Innholdsfortegnelse
52 relasjoner: Ahasja av Israel, Ammon, Apamea, Aram-Damaskus, Arameere, Arkeologi, Asa av Juda, Assyria, Baal, Den hebraiske bibelen, Det gamle testamentet, Edom, Edwin R. Thiele, Elia, Elisja, Fønikia, Gresk, Hadadeser, Hama, Hebraisk, Herman Melville, Israelitter, Jahve, Jehu av Israel, Jesabel, Jisre’el, Jisreeldalen, Joram av Israel, Jordan (elv), Josjafat av Juda, Kanaan, Karmelberget, Kilikia, Kongedømmet Judea, Kurkh-monolitten, Latin, Mesjastelen, Mika (profet), Moab, Moby Dick, Oldtidens Israels og Judeas historie, Omri av Israel, Profet, Ramot i Gilead, Salmanassar III, Samaria (by), Septuaginta, Syria, Tanákh, Tyr, ... Utvid indeks (2 mer) »
Ahasja av Israel
Ahasja (hebraisk: – ʾĂḥazyā́hû, også – ʾĂḥazyâ; i eldre oversettelser Akasja) var konge av det nordlige israelittiske Israel.
Se Ahab av Israel og Ahasja av Israel
Ammon
Ammon til høyre for Israel, sammen med andre omliggende kongedømmer, 800-tallet f.Kr. Ammon og ammonittene (hebraisk עַמּוֹן, moderne hebraisk ʻAmmon; «Folk», refereres også til som barn av Ammon, arabisk عمّون; ʻAmmon) er navn på et kongedømme og et semittisk folkeslag i oldtidens Midtøsten som i henhold til Det gamle testamente i Bibelen skal ha holdt til på østsiden av elven Jordan, Gilead og Dødehavet, i dagens land Jordan.
Apamea
* stort engfly.
Aram-Damaskus
Zakkurstelen er et av vitnemålene etter oldtidsriket Aram-Damaskus. Aram-Damaskus var et arameisk oldtidsrike rundt Damaskus i dagens Syria som eksisterte fra slutten av 1100-tallet f.Kr.
Se Ahab av Israel og Aram-Damaskus
Arameere
Gravestele i basalt av Si' Gabbor, prest for måneguden, og med arameisk inskripsjon fra tidlig på 600-tallet f.Kr., funnet i Neirab (Syria). Arameere (arameisk/syrisk: ܐܪܡܝܐ, Ārāmāye) var en vestsemittisk folkegruppe som var dels nomader og dels pastoralister (sau- eller fedrift) som levde i øvrige Mesopotamia (bibelske Aram) i løpet av den sene bronsealder og jernalder.
Arkeologi
Arkeologi (fra gresk αρχαίος.
Se Ahab av Israel og Arkeologi
Asa av Juda
Asa var ifølge Bibelen en konge i tostammeriket Juda i den tidligere delen av kongetiden.
Se Ahab av Israel og Asa av Juda
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Baal
Ras Shamra).Skulpturen er i Louvre. Baal eller Ba'al (arabisk: بعل, uttalt) (hebraisk: בעל, uttalt) er en nordvestsemittisk ærestittel som betyr «herre», «eier» og «ektefelle».
Den hebraiske bibelen
Manuskript fra Den hebraiske bibelen med Targum, fra 1000-tallet. Den hebraiske bibelen er en fellesbetegnelse på de bøkene i Bibelen som opprinnelig ble skrevet nesten i sin helhet på klassisk hebraisk (noen deler av Daniels bok og Esras bok er skrevet på arameisk), og på ukontroversielle kanoner.
Se Ahab av Israel og Den hebraiske bibelen
Det gamle testamentet
Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.
Se Ahab av Israel og Det gamle testamentet
Edom
Edom (egyptisk: Aduma og Se'ir; assyrisk: U-du-um-ma-ai, U-du-mu, U-du-mi; gresk: Idumea) med betydningen «rød», trolig etter rødfargen på sandsteinsklippene i området, var et kongerike i Midtøsten som eksisterte i det siste årtusen f.Kr.
