Raskere tilgang enn browser!
27 relasjoner: Ahab av Israel, Ahasja av Juda, Aram-Damaskus, Arameere, Assyria, Basan, Dekapolis, Den hebraiske bibelen, Elisja, Femte Mosebok, Hebraisk, Jødedom, Jehu av Israel, Jerash, Joram av Israel, Jordan (elv), Josjafat av Juda, Josvas bok, Kong David, Kongedømmet Israel (Samaria), Kongedømmet Judea, Levitter, Oldtidens Israels og Judeas historie, Salomo, Syria, Tiglat-Pileser III, Zarqa (elv).
Ahab av Israel
Ahab (hebraisk: – ʾAḥʾāḇ, «bror av faren»; i eldre oversettelser Akab; gresk:; latin: Achab) var konge av Israel og sønn og etterfølger av Omri i henhold til den hebraiske Bibelen (Det gamle testamentet).
Ny!!: Ramot i Gilead og Ahab av Israel · Se mer »
Ahasja av Juda
Ahasja (hebraisk: – ʾĂḥazyā́hû, også – ʾĂḥazyâ; i eldre oversettelser Akasja) var konge i tostammeriket, sønn av Joram og Atalja og nevø av Ahasja av Israel.
Ny!!: Ramot i Gilead og Ahasja av Juda · Se mer »
Aram-Damaskus
Zakkurstelen er et av vitnemålene etter oldtidsriket Aram-Damaskus. Aram-Damaskus var et arameisk oldtidsrike rundt Damaskus i dagens Syria som eksisterte fra slutten av 1100-tallet f.Kr.
Ny!!: Ramot i Gilead og Aram-Damaskus · Se mer »
Arameere
Gravestele i basalt av Si' Gabbor, prest for måneguden, og med arameisk inskripsjon fra tidlig på 600-tallet f.Kr., funnet i Neirab (Syria). Arameere (arameisk/syrisk: ܐܪܡܝܐ, Ārāmāye) var en vestsemittisk folkegruppe som var dels nomader og dels pastoralister (sau- eller fedrift) som levde i øvrige Mesopotamia (bibelske Aram) i løpet av den sene bronsealder og jernalder.
Ny!!: Ramot i Gilead og Arameere · Se mer »
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Ny!!: Ramot i Gilead og Assyria · Se mer »
Basan
Østjordaniske amoritterriker Basan (hebraisk:, ha-Bashan, «Jordens lys», i betydningen «mykt, fruktbart land») er et bibelsk navn på landområde øst for Jordanelven.
Ny!!: Ramot i Gilead og Basan · Se mer »
Dekapolis
Kart over området i Midtøsten som viser de viktigste byene, inkludert de i Dekapolis. markert i svart. Dekapolis («Ti byer», gresk: deka, ti + polis, by) var en gruppe på ti byer på den østlige grensen av det romerske riket i Judea og Syria.
Ny!!: Ramot i Gilead og Dekapolis · Se mer »
Den hebraiske bibelen
Manuskript fra Den hebraiske bibelen med Targum, fra 1000-tallet. Den hebraiske bibelen er en fellesbetegnelse på de bøkene i Bibelen som opprinnelig ble skrevet nesten i sin helhet på klassisk hebraisk (noen deler av Daniels bok og Esras bok er skrevet på arameisk), og på ukontroversielle kanoner.
Ny!!: Ramot i Gilead og Den hebraiske bibelen · Se mer »
Elisja
Elisha på ikon Elisja (hebraisk: – ʾÆ̆lîšāʿ; gresk: – Elisaîos; i bibeloversettelsen fra 1930 Elisa; arabisk: الْيَسَع – Alyasaʿ), sønn av Sjafat, er en viktig profet i Kongebøkene i Bibelen.
