Raskere tilgang enn browser!
78 relasjoner: Afrika, Aiakos, Akkad, Angerboda, Antikkens Hellas, Anubis, Athen, Babylonia, Buddhisme, Dagda, Den hebraiske bibelen, Det gamle testamentet, Det nye testamentet, Dis, Dystopi, Erebos, Ereshkigal, Festival, Folkeminne, Gallia, Garm, Geografi, Germanere, Ginnungagap, Gresk mytologi, Gud, Guds rike, Hades, Hebraisk, Hel (underverdenen), Hel (underverdenens herskerinne), Helvete, Himmelen, Hinduisme, Irland, Jesus Kristus, Jupiter (gud), Keltere, Kerberos, Kristendom, Limbo, Loke, Mayakulturen, Mesoamerika, Mesopotamia, Minos, Mot, Muspelheim, Myte, Mytologi, ..., Nergal, Nivlheim, Norrøn mytologi, Oldtidens Egypt, Olympos, Osiris, Paradis, Persefone, Pluton (gud), Reinkarnasjon, Religion, Romerriket, Sheol, Sjel, Skjærsilden, Skrømt, Styx, Sumer, Syria, Tau, Thanatos, Tjære, Ugarit, Valkyrje, Vin, Wales, Yama, Zevs. Utvid indeks (28 mer) »
Afrika
Afrika Kart over det afrikanske kontinentet Afrika er en verdensdel som strekker seg i alt km fra nord til sør med ekvator omtrent på midten og med hav på alle kanter bortsett fra ved Suezkanalen i Egypt.
Ny!!: Dødsriket og Afrika · Se mer »
Aiakos
Aiakos (gresk: Αἰακός, latin: Aeacus) var i henhold til gresk mytologi konge på øya Aegina i Saroniabukta. Han var en halvgud, sønn av Zevs og nymfen Aigine, halvbror av Minos og Radamantos som var sønner av Zevs og Europa. Det ble sagt at han var så langveis kjent for den renhet og rettferdighet som han styrte over sitt folk, at folk søkte hans dømmekraft over hele Hellas. Som belønning for å ha etablert lov og orden på jorden, fikk de posisjonen som skyggedommere i underverden etter sin død. Radamantos dømte sjelene til folket i øst, Aiakos dømte folket i vest (grekerne) og Minos hadde den avgjørende stemmen som overdommer.
Ny!!: Dødsriket og Aiakos · Se mer »
Akkad
Akkad (eller Agade) er en historisk by på venstre bredde av Eufrat som muligens lå mellom byene Sippar og Kisj (i dag i Irak, ca. 50 km sørvest for Bagdads sentrum (33,1°N 44,1°Ø). Akkad er også betegnelsen på en hel region og kulturområde i det nordlige Mesopotamia, det akkadiske rike. Dette riket besto i tiden omkring 2300-2200 f.Kr. og omfattet da hele Mesopotamia. Akkaderne var et semittisk folk. Akkadisk er det eldste semittiske språket som er kjent som litteraturspråk. De bevarte tekstene fra byen viser at skip fra Persiabukten la til havn ved Akkad, som da må ha hatt en havn ved elven. Akkads herskere styrte mellom Uruks 3. dynasti og Urs 3. dynasti, det vil si mellom 2371 f.Kr. og 2191 f.Kr. Riket falt sammen under stridighetene mellom Akkad og restene av Sumer, og ble deretter erobret av et folk som ble kalt for gutiere. Byen Akkad ble nevnt helt fram til 1100-tallet f.Kr. hvor den stadig hadde stattholdere. Akkad var hovedstad i det landskap som var dominert av akkadere. Til tross for at byen ble omtalt i oldtidens tekster er den ennå ikke blitt positivt identifisert av arkeologer. Flere steder har blitt foreslått: Babylon, Sippar eller muligens Kisj, der Sargon (Šarrum-kin, 2334-2279 f.Kr.) først grep makten.
