Raskere tilgang enn browser!
51 relasjoner: Afrodite, Aineias, Aleksander den store, Alkmene, Ankhises, Antikken, Antropologi, Athen, Émile Durkheim, Canada, Danaë, Den athanasianske trosbekjennelse, Den nikenske trosbekjennelse, Djevel, Druide, Far, Fionn mac Cumhaill, Gilgamesj, Gresk mytologi, Gud, Høvisk litteratur, Helt, Hera, Herakles, Hybrid, Irsk mytologi, Jahve, Jesus Kristus, Jomfru Maria, Kloster, Kristendom, Ktoniske guder, Legende, Livmor, Menneske, Merlin, Minotauros, Myte, Mytologi, Northrop Frye, Olympen, Persevs, Poseidon, Romerriket, Såpeopera, Sigmund Freud, Sjanger, Sumer, Theben (Hellas), Thesevs, ..., Zevs. Utvid indeks (1 mer) »
Afrodite
Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Halvgud og Afrodite · Se mer »
Aineias
Aineias eller Æneas (gresk: Αἰνείας, Aineías; muligens avledet fra gresk aenos.
Ny!!: Halvgud og Aineias · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Halvgud og Aleksander den store · Se mer »
Alkmene
Herakles' fødsel'', ved Jean Jacques Francois Le Barbier Alkmene (gresk: Ἀλκμήνη) var i henhold til gresk mytologi mor til Herakles med Zevs som far.
Ny!!: Halvgud og Alkmene · Se mer »
Ankhises
William Blake Richmonds ''Venus og Ankhises'' (1889 eller 1890) Ankhises (gresk: Ἀγχίσης) var i gresk mytologi sønn av Kapys og Themiste (datter av Ilos, som var sønn av Tros).
Ny!!: Halvgud og Ankhises · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Halvgud og Antikken · Se mer »
Antropologi
gammelegyptisk kongegrav, ca. 1279 f.Kr. Antropologi er læren om mennesket.
Ny!!: Halvgud og Antropologi · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Halvgud og Athen · Se mer »
Émile Durkheim
David Émile Durkheim (født 15. april 1858, død 15. november 1917) var en fransk vitenskapsmann, kjent som en av grunnleggerne av sosiologien.
Ny!!: Halvgud og Émile Durkheim · Se mer »
Canada
Canada er et land i Nord-Amerika.
Ny!!: Halvgud og Canada · Se mer »
Danaë
Danaë (gresk: Δανάη) var i henhold til gresk mytologi en mytisk prinsesse i byen Argos på Peloponnes.
Ny!!: Halvgud og Danaë · Se mer »
Den athanasianske trosbekjennelse
Den athanasianske trosbekjennelse, (latin: Athanasium eller Quicunque vult etter de latinske innledningssordene) er en tidlig kristen trosbekjennelse.
Ny!!: Halvgud og Den athanasianske trosbekjennelse · Se mer »
Den nikenske trosbekjennelse
Den nikenske trosbekjennelse er en formulering av grunnleggende sider ved den kristne tro.
Ny!!: Halvgud og Den nikenske trosbekjennelse · Se mer »
Djevel
Djevelen som Hans Memling tenkte seg ham. Djevel (av gresk diabolos «bakvasker», av dia- og bøyning av verbet ballein «sette», «kaste,» dvs. «sette til hver sin side», «splitte» «skape splid»; djafull på norrønt) er en ond ånd.
Ny!!: Halvgud og Djevel · Se mer »
Druide
Moderne druider samlet ved Stonehenge. Druide, medlem av kelternes lærde klasse som fungerte som prester, lærere og dommere.
Ny!!: Halvgud og Druide · Se mer »
Far
Far, blant mennesker også kalt pappa, er et hankjønn (forelder) som har fått avkom.
Ny!!: Halvgud og Far · Se mer »
Fionn mac Cumhaill
Fionn mac Cumhaill kommer for å hjelpe Fianna. Fionn mac Cumhaill (i tidlig tekster Finn eller Find mac Cumail eller mac Umaill, anglisert til Finn McCool i den romantiske perioden på 1800-tallet) var en mytisk jeger og kriger i irsk mytologi som også opptrer i mytologier i Skottland og på Man.
Ny!!: Halvgud og Fionn mac Cumhaill · Se mer »
Gilgamesj
Gilgamesj er et sumerisk og babylonsk epos som handler om den legendariske kong Gilgamesj av Uruk.
Ny!!: Halvgud og Gilgamesj · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Halvgud og Gresk mytologi · Se mer »
Gud
Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.
