Raskere tilgang enn browser!
55 relasjoner: Arkaisme, Augustus, Bevis (jus), Borgartingsloven, Borgerrettigheter, Brennus, Christian IVs Norske Lov, Christian Vs Norske Lov, Corpus juris civilis, De tolv tavlers lov, Decemviri, Diokletian, Dominatet, Eidsivatingsloven, Erklæringsteorien, Erling Sandmo, Forum Romanum, Frostatingsloven, Gallia, Gud, Gulatingsloven, Hans Jacob Orning, Hellas, Historie, Jørn Øyrehagen Sunde, Jern, Jernbyrd, Julius Cæsar, Justinian I den store, Kodeks, Konsesjon, Kristi fødsel, Landskapslov, Magnus Lagabøte, Magnus Lagabøtes bylov, Magnus Lagabøtes landslov, Maktfordelingsprinsippet, Middelalderen, Mirakel, Naturrett, Norgeshistorie.no, Norsk språkhistorie (1400–1800), Opplandene, Patrisier, Plebeier, Pontifex maximus, Rettsvitenskap, Secessio plebis, Solon, Titus Livius, ..., Trøndelag, Vestlandet, Viken (historisk område), 1247, 17. århundre. Utvid indeks (5 mer) »
Arkaisme
arkaisk tid. Det ungarske trash-metal-bandet Archaic, her på scenen i 2022, har et navn som må oppfattes ironisk. Arkaisme (fra gresk arkhaios, «gammel, gammeldags, opprinnelig»), NAOB har to hovedbetydninger.
Ny!!: Rettshistorie og Arkaisme · Se mer »
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Ny!!: Rettshistorie og Augustus · Se mer »
Bevis (jus)
Fra Justismuseet i Trodheim Bevis er i prosessretten noe som fremlegges av partene i en rettssak for å påvirke retten til å legge et spesielt faktum til grunn.
Ny!!: Rettshistorie og Bevis (jus) · Se mer »
Borgartingsloven
Borgartingsloven (norrønt: Borgartingslǫg) var den loven som gjaldt på Borgartinget, antagelig fram til Magnus Lagabøtes landslov ble vedtatt i 1274.
Ny!!: Rettshistorie og Borgartingsloven · Se mer »
Borgerrettigheter
1964 Borgerrettigheter er individets beskyttelse og privilegier som er gitt til alle borgere, og som er festet i lovverket.
Ny!!: Rettshistorie og Borgerrettigheter · Se mer »
Brennus
Brennus kan vise til.
Ny!!: Rettshistorie og Brennus · Se mer »
Christian IVs Norske Lov
2009 Christian IVs Norske Lov var et sett med lover som Christian IV, konge i Danmark-Norge, lot gjelde for Norge fra 4. desember 1604.
Ny!!: Rettshistorie og Christian IVs Norske Lov · Se mer »
Christian Vs Norske Lov
Ulrik Fredrik Gyldenløve, stattholder i Norge, hadde stor innflytelse på kong Christian Vs Norske Lov. Kong Christian Den Femtis Norske Lov ble vedtatt 15.
Ny!!: Rettshistorie og Christian Vs Norske Lov · Se mer »
Corpus juris civilis
''Corpus iuris ciuilis'', lugdvni, 1607. Corpus juris civilis (latin («samling av sivilrettslige lover»), også kjent som Justinians lov, er en samling grunnleggende rettsvitenskapelige lovverk utgitt mellom 529 og 534 på oppdrag av den østromerske keiser Justinian I den store. Lovsamlingen, som ble ledet av Tribonianus, tjenestemann ved Justinians hoff og professor ved universitetet i Konstantinopel, besto av tre deler: Digesta («Samling»), Institutiones («Innretning, undervisning»)og Codex («Lover»). Senere ble det lagt til en fjerde del, Novellæ Constitutiones («Nye lover»). Det var en av de største lovverk til da, og Corpus juris civilis ble senere grunnlaget for den romerske lovens opprettelse på nytt i middelalderen, noe som deretter ble grunnlaget for i prinsippet alle sivilrettslige lovgivninger siden. Lovsamlingen fikk også stor betydning for kirkeretten gjennom formuleringen ecclesia vivit lege romana, «kirken virker gjennom romersk lov».
