Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Jødedom

Index Jødedom

Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem.

Innholdsfortegnelse

  1. 83 relasjoner: Abrahamittisk religion, Aggada, Anarkisme, Andre Mosebok, Antikkens Hellas, Babylon, Bahai, Beta Israel, Bibelen, De ti bud, Det gamle testamentet, Det mosaiske trossamfunn, Dialektikk, Dogme, Egypt, Eksil, Etnisitet, Fariseere, Gud, Halakhá, Hanukka, Haredisk jødedom, Humanistisk jødedom, Iran, Islam, Jøder, Jerusalem, Jom kippúr, Jul, Kabbala, Karaitter, Ketuvim, Konservativ jødedom, Konversjon (religion), Kristendom, Kultur, Løvhyttefesten, Makkabeerne, Menora, Misjná, Mizrahisk jødedom, Monoteisme, Nasjon, Nasjonalisme, Nasjonalromantikken, Nebiim, Okkupasjon, Oldtidens Egypt, Opplysningstiden, Ortodoks jødedom, ... Utvid indeks (33 mer) »

  2. Abrahamittiske religioner

Abrahamittisk religion

stjerne for Bahai Et kart som viser abrahamittiske religioners utbredelse i prosent per land. Abrahamittisk religion eller semittisk monoteistisk religion er betegnelse for monoteistiske religioner som har utspring i den semittiske tradisjonen som blir tilskrevet Abraham, en patriark som er omtalt i Toraen, Bibelen og Koranen.

Se Jødedom og Abrahamittisk religion

Aggada

Aggada eller Aggadah (arameisk אגדה: fortellinger, tradisjon; pl. Aggadot eller (askenasisk) Aggados) er jødiske religiøse tekster.

Se Jødedom og Aggada

Anarkisme

Bokstaven A i en ring er et sentralt symbol for anarksimen. Anarkisme er en politisk filosofi som mener staten er uønsket, unødvendig eller skadelig, og som går inn for å fjerne, eller i stor grad minske, alle former for maktstrukturer.

Se Jødedom og Anarkisme

Andre Mosebok

Andre Mosebok eller Eksodus (hebraisk: – Šĕmôṯ, «Navn»; gresk:, «Utferden»; latin: Exodus) er den andre boken i Bibelen.

Se Jødedom og Andre Mosebok

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Se Jødedom og Antikkens Hellas

Babylon

Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.

Se Jødedom og Babylon

Bahai

Bábs gravmæle i Haifa i Israel Bahai er en monoteistisk religion etablert av Bahá'u'lláh i Persia i det 19. århundre, som fremhever den åndelige enheten av hele menneskeheten.

Se Jødedom og Bahai

Beta Israel

Etiopiske jøder, ''Beta Israel'', som steker brød, ''injera'', i Gonder i nordlige Etiopia. En enkel jødisk synagoge for Beta Israel i Etiopia Beta Israel (hebraisk: ביתא ישראל: Beta Israel, «Huset Israel»; Ge'ez: ቤተ እስራኤል Bēta 'Isrā'ēl) er det historiske navnet på det jødiske samfunnet i Etiopia, de fleste av disse lever i dag i Israel.

Se Jødedom og Beta Israel

Bibelen

Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.

Se Jødedom og Bibelen

De ti bud

Papyrusfragmenter med forskjellige religiøse tekster skrevet ned omkring år 200 f. Kr. viser en annen nummerekkefølge på budene. Jødisk pergament fra 1768 med de ti bud. Denne enkle treskulpturen av Moses fra en kirke i Rybnik i Polen viser tydelig oppdelinga av budene på steintavlene.

Se Jødedom og De ti bud

Det gamle testamentet

Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.

Se Jødedom og Det gamle testamentet

Det mosaiske trossamfunn

Det mosaiske trossamfunn (også skrevet Det Mosaiske Trossamfund, DMT) er en fellesbenevnelse for det jødiske samfunn i Norge.

Se Jødedom og Det mosaiske trossamfunn

Dialektikk

Dialektikk er et filosofisk begrep som legger vekt på hvordan motsetninger går opp i en høyere enhet, skjemamessig i en form der en tese fører til utviklingen av en antitese og kampen mellom disse fører til en syntese, en høyere enhet som dermed blir en ny tese i en ny dialektisk prosess.

Se Jødedom og Dialektikk

Dogme

Dogme er det samme som læresetning.