Edwin R. Thiele
Edwin R. Thiele (født 1895, død 1986) var en amerikansk misjonær i Kina, redaktør, arkeolog, forfatter, og spesialist på Det gamle testamente i Bibelen.
Se Ahab av Israel og Edwin R. Thiele
Elia
Elia (hebraisk: – ʾĒliyyā́hû, også – ʾĒliyyâ; gresk: – Ēlías; i bibeloversettelsen fra 1930 Elias; arabisk: إِلْيَاس – ʾIlyās) var en av profetene og er blant de mest fremtredende personene i Bibelen.
Elisja
Elisha på ikon Elisja (hebraisk: – ʾÆ̆lîšāʿ; gresk: – Elisaîos; i bibeloversettelsen fra 1930 Elisa; arabisk: الْيَسَع – Alyasaʿ), sønn av Sjafat, er en viktig profet i Kongebøkene i Bibelen.
Fønikia
Fønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne.
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Hadadeser
Hadadeser («Hadad er min støtte»), assyrisk Adad-Idri, arameisk Bar-Hadad II, hebraisk Bar Hadad II, var konge av Aram-Damaskus på den tid hvor slaget ved Qarqar, 853 f.Kr.
Se Ahab av Israel og Hadadeser
Hama
Hama (arabisk:, bibelsk Ḥamāth, «festning») er en viktig by i Syria nord for Damaskus som ligger ved bredden av elven Orontes.
Hebraisk
Hebraisk (, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.
Herman Melville
Herman Melville (født 1. august 1819, død 29. september 1891) var en amerikansk forfatter, essayist og poet.
Se Ahab av Israel og Herman Melville
Israelitter
Veggmosaikk i en synagoge i Jerusalem som viser til de tolv stammene til israelittene, et hebraisktalende folk i oldtidens Midtøsten. Israelitter var et hebraisktalende folk i oldtidens Midtøsten som var bosatt i Israels land i løpet av den monarkiske tid (1000-tallet f.Kr. til 600-tallet f.Kr.).
Se Ahab av Israel og Israelitter
Jahve
Guds navn skrevet inni en davidsstjerne i St Anne's Church i Manchester. Jahve (hebraisk) eller Jehova er Guds egennavn i Det gamle testamente (jødisk Tanak), og nevnes over ganger der.
Jehu av Israel
Jehu (hebraisk:, Yēhû; i betydningen «Jahve er Ham») var en konge av Israel.
Se Ahab av Israel og Jehu av Israel
Jesabel
Jesabel og Ahab møter Elisja i Nabots vingård. Jesabel (hebraisk: – ʾÎzǽḇæl, i pausa – ʾÎzā́ḇæl) (800-tallet f.Kr.) var en prinsesse, identifisert i Kongebøkene i Det gamle testamentet som datter av Etbaal, konge av sidonerne (fønikere) og hustru av Ahab, konge av nordlige Israel.
Jisre’el
Jesabel blir drept i Jisre’el, illustrasjon ved Gustave Doré. Jisre’el er en israelittisk bosetning og borg som er lokalisert i Bibelen og av arkeologi på en lav høyde i den sørlige enden av Jisreeldalen (dalen har navn etter borgen) i dagens Israel.
Jisreeldalen
Jisreeldalen og Taborfjellet. Jisreeldalen. Jisreeldalen er meget fruktbar og er et omfattende jordbruksområde. Jisreeldalen eller skrevet Jisre’el (hebraisk: עמק יזרעאל, Emek Yizre'el) er et grønt, fruktbart sletteområde i Israel sør for nedre Galilea.