Ny!!: Dødsriket og Akkad · Se mer »
Angerboda
Hel – som alle som har vesentlig betydning i Ragnarok. Illustrasjon ved Willy Pogany (1920). Angerboda (norrønt Angrboða, «sorgvarsleren») er i norrøn mytologi en jotunkvinne fra Jernskogen, og var mor til Lokes barn eller avkom: Fenrisulven, Midgardsormen, og dødsgudinnen Hel.
Ny!!: Dødsriket og Angerboda · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Dødsriket og Antikkens Hellas · Se mer »
Anubis
Anubis, eller Anepu (gresk: Ἄνουβις) er det greske navnet for en guddom i egyptisk mytologi med sjakalhode, tilknyttet mumifisering og etterlivet i oldtidens egyptiske religion.
Ny!!: Dødsriket og Anubis · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Dødsriket og Athen · Se mer »
Babylonia
Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).
Ny!!: Dødsriket og Babylonia · Se mer »
Buddhisme
Stående Buddha, en av de tidligste kjente figurer av Buddha Buddhisme er en ikke-teistisk religion, eller filosofi, som er basert på læren fra Buddha (Siddharta Gautama) som levde fra ca.
Ny!!: Dødsriket og Buddhisme · Se mer »
Dagda
Dagda (gammelirsk: In Dagda, irsk: An Daghdha) er en betydningsfull gud i den førkristne irske mytologien.
Ny!!: Dødsriket og Dagda · Se mer »
Den hebraiske bibelen
Manuskript fra Den hebraiske bibelen med Targum, fra 1000-tallet. Den hebraiske bibelen er en fellesbetegnelse på de bøkene i Bibelen som opprinnelig ble skrevet nesten i sin helhet på klassisk hebraisk (noen deler av Daniels bok og Esras bok er skrevet på arameisk), og på ukontroversielle kanoner.
Ny!!: Dødsriket og Den hebraiske bibelen · Se mer »
Det gamle testamentet
Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.
Ny!!: Dødsriket og Det gamle testamentet · Se mer »
Det nye testamentet
Det nye testamentet, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne.
Ny!!: Dødsriket og Det nye testamentet · Se mer »
Dis
Dis over Taipei, Taiwan Dis er nedsatt sikt som skyldes høy luftfuktighet – ofte i kombinasjon med luftforurensning.
Ny!!: Dødsriket og Dis · Se mer »
Dystopi
Dystopi kommer fra det konstruerte engelske ordet «dystopia», først kjent brukt av den engelske filosofen John Stuart Mill i 1868, og beskriver et anti-eutopia (gresk eutopia, «et godt sted»), altså et «ikke-godt» sted.
Ny!!: Dødsriket og Dystopi · Se mer »
Erebos
Erebos (gresk: Ἔρεβος, «dypt mørke», «skygge»)Liddell, Henry George; Scott, Robert: i: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project. er i gresk mytologi oppfattet som en opphavlig guddom, representerte legemliggjøringen av mørket. I Hesiods Theogonien er han plassert som en av de fem første vesener som kom i eksistens fra Khaos. Erebos opptrer sjelden i den greske mytologiske tradisjonen, men er tilskrevet farskapet til flere andre guddommer med Nyx (nattens opphavlige gudinne), avhengig den mytologiske kilde. Disse omfatter blant andre Aither, Hemera, nymfene hesperidene, Hypnos, moirene, Geras, Kharon, og Thanatos. I gresk litteratur er navnet Erebos også benyttet for å referere til en region i underverden hvor de døde måtte passere umiddelbart etter at de hadde dødd, og er tidvis benyttet omvekslende med Tartaros.Elizabeth, Alice (1896):. New York: Silver, Burdett and Company. s. 52, 55.
Ny!!: Dødsriket og Erebos · Se mer »
Ereshkigal
''Nattens Dronning'' representerte en oldtidsgudinne i Babylonia, antagelig enten Inanna eller hennes søster Ereškigal. Gudinnen var opprinnelig malt helt rød. Gammelbabylonsk relieff (Burneyrelieffet), ca 1792 - 1750 f.Kr. Ereshkigal eller Ereškigal (fra Ereš.