Se Jødedom og Dogme

Egypt

Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.

Se Jødedom og Egypt

Eksil

type.

Se Jødedom og Eksil

Etnisitet

Euroasiatisk barn. Hvilken etnisitet som gutten eller andre identifiserer ham med, avhenges i hans omgivelser, lokalisering, kultur og en rekke andre faktorer. Etnisitet betegner felles særtrekk ved en gruppe mennesker som identifiserer gruppen som et folk.

Se Jødedom og Etnisitet

Fariseere

Jacopo Tintoretto, 1500-tallet Fariseere (gjennom gresk, fra hebraisk «avsondret»; på Jesu tid: jøde som holdt strengt på Moseloven og den muntlige lovtradisjonen), Bokmålsordboka var en filosofisk gren av jødedommen.

Se Jødedom og Fariseere

Gud

Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.

Se Jødedom og Gud

Halakhá

Tekst fra Talmud, en del av grunnlaget for halakhá, Halakhá (hebraisk:, eller bare, hălākhā, «livsførsel», fra halakh, «å gå, vandre») er den kollektive mengden jødiske, religiøse lover, avlevert fra den skriftlige Tora og muntlige Tora.

Se Jødedom og Halakhá

Hanukka

Hanukka, eller channukka, er en åtte dager lang jødisk høytid der man feirer gjeninnvielsen av tempelet i Jerusalem etter at makkabeerne hadde erobret byen i år 164 f.Kr. (Første Makkabeerbok 4:52-59).

Se Jødedom og Hanukka

Haredisk jødedom

Haredisk jødedom eller ultraortodoks jødedom er en konservativ fløy av ortodoks jødedom som har et fundamentalistisk syn på den religiøse tradisjonen og som oftest er sterke motstandere av sekularisme og i større eller mindre grad andre sider ved det moderne vestlige samfunnet.

Se Jødedom og Haredisk jødedom

Humanistisk jødedom

Humanistisk jødedom, er den formen for livssyn hvor man har et humanistisk syn på livet, men likevel troen på Gud og/eller de jødiske idealene.

Se Jødedom og Humanistisk jødedom

Iran

Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest.

Se Jødedom og Iran

Islam

Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.

Se Jødedom og Islam

Jøder

Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.

Se Jødedom og Jøder

Jerusalem

Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.

Se Jødedom og Jerusalem

Jom kippúr

Den polsk-jødiske Maurycy Gottliebs oljemaleri «Bedende jøder i synagogen på jom kippúr» fra 1878. Kippúr, eller jom kippúr, er den jødiske forsoningsdagen, som faller på den tiende dagen av måneden tisjré.

Se Jødedom og Jom kippúr

Jul

Jesu Kristi fødsel. Bildet viser Albrecht Dürers maleri «Jesu fødsel» fra 1503. Julenissen har blitt det fremste folkereligiøse og ikke-religiøse symbolet på – og personifikasjonen av – vestlig julefeiring. Tegningen er fra 1800-tallet og viser en gammeldags ''Father Christmas'' med granbar eller kristtorn i håret, julemat og et barn i armene, ridende på en julebukk i et vinterlandskap.

Se Jødedom og Jul

Kabbala

Brev fra Himmelen, av rabbineren Nachmanides. Kabbala (hebraisk) er en fortolkning eller utlegning (eksegese, hermeneutisk nøkkel), til Tora (den hebraiske Bibelen).

Se Jødedom og Kabbala

Karaitter

Karaittene eller kareerne er en religiøs jødisk gruppe.

Se Jødedom og Karaitter

Ketuvim

Ketuvím eller Ketubím (hebraisk), eller Skriftene, er den tredje hoveddelen av Tanákh, eller den jødiske Bibelen.

Se Jødedom og Ketuvim

Konservativ jødedom

Konservativ jødedom er en retning innen jødedommen som ønsker å tilpasse seg moderne liv og adferd, men samtidig å holde fast ved den jødiske Toraen og Halakha.

Se Jødedom og Konservativ jødedom

Konversjon (religion)

type.

Se Jødedom og Konversjon (religion)

Kristendom

Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.

Se Jødedom og Kristendom

Kultur

Kultur (latin: colere eller cultura, «dyrke», «bearbeide» eller «kultivere») er et mye brukt, men vanskelig definert uttrykk med flere betydninger.

