Innholdsfortegnelse
134 relasjoner: Abbasidene, Al-Mutawakkil, Andre Makkabeerbok, Antiokos IV Epifanes, Aron, Ashdod, Assyria, Østromerriket, Bar Kokhba-opprøret, Bokens folk, Damaskus, De ti bud, Den barmhjertige samaritan, Den islamske ekspansjonen, Den masoretiske bibelteksten, Det andre tempelet i Jerusalem, Det babylonske fangenskap, Det forente kongedømme Israel, Det gamle testamentet, Det hasmoneiske dynasti, Det osmanske rike, Dhimmi, Diaspora, Dilos, Efraim, Egeerhavet, Eleasar, Esra, Esras bok, Etniskreligiøs gruppe, Evangeliet etter Johannes, Evangeliet etter Lukas, Første intifada, Første Makkabeerbok, Første Mosebok, Fess (hodeplagg), Gemara, Genetikk, Genforråd, Gerisim, Ghassanidene, Gresk, Gud, Haggai, Hebraisk, Hedenskap, Hellenistisk sivilisasjon, Herodes Arkhelaos, Herodes den store, Himmelen, ... Utvid indeks (84 mer) »
- Etniske grupper i Israel
- Folkeslag i Den hebraiske bibel
Abbasidene
Abbasidenes kalifat ved sin største utstrekning hvor det kontrollerte det meste av dagens Midtøsten og Nord-Afrika Abbasidene er det dynastiske navnet som vanligvis gis kalifen i Bagdad, det andre av de to store muslimske kalifatene i det arabiske riket som fortrengte Umayyaddynastiet, bortsett fra al-Andalus.
Al-Mutawakkil
Jaʿfar ibn Muhammad al-Muʿtasim bi'llah (arabisk: جعفر بن محمد المعتصمبالله; Mbedre kjent under sitt herskernavn al-Mutawakkil ʿala Allah, arabisk: المتوكل على الله, «han som setter sin lit til Allah», eller Al-Mutawakkil ʻAlā Allāh Jaʻfar ibn al-Muʻtasim, født mars 822, død 11.
Se Samaritaner og Al-Mutawakkil
Andre Makkabeerbok
Gustave Dore: Judas makkabeeren som hærfører Fortellingen i kapittel 7 om den brutale behandlingen av enken og de sju sønnene som alle blir martyrer for sin tro, har sammen med bokens øvrige martyrberetninger «betydd mye for den kristne kirke». Anonymt russisk ikon ca.
Se Samaritaner og Andre Makkabeerbok
Antiokos IV Epifanes
Antiokos IV Epifanes (gresk: Ἀντίοχος Ἐπιφανής «Den vise Gud»; født ca. 215 f.Kr., død 164 f.Kr.) var en konge av det hellenistiske Selevkideriket i tiden 175–164 f.Kr..
Se Samaritaner og Antiokos IV Epifanes
Aron
Aron (hebraisk: אַהֲרֹן) var i henhold til Den hebraiske Bibelen den eldre broren til Moses og Guds profet.
Ashdod
Ashdod (hebraisk: אַשְׁדּוֹד – Ašdod) er en by i Israel.
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Se Samaritaner og Østromerriket
Bar Kokhba-opprøret
En idealisert framstilling av Bar Kokhba-opprøret, Arthur Szyk, 1927 Bar Kokhba-opprøret (מרד בר כוכבא; Mered Bar Kokhba) var et opprør blant jøder i den romerske provinsen Judea (Judæa eller Iudaea), ledet av Simon bar Kokhba, mot Romerriket.
Se Samaritaner og Bar Kokhba-opprøret
Bokens folk
Bokens folk (arabisk اهل الكتاب, ahl al-Kitâb) er et uttrykk for de folk som i islamsk tradisjon menes å ha del i Guds åpenbaring, altså jøder og kristne.
Damaskus
Damaskus (arabisk) er hovedstaden og den største byen i Syria, med Aleppo som den nest største.
De ti bud
Papyrusfragmenter med forskjellige religiøse tekster skrevet ned omkring år 200 f. Kr. viser en annen nummerekkefølge på budene. Jødisk pergament fra 1768 med de ti bud. Denne enkle treskulpturen av Moses fra en kirke i Rybnik i Polen viser tydelig oppdelinga av budene på steintavlene.
