (født 22. mars 1917, død 1. november 2003) var en britisk geolog, kjent for tidlig støtte til teorien om kontinentaldrift og mange år med feltarbeid på Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Walter Brian Harland · Se mer »
Wedel Jarlsberg Land
Wedel Jarlsberg Land er et landområde på Spitsbergen på Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Wedel Jarlsberg Land · Se mer »
Wijdefjorden
Kart som viser Indre Widjefjorden nasjonalpark Wijdefjorden (uttale: veidefjorden) er en 108 km lang fjord på nordsiden av Spitsbergen på Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Wijdefjorden · Se mer »
Woodfjorden
Satellittfoto av botnen av Woodfjorden med Woodfjorddalen, fjellene i Andrée Land i midten, og Wijdefjorden såvidt synlig øverst til høyre. Erlend Bjørtvedt Woodfjorden er en stor fjord på nordvestsiden av Spitsbergen på Svalbard.
Ny!!: Svalbards geologi og Woodfjorden · Se mer »
1827
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Svalbards geologi og 1827 · Se mer »
1960-årene
John fra The Beatles har på dette bilde langt hår (1964), det er ikke det vi forbinder med langt hår i dag.
Ny!!: Svalbards geologi og 1960-årene · Se mer »
1993
1993 (MCMXCIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Svalbards geologi og 1993 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Det nordvestlige terreng, Det sørvestlige terreng.