Se Jødedom og Kultur

Løvhyttefesten

hasidisk rabbiner i Montréal bærer og rister de fire slagene. Bukhariske jøder feirer sukkót, ca. 1900. Løvhyttefesten (hebraisk סֻכּוֹת sukkót eller סוּכּוֹת sukkōt) er en jødisk høytid som varer i syv dager fra den 15.

Se Jødedom og Løvhyttefesten

Makkabeerne

Makkabeerne har sitt navn etter den store jødiske opprørshelten Judas Makkabeus, her representert med sverd. Makkabeerne (hebraisk: מכבים‎ eller Maqabim, מקבים, Machabi eller Machado fra latin (marculatum) som betyr «Hammer» (gresk: Μακκαβαῖοι, /makav'εï/) var en jødisk slekt, hasmoneerne, og det generelle navnet på en jødisk opprørshær som tok kontroll over Judea som til da, på midten av 200-tallet f.Kr., hadde vært underlagt det hellenistiske Selevkideriket.

Se Jødedom og Makkabeerne

Menora

yarmulk. En menora eller menorah (hebraisk: מנורה) er en syvarmet lysestake som ble brukt i tempelet.

Se Jødedom og Menora

Misjná

Jødisk bokrull med lovtekster. Misjná (også Mishna, Mischná eller Mishná; hebraisk, «studier ved gjentakelse») er en av jødedommens religiøse tekstsamlinger, og inngår som en av to deler av Talmud.

Se Jødedom og Misjná

Mizrahisk jødedom

Mizrahisk jødedom er en fellesbetegnelse for de tradisjonene av jødedommen som stammer fra Midtøsten, med hovedvekt på området fra Egypt til Irak og Den arabiske halvøya.

Se Jødedom og Mizrahisk jødedom

Monoteisme

Monoteisme (fra nylatin monotheismus; av monos, «alene, eneste», og en avledning av gresk theos, «gud»), NAOB, Online Etymology Dictionary er den religiøse troen og forestillingen på at det bare er én guddom, et all-høyeste vesen som er universelt referert til som Gud.

Se Jødedom og Monoteisme

Nasjon

Nasjon (av latin natio.

Se Jødedom og Nasjon

Nasjonalisme

2. verdenskrig Nasjonalisme er en politisk ideologi som henspiller på at folk skal ha selvbestemmelse i sin egen stats dannelse og forsvar av absolutt suverenitet.

Se Jødedom og Nasjonalisme

Nasjonalromantikken

Thomas Fearnley, «Labrofossen», Lillehammer kunstmuseum. Adolph Tidemand og Hans Gude, «Brudeferden i Hardanger», Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Nasjonalromantikken (også kalt Heidelbergromantikk) var en kulturhistorisk periode som oppstod i Tyskland på 1800-tallet.

Se Jødedom og Nasjonalromantikken

Nebiim

Neviím (hebraisk:, Nevi'im), eller Profetene, utgjør den andre av tre hoveddeler av Tanákh, eller den hebraiske Bibelen.

Se Jødedom og Nebiim

Okkupasjon

C. Hill, 2008 Okkupasjon (fra latin tilegnelse) innebærer å fysisk ta besettelse over et landområde eller gods.

Se Jødedom og Okkupasjon

Oldtidens Egypt

pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.

Se Jødedom og Oldtidens Egypt

Opplysningstiden

Omslaget til Encyclopédie (1772), tegnet av Charles-Nicolas Cochin og gravert av Bonaventure-Louis Prévost, og ladet med symbolisme: figuren i midten er sannheten, omgitt av et skinnende lys (opplysningstidens sentrale symbol). Figurene til høyre er fornuft og filosofi som river ned sløret foran sannheten.

Se Jødedom og Opplysningstiden

Ortodoks jødedom

Ortodokse jøder i Leopoldstadt i 1915. Ortodoks jødedom er en retning innen jødedommen som ser på halakhá (de jødiske lovene i Tora) som absolutt bindende, overordnet og i alle hovedtrekk statisk lovsystem for det jødiske folket.

Se Jødedom og Ortodoks jødedom

Påske

Jesu død og oppstandelse, med oppshystandelsesshyfesten som selve høyde­punktet. Bildet viser den korsfestede Jesus og er malt av Diego Velázquez (1599–1660). Påsken er den mest sentrale av de kristne høytidene i kirkeåret, både for den romersk-katolske, den ortodokse og de protestantiske kirkene.

