Raskere tilgang enn browser!
39 relasjoner: Aeolis, Aleksander den store, Alexandria, Amfiktyoni, Anatolia, Antikken, Antikkens Hellas, Diodorus Siculus, Dionysios fra Halikarnassos, Essay, Filip II av Makedonia, Geografi, Gresk, Herakleidene, Herodot, Historie, Historiker, Historiografi, Homer, Isokrates, Izmir, Komet, Kongeriket Makedonia, Kronologi, Marmara Ereğlisi, Myte, Perserriket, Plutark, Polybios, Retorikk, Sparta, Strabon, Theben (Hellas), Theopompos, Thukydid, Tyrkia, 330 f.Kr., 362 f.Kr., 400 f.Kr..
Aeolis
Greske byforbund i Anatolia, de som er markert i gult er aiolske byer Aeolis (antikk gresk: Αἰολίς, Aiolís) eller Aeolia (Αἰολία, Aiolía, kan også skreves med som Æolis, Æolia) er det navn som i antikkens Hellas ble brukt om den greske bosetningen i den vestlige og nordvestlige delen av Anatolia (Lilleasia) langs kysten av Egeerhavet, og dessuten flere av øyene, særlig Lesbos.
Ny!!: Eforos og Aeolis · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Eforos og Aleksander den store · Se mer »
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Ny!!: Eforos og Alexandria · Se mer »
Amfiktyoni
Amfiktyoni (gresk: ἀμφικτυονία, amphi «rundtom» og ktizo «bebo», «befolke») var en form for religiøst-politisk stammeforbund, «et forbund av naboer», i den arkaisk tidsperioden i gresk historie.
Ny!!: Eforos og Amfiktyoni · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Eforos og Anatolia · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Eforos og Antikken · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Eforos og Antikkens Hellas · Se mer »
Diodorus Siculus
Diodorus Siculus (latinsk for Diodoros fra Sicilia; gresk Διόδωρος Σικελιώτης), var en gresk historiker som levde omkring Kristi fødsel.
Ny!!: Eforos og Diodorus Siculus · Se mer »
Dionysios fra Halikarnassos
Dionysios fra Halikarnassos (gresk: Διονύσιος ἈλεξάνδρουἉλικαρνᾱσσεύς, Dionysios sønn av Aléxandros, av Halikarnassós) (født ca. 60 f.Kr., død etter 7 f.Kr.) var en gresk historiker og lærer i retorikk som levde og virket på den romerske herskeren Augustus' tid.
Ny!!: Eforos og Dionysios fra Halikarnassos · Se mer »
Essay
Et essay er en tekst som stiller spørsmål ved kjente forestillinger eller aktuelle saker.
Ny!!: Eforos og Essay · Se mer »
Filip II av Makedonia
Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos.
Ny!!: Eforos og Filip II av Makedonia · Se mer »
Geografi
Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre ser ut og hvorfor den ser slik ut, og som setter dette i relasjon til hvordan menneskelig aktivitet påvirker og påvirkes av jorda.
Ny!!: Eforos og Geografi · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Eforos og Gresk · Se mer »
Herakleidene
Herakleidene (gammelgresk: Ἡρακλεῖδαι) er i gresk mytologi de tallrike etterkommerne av Herakles, og i snevrere forstand etterkommerne av Hyllos, den eldste sønnen av Herakles og Deianeira.
Ny!!: Eforos og Herakleidene · Se mer »
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Ny!!: Eforos og Herodot · Se mer »
Historie
''Historia'' («Historiens allegori»).Maleri av Nikolaos Gysis (1892). Historie er studiet av fortiden, hovedsakelig den menneskelige historien som er basert på skriftlige kilder, men tiden fra før skriftlige kilder eksisterer som kalles for forhistorie omfattes også av historiefaget med de begrensninger det omfatter.
Ny!!: Eforos og Historie · Se mer »
Historiker
Herodot har populært fått æren av å være den første historikeren En historiker er en person som jobber med faget historie; en som nedskriver og fortolker historien.
Ny!!: Eforos og Historiker · Se mer »
Historiografi
Historiografi (fra gresk historiographia) er utforskningen og fremstillingen av historiefagets egen historie.
Ny!!: Eforos og Historiografi · Se mer »
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Ny!!: Eforos og Homer · Se mer »
Isokrates
Isokrates (gresk: Ἰσοκράτης; født 436, død 338 f.Kr.) var en gresk retoriker og en av de ti attiske talerne.
