Raskere tilgang enn browser!
35 relasjoner: Alfred Edward Housman, Córdoba (Spania), Dante Alighieri, Domitian, Epos, Hispania Baetica, Homer, Horats, Julius Cæsar, Kristiansand katedralskole, Latinsk litteratur, Middelalderen, Nero, Ovid, Percy Bysshe Shelley, Pharsalia, Pompeius, Publius Papinius Statius, Retorikk, Robert Southey, Romerriket, Seneca den yngre, Spania, Sveton, Tacitus, Thomas Babington Macaulay, Vergil, 1492, 18. århundre, 1926, 3. november, 30. april, 39, 60, 65.
Alfred Edward Housman
Alfred Edward Housman, vanligvis kjent som A.E. Housman, (født 26. mars 1859, død 30. april 1936) var en britisk poet og akademiker, kjent for hans diktsamling A Shropshire Lad (En gutt fra Shropshire).
Ny!!: Marcus Annæus Lucanus og Alfred Edward Housman · Se mer »
Córdoba (Spania)
Córdoba med romersk bru og katedralen i bakgrunnen Córdoba er en by med omtrent innbyggere sør i Spania.
Ny!!: Marcus Annæus Lucanus og Córdoba (Spania) · Se mer »
Dante Alighieri
prerafaelittisk mesterverk av Cesare Saccaggi fra Tortona. Dante Alighieri, fullstendig navn Durante di Alighiero degli Alighieri (født mai/juni 1265, død 14. september 1321), var en italiensk forfatter og poet i middelalderen, kjent for Den guddommelige komedie (La Divina Commedia), det fremste litterære verk på italiensk språk og et av verdenslitteraturens høydepunkter.
Ny!!: Marcus Annæus Lucanus og Dante Alighieri · Se mer »
Domitian
Titus Flavius Domitianus (født 24. oktober 51, død 18. september 96), eller bare Domitian, var romersk keiser fra 81 til 96.
Ny!!: Marcus Annæus Lucanus og Domitian · Se mer »
Epos
Leirtavle som inneholder et fragment av eposet ''Gilgamesj'' Epos eller episk diktning (epikk) (avledet fra det greske adjektiv ἐπικός (epikos), fra ἔπος (epos) «ord, fortelling, dikt», eller «et uttalt ord, utsagn»Aarnes, Asbjørn (1977): Litterært leksikon, 3. utg., Tanum. ISBN 82-518-0541-4. s. 57) er et lengre fortellende dikt som omhandler heroiske dåder og hendelser som har en viss storhet og er av betydning for en kultur eller nasjon.
Ny!!: Marcus Annæus Lucanus og Epos · Se mer »
Hispania Baetica
Provinsen ''Hispania Baetica'' i år 120 Hispania Baetica var en av tre romerske provinser i Hispania, dagens Iberia.
Ny!!: Marcus Annæus Lucanus og Hispania Baetica · Se mer »
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Ny!!: Marcus Annæus Lucanus og Homer · Se mer »
Horats
Horatius, som Giacomo Di Chirico tenkte seg ham. Quintus Horatius Flaccus (født 65 f.Kr., død 8 f.Kr.), som regel bare kalt Horats, var blant de aller fremste romerske diktere og en betydelig litteraturteoretiker.
Ny!!: Marcus Annæus Lucanus og Horats · Se mer »
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Ny!!: Marcus Annæus Lucanus og Julius Cæsar · Se mer »
Kristiansand katedralskole
«Kattas» første murbygning i Kvadraturen, «Den Latinske Skole». Bygningen ble innviet 31. oktober 1736 etter at den opprinnelige bygningen, bygd i tre, brant ned 6. mai 1734. Den historiske boksamlingen ved Kristiansand katedralskole Gimle. Kristiansand katedralskole Gimle er en videregående skole i Kristiansand.
Ny!!: Marcus Annæus Lucanus og Kristiansand katedralskole · Se mer »
Latinsk litteratur
La Bocca della Verità - Sannhetens munn - i Roma. Latinsk litteratur er den litteratur som er skrevet på latin.
Ny!!: Marcus Annæus Lucanus og Latinsk litteratur · Se mer »
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Ny!!: Marcus Annæus Lucanus og Middelalderen · Se mer »
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.
Ny!!: Marcus Annæus Lucanus og Nero · Se mer »
Ovid
Publius Ovidius Naso Publius Ovidius Naso (født 20. mars 43 f.Kr., død 2. januar 17), gjerne kalt Ovid, var en romersk poet som sammen med Vergil, Horats, Propertius og Tibullus regnes til den augusteiske tidens store diktere.
