Raskere tilgang enn browser!
118 relasjoner: Adolf Hitler, Alexanderplatz, Andre verdenskrig, Antony Beevor, Armégruppe Kurland, Artilleri, Øst-Preussen, Østersjøen, Østfronten (andre verdenskrig), Baltikum, Berlin, Brandenburg, Brann, Bratislava, Bremen, Brigadeführer, Budapest, Cornelius Ryan, Cottbus, Den røde armé, Dresden, Dysenteri, Elben, Eva Braun, Førerbunkeren, Første verdenskrig, Felix Steiner, Ferdinand Schörner, Flak, Folkerepublikken Polen, Frontkjemper, Georgij Zjukov, Gestapo, Goebbelsbarna, Gotthard Heinrici, Halbe, Hasso von Manteuffel, Høyspenning, Helmuth Weidling, Hitlerjugend, Hotel Adlon, Ivan Konev, Josef Stalin, Joseph Goebbels, Kamenz, Karpatene, Katjusja, Königsberg, Konstantin Rokossovskij, Kostrzyn nad Odrą, ..., Krigsfange, Kurland, Landkreis Dahme-Spreewald, Luftwaffe (Wehrmacht), Magda Goebbels, Marskalk, Neisse, Obergruppenführer, Oder, Oder–Neisse-linjen, Panzerfaust, Pinnsvinstilling, Pommern, Potsdam, Potsdamer Platz, Praha, Regiment Nordland, Riksdagsbygningen i Berlin, Rikskanselliet, Schlesien, Seelow, Seelowhøydene, Slaget om Budapest, Slaget om Stalingrad, Slaget ved Bautzen 1945, Sovjetunionen, Sovjetunionens flagg, Sporlys, Spree, Stavka, Strategisk bombing, Sump, Szczecin, Theodor Busse, Tiergarten, Tsjekkoslovakia, Tysklands historie (1933–1945), Ungarn, Vasilij Tsjujkov, Vestpreussen, Voldtekt, Volkssturm, Waffen-SS, Wehrmacht, Wien, Wilhelm Keitel, Wilhelm Mohnke, Wisła-Oder-offensiven, Wrocław, Zoologischer Garten Berlin, Zossen, 1. mai, 12. januar, 12. mai, 16. april, 19. april, 1945, 1947, 1948, 1995, 2. mai, 20. april, 26. april, 27. april, 29. april, 30. april, 33. Waffen-grenaderdivisjon av SS «Charlemagne», 4. mai. Utvid indeks (68 mer) »
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Ny!!: Slaget om Berlin og Adolf Hitler · Se mer »
Alexanderplatz
Alexanderplatz («Alex») er en stor offentlig plass og et viktig trafikknutepunkt i bydelen Mitte i Berlin.
Ny!!: Slaget om Berlin og Alexanderplatz · Se mer »
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: Slaget om Berlin og Andre verdenskrig · Se mer »
Antony Beevor
Antony Beevor (født 14. desember 1946, uttales bi:vʌ) er en britisk forfatter og historiker.
Ny!!: Slaget om Berlin og Antony Beevor · Se mer »
Armégruppe Kurland
Den militære situasjonen som ledet fra til isolasjonen på Kurland Armégruppens armbind Armégruppe Kurland (tysk: Heeresgruppe Kurland) var en tysk armégruppe på østfronten under andre verdenskrig.
Ny!!: Slaget om Berlin og Armégruppe Kurland · Se mer »
Artilleri
thumb Artilleri er opprinnelig maskineri for å kaste prosjektiler, slik som beleiringsmaskiner og kanoner.
Ny!!: Slaget om Berlin og Artilleri · Se mer »
Øst-Preussen
Kart over Østpreussen Øst-Preussen (Ostpreußen), sydøst ved Østersjøen, var en provins i kongeriket Preussen, og identisk med det tidligere hertugdømmet Preussen.
Ny!!: Slaget om Berlin og Øst-Preussen · Se mer »
Østersjøen
Østersjøen er et innhav mellom Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Russland, Polen, Tyskland og Danmark.
Ny!!: Slaget om Berlin og Østersjøen · Se mer »
Østfronten (andre verdenskrig)
Østfronten under andre verdenskrig var en kampfront gjennom Sentral- og Øst-Europa, fra det tyske overfallet på Sovjetunionen 22. juni 1941 til Tysklands sammenbrudd 8. mai 1945.
