Innholdsfortegnelse
7 relasjoner: Atom, Elektron, Ioniseringsenergi, Kjemisk binding, Metall, Valenselektron, 1922.
- Kjemisk binding
- Metaller
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Ioniseringsenergi
Ioniseringsenergi (også kalt ionisasjonspotensial) er energi som kreves for å fjerne ett elektron fra atomet eller molekylet som elektronet er bundet til.
Se Metallbinding og Ioniseringsenergi
Kjemisk binding
En kjemisk binding er en binding mellom to eller flere atomer, ioner eller molekyler.
Se Metallbinding og Kjemisk binding
Metall
Metallet zirkonium Metall er en fellesbetegnelse for metalliske grunnstoffer eller legeringer av disse.
Valenselektron
kovalente bindinger. Karbon har fire valenselektroner og her en valens på fire. Hvert hydrogenatom har ett valenselektron og er univalent. I kjemi og fysikk er et valenselektron et elektron i det ytre skallet assosiert med et atom, og som kan delta i dannelsen av en kjemisk binding hvis det ytre skallet ikke er lukket.
Se Metallbinding og Valenselektron
1922
1922 (MCMXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en søndag.
Se også
Kjemisk binding
- Åtteregelen
- Delta-binding
- Dobbeltbinding
- Elektronaffinitet
- Elektronegativitet
- Elektronlokaliseringsfunksjon
- Elektronpar
- Elektronskall
- Firedobbel binding
- Formell ladning
- Frie radikaler
- Fritt elektronpar
- Hydrogenbinding
- Ionebinding
- Jahn-Teller-effekt
- Kjemisk binding
- Kovalent binding
- Kovalent radius
- Lewisstruktur
- Ligand (biokjemi)
- Metallbinding
- Molekylorbitalteorien
- Orbital
- Orbital hybridisering
- Paulis eksklusjonsprinsipp
- Peptidbinding
- Phi-binding
- Pi-binding
- Resonans (kjemi)
- Sigma-binding
- Trippelbinding
- Valens (kjemi)
- Valensbindingsteori
- Valenselektron