Innholdsfortegnelse
37 relasjoner: Art, Bakterier, Befruktning, Celle, DNA-reparasjon, Eggceller, Encellet organisme, Energi, Eukaryoter, Evolusjon, Evolusjonsteori, Gen, Genetisk variasjon, Individ, Kjønn, Kjønnet formering, Kjønnsceller, Konjugasjon (biologi), Meiose, Menneske, Organisme, Overkrysning, Parasittisme, Paring, Partenogenese, Partnervalg, Ploiditet, Populasjon, Spermier, Stamart, Tid, Tvillinger, Ukjønnet formering, Utryddelse, Våpenkappløp, Vepser, Zygote.
- Celleprosesser
- Molekylær genetikk
Art
Arten (species, ofte forkortet spp.) er en av de mest grunnleggende enhetene i biologien.
Bakterier
* Actinobacteria.
Befruktning
En spermie befrukter et egg Befruktning (fertilisering) er sammensmeltningen av to kjønnsceller (gameter), for eksempel egg- og sædceller.
Se Rekombinasjon og Befruktning
Celle
Cellekultur, farget for å vise keratin (rødt) og DNA (grønt). En celle er den strukturelle og funksjonelle enheten alle levende organismer er bygget opp av, og den minste biologiske enheten som kan opprettholde en selvstendig metabolisme.
DNA-reparasjon
DNA-reparasjon er cellenes mekanismer for korreksjon av lesjoner i DNA-molekylene.
Se Rekombinasjon og DNA-reparasjon
Eggceller
Eggceller er de hunnlige kjønnscellene hos planter, dyr, sopp og enkelte protister, dannet ved meiose.
Encellet organisme
Kolerabakterier, hver bakterie lever uavhengig av de andre En encellet organisme er en organisme som kun består av én celle – eller unntaksvis flere celler hvis det ikke er differensierte i ulike celletyper.
Se Rekombinasjon og Encellet organisme
Energi
akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.
Eukaryoter
* Alveolata.
Se Rekombinasjon og Eukaryoter
Evolusjon
stamtreet, med genomstørrelser Evolusjon (latin evolutio.
Evolusjonsteori
det evolusjonære stamtreet Evolusjonsteorien er den vitenskapelige forklaringen på hvordan evolusjon (dannelsen og endringen av arter) foregår.
Se Rekombinasjon og Evolusjonsteori
Gen
Gen og DNA Et gen er en funksjonell enhet av arvelighet bestående av en sekvens nukleinsyrer som okkuperer et spesielt locus på et kromosom.
Genetisk variasjon
Genetisk variasjon er summen av forskjeller i genotypene til individene i en populasjon.
Se Rekombinasjon og Genetisk variasjon
Individ
René Descartes: ''Cogito ergo sum'', på norsk «jeg tenker altså er jeg». Et individ er en enkelt person eller en enkelt organisme, det vil si en unik og mer eller mindre autonom enhet.
Kjønn
Kjønn beskrives som «et sammensatt begrep som viser til ulike sosiale, biologiske og kulturelle aspekter ved menneskelivet som på ulike måter påvirker og er relatert til hverandre».
Kjønnet formering
Øyestikkere legger egg Kjønnet formering, forplantning eller seksuell reproduksjon er en form for formering der avkommet utvikles av kjønnsceller (gameter).
Se Rekombinasjon og Kjønnet formering
Kjønnsceller
Kjønnsceller er celler som kan gi opphav til et nytt individ, og som overfører arveanlegg (DNA) fra én individgenerasjon til den neste.
Se Rekombinasjon og Kjønnsceller
Konjugasjon (biologi)
Konjugasjon er en type kjønnet formering der vegetative celler legger seg inntil hverandre og arvemateriale fra de to cellene utveksles og rekombineres.
Se Rekombinasjon og Konjugasjon (biologi)
Meiose
Ved meiose, eller reduksjonsdeling, blir det dannet nye celler som inneholder halvparten så mange kromosomer som den cellen man startet med.
Menneske
* ? H. s. denisova.
