Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Minos

Index Minos

Michelangelos framstilling av Minos med eselører som blir slått med en slange, Det sixtinske kapell. Minos (gresk: Μίνως, Minōs) er i gresk mytologi en konge av Kreta, sønn av Zevs og Europa.

53 relasjoner: Ahura Mazda, Aigevs, Ariadne, Arkeolog, Arthur Evans, Askese, Asura, Athen, Avestisk, Baal, Daidalos, Dødsriket, Dionysos, Eponym, Euhemeros, Europa (mytologi), Faidra, Første Mosebok, Folegandros, Frygia, Gresk, Gresk mytologi, Hades, Herakles, Ikaros, India, Julius Cæsar, Kanaan, Katreus, Konge, Kreta, Labyrint, Linear A, Lydia, Mannus, Manu (hinduisme), Menes, Menneske, Minoisk kultur, Minotauros, Nonnos, Nymfe (mytologi), Okse, Oldtiden, Oldtidens Egypt, Pasifaë, Poseidon, Rhadamantys, Sanskrit, Sarpedon, ..., Thesevs, Tyskland, Zevs. Utvid indeks (3 mer) »

Ahura Mazda

Ahura Mazda er den skapende og livgivende guden i zoroastrismen.

Ny!!: Minos og Ahura Mazda · Se mer »

Aigevs

Gudinnen Themis og Aigevs. Attisk rødfigurmaleri på kylix (drikkeskål), 440-430 f.Kr. Aigevs (gresk: Αἰγεύς; også som Aegeus, Aigeus, Aegeas eller Aigeas) var i gresk mytologi en arkaisk figur i opphavsmyten til byen Athen, Han var «geitemannen» som ga sitt navn Egeerhavet.

Ny!!: Minos og Aigevs · Se mer »

Ariadne

''National Gallery'' i Londonhttps://www.nationalgallery.org.uk/paintings/titian-bacchus-and-ariadne National gallery om Tizians «Bacchus og Ariadne» Ariadne (gresk: Ἀριάδνη) betyr «ytterst ren» og kommer av det kretisk-greske ordet arihagne.

Ny!!: Minos og Ariadne · Se mer »

Arkeolog

En arkeolog er en person som jobber innen fagfeltet arkeologi.

Ny!!: Minos og Arkeolog · Se mer »

Arthur Evans

Arthur John Evans (født 8. juli 1851 i Nash Mills i Hertfordshire, død 11. juli 1941 i Youlbury i Oxfordshire) var en britisk arkeolog som er mest kjent for å ha gravd ut palasset Knossos på den Greske øya Kreta og for å ha utviklet av konseptet om minoisk kultur fra strukturer og funn som er funnet der og andre steder i det østre middelhavet.

Ny!!: Minos og Arthur Evans · Se mer »

Askese

Buddha praktiserte særdeles streng askese før hans opplysning og anbefalte deretter en ikke-asketisk mellomvei for andre.Collins, Randall (2000): ''The sociology of philosophies: a global theory of intellectual change'', Harvard University Press, ISBN 978-0674001879, s. 204 Askese (fra gresk ἄσκησις, áskēsis, «øvelse») betyr øvelse i selvtukt ved streng avholdenhet fra materielle nytelser, ofte av religiøse grunner.

Ny!!: Minos og Askese · Se mer »

Asura

Mahishasurastatue, Chamundi bakkern, nær Mysore. Asura er en gruppe semiguder som opptrer i forskjellige religioner, blant annet i hinduismen og buddhismen.

Ny!!: Minos og Asura · Se mer »

Athen

Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.

Ny!!: Minos og Athen · Se mer »

Avestisk

Avestisk er et østiransk språk som døde ut om lag 800 år f.Kr.

Ny!!: Minos og Avestisk · Se mer »

Baal

Ras Shamra).Skulpturen er i Louvre. Baal eller Ba'al (arabisk: بعل, uttalt) (hebraisk: בעל, uttalt) er en nordvestsemittisk ærestittel som betyr «herre», «eier» og «ektefelle».

Ny!!: Minos og Baal · Se mer »

Daidalos

Daidalos konstruerer vinger for sin sønn, Ikarus. Tegning av et romersk relieff i Villa Albani, Roma (''Meyers Konversations-Lexikon'', 1888). Daidalos (gresk: Δαίδαλος, Daidalos i betydningen «kyndig eller slu håndverker»; etruskisk Taitale) var i henhold til gresk mytologi og sagn en dyktig håndverker og kunstner.

Ny!!: Minos og Daidalos · Se mer »

Dødsriket

Nina Aldin Thune, 2005 Dødsriket er et tilholdssted for de døde.

Ny!!: Minos og Dødsriket · Se mer »

Dionysos

Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.

Ny!!: Minos og Dionysos · Se mer »

Eponym

Eponym er et ord som er konstruert etter et personnavn.

Ny!!: Minos og Eponym · Se mer »

Euhemeros

Euhemeros (gresk Εὐήμερος, «lykkelig»; «framgangsrik») (virksom på slutten av 300-tallet f.Kr., død omkring 260 f.Kr.) var en gresk filosof og mytograf ved hoffet til Kassandros, konge av Makedonia.