Ny!!: Dødsriket og Ereshkigal · Se mer »
Festival
Festival: fra Åbos middelaldermarked 2005 i Finland. Oxegen-festivalen er den største årlige musikkfestival på Irland. Festival for fyrverkeri i Singapore i 2006. En festival er en anledning for festlighet eller feiringer, spesielt en dag eller en tid av religiøs betydning som skjer ved faste tidsrom eller ved visse mellomrom.
Ny!!: Dødsriket og Festival · Se mer »
Folkeminne
Illustrasjon av Theodor Kittelsen til eventyret om Askeladden og de gode hjelperne, Asbjørnsen og Moe: Illustrerede eventyr, udvalgte folkeeventyr. 1907 Illustrasjon hentet fra Richard Burtons 1885-utgave av 1001 natt. Dansk Sankthansbål med «heks», 2007. Folkeminner eller folklore er en samlebetegnelse på tradisjonsoverført kunst, litteratur, kunnskap og praksis.
Ny!!: Dødsriket og Folkeminne · Se mer »
Gallia
Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen.
Ny!!: Dødsriket og Gallia · Se mer »
Garm
Dødsgudinnen Hel med Garm, tegning av Johannes Gehrts, 1889 Garm (norrønt: Garmr) var i den norrøne mytologien en fryktelig hund som tilhørte dødsgudinnen Hel.
Ny!!: Dødsriket og Garm · Se mer »
Geografi
Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre ser ut og hvorfor den ser slik ut, og som setter dette i relasjon til hvordan menneskelig aktivitet påvirker og påvirkes av jorda.
Ny!!: Dødsriket og Geografi · Se mer »
Germanere
Romerriket og Germania ca. år 100 e. Kr. ''Hermannsdenkmal'', monumentalstatue av Arminius, høvding over den germanske stammen cheruskerne som slo romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. En germansk familie ca. 300 framstilt i et tysk draktleksikon fra slutten av 1800-tallet. Antrekkene er fantasifulle tolkninger av arkeologiske funn. De germanske folkene (latin: Germani) eller germanerne er en kategori nordeuropeiske etniske grupper.
Ny!!: Dødsriket og Germanere · Se mer »
Ginnungagap
Ginnungagap (det vidåpne gap) er i den norrøne mytologien den dype kløften som strekker seg mellom Nivlheim og Muspelheim.
Ny!!: Dødsriket og Ginnungagap · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Dødsriket og Gresk mytologi · Se mer »
Gud
Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.
Ny!!: Dødsriket og Gud · Se mer »
Guds rike
Guds rike eller Guds herredømme (gr. - «basileia tou theou») er et sentralt begrep i Jesus fra Nasarets eskatologiske forkynnelse om frelse, ifølge de synoptiske evangelier.
Ny!!: Dødsriket og Guds rike · Se mer »
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.
Ny!!: Dødsriket og Hades · Se mer »
Hebraisk
Hebraisk (, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.
Ny!!: Dødsriket og Hebraisk · Se mer »
Hel (underverdenen)
En skjematisk framstilling av de ni verdene i norrøn mytologi plasserer helheimen nederst. Hel (også kalt Helheim) var navnet på dødsriket i norrøn mytologi.
Ny!!: Dødsriket og Hel (underverdenen) · Se mer »
Hel (underverdenens herskerinne)
norrøne mytologiens Hel, herskerinne over de døde. Hel er i den norrøne mytologien datter av Loke og Angerboda og herskerinne over de døde.
Ny!!: Dødsriket og Hel (underverdenens herskerinne) · Se mer »
Helvete
evig straff fra Gud for synder begått i livet. Nina Aldin Thune, 2005 Helvete er ifølge mange religioner et sted, eller en tilstand, av smertefull lidelse der de fordømte blir pint etter jordelivet.
Ny!!: Dødsriket og Helvete · Se mer »
Himmelen
Beatrice skuer sammen opp mot den høyeste himmel. ''Den guddommelige komedie'', illustrasjon av Gustave Doré. Himmelen er en forestilling om menneskets tilstand etter jordelivet som forekommer på varierende måter innen en rekke religioner og filosofiske systemer.