Den barmhjertige samaritan
Den barmhjertige samaritan amerikanske Legacy Good Samaritan Medical Center i Portland, Oregon. Den barmhjertige samaritan er en lignelse i Evangeliet etter Lukas i Det nye testamenteNettbibelen: Evangeliet etter Lukas der Jesus forteller om en mann som blir overfalt av røvere mellom Jerusalem og Jeriko, og etterlatt i halvdød tilstand.
Se Samaritaner og Den barmhjertige samaritan
Den islamske ekspansjonen
Det islamske riket. Den islamske ekspansjonen (الفتوحات الإسلامية, al-Futūḥāt al-Islāmiyya), også omtalt som de arabiske erobringer og tidlige islamske erobringer begynte med den islamske profeten Muhammed på 600-tallet.
Se Samaritaner og Den islamske ekspansjonen
Den masoretiske bibelteksten
''Nash-papyrusen'' (100-tallet f.Kr.) inneholder en andel av før-masoretisk tekst, særlig i De ti bud, og bønnen ''Shema Yisrael''. Den masoretiske bibelteksten (MT, \mathfrak; fra hebraisk masora, «tradisjon»), er den jødiske standardversjonen av Det gamle testamentes hebraiske originaltekst.
Se Samaritaner og Den masoretiske bibelteksten
Det andre tempelet i Jerusalem
Modell av det andre tempelet i Jerusalem, framstilt av Michael Osnis fra Kedumim. Kart over Jerusalem i 70; tempelet markert i gult. Det andre tempelet i Jerusalem (hebraisk בית המקדש, Beit HaMikdash, «Tempelhuset» eller «Det hellige huset») var det rekonstruerte tempelet i Jerusalem som sto mellom 516 f.Kr.
Se Samaritaner og Det andre tempelet i Jerusalem
Det babylonske fangenskap
«Deportasjon av jødene fra Jerusalem», illustrasjon fra ''Die Schedelsche Weltchronik'', fra 1493 «Fangenes flukt», illustrasjon av James Tissot, 1896-1902. Det babylonske fangenskap eller eksilet i Babylon er en periode i jødisk historie da deler av det jødiske folket fra det gamle kongedømmet Judea ble ført bort og holdt som fanger i Babylonia.
Se Samaritaner og Det babylonske fangenskap
Det forente kongedømme Israel
Ulike fortolkninger om hva Bibelen forteller om størrelsen på kong Davids rike. Det forente kongedømme Israel var et kongedømme som eksisterte i Israels land, i henhold til Bibelen, bestående av begge de etterfølgende kongedømmet Israel og kongedømmet Judea; en periode som blir referert til av forskerne som «Det forente monarki».
Se Samaritaner og Det forente kongedømme Israel
Det gamle testamentet
Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.
Se Samaritaner og Det gamle testamentet
Det hasmoneiske dynasti
Den hasmoneiske kongedømme på sitt største Det hasmoneiske dynasti (hebraisk: חשמונאים, Hashmonayim) var det herskende dynasti eller slekt i kongedømmet Judea og de omliggende regioner i løpet av den klassiske antikken.
Se Samaritaner og Det hasmoneiske dynasti
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Se Samaritaner og Det osmanske rike
Dhimmi
Dhimmi (ذمي) er betegnelse på en ikke-muslimsk innbygger som tilhører de såkalte bokens folk (dvs jøder og kristne) i stater som er styrt i henhold til sharia.
Diaspora
Greske diasporaer Diaspora (fra gresk διασπορά, «spredning», «dispersjon», eller såing av frø» Henry George Liddell & Robert Scott:. A Greek-English Lexicon.) er en bevegelse, utvandring eller spredning av et folk («expats») fra deres opprinnelige sted eller fra deres forfedres land.
Dilos
Dilos (gresk: Δήλος) er en gresk øy som ligger ved siden av øya Mykonos i midten av øygruppen Kykladene.
Efraim
Efraim (hebraisk: אֶפְרַיִם/אֶפְרָיִם "fruktbar") var ifølge Bibelen en sønn av Josef og bror til Manasse.
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Eleasar
Pinhas dreper Simri og Kosbi, slik Jeremias van Winghe tenkte seg det. Eleasar eller Elasar var ifølge Det gamle testamente sønn av Aron og den annen yppersteprest, og den første yppersteprest etter inngangen i det lovte land.
Esra
Esra skriveren. Esra (hebraisk og arameisk: – ʿÆzrâ, kanskje en forkortelse av Azaryahu (.
Esras bok
Esra framstilt i ''Promptuarii Iconum Insigniorum''. Esras grav i Basra, av Donald Maxwell omkring 1918. Esras bok (hebraisk og arameisk: – ʿÆzrâ) er en av bøkene i den hebraiske Bibelen og Det gamle testamentet, og del av Det kronistiske historieverket.
Etniskreligiøs gruppe
En etniskreligiøs gruppe er en etnisk gruppe hvis medlemmer også er forent av en felles religiøs bakgrunn.
Se Samaritaner og Etniskreligiøs gruppe
Evangeliet etter Johannes
2014 Evangelisten Johannes, med ørnen som attributt. Et maleri fra 1600-tallet av ukjent kunstner i Sankta Maria kyrka i Åhus, Sverige. Evangeliet etter Johannes (gresk: – Euangélion katà Iōánnēn), også kalt Johannesevangeliet og forkortet Joh, er et av de fire evangeliene i Det nye testamentets kanon.
Se Samaritaner og Evangeliet etter Johannes
Evangeliet etter Lukas
ikonmaleren. Maleri av Guercino fra 1562. Evangeliet etter Lukas (gresk: – Euangélion katà Loukân), også kalt Lukasevangeliet og forkortet Luk, er i den kanoniske rekkefølge den tredje boken i Det nye testamente i Bibelen.
Se Samaritaner og Evangeliet etter Lukas
Første intifada
Første intifada (1987–1991) var et omfattende palestinsk opprør mot de israelske makthaverne, og den første av intifadaene.
Se Samaritaner og Første intifada
Første Makkabeerbok
Antiokos IV Epifanes undertrykte jødenes gudstro, og makkabeerbøkene forteller om et vellykket opprør mot Selevkid-dynastiets regime. Gustave Dore: Judas makkabeeren Første Makkabeerbok er en av makkabeerbøkene, og en av de deuterokanoniske bøker i Det gamle testamente.
Se Samaritaner og Første Makkabeerbok
Første Mosebok
Spansk maleri som avbilder motiver fra Første Mosebok:'''Øverst til venstre:''' Gud skaper himmel og jord.'''Øverst til høyre:''' Gud skaper sola, månen, og stjernene på himmelen.'''Nederst til venstre:''' Gud skaper planter og frukter.'''Nederst til høyre:''' Gud skaper fisken i havet og fuglene på himmelen.'''I midten:''' Gud, etter å ha skapt dyrene på jorden, skapte mennesket i sitt eget bilde.
Se Samaritaner og Første Mosebok
Fess (hodeplagg)
Fez i Marokko. På 1800-tallet ble hatten innført for det sivile og militære embetsverket i Det osmanske riket, men forbudt i det moderne Tyrkia fra 1920-årene. Fess, også skrevet fes og fez på bokmål og riksmål og kalt tyrkerlue og tarbusj, er et sylinderformet hodeplagg med svakt skrånende sider mot en flat topp.
Se Samaritaner og Fess (hodeplagg)
Gemara
Gemara er en del av den jødiske skriftsamlingen Talmud.
Genetikk
Gregor Mendel regnes som opphavet til den moderne genlæren. Genetikk (av gresk genetikos, som betyr «fruktbar, produktiv»), er læren om arv og gener, en gren av biologien.
Genforråd
Genforråd betegner den totale mengden alleler innen en art eller populasjon.
Gerisim
Gerisim (hebraisk:, Har Gərizzîm, samaritansk hebraisk: Ar-garízim, arabisk: جبل جرزيمJabal Jarizīm) er et av to fjell som ligger i nærheten av byen Nablus (og den bibelske byen Sikem) på Vestbredden.
Ghassanidene
Ghassanidene (الغساسنة, al-Ghasāsinah) var et arabisk kongerike som ble opprettet av etterkommere av nomadiske Azdstammer fra det sørlige Arabia og Jemen som utvandret tidlig på 200-tallet e.Kr.
Se Samaritaner og Ghassanidene
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Gud
Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.
Haggai
ikon av profeten Haggai, 18. århundre (Ikonostasis av Kizji kloster, Russland). Haggai (hebraisk: – Ḥaggay; gresk) var en av de tolv små profeter og forfatter av Haggais bok.
Hebraisk
Hebraisk (, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.
