Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Naturviter

Index Naturviter

En naturviter er en person som har avlagt eksamen på hovedfags- eller mastergradsnivå innen naturvitenskapelige fag, miljø, landbruk, skogbruk, landskapsarkitektur, biologi, økologi, cellebiologi, forvaltning av naturressurser eller kulturlandskap m.m. fra universitet eller høgskole.

Innholdsfortegnelse

  1. 32 relasjoner: Akvakultur, Arealplanlegging, Økologi, Økonomi, Biologi, Bioteknologi, Botanikk, Cytologi, Engelsk, Forsker, Geografi, Geologi, Geovitenskap, Høgskole, Hovedfag, Kjemi, Landbruk, Landskapsarkitektur, Limnologi, Lingvistikk, Litteraturvitenskap, Marinbiologi, Mastergrad, Matvitenskap, Miljø, Naturforvaltning, Samfunnsvitenskap, Skogbruk, Suffiks, Universalgeni, Universitet, Zoologi.

  2. Forskere

Akvakultur

Dyrking av østers, illustrasjon fra ca. 1880. Akvakultur er kultivering av organismer i vann, og omfatter dyrking av planter, alger og skjell og oppdrett av fisk.

Se Naturviter og Akvakultur

Arealplanlegging

Arealplanlegging Arealplanlegging er en del av kommunenes planarbeid og foregår på flere ulike nivåer.

Se Naturviter og Arealplanlegging

Økologi

Økologi (fra gresk: οἶκος, «hus», eller «miljø»; -λογία, «studiet av») er en gren av biologien som omhandler samvirket mellom organismer og deres biofysiske naturmiljø.

Se Naturviter og Økologi

Økonomi

Penger blir ofte sett på som fokuset for økonomifaget og brukes derfor ofte som et symbol, mens økonomer i virkeligheten bruker penger som verdimål som representerer de psykologiske og fysiske fenomenene som faget egentlig studerer. Økonomi er et ord av gresk opphav, og kommer av οἶκος (oikos; hus) og νόμος (nomos; lære), altså husholdning.

Se Naturviter og Økonomi

Biologi

Animalia – Bos primigenius taurus Planta – Triticum Fungi – Morchella esculenta Stramenopila/Chromista – Fucus serratus Bacteria – Gemmatimonas aurantiaca (-.

Se Naturviter og Biologi

Bioteknologi

Bioteknologi er forskning som dreier seg om å lage nye produkter ved å bruke mikroorganismer, planter eller dyr.

Se Naturviter og Bioteknologi

Botanikk

Botanikk er læren om planter og utgjør et av biologiens fagområder.

Se Naturviter og Botanikk

Cytologi

Cytologi er studiet av celler Cytologi, eller cellelære, er et eget fag innen biologiske fag som omfatter læren om studier av celler, deres struktur og funksjonalitet.

Se Naturviter og Cytologi

Engelsk

Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.

Se Naturviter og Engelsk

Forsker

En forsker er generelt en person som arbeider med forskning, og brukes ofte som en bred og generisk betegnelse på en rekke typer vitenskapelige stillinger og aktiviteter.

Se Naturviter og Forsker

Geografi

Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre ser ut og hvorfor den ser slik ut, og som setter dette i relasjon til hvordan menneskelig aktivitet påvirker og påvirkes av jorda.

Se Naturviter og Geografi

Geologi

«Oppbrytingen av Pangea», fra Alfred Wegeners ''Die Entstehung der Kontinente und Ozeane'', utgitt i 1929. Bildet viser rekonstruerte verdenskart for de geologiske tidsperiodene tidligkarbon, eocen og kvartær (pleistocen). Tyskeren Abaham Werner formulerte den såkalte neptunismen, et faglig blindspor som dominerte geologifaget i lang tid.

Se Naturviter og Geologi

Geovitenskap

Tellus sett fra Apollo 17. Geovitenskap eller geofag er en gren av planetologien som omfatter vitenskapen rettet mot jordkloden som helhet.

Se Naturviter og Geovitenskap

Høgskole

Høgskole eller høyskole er et begrep med ulike betydninger, og betyr på norsk en høyere utdannelsesinstitusjon som i regelen har en mindre faglig bredde og mindre vekt på forskning enn et universitet, og som tradisjonelt fokuserer på mindre akademisk orienterte profesjonsutdannelser (for eksempel lærer, sykepleier eller ingeniør).

Se Naturviter og Høgskole

Hovedfag

Hovedfag betegnet det fag man har avlagt høyere eksamen i ved et norsk universitet innenfor visse fagområder (humanistiske, samfunnsvitenskapelige, matematisk-naturvitenskapelige fag mv.). Avlagt hovedfagseksamen i et fag førte frem til embetseksamen i den vitenskapen som faget representerte.

Se Naturviter og Hovedfag

Kjemi

strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.

Se Naturviter og Kjemi

Landbruk

Pløying av rismarker med vannbøffel i Indonesia. Landbruk er en fellesbetegnelse for jordbruk, husdyrhold, skogbruk, hagebruk og andre primærnæringer, og omfatter en rekke næringsgrener der foredling av jord til kulturplanter eller beite er grunnleggende for produksjonen.

Se Naturviter og Landbruk

Landskapsarkitektur

pages.

Se Naturviter og Landskapsarkitektur

Limnologi

Limnologi (fra gresk λίμνη, limne, «innsjø» and λόγος, logos, «kunnskap») er vitenskapen om kontinentale vannsystemer, og omfavner både stillestående (lentiske) vann (f. eks. innsjøer og våtmarker) og rennende (lotiske) vann.

Se Naturviter og Limnologi

Lingvistikk

''Priscian (Priscianus Caesariensis), grammatikeren''. Marmorpanel av Luca della Robbia. Lingvistikk eller språkvitenskap er det vitenskapelige studiet av naturlige språk og tale.

Se Naturviter og Lingvistikk

Litteraturvitenskap

Litteraturvitenskap er studiet av litterære tekster, særlig skjønnlitteratur.

Se Naturviter og Litteraturvitenskap

Marinbiologi

Et fargesprakende korallrev i tropene Forskningsubåt for marin forskning Stim av barracudaer ved Øst-Malaysia. Marinbiologi er den vitenskapelige studiet av biologien til organismene og livet i havet.

Se Naturviter og Marinbiologi

Mastergrad

Mastergrad er i mange land betegnelsen på en høyere grads utdanning, som regel av 5–6 års varighet totalt.

Se Naturviter og Mastergrad

Matvitenskap

En matviter er en person som har fullført femårig mastergrad i matvitenskap ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

Se Naturviter og Matvitenskap

Miljø

Miljø refererer som regel til.

Se Naturviter og Miljø

Naturforvaltning

Naturforvaltning er forvaltning av natur og landskap, gjennom planlegging, vern, skjøtsel og restaurering av ødelagte lokaliteter og å fremme bærekraftig anvendelse av naturressurser.

Se Naturviter og Naturforvaltning

Samfunnsvitenskap

Samfunnsvitenskap er en fellesbetegnelse for vitenskaper som empirisk studerer samfunnet og forhold mellom mennesker.

Se Naturviter og Samfunnsvitenskap

Skogbruk

Tommy Gildseth Skogbruk er i snever forstand utnytting av skog til produksjon av tømmer (sagtømmer og massevirke), papir (massevirke), brensel og annet.

Se Naturviter og Skogbruk

Suffiks

Suffiks eller endelse er en uselvstendig orddel som etterstilles et helt ord.

Se Naturviter og Suffiks

Universalgeni

Maleren, billedhoggeren, arkitekten, oppfinneren og vitenskapsmann Leonardo da Vinci (1452–1519) blir ansett som kroneksempelet på et mangesidig universalgeni (en polyhistor) såvel som et «renessansemenneske». Universalgeni (fra latin genius universalis), universalist (Homo universalis), generalist, polyhistor (gresk for «megetviter»), polymath («meget lærd») eller allviter er en lærd person med usedvanlig brede kunnskaper innen de forskjelligste områder innen vitenskapene og ofte også kunstene.

Se Naturviter og Universalgeni

Universitet

Gradseremoni ved University of Oxford. King's College-kapellet ved University of Cambridge Universitet (av latin universitas: «helhet» eller «samfunn») er et begrep som i moderne tid først og fremst betegner institusjoner hvor det utføres forskning og gis høyere utdanning basert på forskning.

Se Naturviter og Universitet

Zoologi

Zoologi - læren om dyreriket - er et omfattende fag Zoologi er læren om dyr, og utgjør dermed et av biologiens fagområder.

Se Naturviter og Zoologi

Se også

Forskere

Også kjent som Biologer, Naturalist.