Ny!!: Dødsriket og Himmelen · Se mer »
Hinduisme
Shiva Nataraja skaper verden gjennom sin dans. Hinduisme er en av de store verdensreligionene med mellom 950 millioner og én milliard tilhengere.
Ny!!: Dødsriket og Hinduisme · Se mer »
Irland
Irland (irsk: Éire), også kjent som Republikken Irland (Poblacht na hÉireann), er en stat på øya Irland, utenfor den nordvestlige kysten av Europa.
Ny!!: Dødsriket og Irland · Se mer »
Jesus Kristus
Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.
Ny!!: Dødsriket og Jesus Kristus · Se mer »
Jupiter (gud)
Jean Ingres, 1811. Jupiter var i romersk mytologi gudenes konge, og gud for himmelen og for torden.
Ny!!: Dødsriket og Jupiter (gud) · Se mer »
Keltere
Irland. Keltere er et moderne begrep for å beskrive de stammer i Europa som snakket et keltisk språk.
Ny!!: Dødsriket og Keltere · Se mer »
Kerberos
Kerberos (gresk: Κέρβερος) er i henhold til gresk og siden romersk mytologi, en hund med flere hoder, vanligvis tre, en «helveteshund» som vokter porten til dødsriket for å forhindre de som har krysset elven Styx fra å rømme.
Ny!!: Dødsriket og Kerberos · Se mer »
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Ny!!: Dødsriket og Kristendom · Se mer »
Limbo
«Jesus i limbo», av Domenico Beccafumi Limbo, også kalt forhelvete eller limbus, er en tilstand mellom salighet og fortapelse for avdøde som er uforskyldt forhindret fra å komme til himmelen.
Ny!!: Dødsriket og Limbo · Se mer »
Loke
Horsens innløp på Jylland hvor den ble brukt til å beskytte blåsebelgen mot varmen. Loke og Idunns livsepler. Tegning av John Bauer, 1911. Loke (norrønt: Loki) opptrer i norrøn mytologi som en av æsene selv om han også er av jotneætt.
Ny!!: Dødsriket og Loke · Se mer »
Mayakulturen
Mayakulturen var en mesoamerikansk sivilisasjon, kjent for å være den eneste som hadde et fullt utviklet skriftspråk i det førkolumbiske Amerika, foruten også kjent for sin kunst, arkitektur, og matematiske og astronomiske systemer.
Ny!!: Dødsriket og Mayakulturen · Se mer »
Mesoamerika
alt.
Ny!!: Dødsriket og Mesoamerika · Se mer »
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Ny!!: Dødsriket og Mesopotamia · Se mer »
Minos
Michelangelos framstilling av Minos med eselører som blir slått med en slange, Det sixtinske kapell. Minos (gresk: Μίνως, Minōs) er i gresk mytologi en konge av Kreta, sønn av Zevs og Europa.
Ny!!: Dødsriket og Minos · Se mer »
Mot
Mot eller MOT kan referere til.
Ny!!: Dødsriket og Mot · Se mer »
Muspelheim
Jotnen Surt vokter Muspellsheimen med sitt ildsverd. En britisk bokillustrasjon 1909. Muspellheim eller Muspellsheim (på norrønt Múspellsheimr) er ifølge norrøn mytologi beliggende sør for Ginnungagap.
Ny!!: Dødsriket og Muspelheim · Se mer »
Myte
Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.
Ny!!: Dødsriket og Myte · Se mer »
Mytologi
En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.
Ny!!: Dødsriket og Mytologi · Se mer »
Nergal
hettittisske klippehelligdom Yazılıkaya. Nergal (eller Nirgal, Nirgali) henviser til en guddom i Babylonia hvor kultens hovedsete var i Kutha (dagens Tell Ibrahim i Irak).
Ny!!: Dødsriket og Nergal · Se mer »
Nivlheim
Nivlheim (på norrønt Niflheimr, av nifl.