Hedenskap
Vindhelleveien, fra en tid da hedninger fortsatt fantes og vandret opp i heiene. Hedenskap eller hedendom er en betegnelse på eldre religioner som ikke lenger blir praktisert i nevneverdig grad, eller for andre religioner enn kristendom.
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
Se Samaritaner og Hellenistisk sivilisasjon
Herodes Arkhelaos
Herodes Arkhelaos, eller Herodes Arkelaus, var sønn av Herodes den store og hans samaritanske hustru Maltake.
Se Samaritaner og Herodes Arkhelaos
Herodes den store
Herodes (hebraisk: – Hordos; gresk: – Hērṓidēs), også kjent som Herodes den store (født 73 eller 74 f.Kr., død 4 f.Kr. i Jeriko) var en romersk klientkonge av Judea.
Se Samaritaner og Herodes den store
Himmelen
Beatrice skuer sammen opp mot den høyeste himmel. ''Den guddommelige komedie'', illustrasjon av Gustave Doré. Himmelen er en forestilling om menneskets tilstand etter jordelivet som forekommer på varierende måter innen en rekke religioner og filosofiske systemer.
Holon
Holon (hebraisk: – «(lille) sand») er en by i Israel.
Iran
Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest.
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Israel
Israel, offisielt Staten Israel, er et land i Sørvest-Asia, på den sørøstlige middelhavskysten.
Israelitter
Veggmosaikk i en synagoge i Jerusalem som viser til de tolv stammene til israelittene, et hebraisktalende folk i oldtidens Midtøsten. Israelitter var et hebraisktalende folk i oldtidens Midtøsten som var bosatt i Israels land i løpet av den monarkiske tid (1000-tallet f.Kr. til 600-tallet f.Kr.).
Israels land
Kart over «Israels land» fra ''Haggada'' i 1695 Amsterdam av Abraham Bar-Jacob right Israels land (hebraisk:, Eretz Yisrael, også Det lovede land og Stor-Israel) er et landområde som noen hevder er blitt gitt israelittene av Gud.
Se Samaritaner og Israels land
Israels ti forsvunne stammer
Jødiske religiøse objekter, starinlys, etrogboks, shofar, Torapeker, Tanach, natla. Israels ti forsvunne stammer, eller Israels ti tapte stammer henviser til teorier om at de gamle jødiske stammer, etter at oldtidens Israel ble fullstendig ødelagt, ble sendt i eksil som slaver i det gamle Assyria og at mange jødiske grupper har sagntradisjoner om disse stammenes fortsatte, skjulte eksistens, eller om deres fremtidige tilbakevenden til Israel.
Se Samaritaner og Israels ti forsvunne stammer
Jaffa
Jaffa (hebraisk:, Yafo; arabisk: يافا, Yāfā) er en del av den israelske kommunen Tel Aviv-Jaffa og en historisk havneby ved Middelhavet.
Jahve
Guds navn skrevet inni en davidsstjerne i St Anne's Church i Manchester. Jahve (hebraisk) eller Jehova er Guds egennavn i Det gamle testamente (jødisk Tanak), og nevnes over ganger der.
Jakob (stamfar)
''Jakob bryter med engel'', maleri av Rembrandt, 1659. Jakob (hebraisk: – Yaʿăqōḇ, i betydningen «hæl» eller «beintrekker»; gresk: – Iakṓb; arabisk: يَعْقُوب – Yaʿqūb), senere kjent som Israel (hebraisk: – Yiśrāʾēl, «blir med Gud»; gresk: – Israḗl; arabisk: إِسْرَائِيل – Isrāʼīl), er beskrevet i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamentet), i Talmud, Det nye testamentet, og i Koranen, som den tredje patriark av den hebraiske folket som Gud inngikk en pakt med, og som stamfar til stammene i Israel, og etter ham har hans etterkommere blitt oppkalt etter, «israelitter».
Se Samaritaner og Jakob (stamfar)
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem.
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Jerusalem
Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.
Jesaja
Jesaja (hebraisk: – Yĕšaʿyā́hû, Jesjajahu,; gresk: – Ēsaḯas, i bibeloversettelsen fra 1930 Esaias; betyr «Herren frelser» og er dannet av samme roten (ישע y-sh- som betyr «frelse») som navnene Jesus og Josva) var ifølge Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) en profet i Israel.
Jizya
Jizya (arabisk: جزية) er en spesiell skatt som historisk ble pålagt ikke-muslimske personer i områder kontrollert av muslimer.
