Innholdsfortegnelse
63 relasjoner: Adelard fra Bath, Aksiom, Alexandria, Analytisk geometri, Antikkens Hellas, Apollonios fra Perge, Aristaios den eldre, Aristoteles, Aritmetikk, Arkimedes, Astronomi, Østromerriket, Biblioteket i Alexandria, Boëthius, Carl Benjamin Boyer, Damaskus, David Hilbert, De frie kunstene, Drakme, Eratosthenes, Eudoksos fra Knidos, Euklids algoritme, Euklids Elementer, Euklidsk geometri, Evdemos fra Rhodos, Evklid fra Megara, Gresk, Hellas, Heron av Alexandria, Hippokrates fra Khíos, Ikke-euklidsk geometri, Isaac Barrow, Isaac Newton, Isidoros fra Milet, Kjeglesnitt, Klaudios Ptolemaios, Kommensurablitet (matematikk), Konstruksjon (geometri), Kubens fordobling, Marcus Tullius Cicero, Matematiker, Matteo Ricci, Metafysikk, Nøytral geometri, Nyplatonisme, Optikk, Pappos fra Alexandria, Parallellaksiomet, Patronymikon, Platon, ... Utvid indeks (13 mer) »
Adelard fra Bath
| bilde.
Aksiom
Et aksiom (gresk: ἀξίωμα, aksioma, «grunnsetning») er en grunnsetning som aksepteres uten bevis, enten den er allment akseptert eller den er selvinnlysende sann.
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Analytisk geometri
Analytisk geometri eller koordinatgeometri er en gren av geometri der geometriske figurer og objekt blir beskrevet ved hjelp av koordinater og der metoder fra algebra og matematisk analyse anvendes for å løse problemer.
Se Euklid og Analytisk geometri
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Apollonios fra Perge
Forsiden til Apollonios' verk om kjeglesnitt, utgitt 1654 på latin. Apollonios (gresk: Απολλώνιος, født 262, død 190 f.Kr.) var en gresk matematiker som er ansett for å være en av antikkens aller største på dette feltet.
Se Euklid og Apollonios fra Perge
Aristaios den eldre
Aristaios den eldre (gresk: Ἀρισταῖος ὁ Πρεσβύτερος) (født ca. 370, død ca. 300 f.Kr.) var en gresk matematiker som arbeidet med kjeglesnitt.
Se Euklid og Aristaios den eldre
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Aritmetikk
Aritmetikk (fra gresk αριθμός, arithmos.
Arkimedes
Arkimedes (gresk Ἀρχιμήδης; født 287 f.Kr. i Syrakus på Sicilia, død 212 f.Kr.) var en matematiker, fysiker og oppfinner i det antikke Hellas.
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Biblioteket i Alexandria
Denne inskripsjonen som gjelder Tiberius Claudius Balbilus i Roma, (d. ca. 79 e.Kr.) nevner det aleksandrinske bibliotek i linje åtte. Det kongelige biblioteket i Alexandria skal ha vært det største biblioteket i antikken.
Se Euklid og Biblioteket i Alexandria
Boëthius
Boëthius i fengslet (fra et manuskript av ''Filosofiens trøst'' fra 1385) Anicius Manlius Severinus Boëthius (født ca. 480 i Roma, død 524 eller 525) var en kristen filosof på 500-tallet.
Carl Benjamin Boyer
Carl Benjamin Boyer (født 3. november 1906, død 26. april 1976) var en amerikansk matematiker og vitenskapshistoriker.
Se Euklid og Carl Benjamin Boyer
Damaskus
Damaskus (arabisk) er hovedstaden og den største byen i Syria, med Aleppo som den nest største.
David Hilbert
David Hilbert (født 23. januar 1862 i Königsberg i Øst-Preussen, død 14. februar 1943 i Göttingen) var en tysk matematiker, og professor i Göttingen 1895–1930.
De frie kunstene
'''Septem artes liberales'''fra «''Hortus deliciarium''» av Herrad von Landsberg (ca. 1180) De frie kunstene eller de syv frie kunstene, på latin septem artes liberales eller bare artes liberales, er et begrep som stammer fra oldtidens fundament for de teologiske studiene.
Drakme
Drakme (flertall drakmer; gresk δραχμή, flertall δραχμές) er.
Eratosthenes
Eratosthenes (gresk Ἐρατοσθένης; født ca. 276 f.Kr. i Kyrene, død ca. 194 f.Kr.) regnes som en av de klassiske greske geografer, matematikere og astronomer.
Eudoksos fra Knidos
Eudoksos fra Knidos (gresk: Εὔδοξος; født 410 eller 408 f.Kr., død 355 eller 347 f.Kr.) var en gresk astronom og matematiker.
Se Euklid og Eudoksos fra Knidos
Euklids algoritme
Måling av ''a''.