Se Jødedom og Påske

Perserriket

Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.

Se Jødedom og Perserriket

Pesach

Et bord satt opp for feiring av ''pesach'', den jødiske påske. Pesach (hebraisk:, pesaḥ), også kalt for jødisk påske, er den høytiden som regnes som den viktigste jødiske helligdagen.

Se Jødedom og Pesach

Rabbanittisk jødedom

Rabbanittisk jødedom er den hovedretningen av jødedommen som regner Misjná og Talmúd som religiøst autoritative skrifter ved siden av Tanákh.

Se Jødedom og Rabbanittisk jødedom

Reformjødedom

«Israelitischer Tempel Poolstraße», Hamburg Reformjødedom eller liberal jødedom ser den jødiske tradisjonen i lys av historien og vil tilpasse den til samtiden.

Se Jødedom og Reformjødedom

Rekonstruksjonistisk jødedom

Rekonstruksjonistisk jødedom er en retning av rabbanittisk jødedom som er karakterisert ved.

Se Jødedom og Rekonstruksjonistisk jødedom

Religion

Religion (fra latin religio, «gudsfrykt, fromhet, tilbedelse, forpliktelse», avledet av verbet ligare, «å knytte seg til noe») er en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlinger som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden.

Se Jødedom og Religion

Renessansen

Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur ''Damen med røyskatten'' (1490-91) er malt av Leonardo da Vinci og henger i Czartoryski Museum i Kraków.

Se Jødedom og Renessansen

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr.

Se Jødedom og Romerriket

Rosj hasjaná

Tradisjonell mat ved høytiden Rosj hasjaná eller rosh hashana (hebraisk rōš haššān&#257) er jødisk nyttår og feires på den 1.

Se Jødedom og Rosj hasjaná

Sabbat (jødisk)

Borddekning på sabbaten. Sabbat er en betegnelse på en ukentlig hviledag som en høyere makt har pålagt menneskene å overholde.

Se Jødedom og Sabbat (jødisk)

Saddukeere

Saddukeerne (hebraisk:, Ṣĕdûqîm) var en sekt, eller jødisk gruppering som var aktiv i Judea, som var aktive fra 100-tallet f.Kr.

Se Jødedom og Saddukeere

Samaritaner

En samaritan viser frem den samaritanske toráen. Samaritaner (hebraisk:, Shamerim; gresk: samarítæs) er en etniskreligiøs gruppe.

Se Jødedom og Samaritaner

Shiraz

Shiraz (persisk شیراز) er en by i det sørvestlige Iran (Persia).

Se Jødedom og Shiraz

Siddur

צבי הרדוף Siddúr (hebraisk el.) er en jødisk bønnebok for hverdager og/eller shabbát.

Se Jødedom og Siddur

Sjabuót

Illustrasjon av sjabuotfeiring fra 1724. Sjabuót eller sjavuót (fra hebraisk, šābu‘ōt), også kalt ukefesten eller jødisk pinse, er en jødisk høytid som finner sted syv uker (49 dager) etter pesach (påske).

Se Jødedom og Sjabuót

Sjokolade

Sjokolade er et næringsmiddel der de viktigste ingrediensene er kakaomasse, kakaofett og sukker.

Se Jødedom og Sjokolade

Slaveri

Proklamasjon fra Victor Hughes om forbud mot slaveri på øya Guadeloupe i Vest-India, 1. november 1794. Slaveri eller trelldom er når et menneske innehar juridisk eiendomsrett til et annet menneske.

Se Jødedom og Slaveri

Slektsforskning

Hertug av Württemberg, sitt stamtre. Slektsforskning, slektsgransking, ættegransking og genealogi (fra gresk γενεά, genea: herkomst og λόγος, logos: læren om) er betegnelser på den samme aktiviteten som går ut på å skaffe seg kunnskap om enkeltpersoners eller familiers avstamning.

Se Jødedom og Slektsforskning

Symbol

Religiøse symboler i form av grafiske tegn: Øverste linje (fra venstre): Kristendom (gresk kors), jødedom (Davidstjerne), hinduisme (om), Bahai Nest øverste linje: Islam, hedenske religioner (solkors), kinesiske religioner, særlig taoisme (yin og yang), shinto (torii) Nest nederste linje: Buddhisme, sikhisme, jainisme (både svastika og ahimsa-symbolet) Nederste linje: Ayyavazhi, wicca (Diane de Poitiers' emblem), kristendommen (mantuansk kors), polsk naturreligion (Ręce Boga) de tyske nazistene før og under den annen verdenskrig, og et enkelt, grafisk tegn har dermed fått voldsom, følelsesmessig symbolkraft.