Se Ahab av Israel og Jisreeldalen
Joram av Israel
Joram (hebraisk: var konge av det nordlige israelittiske Israel. Han var sønn av Ahab og fønikiske Jesabel fra Tyr, og han etterfulgte sin bror Ahasja som konge da denne ramlet ut av et vindu og senere døde av skadene. I henhold til Andre Kongebok var det i det femte året av Joram av Israels kongetid da Joram av Kongeriket Juda (med likelydende navn) ble konge mens dennes far Josjafat var (fortsatt) konge og innførte samkongedømme.
Se Ahab av Israel og Joram av Israel
Jordan (elv)
Jordan er en elv i Midtøsten.
Se Ahab av Israel og Jordan (elv)
Josjafat av Juda
Josjafat (også gjengitt Josafat (gresk form) og Jehosjafat) (800-tallet f. Kr.), var ifølge Bibelen en av kongene i Kongeriket Juda, også kalt tostammeriket i Israel.
Se Ahab av Israel og Josjafat av Juda
Kanaan
Ifølge Toraen var Kanaan et rikt og fruktbart land som «fløt av melk og honning» slik det er framstilt i «Kanaans druer» av James Jacques Joseph Tissot, ca. 1896-1902. Kanaan (fønikisk: 𐤊𐤍𐤏𐤍; hebraisk: – Kĕnáʿan, i pausa – Kĕnā́ʿan; gresk: – Khanáan) er et gammelt navn på landet vest for elven Jordan, senere stort sett det samme som landområdet som i dag utgjør Israel, Libanon, Palestina foruten tilgrensende kystområder og deler av Jordan, Syria og nordøstlige Egypt.
Karmelberget
Karmelberget i 1894 Karmelberget eller Karmelfjellet, Haifas «grønne lunge», er en fjellkjede i nordvestre del av Israel som strekker seg fra Middelhavet og sørøstover i landet.
Se Ahab av Israel og Karmelberget
Kilikia
Kart over Anatolia, inkludert anvisning av Kilikia Provinsen Kilikia 125 e.Kr. Kilikia (gresk: Κιλικία; tyrkisk: Kilikya; armensk: Կիլիկիա, middelpersisk: klkyʾy; partisk: kylkyʾ) var den sørlige kystregionen av Anatolia (Lilleasia), sør for det sentrale anatoliske platå, i dagens Adana, Osmaniye og Mersin.
Kongedømmet Judea
Nabatu-stammer Kongedømmet Judea (hebraisk מַלְכוּת יְהוּדָה, Malḫut Yəhuda eller Malḵûṯ Yəhûḏāh) (ca. 930–586 f.Kr.) var i jernalderen et kongerike i sør i Midtøsten.
Se Ahab av Israel og Kongedømmet Judea
Kurkh-monolitten
Kurkh-monolitten Kurkh-monolitten er en stele som skildrer felttogene gjennomført av den assyriske konge Salmanasser III i løpet av hans seks førrste regjeringsår.
Se Ahab av Israel og Kurkh-monolitten
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Mesjastelen
Mesjastelen er i dag utstilt i museet i Louvre i Paris, Frankrike. Mesjastelen (på 1800-tallet omtalt som «Moabittsteinen») er en svart basaltstein som har en inskripsjon fra 800-tallet f.Kr.
Se Ahab av Israel og Mesjastelen
Mika (profet)
'''Profeten Mika''' Mika (hebraisk: – Mîḵâ) var en profet som virket i Israel omkring 735-700 f.Kr.
Se Ahab av Israel og Mika (profet)
Moab
Region rundt 830 f.Kr. Moab er vist i fargen purpur. Merk at disse områdene er antydninger og grensene på ingen måte var fastlagt. Moab (hebraisk: מוֹאָב, Mo'av; i betydningen «fars sæd/frø»; gresk Μωάβ Mōav; arabisk مؤاب, assyrisk Mu'aba, Ma'ba, Ma'ab; egyptisk Mu'ab) er det historiske navnet, kjent fra omtale i Bibelen, for et land i fjellene øst for Dødehavet i jernalderen, langs handelsruten som forbandt Mesopotamia og Egypt.
Moby Dick
Det siste, fatale møtet mellom kapteinen og hvalen. Bokillustrasjon fra 1902 Moby Dick (Moby-Dick, or The Whale) er en roman fra 1851 av den amerikanske forfatteren Herman Melville (1819–91).
Se Ahab av Israel og Moby Dick
Oldtidens Israels og Judeas historie
Jordan. Den fruktbare Jordandalen, sør for Genesaretsjøen. Historien til oldtidens Israel og Judea er historien til kongedømmene Det forente kongedømme Israel, Kongedømmet Israel (Samaria) og Kongedømmet Judea i Midtøsten, fra deres framvekst og til Judea ble erobret av babylonerne.
Se Ahab av Israel og Oldtidens Israels og Judeas historie
Omri av Israel
Omri (hebraisk:, ʻOmrî, «Herren er mitt liv») var konge av det nordlige israelittiske Israel.
Se Ahab av Israel og Omri av Israel
Profet
Abraham, ofringen av Isak, maleri av Caravaggio (ca. 1603) Moses med de ti bud på steintavlene, malt av Rembrandt (1659) Profet (norrønt: prófeti, fra gresk: av pro- og phanai 'si') er en person eller budbringer som anses å kunne formidle og åpenbare et religiøst budskap fra en høyere makt, gudene eller den ene Gud.
Ramot i Gilead
Ramot i Gilead (hebraisk:; «Høydene i Gilead») som lå øst for Jordanelven i oldtidens Israel, var en av de levittiske byene, og som også ble utvalgt til tilfluktsby.
Se Ahab av Israel og Ramot i Gilead
Salmanassar III
Salmanassar III (akkadisk: Šulmānu-ašarēdu, « Salmānu er fremst») var konge av Assyria i den nyassyriske periode fra 859 f.Kr til 824 f.Kr.
Se Ahab av Israel og Salmanassar III
Samaria (by)
Ruiner av en søylerad langs en gate i Samaria. Samaria var en oldtidsby i Israels land og hovedstad i kongedømmet Israel på 800- og 700-tallet f.kr..
Se Ahab av Israel og Samaria (by)
Septuaginta
Side fra Codex Vaticanus, 300-tallet. Innledningen i Aristeasbrevet. Septuaginta er en oversettelse av Det gamle testamente og noen beslektede skrifter til gresk, laget en gang mellom 200-tallet og 100-tallet f.Kr.
Se Ahab av Israel og Septuaginta
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Tanákh
En bokrull med Tanákh Tanákh (hebraisk) er det mest brukte jødiske navnet for Den hebraiske Bibelen.
Tyr
Tyr eller Sur (arabisk: صور – aṣ-Ṣūr; fønikisk: Ṣur; latin: Tyrus; akkadisk: Ṣurru; gresk: Τύρος – Týros) er distriktshovedstad i distriktet Tyr i guvernementet Sør-Libanon i Libanon.
Vasall
En vasall sverger troskapseden til grev Pfalz Fredrik V av Pfalz på hans trone.Spieß, Karl-Heinz (1978): ''Lehnsrecht, Lehnspolitik und Lehnsverwaltung der Pfalzgrafen bei Rhein im Spätmittelalter'', Wiesbaden Vasall (fra fransk vassal, av middelalderlatin vasallus, til middelalderlatin vassus «tjener», opprinnelig fra gallisk «ung mann, tjener»), NAOB betegner person under lensherres, godsherres overhøyhet og som har fått et geografisk område å administrere på vegne av makthaverne på et høyere nivå og danner bakgrunnen for adelsstrukturen.
William F. Albright
William Foxwell Albright (født 24. mai 1891, død 19. september 1971) var en amerikansk arkeolog, bibelforsker, filolog, og fagmann på oldtidskeramikk.
Se Ahab av Israel og William F. Albright
Også kjent som Ahab, Akab, Akab av Israel.