Raskere tilgang enn browser!
47 relasjoner: Aleksander den store, Anagnorisis, Arabisk, Aristoteles, Averroës, Øivind Andersen, Corpus Aristotelicum, Dans, Drama, Empedokles, Epos, Estetikk, Etos, Europa, Exodus, Fløyte, Gammelsyrisk, Gresk, Hamartia, Homer, Idealisme, Jambe, Katarsis, Komedie, Kong Oidipus, Lyre, Lyrikk, Lysippos, Medeia, Melodi, Middelalderen, Mimesis, Mythos, Opplysningstiden, Pathos, Poesi, Prolog, Romantikken, Rosens navn, Rytme, Sam. Ledsaak, Sjanger, Sofokles, T.S. Eliot, Tragedie, Umberto Eco, 11. århundre.
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Poetikken og Aleksander den store · Se mer »
Anagnorisis
Anagnorisis er et øyeblikk i et skuespill eller annet verk når en karakter gjør en kritisk oppdagelse.
Ny!!: Poetikken og Anagnorisis · Se mer »
Arabisk
Arabisk (اللغة العربي, al-luġatu l-ʿarabiya (klassisk arabisk utt.), eller العربية, al-ʿarabiya, eller enklere عربي, ʿarabī på standardarabisk eller selv ʿarbī) er et av verdens mest utbredte språk.
Ny!!: Poetikken og Arabisk · Se mer »
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Ny!!: Poetikken og Aristoteles · Se mer »
Averroës
Averroës (Utsnitt av et maleri av Andrea Bonaiuto; 14. århundre) Averroës (arabisk: ابوالوليد محمد بن احمد بن محمد بن رشد, Abū l-Walīd Muhammad ibn Ahmad ibn Muhammad ibn Rushd; også Averroes eller Averrhoës eller ganske enkelt Ibn Rushd; født 1126 i Córdoba, død 11. desember 1198 i Marrakech) var en spansk-marokkansk filosof, sharia-dommer, lege og mystiker.
Ny!!: Poetikken og Averroës · Se mer »
Øivind Andersen
Øivind Andersen (født 12. oktober 1944) er professor i klassiske fag (gresk og latin) ved Universitetet i Oslo.
Ny!!: Poetikken og Øivind Andersen · Se mer »
Corpus Aristotelicum
Aristoteles etter Rafael. Corpus Aristotelicum, det aristoteliske korpus, er skriftene som er reddet over fra Aristoteles.
Ny!!: Poetikken og Corpus Aristotelicum · Se mer »
Dans
Dans er rytmiske kroppsbevegelser som gjøres med eller uten musikk.
Ny!!: Poetikken og Dans · Se mer »
Drama
Albert Greiner som Ødipus i 1896. Herbert Beerbohm Tree som Hamlet i 1892 Drama, kortversjon av dramatikk (.
Ny!!: Poetikken og Drama · Se mer »
Empedokles
Empedokles fra Akragas Empedokles (gresk: Ἐμπεδοκλῆς, Empedoklēs; født ca. 490, død ca. 430 f.Kr.) var en gresk førsokratisk filosof og en borger av Akragas på Sicilia, dagens Agrigento, i Magna Graecia.
Ny!!: Poetikken og Empedokles · Se mer »
Epos
Leirtavle som inneholder et fragment av eposet ''Gilgamesj'' Epos eller episk diktning (epikk) (avledet fra det greske adjektiv ἐπικός (epikos), fra ἔπος (epos) «ord, fortelling, dikt», eller «et uttalt ord, utsagn»Aarnes, Asbjørn (1977): Litterært leksikon, 3. utg., Tanum. ISBN 82-518-0541-4. s. 57) er et lengre fortellende dikt som omhandler heroiske dåder og hendelser som har en viss storhet og er av betydning for en kultur eller nasjon.
Ny!!: Poetikken og Epos · Se mer »
Estetikk
Tittelbladet til ''Aesthetica ''(1750—58) Estetikk (fra gresk aisthesis, αἴσθησις, «sansekunnskap» eller «oppfatning») er «læren om det vakre og skjønne i kunsten».