Johannes Hyrkanos
Johannes Hyrkanos (Yohanan Girhan; Yohanan Hyrcanus, hebraisk: יוחנן הורקנוס, gresk: Ἰωάννης Ὑρκανός) (død 104 f.Kr.) var en hasmoneiske (makkabeerne) leder på 100-tallet f.Kr.
Se Samaritaner og Johannes Hyrkanos
Johannes Malalas
Johannes Malalas eller Ioannes Malalas/Malekas (gresk: Ἰωάννης Μαλάλας; født ca. 491, død ca. 578 e.Kr.) var en greskspråklig kronikør fra Antiokia ved Orontes.
Se Samaritaner og Johannes Malalas
Jordan
Jordan (arabisk:الأردنّ, translitterert som), offisielt Det hasjimittiske kongerike Jordan, er et arabisk land i Midtøsten/Vest-Asia som grenser til Syria i nord, Irak i nordøst, Israel og palestinske territorier i vest og Saudi-Arabia i sørøst.
Josefus
Josefus eller Titus Flavius Josefus (hebraisk:, Yosef ben Matitjahu; gresk: Φλάβιος Ἰώσηπος; født i 37, død ca. 100 e.Kr.), var en jødisk-romersk lærd, historiker og hagiograf.
Josva (prest)
Josva er i Bibelen den første ypperstepresten etter at folket vendte hjem fra det babylonske fangenskap.
Se Samaritaner og Josva (prest)
Judea (romersk provins)
Den romersk provinsen Judea og dens omgivelser. Judea (latin: Iūdaea; hebraisk:, Jehuda; gresk: Ἰουδαία) var den romerske provinsen i det tidligere området Judea, tidvis stavet «Iudaea» for å skille den fra den geografiske regionen.
Se Samaritaner og Judea (romersk provins)
Julianus ben Sabar
Julianus ben Sabar (også kjent som Julian eller Julianus ben Sahir) var en leder for samaritanerne, ansett som en «taheb» (messias / profet) som i år 529 ledet det mislykkede samaritanske opprøret mot Østromerriket, da ledet av Justinian I den store.
Se Samaritaner og Julianus ben Sabar
Justinian I den store
Justinian I (latin: Flavius Petrus Sabbatius Justinianus; gresk: Φλάβιος Πέτρος Σαββάτιος Ἰουστινιανός) (født 483, død 13.
Se Samaritaner og Justinian I den store
Klientstat
Klientstat er et land som er avhengig av, og får beskyttelse fra, et annet, sterkere land.
Kongebøkene
Jerusalems ødeleggelse 586 f.Kr., akvarell av James Tissot. Kongebøkene (hebraisk: – Mĕlāḵîm, «Konger») er den ellevte og tolvte bok, henholdsvis Første Kongebok og Andre Kongebok, men var opprinnelig en bok i Den hebraiske Bibelen (jødiske Tanakh) og den kristne Bibelens gamle testamente.
Kongedømmet Israel (Samaria)
Kongedømmene Israel (blått) og Judea (oransje). Kongeriket Israel (hebraisk: מַמְלֶכֶת יִשְׂרָאֵל, Mamlekhet Yisra'el) var i henhold til Bibelen en av etterfølgerstatene til Det forente kongedømme Israel (som også ble kalt for «kongeriket Israel»).
Se Samaritaner og Kongedømmet Israel (Samaria)
Kongedømmet Judea
Nabatu-stammer Kongedømmet Judea (hebraisk מַלְכוּת יְהוּדָה, Malḫut Yəhuda eller Malḵûṯ Yəhûḏāh) (ca. 930–586 f.Kr.) var i jernalderen et kongerike i sør i Midtøsten.
Se Samaritaner og Kongedømmet Judea
Kongeriket Jerusalem
Kongeriket Jerusalem var et kristent kongerike som ble etablert i Midtøsten i 1099 etter det første korstoget.
Se Samaritaner og Kongeriket Jerusalem
Korsfarer
Korsfarere var frivillige og kristne soldater som «tok opp korset», det vil si at de tok hellig ed på å kjempe i korstogene i Det hellige land.
Krønikebøkene
Oppslag på ''Krønikebøkene'' i en ny tysk Bibel. Krønikebøkene (hebraisk: – Diḇrê hayyāmîm, «Dagenes anliggender (hendelser)») er samlebetegnelsen for to bøker i Det gamle testamente: Første og Andre Krønikebok.
