Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

Jean Racine

Index Jean Racine

sovjetisk jubileumsfrimerke fra 1989 Jean Racine (født 21. desember 1639 i La Ferté-Milon i Frankrike, død 21. april 1699 i Paris i Frankrike) var en fransk dramatiker som opererte i den fransk-klassiske perioden sammen med andre dramatikere som Corneille og Molière.

22 relasjoner: Aristoteles, Catholic Encyclopedia, Commedia dell’arte, Dramatiker, Fedra (Racine), Frankrike, Horats, Jansenismen, Ludvig XIV av Frankrike, Molière, Nero, Nicolas Boileau-Despréaux, Paris, Port-Royal, Store norske leksikon, Thomas Corneille, 1630, 1639, 1667, 1677, 1699, 1730.

Aristoteles

Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.

Ny!!: Jean Racine og Aristoteles · Se mer »

Catholic Encyclopedia

Catholic Encyclopedia, også kjent som Old Catholic Encyclopedia og Original Catholic Encyclopedia, er en engelskspråklig encyklopedi utgitt i USA.

Ny!!: Jean Racine og Catholic Encyclopedia · Se mer »

Commedia dell’arte

Commedia dell’arte er en tradisjonell, italiensk teaterform med faste rolleskikkelser og komisk handling.

Ny!!: Jean Racine og Commedia dell’arte · Se mer »

Dramatiker

William Shakespeare (1564-1616) regnes som verdenslitteraturens største dramatiker siden antikken. Henrik Ibsen (1828–1906) er Norges mest kjente dramatiker. Et av hans mange skuespill er det dramatiske diktet ''Peer Gynt''. En dramatiker er en skuespillforfatter, det vil si en person som skriver dramatisk litteratur eller drama.

Ny!!: Jean Racine og Dramatiker · Se mer »

Fedra (Racine)

Fedra er et fransk-klassisk stykke fra 1677 av dramatikeren Jean Racine.

Ny!!: Jean Racine og Fedra (Racine) · Se mer »

Frankrike

Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.

Ny!!: Jean Racine og Frankrike · Se mer »

Horats

Horatius, som Giacomo Di Chirico tenkte seg ham. Quintus Horatius Flaccus (født 65 f.Kr., død 8 f.Kr.), som regel bare kalt Horats, var blant de aller fremste romerske diktere og en betydelig litteraturteoretiker.

Ny!!: Jean Racine og Horats · Se mer »

Jansenismen

Cornelius Jansen Jansenismen var en retning innen kristen filosofi som har sitt navn fra sin grunnlegger og fremste eksponent, den flamske teolog Cornelius Jansen (1585–1638).

Ny!!: Jean Racine og Jansenismen · Se mer »

Ludvig XIV av Frankrike

Ludvig XIV (fransk Louis XIV), kalt «Solkongen», (født 5. september 1638 i den franske byen Saint-Germain-en-Laye, død 1. september 1715 i Versailles) var konge i Frankrike fra 14.

Ny!!: Jean Racine og Ludvig XIV av Frankrike · Se mer »

Molière

Jean-Baptiste Poquelin, bedre kjent som Molière (født 15. januar 1622 i Paris, død 17. februar 1673), var en fransk forfatter og skuespiller.

Ny!!: Jean Racine og Molière · Se mer »

Nero

Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.

Ny!!: Jean Racine og Nero · Se mer »

Nicolas Boileau-Despréaux

Nicolas Boileau-Despréaux, vanligvis kalt Boileau, (født 1. november 1636, død 13. mars 1711) var en fransk dikter, litteraturteoretiker og litteraturkritiker.

Ny!!: Jean Racine og Nicolas Boileau-Despréaux · Se mer »

Paris

Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet.

Ny!!: Jean Racine og Paris · Se mer »

Port-Royal

Utsyn over Port-Royal, av Louise-Magdeleine Horthemels (1686-1767)https://artsandculture.google.com/entity/louise-magdeleine-horthemels/m03ns89m?hl.

Ny!!: Jean Racine og Port-Royal · Se mer »

Store norske leksikon

Store norske leksikon (forkortet SNL) er et nettbasert leksikon som utgis av Foreningen Store norske leksikon.

Ny!!: Jean Racine og Store norske leksikon · Se mer »

Thomas Corneille

Thomas Corneille (født 20. august 1625, død 8. desember 1709) var en fransk dramatiker.

Ny!!: Jean Racine og Thomas Corneille · Se mer »

1630

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Jean Racine og 1630 · Se mer »

1639

Takfresken i kirken Il Gesù er malt av Baciccia, som ble født i 1639.

Ny!!: Jean Racine og 1639 · Se mer »

1667

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Jean Racine og 1667 · Se mer »

1677

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Jean Racine og 1677 · Se mer »

1699

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Jean Racine og 1699 · Se mer »

1730

1730 (MDCCXXX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en søndag.

Ny!!: Jean Racine og 1730 · Se mer »

Omdirigeringer her:

Jean Racine (død 21. april 1699), Jean Racine (født 21. desember 1639), Racine.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »