Raskere tilgang enn browser!
37 relasjoner: Alfred Wegener, Antarktis, Antarktishalvøya, British Antarctic Survey, Commonwealth Scientific and Industrial Research Organisation, Dendrokronologi, Diffusjon, El Niño, Firn, Gasskromatografi, Global oppvarming, Grønland, Grønlandsisen, Hydrogen, Innlandsis, Is, Isbre, Isotop, Karbondioksid, Kjernefysiske våpen, Klima, Klimaproxy, Klor, Klorfluorkarbon, Konveksjon, Luft, Massespektrometri, Oksygen, Ozon, Paleoklimatologi, Pollen, Snø, Solflekksyklusen, Støv, Varv, Vostok (forskningsstasjon), Vulkansk aske.
Alfred Wegener
Alfred Lothar Wegener (født 1. november 1880 i Berlin, død i november 1930 på Grønland) var en tysk meteorolog og geofysiker som ble verdenskjent for kontinentaldriftsteorien, forløperen til dagens platetektonikk.
Ny!!: Iskjerneprøve og Alfred Wegener · Se mer »
Antarktis
Kart over Antarktis. Den grønne sonen markerer områdets nordlige avgrensning. Antarktis er området rundt Sørpolen.
Ny!!: Iskjerneprøve og Antarktis · Se mer »
Antarktishalvøya
Antarktishalvøya Antarktishalvøya ei landtunge av det antarktiske kontinent som strekker seg nordover mot sørspissen av Sør-Amerika, til ca.
Ny!!: Iskjerneprøve og Antarktishalvøya · Se mer »
British Antarctic Survey
Halley forskningsstasjon på Brunt Ice Shelf British Antarctic Survey (BAS) er en statlig, britisk forskningsorganisasjon som har ansvaret for over halvparten av Storbritannias forskningsvirksomhet i og rundt Antarktis.
Ny!!: Iskjerneprøve og British Antarctic Survey · Se mer »
Commonwealth Scientific and Industrial Research Organisation
Commonwealth Scientific and Industrial Research Organisation (CSIRO) er en australsk føderal etat for vitenskapelig forskning.
Ny!!: Iskjerneprøve og Commonwealth Scientific and Industrial Research Organisation · Se mer »
Dendrokronologi
Dendrokronologi (fra engelsk dendrochronology),, NAOB, (opprinnelig fra latin: dendro.
Ny!!: Iskjerneprøve og Dendrokronologi · Se mer »
Diffusjon
Grått og svart spres i hverandre. Et adatoms egentransport på en overflate av krystall. Diffusjon betyr spredning og kommer av det latinske verbet «diffundere» som betyr «utbre» eller «spre», og brukes om det at noe sprer seg.
Ny!!: Iskjerneprøve og Diffusjon · Se mer »
El Niño
El Niño, eller mer korrekt El Niño – sørlig oscillasjon (ENSO), er et globalt fenomen som oppstår i havet og atmosfæren.
Ny!!: Iskjerneprøve og El Niño · Se mer »
Firn
Firn (fra gammelhøytysk firni, dvs «fjorårets») eller firnsnø er en betegnelse på snø som er minst et år gammel og har gjennomgått en ablasjonsperiode.
Ny!!: Iskjerneprøve og Firn · Se mer »
Gasskromatografi
Eksempel på hvordan et GC-instrument kan se ut Gasskromatografi (ofte forkortet GC etter det engelske ordet Gas chromatography) er en mye brukt type kromatografi brukt i analytisk kjemi for å separere og analysere kjemiske stoffer som kan bli fordampet uten å dekomponere.
Ny!!: Iskjerneprøve og Gasskromatografi · Se mer »
Global oppvarming
usikkerhetsstolpene viser 95 %-konfidensintervallet.http://data.giss.nasa.gov/gistemp/ NASA GISS Global oppvarming og klimaendringer er den århundrelange stigningen i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens lavere atmosfære og havene og de tilhørende effekter.