Ny!!: Ramot i Gilead og Elisja · Se mer »
Femte Mosebok
Moses beskuer det lovede land, Femte Mosebok 34:1–5, akvarell av James Tissot. Femte Mosebok eller Deuteronomium (hebraisk: – ʾḖllæ̂ haddĕḇārîm, «Dette er ordene», eller – Dĕḇārîm, «Ord»; gresk) er den femte boken i Den hebraiske Bibelen (jødedommens Tora) og det kristne Det gamle testamentet.
Ny!!: Ramot i Gilead og Femte Mosebok · Se mer »
Hebraisk
Hebraisk (, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.
Ny!!: Ramot i Gilead og Hebraisk · Se mer »
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Ny!!: Ramot i Gilead og Jødedom · Se mer »
Jehu av Israel
Jehu (hebraisk:, Yēhû; i betydningen «Jahve er Ham») var en konge av Israel.
Ny!!: Ramot i Gilead og Jehu av Israel · Se mer »
Jerash
Gerasa, den antikke byen i forgrunnen, og Jerash, dagens by i bakgrunnen. Cardo, hovedgaten med søylerader. Jerash (arabisk: مدينة جرش), som i antikken hadde det greske navnet Gerasa og var en av byen Dekapolis, er i dag hovedstaden og den største byen i det jordanske guvernementet Jerash.
Ny!!: Ramot i Gilead og Jerash · Se mer »
Joram av Israel
Joram (hebraisk: var konge av det nordlige israelittiske Israel. Han var sønn av Ahab og fønikiske Jesabel fra Tyr, og han etterfulgte sin bror Ahasja som konge da denne ramlet ut av et vindu og senere døde av skadene. I henhold til Andre Kongebok var det i det femte året av Joram av Israels kongetid da Joram av Kongeriket Juda (med likelydende navn) ble konge mens dennes far Josjafat var (fortsatt) konge og innførte samkongedømme. Forfatteren av Kongebøkene snakker om Joram av Israel og Joram av Juda i samme avsnitt, hvilket er forvirrende. Glassmaleri av kong Joram i Saint-Martin-kirken i Goslay. Joram begynte sitt kongedømme i Israel i det 18. året til Josjafat av Judea, og styrte i 12 år. William F. Albright har datert hans tid til 849–842 f.Kr. mens E. R. Thiele tilbyr datoene 852–841 f.Kr. Joram ble den siste kongen av omridedynastiet (Huset Omri). Han gikk sammen med Josjafat av Judea og edomittene en militær ekspedisjon mot Moab, men oppga beleiringen av Kir-Heres hvor Mesja av Moab hadde forskanset seg. Hans siste kjente hendelse var da han sammen med sin nevø Ahasja, konge av Juda, kjempet uten å lykkes mot hæren til Hasael, konge av arameerne, ved Ramot i Gilead. Her ble Joram såret og det er sannsynlig at nederlaget ved Ramot i Gilead var alvorlig, for mens Joram ble leget ved festningsbyen Jisreel, grep en av hans hærførere, Jehu, anledningen til å gjøre opprør. Jehu drepte Joram og tok deretter Israels trone for seg selv. Forfatterne av Kongebøkene henviste på vanlig vis til at kongen hadde syndet overfor Israels Gud ved å gjøre «det som var ondt i Herrens øyne», men i dette tilfellet fremmes det formidlende omstendigheter: «...men fór ikke så ille fram som sin far og mor. Han fjernet den Baal-støtten som hans far hadde fått laget. Men han holdt fast ved de syndene som Jeroboam, sønn av Nebat, hadde fått israelittene med på...» Forfatteren av Tel Dan-stelen, som ble gjenfunnet i 1993-1994 i løpet av de arkeologiske utgravningene av stedet Laisj (Tel Dan), hevdet å ha drept både Ahasja og Joram. Den sannsynlige avsenderen av stelen er Hasael av Aram. Stelen er også av betydning ved at den er kilde utenfor Bibelen som bekrefter disse kongenes eksistens.
Ny!!: Ramot i Gilead og Joram av Israel · Se mer »
Jordan (elv)
Jordan er en elv i Midtøsten.