Ny!!: Halvgud og Gud · Se mer »
Høvisk litteratur
Yvain Løveridder duellerer med Gauvain. Middelalderillustrasjon for Chrétien de Troyes' ''Yvain, le Chevalier au Lion''. ''Les amants médiévaux'', middelalderillustrasjon fra kodeks Manesse, hvor de unge elskede møtes ved at hun heiser ham opp i en kurv. Akkolade eller ridderslaget, maleri av Edmund Blair Leighton Høvisk litteratur (av tysk höfisch, «hoff-»), ridderromaner eller middelalderens romanser er diktning som er knytta til aristokratisk ideologi og kultur under en føydal samfunnsordning i europeisk middelalder.
Ny!!: Halvgud og Høvisk litteratur · Se mer »
Helt
Sir Galahad, detalj fra et maleri av George Frederic Watts Helt eller heltinne er en betegnelse på en særdeles beundringsverdig person som har utført en stordåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære, eller som i fare og motgang, fra en svakere posisjon fremviser mot og viljen til selvoppofrelse, det vil si heltemot, for et større gode.
Ny!!: Halvgud og Helt · Se mer »
Hera
Hera (gresk: Ἥρα, Hēra, tilsvarende Ἥρη, Hērē, på jonisk gresk og hos Homer) er i henhold til gresk mytologi hustru og en av de tre søstrene til Zevs i den olympiske pantheon.
Ny!!: Halvgud og Hera · Se mer »
Herakles
Herakles (gresk: Ἡρακλῆς, Hēraklês, «Heras ære/stolhet») var en gudommelig helt (hero) i gresk mytologi.
Ny!!: Halvgud og Herakles · Se mer »
Hybrid
Equus''. Muldyr kan ikke reprodusere. Hybrid er innen biologi et begrep som har ulike betydninger, men alle henspiller på avkom fra kjønnet formering.
Ny!!: Halvgud og Hybrid · Se mer »
Irsk mytologi
Steinbyste av Ruaidrí Ua Conchobair (engelsk Rory O'Connor), enekonge av Irland, fra dørportalen i klosteret Cong Abbey. Romantisk illustrasjon av dronning Medb (eller Maeve, Maev, Maive) av Connacht i Ulster-syklusen i irsk mytologi. Fra T. W. Rolleston, ''Myths and Legends of the Celtic Race'', 1911. Irsk mytologi viser til førkristne religiøse forestillinger på Irland som ikke overlevde konverteringen til kristendommen.
Ny!!: Halvgud og Irsk mytologi · Se mer »
Jahve
Guds navn skrevet inni en davidsstjerne i St Anne's Church i Manchester. Jahve (hebraisk) eller Jehova er Guds egennavn i Det gamle testamente (jødisk Tanak), og nevnes over ganger der.
Ny!!: Halvgud og Jahve · Se mer »
Jesus Kristus
Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.
Ny!!: Halvgud og Jesus Kristus · Se mer »
Jomfru Maria
Bebudelsen fra St. Marcoklosteret i Firenze malt av Fra Angelico Maria med jesubarnet fra Bardikapellet i Santo Spirito i Firenze malt av Sandro Botticelli Arnstein Rønning Jomfru Maria, eller Maria fra Nasaret, er en jødisk kvinne som ifølge Det nye testamentet er identifisert som Jesu Kristi mor.
Ny!!: Halvgud og Jomfru Maria · Se mer »
Kloster
Tautra Mariakloster Plan over Clairvauxklosteret Et kloster (fra latin claustrum, «innhegnet sted») er et bygg eller kompleks hvor menn eller kvinner lever i henhold til religiøse løfter.
Ny!!: Halvgud og Kloster · Se mer »
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Ny!!: Halvgud og Kristendom · Se mer »
Ktoniske guder
Votivtavle for ktoniske guder i et relieff, nasjonalmuseet i Athen, opprinnelig i Tegea. ''Hekate'' av William Blake, 1795 Ktoniske guder er i gresk mytologi det som tilhører underjorden (fra gresk χθονιος, «som hører til jorden», «jordnære», eller mer nøyaktig «i eller under jorden», fra χθών, khthōn, «jorden», bokstavelig «underjordisk». I gresk mytologi henviser khthon til underverdens guder eller ånder i jordens indre framfor på dens overflate eller ytre (et område som tilhører Gaia) eller «land» (som tilhører χώρα, khora). «Undersøkelser av ktoniske religion er vanskeliggjort av det faktum (bortsett fra det kjente unntaket med dramatikeren Aiskhylos) at det er kun mager oppmerksomhet i våre litterære kilder. De ktoniske guder har i seg selv etterlatt tilsvarende få spor i de arkeologiske nedtegnelser da de vanligvis ikke ble dyrket i templer. Likevel kan det ikke være tvil om at de representerte en vital og varig gren i gresk religion.».