Ny!!: Poetikken og Estetikk · Se mer »
Etos
Irak 2009: ''Warrior Ethos'' *''I will always place the mission first.'' *''I will never accept defeat.'' *''I will never quit.'' *''I will never leave a fallen comrade.'' Etos er et menneskes moralske karakter og livsholdning.
Ny!!: Poetikken og Etos · Se mer »
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Ny!!: Poetikken og Europa · Se mer »
Exodus
Exodus (gresk: «utreise») kan ha flere betydninger.
Ny!!: Poetikken og Exodus · Se mer »
Fløyte
Fløytespiller fra middelalderen. Detalj av et av freskene i underkirken i Basilica di San Francesco d'Assisi i Assisi i Italia, laget av Simone Martini.En fløyte er et instrument i treblåsefamilien.
Ny!!: Poetikken og Fløyte · Se mer »
Gammelsyrisk
Gammelsyrisk (ܣܘܪܝܝܐ Suryāyā) er en dialekt av østlige mellomarameisk som en gang ble snakket over store deler av det området i Levanten som kalles for den fruktbare halvmåne.
Ny!!: Poetikken og Gammelsyrisk · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Poetikken og Gresk · Se mer »
Hamartia
Hamartia er et begrep fra Aristoteles' Poetikken som er i utstrakt bruk i gresk tragedie.
Ny!!: Poetikken og Hamartia · Se mer »
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Ny!!: Poetikken og Homer · Se mer »
Idealisme
Hegel. Idealisme er den filosofiske oppfatning at virkeligheten er grunnleggende mental, mentalt konstruert, eller på annet vis immateriell.
Ny!!: Poetikken og Idealisme · Se mer »
Jambe
En jambe (gresk: ἴαμβος, ïambos) er en versefot som består av en trykklett fulgt av en trykktung stavelse, som i ordene «figur» eller «troké».
Ny!!: Poetikken og Jambe · Se mer »
Katarsis
Katarsis (gresk: κάθαρσις, katharsis, «renselse») er et begrep som Aristoteles brukte i sin bok Om diktekunsten, der temaer om den greske tragedien analyseres.
Ny!!: Poetikken og Katarsis · Se mer »
Komedie
Scenebilde fra en komedie fra antikken Komedie (gammelgresk κωμῳδία, av κῶμος fest til Dionysos' ære og ᾠδή: egentlig «syngende opptog») i klassisk forstand er et lystig skuespill, gjerne med en lykkelig slutt.
Ny!!: Poetikken og Komedie · Se mer »
Kong Oidipus
Kong Oidipus (gresk Οἰδίπους Τύραννος, Oidipous Tyrannos, fornorsket til Ødipus) er et skuespill av den greske dramatikeren Sofokles.
Ny!!: Poetikken og Kong Oidipus · Se mer »
Lyre
Laurbærbekranset Apollon med en kithara på keramikk, fra Det arkeologiske museum i Delfi. Lyre (gresk: λύρα, lýra) er et gammelt gresk strengeinstrument med opptil sju strenger, brukt i oldtidens Hellas.
Ny!!: Poetikken og Lyre · Se mer »
Lyrikk
Lyrikk eller lyrisk diktning er en av de tre skjønnlitterære hovedsjangrene, ved siden av epikk og drama.
Ny!!: Poetikken og Lyrikk · Se mer »
Lysippos
''Hermes av Atalante'', en romersk marmorkopi av Lysippos bronsoriginal. Lysippos (gresk: Λύσιππος) eller Lysippus, født cirka 390 f.Kr.
Ny!!: Poetikken og Lysippos · Se mer »
Medeia
Medeia (gresk: Μήδεια, Mēdeia, georgisk: მედეა, Medea) er i gresk mytologi en kvinne fra Kolchis (i dagens Georgia), datter av kong Aietes, niese av trollkvinnen Kirke, barnebarn av solguden Helios, og senere hustru til den greske helten Jason som hun fikk to barn med, Mermeros og Pheres.
Ny!!: Poetikken og Medeia · Se mer »
Melodi
Begrepet melodi kommer fra gresk μέλος (melos), «sang» og ωδή (odi), «ode» og er i musikken en tonefølge med tydelig begynnelse og slutt.