Ny!!: Rettshistorie og Corpus juris civilis · Se mer »
De tolv tavlers lov
De tolv tavlers lov i utgave fra 1744 De tolv tavlers lov (latin Lex Duodecim Tabularum) er den romerske republikks sagnomspunne forfatning og dermed også grunnlaget for romerretten.
Ny!!: Rettshistorie og De tolv tavlers lov · Se mer »
Decemviri
Decemviri (entall: decemvir) er latinsk betegnelse som betyr «ti menn».
Ny!!: Rettshistorie og Decemviri · Se mer »
Diokletian
Gaius Aurelius Valerius Diocletianus (født 22. desember 236, død 3. desember 311), født Diocles, var romersk keiser som Diokletian fra november 284 til 1. mai 305.
Ny!!: Rettshistorie og Diokletian · Se mer »
Dominatet
Dominatet (284-476 e.kr), det sene Romerriket, var den siste av de to fasene av Romerriket og en sentral del i utviklingen av europeisk rettshistorie.
Ny!!: Rettshistorie og Dominatet · Se mer »
Eidsivatingsloven
Eidsivatingsloven var den loven som gjaldt på Eidsivatinget, antagelig fram til Magnus Lagabøtes landslov ble vedtatt i 1274.
Ny!!: Rettshistorie og Eidsivatingsloven · Se mer »
Erklæringsteorien
Erklæringsteorien er en avtalerettslig teori.
Ny!!: Rettshistorie og Erklæringsteorien · Se mer »
Erling Sandmo
Erling Sverdrup Sandmo (født 6. november 1963, død 21. februar 2020) var en norsk historiker, radioprogramleder og musikkritiker.
Ny!!: Rettshistorie og Erling Sandmo · Se mer »
Forum Romanum
Forum Romanum. Forum Romanum (italiensk: Foro Romano; «det romerske forum) er et rektangulært romersk forum som i dag er omgitt av ruiner av flere betydningsfulle administrasjonsbygninger fra antikken i sentrum av dagens Roma.
Ny!!: Rettshistorie og Forum Romanum · Se mer »
Frostatingsloven
Frostatingsloven (norrønt: Frostaþingslǫg) er en av Norges eldste lover.
Ny!!: Rettshistorie og Frostatingsloven · Se mer »
Gallia
Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen.
Ny!!: Rettshistorie og Gallia · Se mer »
Gud
Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.
Ny!!: Rettshistorie og Gud · Se mer »
Gulatingsloven
Bård Breiviks installasjon på Tusenårsstedet Gulatinget Gulatingsloven var en lov som gjaldt for Gulatinget, det vil si store deler av Vestlandet.
Ny!!: Rettshistorie og Gulatingsloven · Se mer »
Hans Jacob Orning
Hans Jacob Orning (født 1965) er en norsk historiker.
Ny!!: Rettshistorie og Hans Jacob Orning · Se mer »
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Ny!!: Rettshistorie og Hellas · Se mer »
Historie
''Historia'' («Historiens allegori»).Maleri av Nikolaos Gysis (1892). Historie er studiet av fortiden, hovedsakelig den menneskelige historien som er basert på skriftlige kilder, men tiden fra før skriftlige kilder eksisterer som kalles for forhistorie omfattes også av historiefaget med de begrensninger det omfatter.
Ny!!: Rettshistorie og Historie · Se mer »
Jørn Øyrehagen Sunde
Jørn Øyrehagen Sunde (født 1972 i Uskedalen i Kvinnherad kommune) er en norsk jurist og rettshistoriker.