Ny!!: Slaget om Berlin og Østfronten (andre verdenskrig) · Se mer »
Baltikum
Baltikums plassering i Europa, fra nord er det Estland, Latvia og lengst sør Litauen Baltiske språk (Latvia, Litauen) Baltikum (muligens av baltisk baltai (baltere) «de hvite») er en fellesbetegnelse for en region og utgjøres av de tre nasjonene Estland (cirka 1,3 millioner innbyggere), Latvia (cirka 1,9 millioner innbyggere) og Litauen (cirka 2,8 millioner innbyggere).
Ny!!: Slaget om Berlin og Baltikum · Se mer »
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Ny!!: Slaget om Berlin og Berlin · Se mer »
Brandenburg
Brandenburg (nedersorbisk: Bramborska, nedertysk: Bramborg/Brannenborg) er en delstat i det nordøstlige Tyskland.
Ny!!: Slaget om Berlin og Brandenburg · Se mer »
Brann
Brann i bygning i Massueville i Quebec i Canada Ildebrann, ofte simpelthen brann, er ild som er ute av kontroll.
Ny!!: Slaget om Berlin og Brann · Se mer »
Bratislava
Bratislava (tysk: Pressburg; ungarsk: Pozsony) er hovedstaden i Slovakia, og med sine innbyggere også landets største by.
Ny!!: Slaget om Berlin og Bratislava · Se mer »
Bremen
Adrian Pingstone Bremen (Freie Hansestadt Bremen) er en bystat i det nordlige Tyskland, lokalisert langs elven Weser.
Ny!!: Slaget om Berlin og Bremen · Se mer »
Brigadeführer
Insignier for SS-Brigadeführer Brigadeführer var en grad i Schutzstaffel (SS) og Sturmabteilung (SA) i Tyskland mellom 1932 og 1945 Den ble opprettet på grunn av SS' vekst, og gitt til offiserer som kommanderte SS-brigader.
Ny!!: Slaget om Berlin og Brigadeführer · Se mer »
Budapest
Budapest er hovedstad i Ungarn og landets økonomiske, industrielle, politiske og kulturelle sentrum.
Ny!!: Slaget om Berlin og Budapest · Se mer »
Cornelius Ryan
Cornelius Ryan (født 5. juni 1920 i Dublin, Irland, død 23. november 1974 i Ridgefield i Connecticut) var en irsk-amerikansk krigskorrespondent og forfatter.
Ny!!: Slaget om Berlin og Cornelius Ryan · Se mer »
Cottbus
Cottbus (Lavsorbisk Chośebuz, høysorbisk Choćebuz, polsk: Chociebuż) er en by beliggende i delstaten Brandenburg i Tyskland.
Ny!!: Slaget om Berlin og Cottbus · Se mer »
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Ny!!: Slaget om Berlin og Den røde armé · Se mer »
Dresden
Dresden (sorbisk: Drježdźany; avledet av gammelsorbisk Drežďany (sump- eller flodskogbeboer)) er hovedstaden i den tyske delstaten Sachsen.
Ny!!: Slaget om Berlin og Dresden · Se mer »
Dysenteri
Sovjetrussisk plakat om faren ved å spise uvaskede grønnsaker. Dysenteri er en akutt diarésykdom forårsaket av bakterier eller amøber.
Ny!!: Slaget om Berlin og Dysenteri · Se mer »
Elben
Elben ved Cuxhaven Elben, eller Elbe, (tysk: die Elbe, tsjekkisk) er en mellomeuropeisk elv i Tyskland og Tsjekkia.
Ny!!: Slaget om Berlin og Elben · Se mer »
Eva Braun
Deutsches Bundesarchiv Eva Anna Paula Hitler (født Braun; 6. februar 1912, død 30. april 1945) var en tysk fotograf som var Adolf Hitlers kjæreste, og også hans kone i ett døgn.
Ny!!: Slaget om Berlin og Eva Braun · Se mer »
Førerbunkeren
Førerbunkerens plassering (rødt) på området til Rikskanselliet. Wilhelmstrasse til høyre, Tiergarten øverst til venstre Inndelingen av førerbunkeren Plan over førerbunkeren Førerbunkeren (tysk Führerbunker) var under andre verdenskrig et stort tilfluktsanlegg i tilknytning til Rikskanselliet i Berlin.
Ny!!: Slaget om Berlin og Førerbunkeren · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Slaget om Berlin og Første verdenskrig · Se mer »
Felix Steiner
Felix Martin Julius Steiner (født 23. mai 1896 i Stallupönen, Øst-Preussen, død 12. mai 1966 i München) var en tysk offiser og SS-general tilknyttet Waffen-SS.