Ny!!: Marcus Annæus Lucanus og Ovid · Se mer »
Percy Bysshe Shelley
Percy Bysshe Shelley (født 4. august 1792, død 8. juli 1822) var en av de fremste engelske poetene i romantikken og er vurdert av litteraturforskerne som en av de fineste lyriske poetene i det engelske språk.
Ny!!: Marcus Annæus Lucanus og Percy Bysshe Shelley · Se mer »
Pharsalia
* Se Systematisk inndeling Pharsalia er en slekt av biller som tilhører den artsrike underfamilien Lamiinae i familien trebukker (Cerambycidae).
Ny!!: Marcus Annæus Lucanus og Pharsalia · Se mer »
Pompeius
Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.
Ny!!: Marcus Annæus Lucanus og Pompeius · Se mer »
Publius Papinius Statius
Publius Papinius Statius (født ca. 40–45 e.Kr., død 96 e.Kr.) var en romersk poet i den latinske litteraturens sølvalder.
Ny!!: Marcus Annæus Lucanus og Publius Papinius Statius · Se mer »
Retorikk
Aristoteles (384–322 f. Kr.), grunnleggeren av den systematiske retorikken. Cicero taler til det romerske senatet. Maleri av Cesare Maccari. Retorikk er læren om talekunst (gresk ρητωρ, rhêtôr, tale, og techne, kunst).
Ny!!: Marcus Annæus Lucanus og Retorikk · Se mer »
Robert Southey
Robert Southey (født 2. august 1774 i Bristol i England, død 21. mars 1843 i London) var en engelsk dikter av den romantiske skolen, og en av de såkalte «Lake Poets» («innsjødikterne»), og var poet laureate («nasjonalpoet») i 30 år, fra 1813 til sin død i 1843.
Ny!!: Marcus Annæus Lucanus og Robert Southey · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Marcus Annæus Lucanus og Romerriket · Se mer »
Seneca den yngre
Lucius Annaeus Seneca (Seneca den yngre) (født ca. 4 f.Kr. i Córdoba i Spania, død 65) var en romersk dramatiker, og i et verk humorist, filosof og politiker, sønn av Seneca den eldre og yngre bror av Junius Gallio som henla jødenes anklager mot apostelen Paulus (Apostelgjerningene 18:12–17).
Ny!!: Marcus Annæus Lucanus og Seneca den yngre · Se mer »
Spania
Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.
Ny!!: Marcus Annæus Lucanus og Spania · Se mer »
Sveton
Gaius Suetonius Tranquillus (født 75), vanligvis kjent kun som Sveton, var en romersk historiker, språkforsker, oldtidsforsker og embetsmann.
Ny!!: Marcus Annæus Lucanus og Sveton · Se mer »
Tacitus
Publius (eller Gaius) Cornelius Tacitus (født ca. 56, død ca. 120 e.Kr.) var en romersk senator og historiker.
Ny!!: Marcus Annæus Lucanus og Tacitus · Se mer »
Thomas Babington Macaulay
Thomas Babington Macaulay (født 25. oktober 1800 i Rothley-Temple i Leicestershire i England, død 28. desember 1859 i Kensington i London) var en engelsk poet, historiker og politiker.
Ny!!: Marcus Annæus Lucanus og Thomas Babington Macaulay · Se mer »
Vergil
Publius Vergilius Maro, alminnelig kjent som Vergil (født 15. oktober 70 f.Kr., død 21. september 19 f.Kr.), var en romersk poet i antikken under Augustus’ periode.
Ny!!: Marcus Annæus Lucanus og Vergil · Se mer »
1492
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Marcus Annæus Lucanus og 1492 · Se mer »
18. århundre
Kolonimaktenes områder 1754 Det 18.
Ny!!: Marcus Annæus Lucanus og 18. århundre · Se mer »
1926
1926 (MCMXXVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Marcus Annæus Lucanus og 1926 · Se mer »
3. november
3.
Ny!!: Marcus Annæus Lucanus og 3. november · Se mer »
30. april
30.
Ny!!: Marcus Annæus Lucanus og 30. april · Se mer »
39
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Marcus Annæus Lucanus og 39 · Se mer »
60
Kategori:60 als:60er#60.
Ny!!: Marcus Annæus Lucanus og 60 · Se mer »
65
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Marcus Annæus Lucanus og 65 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Lucan, Lucanus, Marcus Annaeus Lucanus, Marcus Annæus Lucanus (død 30. april 65), Marcus Annæus Lucanus (født 3. november 39), Markus Annaeus Lucanus.