Ny!!: Rettshistorie og Jørn Øyrehagen Sunde · Se mer »
Jern
Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.
Ny!!: Rettshistorie og Jern · Se mer »
Jernbyrd
Gerhard Munthe til ''Heimskringla. Jernbyrd (norrønt járnburðr), jernprøve eller ildprøve er en betegnelse på en prøve - en av flere typer gudsdommer - brukt frem til sen middelalder for å teste om noen snakket sant.
Ny!!: Rettshistorie og Jernbyrd · Se mer »
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Ny!!: Rettshistorie og Julius Cæsar · Se mer »
Justinian I den store
Justinian I (latin: Flavius Petrus Sabbatius Justinianus; gresk: Φλάβιος Πέτρος Σαββάτιος Ἰουστινιανός) (født 483, død 13. eller 14. november 565), vanligvis kjent som Justinian I den store, var østromersk (bysantinsk) keiser fra 527 til 565.
Ny!!: Rettshistorie og Justinian I den store · Se mer »
Kodeks
''Codex Gigas'', 1200-tallet, Böhmen. Kodeks (latin: caudex, «trestamme», i betydningen «bok» eller «tretavle», ved at romerne skrev på vokstavler) Ordet betegner blant annet de gamle romernes bøker, håndskrevne bøker (manuskripter) fra middelalderen og lovsamlinger.
Ny!!: Rettshistorie og Kodeks · Se mer »
Konsesjon
Konsesjon (av latin: concessio.
Ny!!: Rettshistorie og Konsesjon · Se mer »
Kristi fødsel
Dionysius Exiguus utarbeidet tidsregningen basert på Kristi fødsel for å beregne tidspunktet for påske Kristi fødsel er utgangspunktet for den tidsregningen som brukes i det meste av verden, og har sitt utspring i kristendommen.
Ny!!: Rettshistorie og Kristi fødsel · Se mer »
Landskapslov
Landskapslover var lokale lover fra middelalderen som gjaldt i et gitt geografisk område (landskap).
Ny!!: Rettshistorie og Landskapslov · Se mer »
Magnus Lagabøte
Magnus VI Lagabøte Håkonsson (norrønt: Magnús lagabǿtir eller Magnús lagabœtir) (født 1. mai 1238, død 9. mai 1280) var konge av Norge i perioden fra 1263 til 1280.
Ny!!: Rettshistorie og Magnus Lagabøte · Se mer »
Magnus Lagabøtes bylov
Magnus Lagabøtes bylov ble lovvedtatt for Bergen i 1276 i kong Magnus Lagabøtes styretid.
Ny!!: Rettshistorie og Magnus Lagabøtes bylov · Se mer »
Magnus Lagabøtes landslov
Byloven som ble vedtatt for Bergen i 1276, tok utgangspunkt i denne og Bjarkøyretten, Trondheims gamle bylov. Magnus Lagabøtes landslov var et lovverk gjeldende for hele Norge gitt av kong Magnus Lagabøte mellom 1274 og 1276.
Ny!!: Rettshistorie og Magnus Lagabøtes landslov · Se mer »
Maktfordelingsprinsippet
statsforfatningen i moderne demokratier. Maktfordelingsprinsippet er en doktrine som innebærer at den makten i en stat deles mellom forskjellige myndigheter for at disse skal oppveie og utøve kontroll over hverandre.
Ny!!: Rettshistorie og Maktfordelingsprinsippet · Se mer »
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Ny!!: Rettshistorie og Middelalderen · Se mer »
Mirakel
Et mirakel (fra latin miraculum av mirari.
Ny!!: Rettshistorie og Mirakel · Se mer »
Naturrett
Delacroix. Naturrett (latin: lex naturalis eller jus naturale) er en teori om at det finnes rettsprinsipper som er av en slik grunnleggende eller naturgitt karakter at de er universelt gjeldende, til forskjell fra positiv rett og moralsk nihilisme.