Se Euklid og Euklids algoritme
Euklids Elementer
Forsiden til den første engelske utgaven av Euklids ''Elementer'', utgitt av Henry Billingsley i 1570. Elementer (gresk: Στοιχεῖα, Stoikheia) er et læreverk i matematikk skrevet av grekeren Euklid omkring 300 f.Kr.
Se Euklid og Euklids Elementer
Euklidsk geometri
Euklid Euklidsk geometri er et matematisk system tilskrevet den greske matematikeren Euklid fra Alexandria.
Se Euklid og Euklidsk geometri
Evdemos fra Rhodos
Evdemos fra Rhodos (ca. 370 f.Kr. – ca. 300 f.Kr.) var en gresk filosof fra antikken.
Se Euklid og Evdemos fra Rhodos
Evklid fra Megara
Evklid fra Megara (engelsk translitterasjon: Euclid; født ca. 450 f.Kr. i Megara i Hellas, død i 374 f.Kr.) var en gresk filosof og elev av Sokrates.
Se Euklid og Evklid fra Megara
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Heron av Alexandria
Eolipil (Heronkule). Rekonstruksjon av det vinddrevne orgelet til Heron. Heron fra Alexandria (gresk Ήρων ο Αλεξανδρεύς), kjent som Mekanikus, var en matematiker og ingeniør som levde i Alexandria i antikken.
Se Euklid og Heron av Alexandria
Hippokrates fra Khíos
Hippokrates viste hvordan arealet av den skraverte sigden eller '''lunen''' kunne beregnes. Hippokrates fra Khíos (gresk: Ἱπποκράτης ὁ Χῖος, født ca. 470, død 410 f.Kr.) var en gresk matematiker fra øya Khíos.
Se Euklid og Hippokrates fra Khíos
Ikke-euklidsk geometri
Atferd hos linjer med felles ortogonal linje i hver av de tre geometritypene. I ikke-euklidsk geometri gjelder ikke Euklids femte aksiom, det såkalte parallellaksiomet (velger man å godta parallellaksiomet får man euklidsk geometri).
Se Euklid og Ikke-euklidsk geometri
Isaac Barrow
Isaac Barrow (født 1630, død 4. mai 1677) var professor i matematikk og gresk, og hadde Isaac Newton som en av sine elever.
Isaac Newton
Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.
Isidoros fra Milet
Isidores fra Milet (født 442, død 537) var en seinantikk arkitekt, fysiker og matematiker. Han var fra byen Milet.
Se Euklid og Isidoros fra Milet
Kjeglesnitt
Ulike kjeglesnitt oppstår avhengig av snittplanets retning, parabel når det er parallelt med siden i dobbeltkjeglen (1), ellipse eller sirkel når det skjærer gjennom kjeglen (2) og hyperbel når snittplanet skjærer gjennom begge kjeglene (3). Et snitt mellom en kjegleflate og et plan kan gi ulike typer kjeglesnitt Et kjeglesnitt er en kurve, laget som en skjæringslinje mellom et plan og en kjegleflate.
Klaudios Ptolemaios
Klaudios Ptolemaios (gresk: Κλαύδιος Πτολεμαίος Klaudios Ptolemaios; latin: Claudius Ptolemaeus) (født ca. 100, død 168) var en gresk-romersk borger av Egypt som skrev på gresk.
Se Euklid og Klaudios Ptolemaios
Kommensurablitet (matematikk)
Innen matematikken sies to reelle tall a og b, forskjellige fra null, å være kommensurable hvis og bare hvis \frac er et rasjonalt tall.
Se Euklid og Kommensurablitet (matematikk)
Konstruksjon (geometri)
Undervisning i geometri, fra rundt 1312. Konstruksjon i euklidsk geometri består i å konstruere nye punkt, linjestykker og sirkler med gitte egenskaper, kun ved bruk av passer og linjal.
Se Euklid og Konstruksjon (geometri)
Kubens fordobling
Fordobling av volumet til en kube. Kubens fordobling er et geometrisk problem fra antikkens Hellas.
Se Euklid og Kubens fordobling
Marcus Tullius Cicero
Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.
Se Euklid og Marcus Tullius Cicero
Matematiker
En matematiker er en person med omfattende kunnskaper i matematikk som bruker disse kunnskapene i sitt arbeid, vanligvis for å løse matematiske problemer.
Matteo Ricci
Matteo Ricci (kinesisk: 利瑪竇, pinyin: Lì Mǎdòu, stilnavn: 西泰, Xītài; født 6. oktober 1552 i Macerata i Kirkestaten – nå i Italia, død 11. mai 1610 i Beijing i Kina) var en jesuittprest som var misjonær i Kina.
Metafysikk
Metafysikk er den grenen av filosofien som stiller de mest grunnleggende spørsmål.
Nøytral geometri
Nøytral geometri er en geometri som baserer seg på 5 udefinerte begreper, punkt, linje, distanse, halv-plan og vinkelmål sammen med de følgende aksiomer.