Ny!!: Iskjerneprøve og Global oppvarming · Se mer »
Grønland
Grønland (grønl. Kalaallit Nunaat, er verdens største øy. Geografisk hører den til Nord-Amerika, men politisk til Europa. Grønland inngikk i Norgesveldet i 1261. I 1814 ble realunionen mellom Danmark og Norge oppløst som følge av Kieltraktaten, og Norge ble tvunget inn i en ny union med Sverige. De gamle norske skattlandene Island, Færøyene og Grønland fulgte derimot ikke med Norge, men ble beholdt av Danmark og innlemmet i riksfellesskapet. Grønland var frem til 5. juni 1953 en dansk koloni. Ved endringen av den danske grunnloven fikk øya da status som et dansk amt. Etter en folkeavstemning i 1978 fikk Grønland selvstyre med virkning fra 1. mai 1979. I 2009 ble selvstyret utvidet til å gjelde de fleste områder, bortsett fra i utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dermed ble ytterligere makt og ansvar overført fra danske til grønlandske politiske myndigheter. Grønland har siden 2009 gradvis overtatt mer og mer av det økonomiske og forvaltningsmessige ansvaret fra den danske staten.
Ny!!: Iskjerneprøve og Grønland · Se mer »
Grønlandsisen
Grønlandsisen (grønlandsk: Sermersuaq, dansk: Grønlands indlandsis) er verdens nest største platåbre (eller innlandsis), og dekker rundt eller omtrent 85 % av Grønlands overflate.
Ny!!: Iskjerneprøve og Grønlandsisen · Se mer »
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Ny!!: Iskjerneprøve og Hydrogen · Se mer »
Innlandsis
Satellittbilde av Antarktis Satellittbilde av Grønlandsisen Innlandsis er en isbre som dekker et større landområde.
Ny!!: Iskjerneprøve og Innlandsis · Se mer »
Is
Snøfnugg av Wilson Bentley, 1902 En isblokk. Is på en høyde nær Alta dannet ved temperaturer under −30°C Is er et mineral av oksidklassen som er fellesnevneren for de 14 kjente faste fasene av vann.
Ny!!: Iskjerneprøve og Is · Se mer »
Isbre
Engabreen, Svartisen, Meløy, Nordland En isbre eller jøkel er en stor, langvarig masse av is som er blitt til på landjorden og som beveger seg på grunn av gravitasjon og som gjennomgår indre deformasjon.
Ny!!: Iskjerneprøve og Isbre · Se mer »
Isotop
Hydrogen har tre naturlige isotoper: Protium, deuterium og tritium. Alle har samme antall protoner og elektroner (ett av hvert ved dette tilfellet, merket med rødt og blått. Deuterium og tritium har i tillegg til protonet, henholdsvis ett og to nøytroner (merket med sort). På grunn av samme antall protoner (ett ved dette tilfellet), er alle tre isotoper former av samme grunnstoff, hydrogen, men altså forskjellige isotoper. Isotoper (fra gresk, av iso- (ἴσος), «lik», og -top, til gresk topos (τόπος), «sted», idet isotopene står på samme sted i grunnstoffenes periodesystem) er variasjoner av et spesielt kjemisk grunnstoff som varierer i antall nøytroner i kjernen.
Ny!!: Iskjerneprøve og Isotop · Se mer »
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Ny!!: Iskjerneprøve og Karbondioksid · Se mer »
Kjernefysiske våpen
Bildet viser soppskyen over Nagasaki i Japan, 9. august 1945. Trinity, før prøvesprengningen (16. juli 1945). Et kjernefysisk våpen eller et kjernevåpen («atomvåpen») er et våpen med enorme og ødeleggende krefter som frigjør energi fra kjernefysiske reaksjoner.
Ny!!: Iskjerneprøve og Kjernefysiske våpen · Se mer »
Klima
Erlend Bjørtvedt Klima er typisk værmønster på et sted, basert på statistikk over været, vanligvis over et 30-års intervall.
Ny!!: Iskjerneprøve og Klima · Se mer »
Klimaproxy
En klimaproxy: årringer fra et tre felt i 2005 kan fortelle om gode og dårlige år i den tiden treet vokste. Klimaproxy (fra engelsk proxy.