Se Samaritaner og Krønikebøkene
Kyros den store
Kyros II den store (gammelpersisk: 𐎤𐎢𐎽𐎢𐏁, Kūruš; nypersisk: کوروش, Kuruš;, Kōréš; født ca. 600, død 530 f.Kr.) var konge av Perserriket ved å være grunnlegger av Akamenidedynastiet som etablerte det første persiske rike.
Se Samaritaner og Kyros den store
Liturgi
Messefeiring i et katolsk presteseminar Langfredagsliturgi i Stift Heiligenkreuz Liturgi, fra gresk leitourgia (λειτουργία), «offentlig arbeid», er den i vestlige språk vanligste betegnelse for gudstjeneste og religiøse seremonier.
Makkabeerne
Makkabeerne har sitt navn etter den store jødiske opprørshelten Judas Makkabeus, her representert med sverd. Makkabeerne (hebraisk: מכבים eller Maqabim, מקבים, Machabi eller Machado fra latin (marculatum) som betyr «Hammer» (gresk: Μακκαβαῖοι, /makav'εï/) var en jødisk slekt, hasmoneerne, og det generelle navnet på en jødisk opprørshær som tok kontroll over Judea som til da, på midten av 200-tallet f.Kr., hadde vært underlagt det hellenistiske Selevkideriket.
Manasse
Manasse (hebraisk:, fra et ord som betyr «å glemme») er et personnavn i Bibelen.
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Messias
En jødisk torah – en lovrull Messias (heb. משיח maschiach, også moschiach, arameisk meschiah) er et begrep som i utgangspunktet betyr salvet.
Midtøsten-konflikten
Midtøsten-konflikten, også kjent som den israelsk-arabiske konflikt, er en århundrelang pågående konflikt, til tross for at Israel ble etablert som en suveren stat først i 1948.
Se Samaritaner og Midtøsten-konflikten
Misjná
Jødisk bokrull med lovtekster. Misjná (også Mishna, Mischná eller Mishná; hebraisk, «studier ved gjentakelse») er en av jødedommens religiøse tekstsamlinger, og inngår som en av to deler av Talmud.
Mosebøkene
Mosebøkene er den eldste delen av Bibelen.
Moses
Moses (מֹשֶׁה, Móshe; gresk: Mωϋσῆς, Mōÿsēs; latin: Moyses; arabisk Mûsa) var ifølge fortellingene i de fem Mosebøkene (kalt Tora på hebraisk) en jødisk profet, religiøs leder og lovgiver som grunnla den israelittiske nasjonen.
Nablus
Nablus (arabisk: نابلس – Nābulus; hebraisk: – Shekhem) er den største palestinske byen på den Israel-okkuperte Vestbredden av Jordanelva.
Nehemjas bok
''Nehemjas bok'', illustrasjon fra kapittel 2:1. ''Nehemjas bok'', illustrasjon fra kapittel 2:3. ''Nehemjas bok'', illustrasjon fra kapittel 4:2. Nehemja (hebraisk: – Nĕḥæmyâ) er en bok i Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamentet i Bibelen.
Se Samaritaner og Nehemjas bok
Nyttår
Nyttår betegner feiringen av starten på et nytt år og er en gammel tradisjon.
Offentlig sektor
Offentlig sektor kan sies å være.
Se Samaritaner og Offentlig sektor
Oppstandelse
bot.
Se Samaritaner og Oppstandelse
Palestinamandatet
Palestina og Transjordan ble inkorporert (under forskjellige juridiske og administrative ordninger) i Palestinamandatet utstedt av Folkeforbundet til Storbritannia den 29. september 1923. Palestinamandatet var et mandatområde i Midtøsten som omfattet dagens Israel, Jordan, Vestbredden og Gazastripen.
Se Samaritaner og Palestinamandatet
Parabel (lignelse)
Parabel (gresk παραβολή, parabole, sammenligning) betyr lignelse, den art av litterær diktning hvor dagligdagse begivenheter og hendelser blir fremstilt som sinnbilder på høyere sannheter.
Se Samaritaner og Parabel (lignelse)
Pesach
Et bord satt opp for feiring av ''pesach'', den jødiske påske. Pesach (hebraisk:, pesaḥ), også kalt for jødisk påske, er den høytiden som regnes som den viktigste jødiske helligdagen.
