Innholdsfortegnelse
11 relasjoner: Den norske kirke, Kirkelig statsråd, Kirkemøtet (Den norske kirke), Kongen i statsråd, Latin, Liturgi, Monark, Norges Grunnlov, Norges regjering, Privilegium, Stortinget.
- Statsrett
- Suverenitet
Den norske kirke
Den norske kirke (tidligere også kalt «Statskirken») er det største trossamfunnet i Norge og var inntil den 21.
Se Prerogativ og Den norske kirke
Kirkelig statsråd
Kirkelig statsråd var det øverste styringsorgan i Den norske kirke og bestod av de medlemmer av regjeringen som tilhører kirken.
Se Prerogativ og Kirkelig statsråd
Kirkemøtet (Den norske kirke)
Kirkemøtet er det øverste representative organet i Den norske kirke og behandler saker av felles kirkelig karakter og samarbeid innen kirken.
Se Prerogativ og Kirkemøtet (Den norske kirke)
Kongen i statsråd
Statsrådsalen på Stockholms slott. Dronningen av Canada møter sitt statsråd, Det kongelige råd for Canada, i 1957. Kongen i statsråd er den formelle betegnelsen når en konge møter sitt statsråd (regjeringen) for å treffe beslutninger.
Se Prerogativ og Kongen i statsråd
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Liturgi
Messefeiring i et katolsk presteseminar Langfredagsliturgi i Stift Heiligenkreuz Liturgi, fra gresk leitourgia (λειτουργία), «offentlig arbeid», er den i vestlige språk vanligste betegnelse for gudstjeneste og religiøse seremonier.
Monark
krone som er fra tiden før innføringen av eneveldet, og før kongekronen med bøyler ble tatt i bruk En monark er en regjerende statssjef (også statsoverhode) i et monarki, for eksempel en keiser, konge, dronning, storhertug, hertug eller fyrste.
Norges Grunnlov
Kongeriket Norges Grunnlov (riksmål: Kongeriget Norges Grundlov; nynorsk: Kongeriket Noregs Grunnlov) danner sammen med konstitusjonell sedvanerett Norges forfatningsrett.
Se Prerogativ og Norges Grunnlov
Norges regjering
Norges regjering er landets utøvende makt og fremmer lovforslag og saker for Stortinget.
Se Prerogativ og Norges regjering
Privilegium
''Privilegium comitatus palatinus et militiae auratae a Ferdinando Tertio'', datert 1653. Dette privilegium ble gitt av Ferdinand III av Det tysk-romerske rike til kollegium for leger i Milano, dagens Italia Et privilegium (flertall privilegier) er en særlov eller særrett som innebærer at en person, organisasjon eller gruppe tildeles flere juridiske rettigheter enn det andre innbyggere har.
Stortinget
Stortinget er Norges nasjonalforsamling.
Se også
Statsrett
- Den europeiske kommisjonen for demokrati gjennom lovgiving
- Habeas corpus
- Konstitusjonalisme
- Konstitusjonell sedvanerett
- Maktfordelingsprinsippet
- Ratifisering
- Statsrett
- Tanisteri
- Unntakstilstand
- Utøvende makt
Suverenitet
- Anneksjon
- Avkolonisering
- Biland
- Det westfalske systemet
- Etatisme
- Klientstat
- Løsrivelse
- Legitimitet
- Nasjonal selvråderett
- Parlamentarisk suverenitet
- Stammesuverenitet
- Statsløs nasjon
- Suverenitet
- Suzerenitet
- Uavhengighet
- Westminster-statutten (1931)
Også kjent som Kongelig særrett.