Ny!!: Dødsriket og Nivlheim · Se mer »
Norrøn mytologi
Snorre-Edda er ei lærebok i skaldskap og norrøn mytologi. Her er teksten gjengitt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og andre skikkelser fra gudelæra. Tor med hammeren framstilt av Mårten Eskil Winge i hans maleri ''Tors strid med jättarna'' fra 1872. Norrøn mytologi er den gudelæren som var utbredt blant de nordisk-germanske folkene i Norge, Sverige, Danmark, Island og Færøyene i førkristen tid.
Ny!!: Dødsriket og Norrøn mytologi · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Dødsriket og Oldtidens Egypt · Se mer »
Olympos
Olympos (gresk: Όλυμπος, også kjent som Ólymbos, Olympen eller Olympus, på gresk kart Oros Olympos) (2917.727 moh.) er et fjell øst i Hellas og det høyeste i landet.
Ny!!: Dødsriket og Olympos · Se mer »
Osiris
Osiris (alternativt Ausir, Asiri eller Ausar) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gud vanligvis identifisert som gud for etterlivet, underverden, og for de døde, men er mer passende som en gud for overgang, oppstandelse, og fornyelse (nytt liv).
Ny!!: Dødsriket og Osiris · Se mer »
Paradis
Jan Bruegel. Paradis er et persisk ord som oftest blir oppfattet og identifisert med Edens hage eller Himmelen.
Ny!!: Dødsriket og Paradis · Se mer »
Persefone
Persefone (gresk: Περσεφόνη), også kalt Kore (Κόρη, «pike», «jomfru») er, i henhold til gresk mytologi, datter av gudenes konge Zevs og fruktbarhetsgudinnen Demeter, og hun er selv dronning i underverden.
Ny!!: Dødsriket og Persefone · Se mer »
Pluton (gud)
Pluton (gresk: Πλούτων, Plouton, av ploutos, «rikdom»; latin: Pluto) var i henhold til gresk mytologi gud over underjorden og dødsriket.
Ny!!: Dødsriket og Pluton (gud) · Se mer »
Reinkarnasjon
Mandala Reinkarnasjon er sjelevandring eller gjenfødelse, ofte uatskillelig knyttet til den hinduistiske doktrinen om karma, loven om konsekvens.
Ny!!: Dødsriket og Reinkarnasjon · Se mer »
Religion
Religion (fra latin religio, «gudsfrykt, fromhet, tilbedelse, forpliktelse», avledet av verbet ligare, «å knytte seg til noe») er en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlinger som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden.
Ny!!: Dødsriket og Religion · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Dødsriket og Romerriket · Se mer »
Sheol
Jødisk gravsted med inskripsjonen: יְהוָה מֵמִית וּמְחַיֶּה מוֹרִיד שְׁאוֹל וַיָּעַ, Herren dreper og gjør levende; han fører ned i Sheol og fører opp derfra (1 Samuel 2:6) She'ol eller Sjeol (hebraisk:, oversatt som «grav» eller «de dødes bolig», er i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) betegnelsen på dødsriket, et sted med mørke som alle de døde reiser til, både de rettmessige og de urettmessige, uavhengig av deres moralske valg i løpet av livet. Det er et sted med stillhet og mørke hvor man er avskåret fra Gud. Innbyggerne i She'ol er «skygger» (rephaim) uten personlighet eller styrke. Under visse omstendigheter kan de kontaktes av de levende, liksom da heksen av Endor kontaktet skyggen til Samuel for Saul. Slik praksis er likevel forbudt (Femte mosebok, 18.10). Under den andre tempelperiode, fra omkring 500 f.Kr. til 70 e.Kr., utviklet det seg mer varierte forestillinger: I noen tekster er de rettferdige og de syndige delt i to avdelinger, i andre var She'ol et sted for straffedom, ment for de syndige alene. Da de hebraiske tekstene ble oversatte til gresk i Alexandria omkring 200 f.Kr. ble ordet She'ol erstattet med Hades. I Det nye testamente ble Hades benevnelsen på både dødsriket og ondskapen som det representerer. Norske bibeloversettelser har som regel oversatt det hebraiske ordet med "dødsriket". Ny Verden-oversettelsen utgitt av Jehovas vitner lar den opprinnelige termen stå uoversatt (stavet "Sjeol" i den norske utgaven).