Profet
Abraham, ofringen av Isak, maleri av Caravaggio (ca. 1603) Moses med de ti bud på steintavlene, malt av Rembrandt (1659) Profet (norrønt: prófeti, fra gresk: av pro- og phanai 'si') er en person eller budbringer som anses å kunne formidle og åpenbare et religiøst budskap fra en høyere makt, gudene eller den ene Gud.
Prokopios
Cæsarea. Romersk teater i Cæsarea, Israel. Prokopios fra Cæsarea (gresk: Προκόπιος ο Καισαρεύς; latin: Procopius; født ca. 500 i Caesarea Maritima, død ca. 565 i Konstantinopel) var en historiker fra Østromerriket.
Rabbiner
En rabbiner er en skriftlærd person innen jødedommen, og ofte religiøst overhode i en jødisk menighet.
Religion
Religion (fra latin religio, «gudsfrykt, fromhet, tilbedelse, forpliktelse», avledet av verbet ligare, «å knytte seg til noe») er en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlinger som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden.
Romersk provins
Romerrikets provinser år 120 Romersk provins (latin provincia) var den største territorielle og administrative enhet i Romerriket utenfor Den italienske halvøy.
Se Samaritaner og Romersk provins
Rosj hasjaná
Tradisjonell mat ved høytiden Rosj hasjaná eller rosh hashana (hebraisk rōš haššānā) er jødisk nyttår og feires på den 1.
Se Samaritaner og Rosj hasjaná
Sakarja (profet)
Sakarja (hebraisk: – Zĕḵaryâ; i bibeloversettelsen fra 1930 Sakarias) var en profet som levde etter det babylonske fangenskap og sørget for oppmuntring for folket.
Se Samaritaner og Sakarja (profet)
Salomo
Salomo og dronningen av Saba, maleri av Giovanni Demin (1789–1859) Salomo (hebraisk: – Šĕlōmô, «fred»; gresk: – Solomṓn; arabisk: سُلَيْمَان – Sulaymān) var ifølge Bibelen sønn av David og hans etterfølger på tronen.
Salomos tempel
En skisse av Salamos tempel, vendt mot øst. Salomos tempel (hebraisk:, Beit HaMikdash, «Huset av Det som er Hellig»), også kjent som Det første tempelet i Jerusalem, var i henhold til den hebraiske Bibelen, det første tempelet for religionen til de bibelske israelitter (jødene), opprinnelig bygget av kong Salomo på den høyde som er kalt Moria i Jerusalem.
Se Samaritaner og Salomos tempel
Samaria
Samaria er et stedsnavn i Israel/Vestbredden.
Samaria (by)
Ruiner av en søylerad langs en gate i Samaria. Samaria var en oldtidsby i Israels land og hovedstad i kongedømmet Israel på 800- og 700-tallet f.kr..
Se Samaritaner og Samaria (by)
Samaria (region)
Høydene i Samaria, 2011 Kart over de nordlige og sørlige kongerikene i oldtidens Israel og Judea. Samaria var hovedstaden til kongeriket Israel (i blått). 830-tallet f.Kr. Samaria eller Shomron (hebraisk: שומרון, Šoməron; gresk: Σαμάρεια; arabisk: سامريّون, Sāmariyyūn eller السامرة, as-Samarah – også kjent som جبال نابلس, Jibal Nablus) er en fjellrik region i dagens Palestina (oldtidens Israel) i den nordlige delen av det geografiske området vest for Jordanelven, løselig tilsvarende til den nordlige delen av Vestbredden.
Se Samaritaner og Samaria (region)
Sekt
fraskilte; en mann som slår kona) Sekt er et menings- eller trossamfunn som har skilt seg ut fra et herskende samfunn eller en større gruppe.
Selevkideriket
Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.
Se Samaritaner og Selevkideriket
Septuaginta
Side fra Codex Vaticanus, 300-tallet. Innledningen i Aristeasbrevet. Septuaginta er en oversettelse av Det gamle testamente og noen beslektede skrifter til gresk, laget en gang mellom 200-tallet og 100-tallet f.Kr.
Serubabel
Serubabel (hebraisk: זְרֻבָּבֶל moderne: Zrubbavel tiberisk: Zərubbāḇél; gresk: Ζοροβαβέλ, Zorovavel; latin: Zorobabel) var ifølge Bibelen sønnesønn av Jojakin, som hadde vært konge i Juda, men ble bortført til Babylon før rikets fall.