Ny!!: Halvgud og Ktoniske guder · Se mer »
Legende
En side i ''Legenda aurea''. Legende (latin: «som bør leses») betegner opprinnelig en oppbyggelig fortelling om hellige menn og kvinner eller andre forbilder, legendariske skikkelser som Holger Danske, kong Arthur og Wilhelm Tell.
Ny!!: Halvgud og Legende · Se mer »
Livmor
Livmoren (uterus) med eggstokk (ovarium) og eggleder. Livmor eller uterus er en del av kjønnsorganene hos kvinner og pattedyr av hunkjønn.
Ny!!: Halvgud og Livmor · Se mer »
Menneske
* ? H. s. denisova.
Ny!!: Halvgud og Menneske · Se mer »
Merlin
Merlin dikterer sine dikt, i en illustrasjon fra en fransk bok fra det 13. århundre. Merlin, også kjent som Merlin Ambrosius eller Myrddin Emrys, er mest kjent som trollmannen ved kong Arthurs hoff.
Ny!!: Halvgud og Merlin · Se mer »
Minotauros
Minotauros (gresk: Μῑνώταυρος: «Minos' okse»; latin: Minotaurus; etruskisk: Θevrumineś) er et vesen i gresk mytologi som hadde oksehode, oksehale og menneskekropp, eller i henhold til den romerske poeten Ovid et vesen som var «delvis mann og delvis okse».
Ny!!: Halvgud og Minotauros · Se mer »
Myte
Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.
Ny!!: Halvgud og Myte · Se mer »
Mytologi
En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.
Ny!!: Halvgud og Mytologi · Se mer »
Northrop Frye
Herman Northrop Frye (født 14. juli 1912, død 23. januar 1991) var en kanadisk litteraturforsker og internasjonalt en av de fremste litteraturteoretikere på 1900-tallet.
Ny!!: Halvgud og Northrop Frye · Se mer »
Olympen
Olympen kan referere til.
Ny!!: Halvgud og Olympen · Se mer »
Persevs
Perseus og Andromedia Persevs var mannen som i gresk mytologi drepte Medusa.
Ny!!: Halvgud og Persevs · Se mer »
Poseidon
Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.
Ny!!: Halvgud og Poseidon · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Halvgud og Romerriket · Se mer »
Såpeopera
En såpeopera er en type dramaserie som sendes på TV.
Ny!!: Halvgud og Såpeopera · Se mer »
Sigmund Freud
Sigmund Freuds mor Amalia Freud (1835–1930) var 21 da hun fikk Sigmund. Hun fødte enda sju barn. Freuds tidligere bolig i Berggasse 19 i Wien i Østerrike er i dag museum. Sigmund Schlomo Freud (1856–1939) var en østerriksk nevrolog og psykiater som var grunnlegger av den psykodynamiske teorien og psykoanalysen.
Ny!!: Halvgud og Sigmund Freud · Se mer »
Sjanger
Sjanger eller genre (fra fransk genre, latin genus.
Ny!!: Halvgud og Sjanger · Se mer »
Sumer
Den rekonstruerte fasaden av den store ziggurat i Ur fra tredje dynasti, nærheten av Nasiriyah, Irak. Sumer (fra akkadisk Šumeru; sumerisk ki-en-ĝir 15, tilnærmet «landet til de innfødte herrer» eller «innfødt land») var en sivilisasjon og historisk region i sørlige Mesopotamia (dagens Irak) i oldtiden, det vil si kobberalderen og tidlig bronsealder.
Ny!!: Halvgud og Sumer · Se mer »
Theben (Hellas)
Plantegning av Theben. Theben (gammelgresk: Θῆβαι Thēbai, nygresk: Θήβα Thíva) er en by i Hellas som ligger nord for fjellkjeden Kithairon og som skiller Boiotia fra Attika, og ved den sørlige enden av den boiotiske sletten.
Ny!!: Halvgud og Theben (Hellas) · Se mer »
Thesevs
Thesevs (gresk: Θησεύς) var i gresk mytologi konge av Athen etter sin far, kong Aigevs og skal ha utviklet byen til å bli en av de mest betydningsfulle kongerikene i regionen i den mykenske perioden i Hellas.
Ny!!: Halvgud og Thesevs · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Halvgud og Zevs · Se mer »