Ny!!: Minos og Euhemeros · Se mer »

Europa (mytologi)

Europa (gresk: Ευρώπη, Eurṓpē) var i henhold til gresk mytologi en fønikisk kvinne av høy rang.

Ny!!: Minos og Europa (mytologi) · Se mer »

Faidra

Faidra (gresk: Φαίδρα; Faidra) var i henhold til gresk mytologi datter av kong Minos på Kreta som var sønn av guden Zevs og Europa.

Ny!!: Minos og Faidra · Se mer »

Første Mosebok

Spansk maleri som avbilder motiver fra Første Mosebok:'''Øverst til venstre:''' Gud skaper himmel og jord.'''Øverst til høyre:''' Gud skaper sola, månen, og stjernene på himmelen.'''Nederst til venstre:''' Gud skaper planter og frukter.'''Nederst til høyre:''' Gud skaper fisken i havet og fuglene på himmelen.'''I midten:''' Gud, etter å ha skapt dyrene på jorden, skapte mennesket i sitt eget bilde. Første Mosebok eller Genesis (hebraisk: – Bĕrêšîṯ, «I begynnelsen») er første bok i Bibelen, både i Den hebraiske bibel (Tanakh) og i Det gamle testamentet (GT).

Ny!!: Minos og Første Mosebok · Se mer »

Folegandros

Folegandros (gresk: Φολέγανδρος) er en liten gresk øy i Egeerhavet som sammen med Sikinos, Ios, Anafi og Santorini utgjør den sørlige delen av øygruppen Kykladene.

Ny!!: Minos og Folegandros · Se mer »

Frygia

En griff, sfinks, og kentaurer, detaljer fra en frygisk bygning. Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion Frygia (gresk: Φρυγία; tyrkisk: Frigya) var et kongedømme i den vestlige delen av Anatolia (Lilleasia) i hva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elven Sakarya (gresk: Σαγγάριος; latin: Sangarius).

Ny!!: Minos og Frygia · Se mer »

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Ny!!: Minos og Gresk · Se mer »

Gresk mytologi

Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.

Ny!!: Minos og Gresk mytologi · Se mer »

Hades

Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.

Ny!!: Minos og Hades · Se mer »

Herakles

Herakles (gresk: Ἡρακλῆς, Hēraklês, «Heras ære/stolhet») var en gudommelig helt (hero) i gresk mytologi.

Ny!!: Minos og Herakles · Se mer »

Ikaros

Ikaros og Daidalos Ikaros (gresk: Ἴκαρος, Íkaros; etruskisk: Vikare; latin: Icarus) er i gresk mytologi sønn av håndverkeren og kunstneren Daidalos.

Ny!!: Minos og Ikaros · Se mer »

India

India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.

Ny!!: Minos og India · Se mer »

Julius Cæsar

Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.

Ny!!: Minos og Julius Cæsar · Se mer »

Kanaan

Ifølge Toraen var Kanaan et rikt og fruktbart land som «fløt av melk og honning» slik det er framstilt i «Kanaans druer» av James Jacques Joseph Tissot, ca. 1896-1902. Kanaan (fønikisk: 𐤊‏𐤍‏𐤏‏𐤍‏; hebraisk: – Kĕnáʿan, i pausa – Kĕnā́ʿan; gresk: – Khanáan) er et gammelt navn på landet vest for elven Jordan, senere stort sett det samme som landområdet som i dag utgjør Israel, Libanon, Palestina foruten tilgrensende kystområder og deler av Jordan, Syria og nordøstlige Egypt.

Ny!!: Minos og Kanaan · Se mer »

Katreus

* se systematisk inndeling Katreus er en slekt av tropiske sommerfugler som tilhører familien smygere (Hesperiidae).

Ny!!: Minos og Katreus · Se mer »

Konge

Konge (norrønt konungr, kongr, kungr) er vanligvis et mannlig, livsvarig statsoverhode i en monarkisk stat som benevnes et kongerike eller kongedømme.

Ny!!: Minos og Konge · Se mer »

Kreta

Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.

Ny!!: Minos og Kreta · Se mer »

Labyrint

En romersk mosaikk som viser Thesevs og Minotauros, fra Rhaetia i Sveits. Klassisk labyrint, eller «trojaborg». Middelaldersk labyrint De berømte labyrintene inne i Chartres-katedralen. Cretan stil Advent labyrint laget med 2500 brennende telys i Senter for kristen meditasjon og livssyn for bispedømmet Limburg ved Holy Cross Church i Frankfurt am Main-Bornheim Labyrint (fra gresk labyrinthos, latin labyrinthus) er et system av kompliserte ganger som er konstruert for å forvirre den som befinner seg i den, og labyrintens natur er å være et forvirrende nettverk med kompliserte passasjer og tunneler hvor det er lett å gå seg bort.

Ny!!: Minos og Labyrint · Se mer »

Linear A

Akrotiri på Santorini. Linear A er en skrifttype som ble brukt til å skrive det etokretiske (også kalt minoiske) språket.