Sikem
Graven til Josef er knyttet til Sikem. Maleri av David Roberts, 1839 Jakobs brønn er nyttet til Sikem Sikem (hebraisk:, i betydningen «Skulder»/«Sal», engelsk: Shechem) var en kanaanittisk by som er omtalt i Amarnabrevene, og er nevnt i den hebraiske Bibelen som en israelittisk by tilhørende Manasses stamme, og fungerte som den første hovedstaden i kongedømmet Israel etter at det forente israelittiske kongedømmet ble delt ved Salomos død.
Sion
Sion (hebraisk:, Tziyyon, «høyde») er et stedsnavn ofte benyttet som et synonym for Jerusalem og områdene rundt.
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Se Samaritaner og Storbritannia
Synagoge
Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Neue Synagoge i Berlin Synagoge (fra gresk συναγωγή) er den generelle termen for jødiske bønne- og forsamlingshus.
Synkretisme
hellenistisk terrakottakopp fra romersk tid. Staatliches Museum Ägyptischer Kunst, München Synkretisme (via nylatin syncretismus, fra gresk συγκρητισμός, synkretismos, avledet av synkretizein), NAOB er et teknisk, teologisk begrep som betyr religionsblanding og sammensmeltning av elementer fra forskjellige religioner.
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Talmud
Et helt sett av Babylonia Talmud (''Talmud Bavli''). Nest etter Tanákh er Babylonia Talmud jødedommens viktigste helligste tekst. Talmud (hebraisk תַּלְמוּד) er den store samlingen av sitater og uttalelser av jødiske rabbinere, som i tillegg til Tanákh har betydning for jødedommen i dag.
Tanákh
En bokrull med Tanákh Tanákh (hebraisk) er det mest brukte jødiske navnet for Den hebraiske Bibelen.
Tel Aviv
Tel Aviv-Jaffa er den nest mest folkerike byen i Israel med en befolkning på 405 500 og har et landareal på 52 km².
Tidlig arabisk Egypt
Tidlig arabisk Egypt er betegnelsen på Egypt i perioden 639–1517.
Se Samaritaner og Tidlig arabisk Egypt
Tidlig kristendom
date.
Se Samaritaner og Tidlig kristendom
Tisjré
Tisjré, tisjri eller tishrei (akkadisk tašrītu, hebraisk eller) er den sjuende måneden i den babylonske og den jødiske kalenderen.
Tora
Torarull ved Glockengasse-synagogen (rekonstruksjon), Köln Tora (hebraisk) er det hebraiske navnet for de fem Mosebøkene, og jødenes hellige skrifter.
Ukraina
Ukraina er et land i Øst-Europa.
Vestbredden
Kart over Vestbredden Vestbredden (Cisjordan) er et landområde i Palestina, vest for elven Jordan.
Yitzhak Ben-Zvi
Yitzhak Ben-Zvi (født 24. november 1884 i Poltava, Ukraina, død 23. april 1963 i Jerusalem, Israel) var en israelsk historiker, sionistleder og Israels 2. president fra 10. desember 1952 til 23. april 1963.
Se Samaritaner og Yitzhak Ben-Zvi
Ypperstepresten i Israel
Ypperstepresten (øverstepresten) i Israel (hebraisk: כהן גדול Kohen gadol, «Den store prest») var øverste prest og leder for presteskapet i oldtidens Israel.
Se Samaritaner og Ypperstepresten i Israel
Zenon
Zenon (gresk Ζήνων; latin Flavius Zeno; født 425, død 4. april 491), opprinnelig navn Tarasis, var keiser i Østromerriket (Bysants) fra 474 til 491.
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
19. århundre
Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.
Se Samaritaner og 19. århundre
Se også
Etniske grupper i Israel
- Askenaser
- Beduiner
- Beta Israel
- Israelere
- Jemenittiske jøder
- Mizrahisk jødedom
- Samaritaner
- Tsjerkessere
Folkeslag i Den hebraiske bibel
- Amalekittene
- Amoritter
- Hebreere
- Ismaelitter
- Javan
- Kadmonitter
- Kaftor
- Kenisitter
- Kittim
- Kreti og pleti
- Kusj (bibelsk person)
- Magog
- Mesjek
- Rekabitter
- Samaritaner
- Tarsis
- Togarma
Også kjent som Samaritan, Samaritanene, Samaritanere, Samaritanerne, Samaritansk religion.