Innholdsfortegnelse
24 relasjoner: Øye, Bakhodebein, Bihole, Firbente virveldyr, Folkeslag, Fortannbein, Fugler, Høyere aper, Hjernekasse, Hjerteskjell, Hudbein, Issebein, Latin, Menneske, Menneskeaper, Nesebein, Panne, Pannebein, Panserpadder, Pattedyr, Skalle, Skalletak, Skjelett, Tamsau.
Øye
Øyet på en kvinne. Øyet består blant annet av øyeeple med regnbuehinne og pupill dekket av øyelokk med øyevipper. Øye (lat. oculus) er en biologisk innretning, som projiserer lys via en linse på synsnerver i netthinnen og omsetter signalene til impulser i synsnervene.
Bakhodebein
Bakhodebeinet eller Os occipitale er en stor knokkel bakerst i hodeskallen.
Bihole
Tegning av bihulen Bihole eller bihule (Latin: sinus paranasales) er fire luftfylte hulrom i knoklene pannebeinet eller overkjevebeinet som ligger omkring nesen.
Firbente virveldyr
* Amfibier.
Se Pannebein og Firbente virveldyr
Folkeslag
''Frihetsgudinnen leder folket'', av Eugène Delacroix Et folkeslag, folkegruppe eller et folk er en gruppe mennesker som vanligvis deler språk, kultur og som oftest genetisk opphav.
Fortannbein
Fortannbeina, premaxillene eller os præmaxillare er to små ansiktsknokler som utgjør en del av skalletaket som hos firbeinte virveldyr sitter helt fremst i hodeskallen.
Fugler
* primitive nåtidsfugler.
Høyere aper
* Vestaper.
Hjernekasse
Hjernekassen er den delen av hodeskallen som huser hjernen hos virveldyr.
Hjerteskjell
* Acanthocardia.
Hudbein
Gjellebeinet (cleithrum) fra en havabbor. Hudbein eller hinnebein er beinvev som er dannet ved intramembranøs forbeining og danner komponenter av skjelettet hos virveldyr, inkludert skalletaket, kjeven og skulderbeltet hos firbeinte virveldyr, gjellelokk og finnestråler hos fisk og skilpaddeskall hos skilpadder.
Issebein
Issebeina eller parietalbeina (lat. os parietale) er to knokler i hodeskallen som danner sidene og taket i kraniet, fra pannebeinet til bakhodebeinet.
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Menneske
* ? H. s. denisova.
Menneskeaper
* gibboner.
Nesebein
Nesebeinet, os nasale består av to små knokler som ligger på hver side av den øverste delen av nesa, med en søm langs neseryggen.
Panne
Nærbilde av panna til ei kvinne Panne (latin: sinciput) er i anatomien den fremste delen av en skalle.
Pannebein
Pannebeinet er merket grønt Pannebeinet eller frontalbeinet (latin: os frontale) er en knokkel i den øvre framdelen av hodeskallen til et menneske.
Panserpadder
* Ichthyostegalia †.
Pattedyr
* kloakkdyr.
Skalle
Hodeskaller fra primatene menneske, sjimpanse, orangutang og makak. Kranium fra hest med kraftig kjeve. Hos fugler er nebbet en del av hodeskallen. Bildet viser kraniet av en kråke. Hodeskallen hos den utdødde dinosauren triceratops har kraftige horn og nakkeplate. Skjelett av abbor. Hodeskallen hos fisker består blant annet av under-, mellom- og overkjevebein.
Skalletak
Skalletaket er en den ytre strukturen av en hodeskalle og er sammensatt av flere deler av hjernekasse og ansiktskraniet med unntak av underkjeve, og dekker hjernen, øyne og nesebor hos beinfisk og alle landlevende virveldyr.
Skjelett
Skjelett, eller beingrind, er en fellesbetegnelse på alle knoklene som utgjør «reisverket» i kroppen hos alle virveldyr, herunder også mennesket.
Tamsau
Norske raser.
Også kjent som Pannebeinet.