Innholdsfortegnelse
24 relasjoner: Antarktis, Arktis, Baffinøya, Breddegrad, Canada, Grad celsius, Jupiter, Katalysator, Klor, Klorfluorkarbon, Mars (planet), Ozon, Ozonlaget, Perlemorskyer, Rossbybølge, Salpetersyre, Saturn, Sibir, Stratosfæren, Syklon, Temperaturgradient, Titan (måne), Troposfæren, Venus.
- Atmosfærisk dynamikk
- Polarområdene
Antarktis
Kart over Antarktis. Den grønne sonen markerer områdets nordlige avgrensning. Antarktis er området rundt Sørpolen.
Arktis
10 °C midlere temperatur for juli som avgrenser det arktiske klimaet. Isødet i Høyarktis Arktis er en betegnelse på det sirkumpolare området som omgir Nordpolen, men det er ulike definisjoner av hvilke områder dette omfatter.
Baffinøya
Kart over Baffinøya. Odinfjellet på 2 147 moh. er Baffinøyas høyeste fjelltopp. Satellittbilde av Baffin Island, hvor isbreen ''Barnes Ice Cap'' er tydelig. Luftfoto av øyas administrasjonssenter og eneste by, Iqaluit. Baffinøya (engelsk: Baffin Island, vikingenes Helluland) er en av de arktiske øyer i nordlige Canada i territoriet Nunavut.
Breddegrad
Jordens koordinatsystem i lengdegrader og breddegrader. 0'''°''' N, 0'''°''' Ø. Breddegrad, eller polhøyde, er den ene av to akser i jordens koordinatsystem, der linjer med breddegrad holdt konstant går parallelt med ekvator.
Canada
Canada er et land i Nord-Amerika.
Grad celsius
Grad celsius (symbol: ℃) er en måleenhet for temperatur.
Se Polarvirvel og Grad celsius
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Katalysator
Et diagram for reaksjonsforløp som viser effekten av en katalysator i en hypotetisk eksoterm kjemisk reaksjon X + Y → Z. Tilstedeværelsen av en katalysator åpner en annen reaksjonsvei (vist i rødt) med lavere aktiveringsenergi. Det endelige resultatet og den samlede termodynamikken er samme i de to tilfellene.
Klor
Klor er et grunnstoff med kjemisk symbol Cl (av gresk chloros) og atomnummer 17.
Klorfluorkarbon
3D-modell av klortrifluormetan Et klorfluorkarbon, forkortet KFK (på engelsk chlorofluorocarbons og CFC), er en fullstendig fluor- og klor-basert halogenering av et hydrokarbon.
Se Polarvirvel og Klorfluorkarbon
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Se Polarvirvel og Mars (planet)
Ozon
Modell av et ozonmolekyl. Kjemisk formel: O3 Ozon (O3) er en allotrop form av oksygen, et ustabilt molekyl som er satt sammen av 3 oksygenatomer.
Ozonlaget
Ozonlaget er den del av stratosfæren, i ca.
Perlemorskyer
Perlemorsky Perlemorsky sett vestover fra Oslofjordområdet. ''Foto: Kjetil Lenes'' Perlemorsky sett over Asker.''Foto: Mathias Midbøe'' Perlemorskyer, Elverum. Perlemorskyer eller polarstratosfæriske skyer er skyer som blir dannet om vinteren i stratosfæren i høyder på, og ligger dermed dobbelt så høyt som cirrusskyer i troposfæren.
Se Polarvirvel og Perlemorskyer
Rossbybølge
Rossbybølger (eller planetære bølger) er storskala bevegelser i havet eller atmosfæren som blir skapt av endringer av corioliskraften med breddegraden.
Salpetersyre
Strukturformel. Molekylmodell. Salpetersyre. Salpetersyre, HNO3, (av latin sal, salt og peter, klippe) er en sterk syre og samtidig et sterkt oksidasjonsmiddel, og må behandles med forsiktighet.
Se Polarvirvel og Salpetersyre
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Sibir
Kart over Sibir Tundra ved Dudinka i Krasnojarsk kraj nord i det midtre Sibir. Sibir (russisk: Сиби́рь) er et større geografisk område i det østlige Russland og deler av Kasakhstan.
Stratosfæren
Lagene i atmosfæren. Stratosfæren er det laget av jordens atmosfære som ligger mellom troposfæren og mesosfæren.
Se Polarvirvel og Stratosfæren
Syklon
En tropisk syklon på den nordlige halvkule. En syklon er et område med lavt trykk i atmosfæren som er karakterisert ved vind som på den nordlige halvkule blåser mot klokken i en spiral inn mot senteret av lavtrykket.
Temperaturgradient
Temperaturgradient er et mål for romlig variasjon i temperaturen.
Se Polarvirvel og Temperaturgradient
Titan (måne)
Titan (eller Saturn VI) er planeten Saturns største måne.
Se Polarvirvel og Titan (måne)
Troposfæren
Lagene i atmosfæren. Troposfæren er den laveste delen av jordens atmosfære og det er i denne delen skyer og de fleste værfenomener dannes.
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Se også
Atmosfærisk dynamikk
- Adveksjon
- Antidrivhuseffekt
- Antisyklogenese
- Arktisk front
- Atmosfærisk bølge
- Atmosfærisk tidevann
- Balansert strøm
- Baroklinitet
- Barotropi
- Betaplan
- Brå stratosfærisk oppvarming
- Brunt-Väisälä-frekvensen
- Buys-Ballots lov
- Chivelapasset
- Coriolis-kraft
- Coriolisfrekvens
- Den intertropiske konvergenssonen
- Diagnostisk ligning
- Fjellbølger
- Geopotensiell høyde
- Geostrofisk vind
- Jetstrøm
- Kelvinbølge
- Kvasibiennal oscillasjon
- Lavtrykk
- Madden-Julian-oscillasjon
- Pampero
- Passatvind
- Polarfronten
- Polarvirvel
- Primitive ligninger
- Rossby deformasjonsradius
- Rossbybølge
- Rossbyparameter
- Rossbytallet
- Rygg (meteorologi)
- Skalahøyde
- Skydekke
- Syklogenese
- Synoptisk skala
- Temperaturgradient
- Termalvind
- Tråg
- Trykkgradient
- Vind
Polarområdene
- Antarktika
- Arktis
- Arktisk klima
- Aurora polaris
- Geografisk pol
- Kuldepol
- Nordpolen
- Polarnatt
- Polarrute
- Polarvirvel
- Polynja
- Sydpolen
- Tre poler
- Utilgjengelighetspol
Også kjent som Polarhvirvel.