Ny!!: Minos og Linear A · Se mer »

Lydia

Levninger av bysantinske butikker fra det arkeologiske stedet Sardis, hovedstaden i oldtidsriket Lydia, nær dagens Sart i Tyrkia. Lydia (assyrisk: Luddu; gresk: Λυδία) var et kongedømme i jernalderen i vestlige Anatolia lokalisert øst for antikkens Jonia i dagens tyrkiske provinser Manisa og İzmir.

Ny!!: Minos og Lydia · Se mer »

Mannus

Mannus nevnes hos Tacitus som en forfaderskikkelse som germanerne fortalte om.

Ny!!: Minos og Mannus · Se mer »

Manu (hinduisme)

Manu er i indisk mytologi en halvgud, en dødelig skapning med guddommelige status, som overlevde den store oversvømmelsen.

Ny!!: Minos og Manu (hinduisme) · Se mer »

Menes

Menes (gammelegyptisk: mnj; gresk: Μήνης) Edwards, I.E.S. (1971): «The early dynastic period in Egypt», The Cambridge Ancient History, 1, s. 11.

Ny!!: Minos og Menes · Se mer »

Menneske

* ? H. s. denisova.

Ny!!: Minos og Menneske · Se mer »

Minoisk kultur

Fra palasset på Knossos utenfor byen Heraklion på Kreta. Små partier av den utgravde ruinen er bygd opp med søyler og tak. Minoisk kultur var en egeisk bronsealdersivilisasjon på øya Kreta og på andre øyer i Egeerhavet som blomstret i tiden 2600 til 1600 f.Kr.

Ny!!: Minos og Minoisk kultur · Se mer »

Minotauros

Minotauros (gresk: Μῑνώταυρος: «Minos' okse»; latin: Minotaurus; etruskisk: Θevrumineś) er et vesen i gresk mytologi som hadde oksehode, oksehale og menneskekropp, eller i henhold til den romerske poeten Ovid et vesen som var «delvis mann og delvis okse».

Ny!!: Minos og Minotauros · Se mer »

Nonnos

Antiokia. Nonnos av Panopolis (gresk: Νόννος, latin: Nonnus) var en gresk episk poet.

Ny!!: Minos og Nonnos · Se mer »

Nymfe (mytologi)

Blonde vindrue-nymfer med slangehaler feirer den nye vinen. Dekorasjon på et gresk drikkekar fra ca. 510 f. Kr. En nymfe er i gresk mytologi en kvinnelig naturånd (daimon).

Ny!!: Minos og Nymfe (mytologi) · Se mer »

Okse

Voksne hanner av arten blåhval (''Balaenoptera musculus'') er verdens største okser, men kua blir større. Okse beskriver et voksne, store kjønnsmodne hanndyr i flere biologiske grupper av pattedyr, som for eksempel elefanter, neshorn, kameler, sjiraffer, flodhester, elg, hvaler, seler, og mange store oksedyr.

Ny!!: Minos og Okse · Se mer »

Oldtiden

Monumenter fra Oldtidens Egypt: Khafrepyramiden (fjerde dynasti) og Sfinksen i Giza (c. 2500 f.Kr. eller kanskje tidligere) Oldtiden regnes som epoken i menneskets historie som omfatter tiden fra dannelsen av de første sivilisasjonene og frem til Vestromerrikets fall i år 476 e.Kr., uten at dette årstallet har noen økonomisk, sosial eller kulturell betydning.

Ny!!: Minos og Oldtiden · Se mer »

Oldtidens Egypt

pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.

Ny!!: Minos og Oldtidens Egypt · Se mer »

Pasifaë

Pasifaë (gresk: Πασιφάη; «den vidt-skinnende») var ifølge gresk mytologi en datter av Helios (Solen) og av Perse, den eldste av okeanidene.

Ny!!: Minos og Pasifaë · Se mer »

Poseidon

Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.

Ny!!: Minos og Poseidon · Se mer »

Rhadamantys

Rhadamantys (gresk: Ῥαδάμανθυς), også translitterert som Rhadamanthos, var i henhold til gresk mytologi en klok konge av Kreta, sønn av Zevs og Europa.

Ny!!: Minos og Rhadamantys · Se mer »

Sanskrit

Sanskrit er et av de eldste språkene i den indoariske greina av den indoeuropeiske språkfamilien og skrives i dag normalt med skriftsystemet devanagari.

Ny!!: Minos og Sanskrit · Se mer »

Sarpedon

Sarpedon var i henhold til gresk mytologi en sønn av Zevs og Europa.

Ny!!: Minos og Sarpedon · Se mer »

Thesevs

Thesevs (gresk: Θησεύς) var i gresk mytologi konge av Athen etter sin far, kong Aigevs og skal ha utviklet byen til å bli en av de mest betydningsfulle kongerikene i regionen i den mykenske perioden i Hellas.

Ny!!: Minos og Thesevs · Se mer »

Tyskland

Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.

Ny!!: Minos og Tyskland · Se mer »

Zevs

Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.

Ny!!: Minos og Zevs · Se mer »

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »