Innholdsfortegnelse
103 relasjoner: Absorpsjonsbånd, Akkresjon, Akkresjonsskive, Aksehelning, Alexander Pope, Ammoniakk, Antonius og Kleopatra, Ariel (måne), Bane, Baneeksentrisitet, Bergart, Bond-albedo, Bundet rotasjon, Callisto (måne), Canyon, Chasma, Coriolanus, Den internasjonale astronomiske union, Differensiering (planetologi), En midtsommernattsdrøm, Endogen, Europa (måne), Eutektisk system, FE, Forkastning, Ganymedes (måne), Geologisk kart, Geometrisk albedo, Graben, Hamlet, Hamlet (krater), Hydrat, Impact gardening, Inklinasjon, Io (måne), Irregulær måne, Is, Isvulkan, Jevndøgn, John Herschel, Jorden, Jordskorpen, Julius Cæsar (skuespill), Karbon, Karbonmonoksid, Kjølevæske, Koksalt, Kong Lear, Kosmisk nedslag, Krystallin, ... Utvid indeks (53 mer) »
Absorpsjonsbånd
Absorpsjonsbånd i jordens atmosfære dannet av drivhusgasser og effektene dette har på den transmitterte strålingen. Et absorpsjonsbånd er en rekke bølgelengder (eller tilsvrende frekvenser i det elektromagnetiske spektret) som kan produsere en spesiell omforming av et stoff.
Se Oberon (måne) og Absorpsjonsbånd
Akkresjon
Innen astrofysikk blir betegnelsen akkresjon brukt i minst to atskilte prosesser.
Akkresjonsskive
binært system. En akkresjonsskive, også kalt tilvekstskive, er en struktur dannet av diffuse materialer i banebevegelse rundt et sentralt himmellegeme – typisk en stjerne.
Se Oberon (måne) og Akkresjonsskive
Aksehelning
Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.
Se Oberon (måne) og Aksehelning
Alexander Pope
Alexander Pope (født 21. mai 1688, død 30. mai 1744 i Twickenham) var en engelsk forfatter, litterat og oversetter.
Se Oberon (måne) og Alexander Pope
Ammoniakk
Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.
Antonius og Kleopatra
Tittelbladet av ''Antonius og Kleopatra'' fra Første folio av Shakespeares stykker, utgitt i 1623 Antonius og Kleopatra (engelsk tittel: Antony and Cleopatra) er en tragedie av William Shakespeare.
Se Oberon (måne) og Antonius og Kleopatra
Ariel (måne)
Ariel, også benevnt Uranus I, er den fjerde største av de 27 kjente månene til planeten Uranus.
Se Oberon (måne) og Ariel (måne)
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Baneeksentrisitet
Baneeksentrisiteten til et astronomisk legeme er den størrelsen som dens bane avviker fra en perfekt sirkel, hvor 0 er helt sirkulært og 1,0 er en parabel og ikke lenger en lukket bane.
Se Oberon (måne) og Baneeksentrisitet
Bergart
Bergart er innenfor geologien en fast samling av en eller flere slags mineraler.
Bond-albedo
Bond-albedo er andelen av effekt i den totale elektromagnetiske strålingen som faller inn på et himmellegeme som spres tilbake til rommet.
Se Oberon (måne) og Bond-albedo
Bundet rotasjon
Månen i venstre figur er rotasjonelt bundet og viser samme side mot planeten hele tiden. Månen i høyre figur roterer ikke i hele tatt, og viser dermed gradvis fram hele overflaten til planeten. Bundet rotasjon betegner innen astronomien det spesielle tilfelle at et himmellegeme under sitt omløp om et annet himmellegeme dreier seg nøyaktig en gang om sin egen akse.
Se Oberon (måne) og Bundet rotasjon
Callisto (måne)
Callisto, eller Jupiter IV, er en av Jupiters måner.
Se Oberon (måne) og Callisto (måne)
Canyon
Bryce Canyon i Utah En canyon er et stort gjel med steile sider som er oppstått ved at en elv har gravd seg ned gjennom hard berggrunn.
Chasma
Chasma er et begrep brukt i astrogeologien for å vise til en «dyp, langstrakt forsenkning med bratte sider».
Coriolanus
John Philip Kemble som Coriolanus (1798) Coriolanus er en tragedie av William Shakespeare, trolig skrevet mellom 1605 og 1608.
Se Oberon (måne) og Coriolanus
Den internasjonale astronomiske union
Møte i Praha 2006 Den internasjonale astronomiske unionen (forkortet IAU), (Fransk: Union astronomique internationale) forener nasjonale astronomiske selskaper fra hele verden, basert på individuelt medlemskap.
Se Oberon (måne) og Den internasjonale astronomiske union
Differensiering (planetologi)
Innen planetologi er differensiering en prosess med å skille ut ulike bestanddeler av et planetarisk legeme som en konsekvens av deres fysiske eller kjemiske atferd hvor legemet utvikler seg til komposisjonelle distinkte lag; den tettere materiene i en planet synker ned mot sentrum av planeten mens den mindre tettere materien stiger mot overflaten.
Se Oberon (måne) og Differensiering (planetologi)
En midtsommernattsdrøm
Forstudie til ''Tretten mellom Oberon og Titania''. Joseph Noel Paton, 1849 En midtsommernattsdrøm (engelsk A Midsummer Night's Dream) er en komedie av William Shakespeare, første gang framført i 1595.
Se Oberon (måne) og En midtsommernattsdrøm
Endogen
Endogen står for en hendelse eller et objekt avledet fra et system.
Europa (måne)
Europa, eller Jupiter II, er en av Jupiters måner.
Se Oberon (måne) og Europa (måne)
Eutektisk system
Et fasediagram for en fiktiv binær kjemisk blanding (med de to kjemiske komponentene betgnet ''A'' og ''B'') brukt for å fremstille den eutetiske sammensetningen, temperatur og punkt. (''L'' betegner den flytende tilstanden.) Et eutektisk system er en blanding av kjemiske forbindelser eller elementer som har en enkelt kjemisk sammensetning som størkner ved en lavere temperatur enn andre sammensetninger med samme ingredienser.
Se Oberon (måne) og Eutektisk system
FE
FE, Fe, fE og fe kan bety.
Forkastning
Forkastning i Bedarieux i Frankrike. Forkastning er et geologisk begrep som betegner bruddflate i fjell som kan framkomme brått gjennom jordskjelv.
Se Oberon (måne) og Forkastning
Ganymedes (måne)
Ganymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner.
Se Oberon (måne) og Ganymedes (måne)
Geologisk kart
Oversiktskart over geologien i det sydlige Norge, utgitt av Norges geografiske oppmåling i 1878. Geologisk kart eller berggrunnskart viser geografisk fordeling av berggrunnen eller løsmassene.
Se Oberon (måne) og Geologisk kart
Geometrisk albedo
Den geometriske albedoen til et himmellegeme er forholdet til den reelle lysstyrken ved null fasevinkel (det vil si sett fra lyskilden) til det av en idealisert flat og fullt reflekterende diffus refleksjon (Lambertiell) skive med samme tverrsnitt.
Se Oberon (måne) og Geometrisk albedo
Graben
Illustrasjon fra United States Geological Service. Infrarød-uthevet satellittfoto av en graben i Afar-provinsen, Afrika. En graben (tysk «grav») er en innsynkning mellom to forkastninger i jordskorpen.
Hamlet
Hamlet er en tragedie av William Shakespeare.
Hamlet (krater)
Et kart over Oberon. Det store krateret med den mørke bunnen (til høre for midten) er Hamlet. Hamlet er det største krateret på den kjente delen av overflaten til Uranus-månen Oberon.
Se Oberon (måne) og Hamlet (krater)
Hydrat
Et hydrat er en term innen uorganisk og organisk kjemi som brukes for å indikere at et stoff inneholder vann.
Impact gardening
Impact gardening er en prosess hvor nedslagshendelser blander og mikser den ytterste delen av skorpen på måner og andre himmellegemer uten atmosfærer.
Se Oberon (måne) og Impact gardening
Inklinasjon
Skisse av inklinasjon Inklinasjonen innen astronomien (fra lat. inclinatio til inclinare, «helle», «skråne») er den vinkelen en planets baneplan danner i forhold til en annen planets baneplan, som regel ekvator eller ekliptikken.
Se Oberon (måne) og Inklinasjon
Io (måne)
Io eller Jupiter I, er den innerste av de fire galileiske månene og den femte av månene som kretser rundt planeten Jupiter.
Irregulær måne
Titans, som er regulær, vises med rødt i midten for sammenligning. Innen astronomien er en irregulær måne en naturlig satellitt som følger en fjern, skråstilt, og ofte eksentrisk og retrograd bane.
Se Oberon (måne) og Irregulær måne
Is
Snøfnugg av Wilson Bentley, 1902 En isblokk. Is på en høyde nær Alta dannet ved temperaturer under −30°C Is er et mineral av oksidklassen som er fellesnevneren for de 14 kjente faste fasene av vann.
Isvulkan
Titan, kan være en isvulkan. En isvulkan (også kalt kryovulkan) er en vulkan som består av is.
Jevndøgn
Solhøyder ved sommersolverv (rød), jevndøgn (sort) og vintersolverv (blå).Vist ved rundt 49° N, dvs. omtrent Paris' breddegrad. Jevndøgn eller jamdøgn (ekvinoktium av latin aequus «lik» og nox «natt») inntreffer de to dagene i året da dag og natt er like lange, det vil si tolv timer hver.
John Herschel
John Frederick William Herschel (født 7. mars 1792 i Slough, den gangen Buckinghamshire nå Berkshire, England, død 11. mai 1871 i Collingwood, nær Hawkhurst, Kent, England) var en engelsk matematiker, astronom, kjemiker og eksperimentell fotograf og oppfinner.
Se Oberon (måne) og John Herschel
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Jordskorpen
Tverrsnitt av jordens indre, med den ytre jordskorpa angitt i brunt og grått. Jordskorpen er den ytre del av Jorden og inngår sammen med øvre del av øvre mantel i litosfæren.
Se Oberon (måne) og Jordskorpen
Julius Cæsar (skuespill)
Julius Cæsar er et tragisk drama i fem akter av William Shakespeare.
Se Oberon (måne) og Julius Cæsar (skuespill)
Karbon
Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.
Karbonmonoksid
Karbonmonoksid, også kalt kullos og karbonoksid, er en fargeløs, tilnærmet luktfri, brennbar og svært giftig gass.
Se Oberon (måne) og Karbonmonoksid
Kjølevæske
Kjølevæske er en betegnelse på en væske (freon) som har til oppgave å transportere termisk energi fra et sted til et annet.
Se Oberon (måne) og Kjølevæske
Koksalt
Modell av ionegitteret i et krystall av natriumklorid. Kjemisk formel:NaCl Saltkrystall Saltkrystall Koksalt eller natriumklorid (NaCl) er et salt, og er en kombinasjon av grunnstoffene natrium (Na) og klor (Cl), og er kjent som vanlig bordsalt.
Kong Lear
Kong Lear (engelsk King Lear) er et skuespill av William Shakespeare.
Kosmisk nedslag
Dramatisk fotomontasje av et kosmisk nedslag, bearbeidet bilde fra NASA Kosmisk nedslag er en kollisjon mellom en stor meteor, asteroide, komet eller annet objekt fra rommet med Jorden eller en annen planet.
Se Oberon (måne) og Kosmisk nedslag
Krystallin
Krystallin er et vannløselig protein som finnes i øyets linse og gjør linsen transparent.
Se Oberon (måne) og Krystallin
Liste over naturlige satellitter
Liste over naturlige satellitter er en liste over solsystemets 176 naturlige satellitter, eller måner, eksklusive de i bane rundt smålegemer i solsystemet.
Se Oberon (måne) og Liste over naturlige satellitter
Macbeth (skuespill)
Macbeth (engelsk originaltittel: The Tragedy of Macbeth) er et tragisk drama av William Shakespeare, antatt første gang framført i 1606.
Se Oberon (måne) og Macbeth (skuespill)
Magnetosfære
Illustrasjon av jordens magnetosfære under påvirkning av solvinden. En magnetosfære er et område rundt et himmellegeme hvor legemets magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma og plasma dannet i himmellegemets egen atmosfære (ionisert av solvinden).
Se Oberon (måne) og Magnetosfære
Mantelen
Illustrasjon av jordens lag, med mantelen angitt i lyst og mørkt oransje. Mantelen, som betyr kappe, ligger under jordskorpa og over jordens kjerne.
Månehav
Navnet på de største månehavene og noen kratre på månens fremside. Månehav er mørke felt på månen som har blitt dannet ved vulkanutbrudd der store mengder lava har trengt opp gjennom månens indre og dekt store områder.
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Mikrometeoroide
Mikrometeoritt hentet fra den antarktiske snøen En mikrometeoroide er en liten meteoroide; en liten partikkel av stein i verdensrommet, vanligvis med en vekt på mindre enn et gram.
Se Oberon (måne) og Mikrometeoroide
Miranda (måne)
Miranda er Uranus' femte største måne.
Se Oberon (måne) og Miranda (måne)
Mommur Chasma
''Voyager 2''-bilde av Obseron, med Mommur Chasma nær randen oppe til høyre. Mommur Chasma er den største 'chasma' på den kjente delen av overflaten til Uranus-månen Oberon.
Se Oberon (måne) og Mommur Chasma
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
Naturlig satellitt
Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.
Se Oberon (måne) og Naturlig satellitt
Nedslagskrater
NASA Nedslagskrater, meteorittkrater, krater, er vanligvis en sirkelforma fordypning på overflata til en planet, en måne eller en asteroide som har blitt forårsaka av et kosmisk nedslag, for eksempel med en meteoritt.
Se Oberon (måne) og Nedslagskrater
Nitrogen
Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
Oberon
''Krangelen til Oberon og Titania'' (1846), maleri ved Joseph Noel Paton. Oberon, også tidvis stavet Auberon, er en legendarisk konge av feene i middelalderen og renessansens litteratur.
Okkultasjon
Planeten Saturn blir okkultert av månen Cassini. Okkultasjon er et astronomiuttrykk for når et himmellegeme passerer fremfor et annet slik at hele eller deler av det bakre legemet blir dekket.
Se Oberon (måne) og Okkultasjon
Opposisjonseffekt
refleksive egenskaper hos månens regolitt. Opposisjonseffekt (også kalt Seeliger-effekten) er opplysingen av en ru overflate, eller et objekt med mange partikler, når det blir opplyst fra rett bak observatøren.
Se Oberon (måne) og Opposisjonseffekt
Organisk forbindelse
Organiske forbindelser er kjemiske forbindelser som inneholder karbon, med unntak av karbonoksider, og salter av kullsyre og blåsyre (karbonater og cyanater).
Se Oberon (måne) og Organisk forbindelse
Othello
«Othello and Desdemona in Venice», maleri av Théodore Chassériau (1819-1856) Othello er et tragisk drama av William Shakespeare som i original het The Tragedy of Othello, the Moor of Venice, antatt skrevet en gang rundt 1603.
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Planetkjerne
Steinplanetenes indre En planetkjerne er de innerste lagene av en planet.
Se Oberon (måne) og Planetkjerne
Plasma (fysikk)
Mircea Madau Plasma er regnet som den fjerde aggregattilstand og er oftest en gassaktig substans.
Se Oberon (måne) og Plasma (fysikk)
Polene til astronomiske legemer
Polene til astronomiske legemer fastsettes basert på rotasjonsaksen i forhold til himmelpolene på himmelhvelvingen.
Se Oberon (måne) og Polene til astronomiske legemer
Radioaktivitet
Internasjonalt faresymbol for ioniserende stråling. Radioaktivitet beskriver spontane omdanninger i atomkjerner.
Se Oberon (måne) og Radioaktivitet
Riftdal
Den midtatlantiske ryggen består av den vulkanske midtsonen i en riftdal - mellom den afrikanske og den søramerikanske jordplaten. En riftdal er en dal som oppstår ved at jordskorpen på et kontinent eller mellom to latente kontinenter sprekker opp langs en forkastning, og danner to jordplater som sklir fra hverandre.
Romeo og Julie
Romeo og Julie er en tragedie, skrevet tidlig i forfatteren William Shakespeares karriere.
Se Oberon (måne) og Romeo og Julie
Romertall
Romertall (romerske numeraler) er i historisk tid det mest utbredte tallsystem i Europa.
Romvær
NASA Romvær er en fellesbetegnelse på de stadig skiftende forholdene i romplasmaet rundt jorden.
Rotasjonsperiode
Rotasjonsperioden er den tiden det tar for et legeme i rommet å rotere én gang rundt sin egen akse.
Se Oberon (måne) og Rotasjonsperiode
Saturns måner
''Cassini''-bilde av Methone tatt den 20. mai 2012 Saturns måner er en gruppe på minst 145 måner som går i bane rundt planeten Saturn.
Se Oberon (måne) og Saturns måner
Senit
Zenit og nadir Senit (Zenit) er det punktet på himmelen som er loddrett over observatøren (elevasjon 90°); det vil si en loddrett linje trukket gjennom observatøren og videre ut i verdensrommet treffer himmelhvelvningen.
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Se Oberon (måne) og Solsystemet
Solverv
Diagram over jordens årstider sett fra nord. Lengst til venstre: sommersolverv på den nordlige halvkule. Foran til høyre: vintersolverv på den nordlige halvkule. thumb Jordens stilling ved sommersolverv på nordlige halvkule Jordens stilling ved vintersolverv på den nordlige halvkule Solverv er de to tidspunktene på året når sola har størst deklinasjon, nordlig i juni og sørlig i desember.
Solvind
Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.
Spektroskopi
Analyse av hvitt lys ved å spre det med ett prisme er ett eksempel på spektroskopi Spektroskopi er en fellesbetegnelse på målemetoder som baserer seg på at atomer kan ta opp og sende fra seg elektromagnetisk energi.
Se Oberon (måne) og Spektroskopi
Spenning (mekanikk)
Strekkprøving er en viktig del av materialteknologi. Her eksempel på bolter som har vært utsatt for så store spenninger at de har blitt deformerte og brudd har oppstått. Spenning eller strekk måles, og der den blir så stor at prøvestykket får brudd kalles materialets strekkfasthet.
Se Oberon (måne) og Spenning (mekanikk)
Strålesystem
Tycho på månen. Et strålesystem er de lyse strekene som strekker seg ut fra nedslagskratre.
Se Oberon (måne) og Strålesystem
Synkron bane
En synkron bane er en bane hvor et banelegeme (vanligvis en satellitt) har en periode lik den gjennomsnittlige rotasjonsperioden til det legemet det går i bane rundt (vanligvis en planet), og samme dreieretning som det legemet.
Se Oberon (måne) og Synkron bane
Tektonikk
Tektonikk er vitenskapen om den strukturelle oppbyggingen av jordskorpen, hvordan denne ble dannet, deformert og den historiske utviklingen.
Tethys (måne)
Tethys (fra gresk Τηθύς, navnet på en av titanene) er en av månene til planeten Saturn.
Se Oberon (måne) og Tethys (måne)
Titan (måne)
Titan (eller Saturn VI) er planeten Saturns største måne.
Se Oberon (måne) og Titan (måne)
Titania
Titania, også kalt Uranus III, er den største av Uranus' måner og den åttende største månen i solsystemet med en diameter på km.
Triton (måne)
Triton er planeten Neptuns største måne, oppdaget 10.
Se Oberon (måne) og Triton (måne)
U.S. Geological Survey
U.S. Geological Survey (USGS) er USAs geologiske undersøkelse, organisert som et forvaltningsorgan under Innenriksdepartementet.
Se Oberon (måne) og U.S. Geological Survey
Umbriel (måne)
Umbriel (eller Uranus II) er en av Uranus' måner, oppdaget 24.
Se Oberon (måne) og Umbriel (måne)
Uranus
Uranus er den syvende planeten fra solen.
Uranus’ måner
Oberon Uranus' måner er en gruppe på 27 kjente måner som kretser i bane rundt Uranus, den syvende planeten i solsystemet.
Se Oberon (måne) og Uranus’ måner
Volatiler
En modell av Jupiters indre, med en kjerne av stein med et dypt lag av metallisk hydrogen over. Volatiler er innen planetologi den gruppen grunnstoff og kjemiske forbindelser med lavt kokepunkt som er forbundet med en planets eller månes skorpe og/eller atmosfære.
Voyager 2
Voyager 2 skytes opp 20. august 1977 Voyager 2 er en amerikansk romsonde i Voyager-programmet som ble sendt for å utforske de to gasskjempene i solsystemet vårt (Jupiter og Saturn).
William Herschel
William Herschel (født 15. november 1738, død 25. august 1822) var en tysk-britisk astronom og komponist.
Se Oberon (måne) og William Herschel
William Lassell
William Lassell (født 18. juni 1799 i Bolton, død 5. oktober 1880) var en britisk astronom.
Se Oberon (måne) og William Lassell
William Shakespeare
William Shakespeare (døpt 26. april 1564 i Stratford-upon-Avon i England, død sammesteds) var en engelsk dikter og skuespillforfatter.
Se Oberon (måne) og William Shakespeare