Ny!!: Slaget om Berlin og Felix Steiner · Se mer »
Ferdinand Schörner
Ferdinand Schörner (født 5. desember 1892 i München i Bayern, død 7. februar 1973 samme sted) var tysk general og senere generalfeltmarskalk i andre verdenskrig.
Ny!!: Slaget om Berlin og Ferdinand Schörner · Se mer »
Flak
*Flugabwehrkanone (tysk for «luftvernkanon», ofte forkortet flak), tysk luftvern fra andre verdenskrig, igjen avledet fra Flugabwehrgeschütz (tysk for «luftvernskyts», ofte forkotet flag).
Ny!!: Slaget om Berlin og Flak · Se mer »
Folkerepublikken Polen
Folkerepublikken Polen (Polska Rzeczpospolita Ludowa, PRL) eksisterte fra 1952 til 1990, og var en sovjetisk satellittstat styrt av det polske kommunistpartiet, Polska Zjednoczona Partia Robotnicza.
Ny!!: Slaget om Berlin og Folkerepublikken Polen · Se mer »
Frontkjemper
Frontkjemper er en betegnelse på en soldat som kjemper ved fronten i en krig.
Ny!!: Slaget om Berlin og Frontkjemper · Se mer »
Georgij Zjukov
Georgij Konstantinovitsj Zjukov (russisk: Гео́ргий Константи́нович Жу́ков) (født, død 18. juni 1974) var en sovjetisk marskalk.
Ny!!: Slaget om Berlin og Georgij Zjukov · Se mer »
Gestapo
Tyskland under nasjonalsosialismen og områdene landet okkuperte under andre verdenskrig Prinz-Albrecht-Straße nr. 8 i Berlin i 1933 Døde fanger fengslet av Gestapo, funnet i konsentrasjonsleiren Lager Nordhausen april 1945. Gestapo ble beryktet for sin brutalitet og hensynsløshet. Geheime Staatspolizei («hemmelig statspoliti»), forkortet Gestapo, var det offisielle sikkerhetspolitiet i Tyskland under nasjonalsosialismen og i de okkuperte områdene under andre verdenskrig.
Ny!!: Slaget om Berlin og Gestapo · Se mer »
Goebbelsbarna
Goebbelsbarna er betegnelsen på Josef og Magda Goebbels' seks barn, og som ble drept av sin mor i Førerbunkeren 1. mai 1945.
Ny!!: Slaget om Berlin og Goebbelsbarna · Se mer »
Gotthard Heinrici
Gotthard Heinrici (født 25. desember 1886 i Gumbinnen i Østpreussen, død 13. desember 1971 i Waiblingen) var en tysk general som deltok i første- og andre verdenskrig.
Ny!!: Slaget om Berlin og Gotthard Heinrici · Se mer »
Halbe
Halbe er en liten by med rundt innbyggere (2006) i Landkreis Dahme-Spreewald i Brandenburg i Tyskland.
Ny!!: Slaget om Berlin og Halbe · Se mer »
Hasso von Manteuffel
Hasso Eccard Freiherr von Manteuffel (1897–1978) var en tysk friherre, general under andre verdenskrig, og senere politiker i Forbundsrepublikken Tyskland.
Ny!!: Slaget om Berlin og Hasso von Manteuffel · Se mer »
Høyspenning
Internasjonal advarsel om fare for elektrisk støt, allment kjent som «høyspenningssymbolet» Høyspenning betyr at spenningen i et elektrisk anlegg er høy.
Ny!!: Slaget om Berlin og Høyspenning · Se mer »
Helmuth Weidling
Helmuth Otto Ludwig Weidling (født 2. november 1891 i Halberstadt i provinsen Sachsen i kongeriket Preussen i keiserriket Tyskland, død 17. november 1955 i krigsfangeleiren Vladimirovka i Vladimir i Sovjetunionen) var en tysk offiser under andre verdenskrig, med graden General der Artillerie.
Ny!!: Slaget om Berlin og Helmuth Weidling · Se mer »
Hitlerjugend
Gutter i Hitlerjugend (HJ), ungdomsorganisasjonen til det tyske nazistpartiet NSDAP fra 1922 til slutten av andre verdenskrig i 1945. Håndkolorert propagandafoto fra 1933. Hitlerjugend (på tysk også skrevet Hitler-Jugend, «Hitlerungdommen», forkortet HJ) var ungdomsorganisasjonen til det tyske nazipartiet NSDAP.
Ny!!: Slaget om Berlin og Hitlerjugend · Se mer »
Hotel Adlon
Hotel Adlon (Hotel Adlon Kempinski Berlin) er et av Tysklands mest kjente luksushotell.