Ny!!: Iskjerneprøve og Klimaproxy · Se mer »
Klor
Klor er et grunnstoff med kjemisk symbol Cl (av gresk chloros) og atomnummer 17.
Ny!!: Iskjerneprøve og Klor · Se mer »
Klorfluorkarbon
3D-modell av klortrifluormetan Et klorfluorkarbon, forkortet KFK (på engelsk chlorofluorocarbons og CFC), er en fullstendig fluor- og klor-basert halogenering av et hydrokarbon.
Ny!!: Iskjerneprøve og Klorfluorkarbon · Se mer »
Konveksjon
mantel. Rødlige farger er varme områder og blålige farger er kalde områder. Konveksjon er strømmer som transporterer energi, for eksempel varme, i væsker og gasser.
Ny!!: Iskjerneprøve og Konveksjon · Se mer »
Luft
200px Luft er en samling gasser, partikler og dråper som utgjør atmosfæren rundt jorden.
Ny!!: Iskjerneprøve og Luft · Se mer »
Massespektrometri
SIMS massespektrometer, modell IMS 3f. Orbitrap massespektrometer. Massespektrometri (MS) er en analytisk teknikk som brukes til å måle forholdet mellom masse og ladning av ioner.
Ny!!: Iskjerneprøve og Massespektrometri · Se mer »
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Ny!!: Iskjerneprøve og Oksygen · Se mer »
Ozon
Modell av et ozonmolekyl. Kjemisk formel: O3 Ozon (O3) er en allotrop form av oksygen, et ustabilt molekyl som er satt sammen av 3 oksygenatomer.
Ny!!: Iskjerneprøve og Ozon · Se mer »
Paleoklimatologi
Paleoklimatologi er en forskningsdisiplin som har som oppgave å rekonstruere jordas klimahistorikk ved hjelp av klimaarkiv (klimaproxyer), som borekjerner fra innlandsis, dendrokronologi, sedimenter og bergarter.
Ny!!: Iskjerneprøve og Paleoklimatologi · Se mer »
Pollen
Nærbilde av ulike pollenkorn. Pollen (blomsterstøv) er en del av de hannlige reproduksjonsenhetene til en plante.
Ny!!: Iskjerneprøve og Pollen · Se mer »
Snø
Snødekte grantrær. Snø, eller sne, er nedbør i form av gjennomsiktige krystaller av is som er dannet rundt små partikler i atmosfæren.
Ny!!: Iskjerneprøve og Snø · Se mer »
Solflekksyklusen
Solflekksyklus over de siste 400 år Solflekksyklusen er perioden fra antallet solflekker når sitt maksimum og til det inntreffer igjen.
Ny!!: Iskjerneprøve og Solflekksyklusen · Se mer »
Støv
Hybelkaniner Støv (eller dust) er det alminnelige navnet på meget små faste partikler med diameter på mindre enn 500 mikrometer (se ellers sand eller granulat), og, mer generelt, for findelt materie.
Ny!!: Iskjerneprøve og Støv · Se mer »
Varv
Pleistocen varv ved Scarboro Cliffs, Toronto, Ontario, Canada. De tykkeste varvene er mer enn en halv tomme i tykkelse. Varv er årlig avsetningslag for sediment eller sedimentær bergart.
Ny!!: Iskjerneprøve og Varv · Se mer »
Vostok (forskningsstasjon)
Vostok, 2004 Vostok er en russisk forskningsstasjon i østre Antarktis, ikke langt fra den geomagnetiske sydpolen på Antarktisplatået.
Ny!!: Iskjerneprøve og Vostok (forskningsstasjon) · Se mer »
Vulkansk aske
Askesky fra Mt Cleveland, en stratovulkan i Alaska. Askepartikler, den såkalte «Rockland ash», forstørret rundt 70 ganger. Vulkansk aske består av svært finkornede partikler av stein eller mineraler, som er mindre enn 2 mm i diameter, som blir sprøytet ut fra en vulkanåpning.
Ny!!: Iskjerneprøve og Vulkansk aske · Se mer »