Ny!!: Eforos og Isokrates · Se mer »
Izmir
Izmir (tyrkisk stavemåte: İzmir), eller det tidligere greske Smyrna (gresk: Σμύρνη), er en havneby i Vest-Tyrkia ved Egeerhavet.
Ny!!: Eforos og Izmir · Se mer »
Komet
Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.
Ny!!: Eforos og Komet · Se mer »
Kongeriket Makedonia
Filip II, konge av Makedonia Kongeriket Makedonia (på gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i antikken, på slutten av 300-tallet f.Kr., sentrert i den nordøstlige delen av den greske halvøya i Hellas.
Ny!!: Eforos og Kongeriket Makedonia · Se mer »
Kronologi
Joseph Scaligers ''De emendatione temporum'' (1583) begynte den moderne vitenskapen om kronologi.Richards, E.G. (1998): https://archive.org/details/mappingtimecalen00rich ''Mapping Time: The Calendar and History'', Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-286205-7; s. 12–13. Kronologi (fra latin chronologia, fra gammelgresk χρόνος khrόnos, «tid» og λόγος logos, «fornuft» eller «lære») vil si tidsrekkefølge.
Ny!!: Eforos og Kronologi · Se mer »
Marmara Ereğlisi
Marmara Ereğlisi er en by med 24 598 innbyggere (2017) i den tyrkiske provinsen Tekirdağ.
Ny!!: Eforos og Marmara Ereğlisi · Se mer »
Myte
Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.
Ny!!: Eforos og Myte · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Eforos og Perserriket · Se mer »
Plutark
Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.
Ny!!: Eforos og Plutark · Se mer »
Polybios
Polybios (gresk: Πολύβιος, Polýbios; født ca. 200, død ca. 118 f.Kr.) var en gresk historiker fra Arkadia, sønn av lederen for det akhaiske forbund og kjent for sitt verk Historier i 40 bind (bokruller), der bare de fem første er bevart i sin helhet, men resten i såpass store utdrag at en tredjedel av hans verk anses bevart.
Ny!!: Eforos og Polybios · Se mer »
Retorikk
Aristoteles (384–322 f. Kr.), grunnleggeren av den systematiske retorikken. Cicero taler til det romerske senatet. Maleri av Cesare Maccari. Retorikk er læren om talekunst (gresk ρητωρ, rhêtôr, tale, og techne, kunst).
Ny!!: Eforos og Retorikk · Se mer »
Sparta
Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.
Ny!!: Eforos og Sparta · Se mer »
Strabon
Strabon (gresk: Στράβων, Strábōn; født 64/63 f.Kr., død ca. 24 e.Kr.) var en gresk geograf, filosof og historiker.
Ny!!: Eforos og Strabon · Se mer »
Theben (Hellas)
Plantegning av Theben. Theben (gammelgresk: Θῆβαι Thēbai, nygresk: Θήβα Thíva) er en by i Hellas som ligger nord for fjellkjeden Kithairon og som skiller Boiotia fra Attika, og ved den sørlige enden av den boiotiske sletten.
Ny!!: Eforos og Theben (Hellas) · Se mer »
Theopompos
Theopompos (gresk: Θεόπομπος; født ca. 380, død ca. 315 f.Kr.),Colby, Frank Moore; Williams, Talcott (1905): The New International Encyclopædia, 9, s. 233 ifølge en kort bysantinsk biografi født i 378/77 f.Kr.
Ny!!: Eforos og Theopompos · Se mer »
Thukydid
Byste av Thukydid i ''Royal Ontario Museum'', Toronto. Thukydid (gresk: Θουκυδίδης, Thoukydídēs; født mellom 460 og 455 f.Kr., død ca. 400 f.Kr.) var en gresk strategos og historiker, hvis hovedverk handler om peloponneserkrigen mellom Athen og Sparta.
Ny!!: Eforos og Thukydid · Se mer »
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Ny!!: Eforos og Tyrkia · Se mer »
330 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Eforos og 330 f.Kr. · Se mer »
362 f.Kr.
Kategori:Årstall på 300-tallet f.Kr.
Ny!!: Eforos og 362 f.Kr. · Se mer »
400 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Eforos og 400 f.Kr. · Se mer »