Ny!!: Poetikken og Melodi · Se mer »
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Ny!!: Poetikken og Middelalderen · Se mer »
Mimesis
Mimesis (gresk μίμησις, mīmēsis, «etterligning, imitasjon») er et begrep som brukes i litteraturkritikk og filosofi som bærer et bredt spekter av betydninger, hovedsakelig etterligning, imitasjon, imitatio, representasjon, handlingsgangens uttrykk, og presentasjonen av selvet (inntrykkshåndtering).
Ny!!: Poetikken og Mimesis · Se mer »
Mythos
Mythos kan referere til.
Ny!!: Poetikken og Mythos · Se mer »
Opplysningstiden
Omslaget til Encyclopédie (1772), tegnet av Charles-Nicolas Cochin og gravert av Bonaventure-Louis Prévost, og ladet med symbolisme: figuren i midten er sannheten, omgitt av et skinnende lys (opplysningstidens sentrale symbol). Figurene til høyre er fornuft og filosofi som river ned sløret foran sannheten. Opplysningstiden var en samfunnskritisk åndsretning i Europa på 1700-tallet (fra 1688 til 1789) som uttrykte en tro på alle menneskers evner og fremmet renessansens humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv.
Ny!!: Poetikken og Opplysningstiden · Se mer »
Pathos
Pathos (gresk: πάθος, pathos, flertall pathea; «lidelse» eller «erfaring») er et gresk begrep for å appellere til publikums følelser ved hjelp av patos.
Ny!!: Poetikken og Pathos · Se mer »
Poesi
Verdens eldst kjente kjærlighetsdikt, sumerisk terrakotta-tavle fra Nippur i Irak 2037-29 f.Kr., Orientmuseet i Istanbul. Poesi er den formen av skjønnlitteraturen som omfatter dikt og diktekunst, det vil si diktning i bundet form, særlig på vers.
Ny!!: Poetikken og Poesi · Se mer »
Prolog
Prolog (fra gresk prologos, fortale) er et stykke tekst som kommer innledningsvis som en introduksjon til et litterært verk (poesi, prosa, drama).
Ny!!: Poetikken og Prolog · Se mer »
Romantikken
Jean-Jacques Rousseau, 1712-1778, opplysningsfilosof og førromantiker; en av de store inspirasjonskilder for europeisk romantikk. Romantikken er en periodebetegnelse som er knyttet til en åndsstrømning som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet.
Ny!!: Poetikken og Romantikken · Se mer »
Rosens navn
Umberto Eco, forfatteren av boken. Rosens navn (originaltittel Il nome della rosa) er en postmoderne roman skrevet av den italienske semiotikeren, filosofen og forfatteren Umberto Eco.
Ny!!: Poetikken og Rosens navn · Se mer »
Rytme
Rytme (fra gresk rhythmós.
Ny!!: Poetikken og Rytme · Se mer »
Sam. Ledsaak
Sam.
Ny!!: Poetikken og Sam. Ledsaak · Se mer »
Sjanger
Sjanger eller genre (fra fransk genre, latin genus.
Ny!!: Poetikken og Sjanger · Se mer »
Sofokles
Sofokles (gresk: Σοφοκλῆς, Sophoklēs; født ca. 497/6 f.Kr., død vinteren 406/5 f.Kr.)Sommerstein (2002), s. 41.
Ny!!: Poetikken og Sofokles · Se mer »
T.S. Eliot
Thomas Stearns Eliot (født 26. september 1888 i St. Louis i Missouri, død 4. januar 1965 i Kensington i London) var en angloamerikansk dikter, dramatiker, litteraturkritiker og «en av de fremste poeter på 1900-tallet.» Han ble født i St.
Ny!!: Poetikken og T.S. Eliot · Se mer »
Tragedie
Shakespeare. Maleri av William Hogarth. En tragedie er et drama som, i motsetning til komedien, har en alvorlig og trist handling, som ofte begynner godt og ender med ulykke.
Ny!!: Poetikken og Tragedie · Se mer »
Umberto Eco
Umberto Eco (født 5. januar 1932 i Alessandria i Italia, død 19. februar 2016 i Milano) var en italiensk filosof og forfatter.
Ny!!: Poetikken og Umberto Eco · Se mer »
11. århundre
11.
Ny!!: Poetikken og 11. århundre · Se mer »
