Innholdsfortegnelse
29 relasjoner: A priori og a posteriori, Albert Einstein, Aristoteles, Babylon, Carl Friedrich Gauss, David Hume, Egypt, Euklid, Euklids Elementer, Geometri, Grammatikk, Hellas, India, Induksjon (filosofi), Informasjonsteori, Karl Popper, Kina, Laplace, Lingvistikk, Logikk, Matematikk, Sannsynlighet, Sannsynlighetsteori, Spillteori, Spillterning, Statistikk, Syntaks, Vitenskapelig metode, Wienerkretsen.
- Formalvitenskaper
A priori og a posteriori
A priori kommer fra latin, og betyr «fra det tidligere».
Se Formell vitenskap og A priori og a posteriori
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Se Formell vitenskap og Albert Einstein
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Se Formell vitenskap og Aristoteles
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Se Formell vitenskap og Babylon
Carl Friedrich Gauss
Carl Friedrich Gauss (tysk: Gauß, født 30. april 1777 i Braunschweig, død 23. februar 1855 i Göttingen) var en tysk matematiker, astronom, geodet og fysiker.
Se Formell vitenskap og Carl Friedrich Gauss
David Hume
David Hume (født i Edinburgh i Skottland, død 25. august 1776 samme sted) var en britisk filosof, økonom og historiker.
Se Formell vitenskap og David Hume
Egypt
Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.
Euklid
Euklid eller Evklid (gresk: Εὐκλείδης – Eukleídēs; levde omkring 300 f.Kr.) var en gresk matematiker som virket i Alexandria.
Se Formell vitenskap og Euklid
Euklids Elementer
Forsiden til den første engelske utgaven av Euklids ''Elementer'', utgitt av Henry Billingsley i 1570. Elementer (gresk: Στοιχεῖα, Stoikheia) er et læreverk i matematikk skrevet av grekeren Euklid omkring 300 f.Kr.
Se Formell vitenskap og Euklids Elementer
Geometri
Geometri (gresk γεωμετρία; geo.
Se Formell vitenskap og Geometri
Grammatikk
Grammatikk er studiet av reglene som gjelder et språk.
Se Formell vitenskap og Grammatikk
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Se Formell vitenskap og Hellas
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
Induksjon (filosofi)
Induksjon (la in i og ducere lede,føre) beskriver innenfor filosofien og logikken en slutning der konklusjonen ikke følger av premissene av nødvendighet, men av sannsynlighet.
Se Formell vitenskap og Induksjon (filosofi)
Informasjonsteori
Informasjonsteori er en matematisk teori som tar utgangspunkt i matematisk statistikk og sannsynlighetsteori for å beskrive overføring (kommunikasjon) av informasjon i tekniske systemer.
Se Formell vitenskap og Informasjonsteori
Karl Popper
Karl Raimund Popper (født 28. juli 1902 i Wien, død 17. september 1994 i London) var en østerriksk-britisk filosof og vitenskapsteoretiker.
Se Formell vitenskap og Karl Popper
Kina
Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.
Laplace
Laplace kan vise til.
Se Formell vitenskap og Laplace
Lingvistikk
''Priscian (Priscianus Caesariensis), grammatikeren''. Marmorpanel av Luca della Robbia. Lingvistikk eller språkvitenskap er det vitenskapelige studiet av naturlige språk og tale.
Se Formell vitenskap og Lingvistikk
Logikk
Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig («logisk»).
Se Formell vitenskap og Logikk
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Se Formell vitenskap og Matematikk
Sannsynlighet
Sannsynlighet er innen matematikk en numerisk beskrivelse av hvor sannsynlig det er at en hendelse vil inntreffe.
Se Formell vitenskap og Sannsynlighet
Sannsynlighetsteori
Utfallsrommet man forsøker å beregne sannsynligheten for kan illustreres ved bruk av et Venn-diagram Sannsynlighetsteori er en matematisk disiplin som er utviklet for å beskrive og kvantifisere sannsynlighet.
Se Formell vitenskap og Sannsynlighetsteori
Spillteori
John von Neumann er den matematiske spillteoriens opphavsmann. John F. Nash ga viktige bidrag til spillteorien og introduserte den for den økonomiske forskning. Spillteori er en matematisk teori som anvendes for å simulere atferd og valgsituasjoner for aktører som står overfor gitte handlingsalternativer, og hvordan de velger i møte med på forhånd kjente konsekvenser av ulike valgutfall.
Se Formell vitenskap og Spillteori
Spillterning
Et typisk terningssett for rollespill. Spillterninger brukes i mange forskjellige typer spill for å gi et tilfeldig resultat.
Se Formell vitenskap og Spillterning
Statistikk
Normalfordelingen er i statistikk den viktigste av flere sannsynlighetsfordelinger Statistikk er tallfestede innsamlede opplysninger, samt faget som omhandler innsamling, bearbeiding, analyse og presentasjon av tallfestede opplysninger.
Se Formell vitenskap og Statistikk
Syntaks
Syntaks er læren om hvordan ord settes sammen til større enheter, det vil si setninger og fraser.
Se Formell vitenskap og Syntaks
Vitenskapelig metode
Enkel figur av stegene i hypotetisk deduktiv metode. Vitenskapelig metode er en samling teknikker for å undersøke fenomener, finne ny kunnskap eller å samordne og integrere gammel kunnskap.
Se Formell vitenskap og Vitenskapelig metode
Wienerkretsen
Wienerkretsen var en gruppe av vitenskapsmenn og filosofer i Wien, som utformet den logiske positivismen (også nypositivisme eller logisk empirisme).
Se Formell vitenskap og Wienerkretsen
Se også
Formalvitenskaper
- Analytikk
- Eksakt vitenskap
- Formell vitenskap
- Informasjonsteori
- Informasjonsutvinning
- Informatikk
- Køteori
- Kryptografi
- Kunstig intelligens
- Logikk
- Mønstergjenkjenning
- Matematikk
- Spillteori
- Statistikk
- Teoretisk lingvistikk
Også kjent som Formalvitenskap.