Nyplatonisme
Platon og Sokrates i en illustrasjon fra middelalderen Nyplatonisme var en filosofisk retning som oppsto i senantikken på 200-tallet; den forener elementer fra nypythagoreisme, Platons filosofi og orientalsk forløsningslære.
Optikk
Optikk, eller lyslære, er den grenen av fysikken som beskriver oppførselen og egenskapene til lys, herunder lysets interaksjon med materie og bygging av optiske instrumenter som bruker lys eller detekterer lys, samt menneskets syn.
Pappos fra Alexandria
Pappos fra Alexandria (gresk: Πάππος ὁ Ἀλεξανδρεύς) (3-4. århundre) var en av de siste store greske matematikerne fra antikken.
Se Euklid og Pappos fra Alexandria
Parallellaksiomet
Hvis summen av de indre vinklene α og β er mindre enn 180°, vil de to uendelig lange rette linjene skjære hverandre på den siden. Parallellaksiomet (også kalt parallellpostulatet eller Euklids femte postulat) er det femte aksiomet i euklidsk geometri, oppkalt etter den greske matematikeren Euklid.
Se Euklid og Parallellaksiomet
Patronymikon
Patronymikon (fra gresk: av pater, «far», og onyma, «navn»; flertall på -on eller -a, fra gresk πατρωνυμία eller πατρωνυμικὸν) er et avstamningsnavn basert på farsnavnet (altså farens fornavn).
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Platonisme
Byste av Platon. Romersk kopi av gresk original. Platonisme er den greske filosofi som har sin opprinnelse hos Platon på 300-tallet f.Kr.
Porfyrios
Porfyrios (gammelgresk: Πορφύριος; latin: Porphyrius, opprinnelig Malchus (syrisk, «konge»); født i 232 eller 233 i Tyr, død 304 i Roma) var en nyplatonsk filosof.
Proklos
Proklos (Πρόκλος ὁ Διάδοχος, Próklos ho Diádokhos, født i Konstantinopel ca. 410, oppvokst i Lykia, død 17. april 485 i Athen) var en gresk filosof innen den nyplatonske skole.
Pseudonym
Emmy von Winterfeld ga opprinnelig ut bøker under pseudonymet E. v. Warnow, og senere under navnet Emmy von Winterfeld-Warnow. Pseudonym (også: psevdonym, fra gresk ψευδώνυμο, «falsk navn») er et fiktivt navn, brukt som dekknavn av en person som et alternativ til dennes riktige navn.
Ptolemaios I Soter
Ptolemaios I Soter (gresk:, Ptolemaĩos Sōtḗr, soter betyr «frelseren» eller «befrieren», ca. 367–283 f.Kr.), var en makedonisk general under Aleksander den store, og etter hvert regent over Egypt (323 - 283 f.Kr.) og grunnlegger av både det ptolemeiske kongedømme og det ptolemeiske dynasti.
Se Euklid og Ptolemaios I Soter
Ptolemaios II Filadelfos
Ptolemaios II Filadelfos (gresk: Πτολεμαῖος Φιλάδελφος; født 309 f.Kr. – død 246 f.Kr.) var konge av ptolemeiske kongedømme i Egypt fra 283 f.Kr. og til 246 f.Kr., i 37 år.
Se Euklid og Ptolemaios II Filadelfos
Pytagoreer
Pytagoreerne feirer soloppgang, maleri ved Fjodor Bronnikov. Pytagoreerne var et filosofisk broderskap og esoterisk sekt i antikken som ble opprettet av Pytagoras år 530 f.Kr.
Romertall
Romertall (romerske numeraler) er i historisk tid det mest utbredte tallsystem i Europa.
Simplicius
Simplicius (død 10. mars 483) var pave i den katolske kirke fra 468 til 10. mars 483.
Tallteori
Tallteori er en gren av ren matematikk, og kan beskrives som læren om de naturlige tallene (1, 2, 3, 4, 5,...). Når vi snakker om tall i tallteori er det altså de naturlige tallene vi mener.
Theon av Alexandria
Theon av Alexandria (født ca. 335, død ca. 405) var en astronom og matematiker.
Se Euklid og Theon av Alexandria
Thomas Heath
Sir Thomas Little Heath (født 5. oktober 1861, død 16. mars 1940) var en britisk matematiker, historiker innen gresk matematikk, oversetter og klatrer.
Tyr
Tyr eller Sur (arabisk: صور – aṣ-Ṣūr; fønikisk: Ṣur; latin: Tyrus; akkadisk: Ṣurru; gresk: Τύρος – Týros) er distriktshovedstad i distriktet Tyr i guvernementet Sør-Libanon i Libanon.
Også kjent som Euclid, Eukleides, Euklid av Alexandria, Euklid fra Alexandria, Euklides, Evklid, Evklid fra Alexandria.