Ny!!: Dødsriket og Sheol · Se mer »
Sjel
En sjel er ifølge mange religiøse og filosofiske tradisjoner en selvbevisst «eterisk substans» som er enestående for hvert enkelt vesen.
Ny!!: Dødsriket og Sjel · Se mer »
Skjærsilden
Skjærsilden eller purgatoriet, renselsesstedet, er ifølge katolsk lære en renselse som frelste sjeler må gjennomgå før oppstandelsen.
Ny!!: Dødsriket og Skjærsilden · Se mer »
Skrømt
Skrømt er i norsk folketradisjon betegnelsen på noe uspesifisert overnaturlig.
Ny!!: Dødsriket og Skrømt · Se mer »
Styx
Gustav Doré (1832–1883) Styx (gresk Στύξ, «hat» og «avsky») er i gresk mytologi en elv som utgjør grensen mellom jorden og underverdenen.
Ny!!: Dødsriket og Styx · Se mer »
Sumer
Den rekonstruerte fasaden av den store ziggurat i Ur fra tredje dynasti, nærheten av Nasiriyah, Irak. Sumer (fra akkadisk Šumeru; sumerisk ki-en-ĝir 15, tilnærmet «landet til de innfødte herrer» eller «innfødt land») var en sivilisasjon og historisk region i sørlige Mesopotamia (dagens Irak) i oldtiden, det vil si kobberalderen og tidlig bronsealder.
Ny!!: Dødsriket og Sumer · Se mer »
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Ny!!: Dødsriket og Syria · Se mer »
Tau
En taukveil Tau (tauverk) lages av naturfiber, kunstfiber eller metalltråd og har opptil 250 mm diameter.
Ny!!: Dødsriket og Tau · Se mer »
Thanatos
Tvillingbrødrene Hypnos og Thanatos er i greske sagn personifikasjoner for henholdsvis «søvn» og «død». Moren deres er Nyx («natten»). Thanatos (gresk: Θάνατος, Thánatos, «død») er i gresk mytologi en daimon og personifikasjon av døden.
Ny!!: Dødsriket og Thanatos · Se mer »
Tjære
Tjære produsert av halm fra mais ved pyrolyse i mikrobølgeovn Tjære er en flytende sort væske som blir produsert ved pyrolyse eller raffinering av organisk materiale.
Ny!!: Dødsriket og Tjære · Se mer »
Ugarit
De utgravde ruinene etter kongeplasset i oldtidsbyen Ugarit i Syria. Utgravde ruiner ved Ras Shamra. Ugarit var en oldtidsby som befant seg på det nåværende stedet Ras Shamra i Syria.
Ny!!: Dødsriket og Ugarit · Se mer »
Valkyrje
''Valkyrie'' av Peter Nicolai Arbo. Valkyrien fra Hårby på Fyn.https://www.tv2fyn.dk/fyn/fynbo-finder-lille-krigerkvinde-af-solv-fra-vikingetiden Video om funnet Sølvfigur, Nationalmuseet. Valkyrjer er i den norrøne mytologien kvinnelige dødsvetter.
Ny!!: Dødsriket og Valkyrje · Se mer »
Vin
430x430pk Vin (fra latin vinum) er en alkoholholdig drikk som fremstilles ved gjæring av druesaft.
Ny!!: Dødsriket og Vin · Se mer »
Wales
Wales (walisisk Cymru) er et land som utgjør en del av Storbritannia.
Ny!!: Dødsriket og Wales · Se mer »
Yama
Hodet til en hinduisk statue av Yama. Statue av Yama i Angkor. Yama (sanskrit: यम) dødsguden og herskeren over dødsriket i hinduismen og i buddhismen.
Ny!!: Dødsriket og Yama · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Dødsriket og Zevs · Se mer »
Omdirigeringer her:
Dødsrike, Underverden, Underverdenen.