Se Jødedom og Symbol

Synagoge

Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Neue Synagoge i Berlin Synagoge (fra gresk συναγωγή) er den generelle termen for jødiske bønne- og forsamlingshus.

Se Jødedom og Synagoge

Talmud

Et helt sett av Babylonia Talmud (''Talmud Bavli''). Nest etter Tanákh er Babylonia Talmud jødedommens viktigste helligste tekst. Talmud (hebraisk תַּלְמוּד) er den store samlingen av sitater og uttalelser av jødiske rabbinere, som i tillegg til Tanákh har betydning for jødedommen i dag.

Se Jødedom og Talmud

Tanákh

En bokrull med Tanákh Tanákh (hebraisk) er det mest brukte jødiske navnet for Den hebraiske Bibelen.

Se Jødedom og Tanákh

Tefillin

Tefillín (på hebraisk תְּפִלִּין), fylakterier (fra gresk phylakterion, «beskyttende amulett») eller bønneremmer er to små lærbokser som inneholder den jødiske bønnen Sjemáng Jisraél og tre andre tekster fra Bibelen.

Se Jødedom og Tefillin

Tempelet i Jerusalem

''Ødeleggelsen av tempelet i Jerusalem'', maleri av Francesco Hayez Tempelet i Jerusalem var israelittenes viktigste helligdom i oldtiden.

Se Jødedom og Tempelet i Jerusalem

Teokrati

Teokrati, som betyr «gudestyre», er et begrep som blir brukt for å beskrive en ideologi hvor Gud har den høyeste autoritet, i praksis er det prestene som har autoriteten på vegne av Gud.

Se Jødedom og Teokrati

Tora

Torarull ved Glockengasse-synagogen (rekonstruksjon), Köln Tora (hebraisk) er det hebraiske navnet for de fem Mosebøkene, og jødenes hellige skrifter.

Se Jødedom og Tora

Tredje Mosebok

Tredje Mosebok eller Leviticus (hebraisk: – Wayyiqrâ, «Og ropte») er den tredje boken i Bibelen, både i den jødiske tora og det kristne Gamle testamente.

Se Jødedom og Tredje Mosebok

Universet

Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.

Se Jødedom og Universet

Vesten

Vesten, vesterlandene eller den vestlige verden, også Oksidenten (av latin occidens: «solnedgang», «vest») eller Aftenlandet (av tysk Abendland), betegner alt etter sammenhengen forskjellige land særlig i Europa og Amerika tatt under ett, ofte med grunnlag i noe som verdimessig, kulturelt eller åndshistorisk, forfatningsmessig eller økonomisk, stormakt- eller geopolitisk menes å angå, karakterisere eller ha utspring i disse landene.

Se Jødedom og Vesten

Vestmuren

Vestmuren right Vestmuren, også (blant ikke-jøder) kalt Klagemuren (hebraisk), på arabisk Ḥā'iṭ al-Burāq, er en rest av støttemuren etter det jødiske Tempelet i Jerusalem.

Se Jødedom og Vestmuren

1. århundre

1.

Se Jødedom og 1. århundre

19. århundre

Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.

Se Jødedom og 19. århundre

Se også

Abrahamittiske religioner

Også kjent som Den mosaiske tro, Jødedommen, Jødisk, Jødisk språk, Jødiske, Mosaisk, Mosaiske, Mosaittisk, Mosaittiske.

, Påske, Perserriket, Pesach, Rabbanittisk jødedom, Reformjødedom, Rekonstruksjonistisk jødedom, Religion, Renessansen, Romerriket, Rosj hasjaná, Sabbat (jødisk), Saddukeere, Samaritaner, Shiraz, Siddur, Sjabuót, Sjokolade, Slaveri, Slektsforskning, Symbol, Synagoge, Talmud, Tanákh, Tefillin, Tempelet i Jerusalem, Teokrati, Tora, Tredje Mosebok, Universet, Vesten, Vestmuren, 1. århundre, 19. århundre.