Ny!!: Rettshistorie og Naturrett · Se mer »
Norgeshistorie.no
Norgeshistorie.no er et nettsted opprettet av Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved Universitetet i Oslo.
Ny!!: Rettshistorie og Norgeshistorie.no · Se mer »
Norsk språkhistorie (1400–1800)
I senmiddelalderen skjer det store endringer i det norske språket.
Ny!!: Rettshistorie og Norsk språkhistorie (1400–1800) · Se mer »
Opplandene
Kart over Opplandene i middelalderen, tegnet av Ivar Refsdal. Opplandene, eller Opplanda, er en historisk benevnelse for distriktene nord for Viken, altså distriktene nord for Oslofjorden, det indre Østlandet.
Ny!!: Rettshistorie og Opplandene · Se mer »
Patrisier
Patrisier er et begrep med to betydninger, dels brukes det i sin opprinnelige betydning om medlemmene av det gamle romerske aristokrati, og dels brukes det om en samfunnsklasse i europeiske land fra høymiddelalderen til tidlig moderne tid, eventuelt som en bred betegnelse for adel og høyborgerskap i mange land.
Ny!!: Rettshistorie og Patrisier · Se mer »
Plebeier
Plebeier (fra latin av plebs «allmennhet», «folket») var i Romerriket betegnelsen på en borger som i svært begrenset grad hadde anledning til å delta i det politiske og militære samfunnsliv; i motsetning til patrisiere.
Ny!!: Rettshistorie og Plebeier · Se mer »
Pontifex maximus
Keiser Augustus i embetsdrakten til ''Pontifex Maximus'' Pontifex Maximus (latin, bokstavelig «den største pontifex (brobygger)») var høyestepresten i Pontifikalkollegiet i Romerriket.
Ny!!: Rettshistorie og Pontifex maximus · Se mer »
Rettsvitenskap
250px Rettsvitenskap, også kalt juss eller jura, er læren om rettsregler og juridisk metode.
Ny!!: Rettshistorie og Rettsvitenskap · Se mer »
Secessio plebis
''Secessio plebis'' ved Mons Sacer, gravering av B. Barloccini, 1849. Secessio plebis (latin for «plebeiernes løsrivelse») var en uformell maktutøvelse av plebeierne i den romerske republikk, lik dagens form for streik.
Ny!!: Rettshistorie og Secessio plebis · Se mer »
Solon
Solon Solon (gresk: Σόλων, uttales sŏ'lōn; født ca. 638, død 558 f.Kr.) var en kjent athensk lovgiver og poet.
Ny!!: Rettshistorie og Solon · Se mer »
Titus Livius
Titus Livius (født ca. 59 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en romersk historiker som allerede i sin samtid var blitt kjent for sitt monumentale verk om Romas historie, Ab Urbe Condita (Fra byens grunnleggelse), (tradisjonelt datert til 753 f.Kr.), som omhandler Romas historie fra grunnleggelsen og frem til Augustus' regjeringstid og Drusus’ død i 9 f.Kr.
Ny!!: Rettshistorie og Titus Livius · Se mer »
Trøndelag
Trøndelag (sørsamisk) er et fylke og en historisk landsdel i Norge.
Ny!!: Rettshistorie og Trøndelag · Se mer »
Vestlandet
Vestlandet er en landsdel som omfatter de tre fylkene Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland.
Ny!!: Rettshistorie og Vestlandet · Se mer »
Viken (historisk område)
Viken eller Viki (norrønt: Fold(in), Vík(in)) er en historisk region som siden middelalderen i hovedsak betegner det moderne Bohuslän eller deler av Bohuslän.
Ny!!: Rettshistorie og Viken (historisk område) · Se mer »
1247
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Rettshistorie og 1247 · Se mer »
17. århundre
Kolonimaktenes områder omkring 1660.
Ny!!: Rettshistorie og 17. århundre · Se mer »