Organisme
rekken ''Mycetozoa'' En organisme er et levende vesen; et individ av eller en representant for en biologisk art, eksempelvis et dyr, en plante, en sopp eller mikroorganisme.
Overkrysning
Overkrysning i genetikken refererer til overføring av kromosomsegmenter mellom to homologe kromosomer.
Se Rekombinasjon og Overkrysning
Parasittisme
Scott Bauer E van Herk Parasittisme (parasitt) er en organisme (snylter) som lever på eller i en annen organisme (vert) og som får sin næring uten å nødvendigvis hindre vertens normale liv, i stor grad, selv om døden ofte er sluttresultatet.
Se Rekombinasjon og Parasittisme
Paring
Hans Hillewaert Paring betegner utvekslingen av gener mellom individer, helst av samme art.
Partenogenese
Bladlus som føder en levende unge Partenogenese (fra gresk παρθένος (parthenos), «jomfru» og γένεσις (genesis), «fødsel», derav tidvis kalt for «jomfrufødsel») er reproduksjon, altså vekst og utvikling av et embryo eller frø uten at en hann har befruktet egget.
Se Rekombinasjon og Partenogenese
Partnervalg
Partnervalg eller makevalg er et den atferden mange dyr viser før de parer seg (eller nettopp ikke parer seg).
Se Rekombinasjon og Partnervalg
Ploiditet
Ploiditet, ploidi eller ploidinivå brukes for å angi antallet sett kromosomer man finner i en cellekjerne.
Populasjon
En populasjon er en gruppe av individer av samme art som eksisterer i et mer eller mindre avgrenset geografisk område.
Se Rekombinasjon og Populasjon
Spermier
eggcelle. Spermier eller sædceller er formeringsceller som fins i sæden hos mennesker og de fleste dyr.
Stamart
Stamarten eller siste felles stamfar til en taksonomisk gruppe er en art som har gitt opphav til hele gruppen.
Tid
Klokker angir tiden i form av tidspunkt slik at man kan beregne tidsforløp. Tid er et abstrakt begrep hovedsakelig benyttet som en betegnelse for hendelsers konstante bevegelse fra fremtid til nåtid til fortid.
Tvillinger
Tvillinger er to søsken som har blitt til som en følge av samme svangerskap og har vært sammen i livmoren.
Se Rekombinasjon og Tvillinger
Ukjønnet formering
Ukjønnet, vegetativ eller aseksuell formering eller -reproduksjon er en form for formering der avkommet utvikles uten at det først har blitt dannet kjønnsceller (gameter).
Se Rekombinasjon og Ukjønnet formering
Utryddelse
Newfoundlandsbankene i 1852. Utryddelse, utdøing eller utdøen er uttrykk som definerer utrenskning av hele arter av dyr, planter og/eller mennesker.
Se Rekombinasjon og Utryddelse
Våpenkappløp
Våpenkappløp er en militær opprustning mellom to eller flere stater.
Se Rekombinasjon og Våpenkappløp
Vepser
* Anaxyelidae.
Zygote
En zygote (fra gresk ζυγωτός zygōtos "satt sammen"), eller zygocyte, er den første cellen som dannes når en organisme formerer seg ved kjønnet formering.
Se også
Celleprosesser
- Autofagi
- Celledeling
- Celledifferensiering
- DNA-reparasjon
- DNA-replikasjon
- Endocytose
- Fagocytose
- Meiose
- Membranpotensial
- Miljømotstand
- Nekrose
- Overkrysning
- Passiv transport
- Pinocytose
- Rekombinasjon
- Transkripsjon (genetikk)
Molekylær genetikk
- Biopolymer
- Budbringer-RNA
- DNA-reparasjon
- Det molekylære ur
- Genetisk kode
- Genomisk preging
- Genpistol
- Gensløyd
- Genterapi
- Genuttrykksprofilering
- Helgenomsekvensering
- Kromatin
- Meiose
- Molekylærgenetikk
- Overkrysning
- RNA-interferens
- Rekombinasjon
- Viral vektor
Også kjent som Amfimixis, Mixis.