Raskere tilgang enn browser!
33 relasjoner: Bagdad, Den islamske ekspansjonen, Det osmanske rike, Det syriske alfabetet, Første verdenskrig, Felttoget i Mesopotamia (første verdenskrig), Gresk, Hellenisme, Hvelv (arkitektur), Irak, Iranske språk, Islam, Khosrau I av Persia, Khosrau II av Persia, Kristendom, Latin, Mesopotamia, Opis, Partia, Partisk, Perserriket, Persisk, Romerriket, Sasanideriket, Seleukia, Sjahpur I av Persia, Sjahpur II av Persia, Sogdia, Taq-e Kasra, Tigris, 1915, 570, 637.
Bagdad
Bagdad (arabisk: بغداد, Baġdād; fra persisk bāġ-e dād, "gudegave") er Iraks hovedstad.
Ny!!: Ktesifon og Bagdad · Se mer »
Den islamske ekspansjonen
Det islamske riket. Den islamske ekspansjonen (الفتوحات الإسلامية, al-Futūḥāt al-Islāmiyya), også omtalt som de arabiske erobringer og tidlige islamske erobringer begynte med den islamske profeten Muhammed på 600-tallet.
Ny!!: Ktesifon og Den islamske ekspansjonen · Se mer »
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Ny!!: Ktesifon og Det osmanske rike · Se mer »
Det syriske alfabetet
Syrisk skrift De første orda i Johannesevangeliet skrevet med de tre variantene av det syriske alfabetet Bok fra det 1. århundret skrevet med serṭā Det syriske alfabetet er et skriftsystem som har blitt brukt til å skrive gammelsyrisk og syrisk siden det første århundret.
Ny!!: Ktesifon og Det syriske alfabetet · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Ktesifon og Første verdenskrig · Se mer »
Felttoget i Mesopotamia (første verdenskrig)
Felttoget i Mesopotamia under første verdenskrig var en rekke kamper som ble utkjempet i Mesopotamia mellom styrker fra Det britiske imperiet og Sentralmaktene, hovedsakelig fra Det osmanske rike.
Ny!!: Ktesifon og Felttoget i Mesopotamia (første verdenskrig) · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Ktesifon og Gresk · Se mer »
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Ny!!: Ktesifon og Hellenisme · Se mer »
Hvelv (arkitektur)
Gotisk ribbehvelv i taket av Saint-Séverin-kirken i Paris. Hvelv er en betegnelse for overdekking av et rom av bueformet bygningsledd.
Ny!!: Ktesifon og Hvelv (arkitektur) · Se mer »
Irak
Irak, offisielt Republikken Irak, er et land i Midtøsten.
Ny!!: Ktesifon og Irak · Se mer »
Iranske språk
De iranske språkene utgjør en undergruppe av den indoiranske språkgrenen innenfor de indoeuropeiske språkene.
Ny!!: Ktesifon og Iranske språk · Se mer »
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Ny!!: Ktesifon og Islam · Se mer »
Khosrau I av Persia
Khosrau I, «den velsignede» (Anushirvan), (persisk: Ḵosrow I Anuširwān), var konge av Perserriket og regjerte (531–579).
Ny!!: Ktesifon og Khosrau I av Persia · Se mer »
Khosrau II av Persia
Kong Khosrau II fremstilt som rytter i festning (Taq-e-Bostan). Gullmynt med Khosrau IIs bilde. Khosrau II Parvez, «den seirende» (død 28. februar 628), var konge av Persia fra 590 til 628.
Ny!!: Ktesifon og Khosrau II av Persia · Se mer »
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Ny!!: Ktesifon og Kristendom · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Ktesifon og Latin · Se mer »
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Ny!!: Ktesifon og Mesopotamia · Se mer »
Opis
Antikkens Østen Alexander den stores rute Opis (akkadisk: Upi eller Upija; Ὦπις) var en by i det gamle Babylonia ved bredden av Tigris, ikke langt fra dagens Bagdad.
Ny!!: Ktesifon og Opis · Se mer »
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Ny!!: Ktesifon og Partia · Se mer »
Partisk
Partisk, også kalt arsacid pahlavi og pahlavanik, er et utdødd vestiransk språk som ble talt i Partia som var en region i den nordøstlige Stor-Iran og en betydelig del av Corasan.
Ny!!: Ktesifon og Partisk · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Ktesifon og Perserriket · Se mer »
Persisk
Persisk (lokale navn: parsi / farsi / dari / tadjiki) er et indoeuropeisk språk som blir snakket i deler av sentral-Iran (Persia), nordlige deler av Afghanistan og Tadsjikistan, samt av minoriteter i blant annet Usbekistan, Turkmenistan, irakisk Kurdistan, Aserbajdsjan, Georgia og Russland.
Ny!!: Ktesifon og Persisk · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Ktesifon og Romerriket · Se mer »
Sasanideriket
Sasanideriket eller det nypersiske riket, kjent blant dets innbyggere som Ērānshahr Pahlaviskrift stavet: og på middelpersisk som Ērān, var det siste persiske (iranske) riket før islam.
Ny!!: Ktesifon og Sasanideriket · Se mer »
Seleukia
Arkeologisk kart over Seleucia og Ktesifon. Seleukia (gresk Σελεύκεια), også kjent som Seleukia ved Tigris, var en av de store byer i verden i løpet av hellenistisk og romersk tid i oldtiden.
Ny!!: Ktesifon og Seleukia · Se mer »
Sjahpur I av Persia
Sjahpur I, sønn av Ardasjir I av Persia, var Sasanide-dynastiets andre konge i Perserriket og regjerte fra ca.
Ny!!: Ktesifon og Sjahpur I av Persia · Se mer »
Sjahpur II av Persia
Sjahpur II den store (født 309, død 379) var konge av Persia.
Ny!!: Ktesifon og Sjahpur II av Persia · Se mer »
Sogdia
Sogdia rundt 300 f.kr Sogdia eller Sogdiana (gammelpersisk: Suguda-) var en sivilisasjon av iransk folk og et land/provins av akamenide-dynastiets Perserriket.
Ny!!: Ktesifon og Sogdia · Se mer »
Taq-e Kasra
Irakisk frimerke fra 1921 med et bilde av Ktesifonporten Taq-e Kasra (persisk: طاق كسرى, også kalt Ivān-e Kisrā og Eyvān-e Kasra, persisk: ايوان كسرى.
Ny!!: Ktesifon og Taq-e Kasra · Se mer »
Tigris
Tigris er den østre floden i flodparet som definerer Mesopotamia (.
Ny!!: Ktesifon og Tigris · Se mer »
1915
1915 (MCMXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Ktesifon og 1915 · Se mer »
570
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Ktesifon og 570 · Se mer »
637
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Ktesifon og 637 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Ctesifon, Ctesiphon, Ktesiphon, Seleucia, Seleucia-Ctesiphon, Seleukia-Ktesifon, Seleukia-Ktesiphon, Selevkia-Ktesifon.