Ny!!: Ramot i Gilead og Jordan (elv) · Se mer »
Josjafat av Juda
Josjafat (også gjengitt Josafat (gresk form) og Jehosjafat) (800-tallet f. Kr.), var ifølge Bibelen en av kongene i Kongeriket Juda, også kalt tostammeriket i Israel.
Ny!!: Ramot i Gilead og Josjafat av Juda · Se mer »
Josvas bok
''Erobringen av Jeriko'' (akvarell ca. 1896–1902 av James Tissot) Josvas bok (hebraisk:, Sefer Yĕhôshúa) er den tredje bok i Torah (Den hebraiske Bibelen) og den sjette boken i Det gamle testamente i den kristne Bibelen og omhandler israelittenes bosetning etter utferden fra Egypt og gjerningene til Josva som er bokens hovedperson.
Ny!!: Ramot i Gilead og Josvas bok · Se mer »
Kong David
David (hebraisk: – Dāwiḏ eller – Dāwîḏ, «elsket»/«onkel»; gresk: – Dauíd; arabisk: دَاوُود – Dāwūd) var den andre kongen av det forente kongedømme Israel i henhold til Bibelen.
Ny!!: Ramot i Gilead og Kong David · Se mer »
Kongedømmet Israel (Samaria)
Kongedømmene Israel (blått) og Judea (oransje). Kongeriket Israel (hebraisk: מַמְלֶכֶת יִשְׂרָאֵל, Mamlekhet Yisra'el) var i henhold til Bibelen en av etterfølgerstatene til Det forente kongedømme Israel (som også ble kalt for «kongeriket Israel»).
Ny!!: Ramot i Gilead og Kongedømmet Israel (Samaria) · Se mer »
Kongedømmet Judea
Nabatu-stammer Kongedømmet Judea (hebraisk מַלְכוּת יְהוּדָה, Malḫut Yəhuda eller Malḵûṯ Yəhûḏāh) (ca. 930–586 f.Kr.) var i jernalderen et kongerike i sør i Midtøsten.
Ny!!: Ramot i Gilead og Kongedømmet Judea · Se mer »
Levitter
Levittene tildeles land. Illustrasjon til Toraen. Levittene var ifølge Bibelen etterkommere av Jakobs og Leas tredje sønn Levi (1. Mosebok 29,34).
Ny!!: Ramot i Gilead og Levitter · Se mer »
Oldtidens Israels og Judeas historie
Jordan. Den fruktbare Jordandalen, sør for Genesaretsjøen. Historien til oldtidens Israel og Judea er historien til kongedømmene Det forente kongedømme Israel, Kongedømmet Israel (Samaria) og Kongedømmet Judea i Midtøsten, fra deres framvekst og til Judea ble erobret av babylonerne.
Ny!!: Ramot i Gilead og Oldtidens Israels og Judeas historie · Se mer »
Salomo
Salomo og dronningen av Saba, maleri av Giovanni Demin (1789–1859) Salomo (hebraisk: – Šĕlōmô, «fred»; gresk: – Solomṓn; arabisk: سُلَيْمَان – Sulaymān) var ifølge Bibelen sønn av David og hans etterfølger på tronen.
Ny!!: Ramot i Gilead og Salomo · Se mer »
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Ny!!: Ramot i Gilead og Syria · Se mer »
Tiglat-Pileser III
Tiglat-Pileser III (akkadisk: Tukultī-apil-Ešarra, «Min tillit er i Esharras sønn», Tiglat-Pileser er den hebraiske formen av akkadisk) var en framtredende konge av Assyria som styrte i tiden 745–727 f.Kr.
Ny!!: Ramot i Gilead og Tiglat-Pileser III · Se mer »
Zarqa (elv)
Zarqa eller Jabbok er den nest største sideelva til Jordan, etter Jarmuk.
Ny!!: Ramot i Gilead og Zarqa (elv) · Se mer »
