Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Huygens (romsonde)

Index Huygens (romsonde)

Huygens er en romsonde utviklet av Den europeiske romfartsorganisasjon (ESA) og har fått navn etter den nederlandske astronomen Christiaan Huygens som levde på 1600-tallet.

Innholdsfortegnelse

  1. 23 relasjoner: Astronom, Cassini-Huygens, Christiaan Huygens, Den europeiske romfartsorganisasjon, Fallskjerm, Is, Jorden, Koordinert universaltid, Metan, Reservoar, Romsonde, Saturn, Sky, Titan (måne), Xanadu (Titan), 14. januar, 15. oktober, 17. århundre, 18. januar, 1997, 2004, 2005, 25. desember.

  2. Cassini-Huygens
  3. Titan

Astronom

En astronom er en person som arbeider med astronomi.

Se Huygens (romsonde) og Astronom

Cassini-Huygens

Cassini-Huygens var en ubemannet romferd og et samarbeidsprosjekt mellom NASA, ESA og den italienske romfartsorganisasjonen Agenzia Spaziale Italiana med formål å studere Saturn og dens måner.

Se Huygens (romsonde) og Cassini-Huygens

Christiaan Huygens

Christiaan Huygens (født 14. april 1629 i Haag, død samme sted 8. juli 1695) var en nederlandsk matematiker og fysiker.

Se Huygens (romsonde) og Christiaan Huygens

Den europeiske romfartsorganisasjon

Den europeiske romfartsorganisasjon (European Space Agency, ESA; Agence spatiale européenne, ASE) er en samarbeidsorganisasjon mellom 22 europeiske land med utforskning av verdensrommet som formål.

Se Huygens (romsonde) og Den europeiske romfartsorganisasjon

Fallskjerm

Mer en 270 amerikanske fallskjermsoldater hopper fra fire Lockheed C-141 Starlifter-fly under en øvelse i Australia. En fallskjerm er en sammenleggbar ikke-avstivet innretning av duk og liner, som kan foldes ut under fritt fall, og som bremser en persons eller gjenstands frie fall i en atmosfære ved å øke luftmotstanden (runde skjermer) eller skape aerodynamisk løft (vingeskjermer).

Se Huygens (romsonde) og Fallskjerm

Is

Snøfnugg av Wilson Bentley, 1902 En isblokk. Is på en høyde nær Alta dannet ved temperaturer under −30°C Is er et mineral av oksidklassen som er fellesnevneren for de 14 kjente faste fasene av vann.

Se Huygens (romsonde) og Is

Jorden

Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.

Se Huygens (romsonde) og Jorden

Koordinert universaltid

Koordinert universaltid (også kjent som UTC, forkortelse for Coordinated Universal Time) er en kortform som angir grunnlaget for sivile tidsangivelser i alle land.

Se Huygens (romsonde) og Koordinert universaltid

Metan

Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.

Se Huygens (romsonde) og Metan

Reservoar

Et reservoar er et midlertidig oppbevaringssted eller kammer med en assisterende funksjon, som et basseng eller lignende.

Se Huygens (romsonde) og Reservoar

Romsonde

Romsonder er ubemannede romfartøy som blir sendt bort fra jorden.

Se Huygens (romsonde) og Romsonde

Saturn

Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.

Se Huygens (romsonde) og Saturn

Sky

En sky over de østerrikske alper Skyer over Hellas, tatt fra fly En variasjon av skyformasjoner. Globalt skjema over skyenes optiske tykkelse. En sky er en synlig mengde kondenserte vanndråper eller iskrystaller i atmosfæren.

Se Huygens (romsonde) og Sky

Titan (måne)

Titan (eller Saturn VI) er planeten Saturns største måne.

Se Huygens (romsonde) og Titan (måne)

Xanadu (Titan)

Xanadu er den lyse flekken til høyre på bildet Xanadu er et område med høy reflektivitet på Saturns måne Titan Området ble oppdaget i 1994 av astronomer som studerte data fra Hubble-teleskopet i infrarøde bølgelengder, og har senere blitt observert i mer detalj av romfartøyet Cassini.

Se Huygens (romsonde) og Xanadu (Titan)

14. januar

14.

Se Huygens (romsonde) og 14. januar

15. oktober

15.

Se Huygens (romsonde) og 15. oktober

17. århundre

Kolonimaktenes områder omkring 1660.

Se Huygens (romsonde) og 17. århundre

18. januar

18.

Se Huygens (romsonde) og 18. januar

1997

1997 (MCMXCVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.

Se Huygens (romsonde) og 1997

2004

2004 (MMIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.

Se Huygens (romsonde) og 2004

2005

2005 (MMV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.

Se Huygens (romsonde) og 2005

25. desember

25.

Se Huygens (romsonde) og 25. desember

Se også

Cassini-Huygens

Titan