Ny!!: Slaget om Berlin og Hotel Adlon · Se mer »
Ivan Konev
Ivan Stepanovitsj Konev (nær Podosinovets i det som nå er Kirov-oblasten i Russland, død 21. mai 1973 i Moskva) var en russisk offiser og general før, under og etter andre verdenskrig.
Ny!!: Slaget om Berlin og Ivan Konev · Se mer »
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Ny!!: Slaget om Berlin og Josef Stalin · Se mer »
Joseph Goebbels
Paul Joseph Goebbels (født 29. oktober 1897 i Rheydt i Mönchengladbach, død 1. mai 1945 i Berlin) var en fremstående nasjonalsosialist og propagandaminister i Tyskland fra 1933 til 1945.
Ny!!: Slaget om Berlin og Joseph Goebbels · Se mer »
Kamenz
Kamenz er en større kretsby (øversorbisk: Kamjenc, ordrett «liten by by stein») i Landkreis Bautzen i Fristaten Sachsen, Direktionsbezirk Dresden, ca.
Ny!!: Slaget om Berlin og Kamenz · Se mer »
Karpatene
Karpatene (rumensk: Carpaţi; polsk, tsjekkisk og slovakisk: Karpaty; ukrainsk: Карпати; tysk: Karpaten; serbisk: Karpati; ungarsk: Kárpátok) er en fjellkjede som danner en bue omtrentlig 1500 km langs Sentral-Europa, noe som gjør den til Europas nest lengste fjellkjede etter den skandinaviske fjellkjede.
Ny!!: Slaget om Berlin og Karpatene · Se mer »
Katjusja
Katjusja-raketter på en ZiS-6 Katjusja (russisk: Катюша) også kjent som Stalinorgel, var et sovjetisk rakettartilleri-system tatt i bruk av Sovjetunionen i andre verdenskrig.
Ny!!: Slaget om Berlin og Katjusja · Se mer »
Königsberg
Königsberg var en havneby ved Østersjøen og hovedstaden i den gamle tyske provinsen Øst-Preussen, det tidligere hertugdømmet Preussen.
Ny!!: Slaget om Berlin og Königsberg · Se mer »
Konstantin Rokossovskij
Konstantin Konstantinovitsj Rokossovskij (født 21. desember 1896 i Warszawa i Kongress-Polen eller Velikije Luki, død 3. august 1968 i Moskva) var en russisk offiser av polsk adelig avstamning (Szlachta).
Ny!!: Slaget om Berlin og Konstantin Rokossovskij · Se mer »
Kostrzyn nad Odrą
Kostrzyn nad Odrą(tysk: Küstrin) er en by i det vestlige Polen, ved elvene Oder og Warta, på grensen til Tyskland.
Ny!!: Slaget om Berlin og Kostrzyn nad Odrą · Se mer »
Krigsfange
type.
Ny!!: Slaget om Berlin og Krigsfange · Se mer »
Kurland
Kurlands våpen Kurland (latvisk: Kurzeme) er det ene av de fire historiske landskapene som i dag utgjør Latvia.
Ny!!: Slaget om Berlin og Kurland · Se mer »
Landkreis Dahme-Spreewald
Landkreis Dahme-Spreewald er en Landkreis i den tyske delstaten Brandenburg.
Ny!!: Slaget om Berlin og Landkreis Dahme-Spreewald · Se mer »
Luftwaffe (Wehrmacht)
Junkers Ju 87 Stukaer (stupbombere) fra Luftwaffe over Russland, 22. desember 1943. På denne tiden trengte tyskerne stadig mer av Luftwaffes ressurser til å forsvare hjemlandet mot vestmaktenes bombefly, så færre fly ble tilgjengelige på østfronten. Luftwaffe var Nazi-Tysklands flyvåpen, opprettet den 26. februar 1935 i strid med Versaillestraktaten fra 1919.
Ny!!: Slaget om Berlin og Luftwaffe (Wehrmacht) · Se mer »
Magda Goebbels
Johanna Maria Magdalena Goebbels, mest kalt Magda (født 11. november 1901 i Berlin, død 1. mai 1945 i Berlin) var gift med propagandaminister Joseph Goebbels i det nasjonalsosialistiske Tyskland før og under andre verdenskrig.
Ny!!: Slaget om Berlin og Magda Goebbels · Se mer »
Marskalk
Den svenske feltmarskalken Carl Gustaf Rehnskiöld Marskalk (fra middelnedertysk marschalk, tysk Marschall, av gammelhøytysk marahscalc, «heste-, stalltjener»),, NAOB også som marsk, betyr i militær sammenheng tittelen for en «feltherre» og betegner general av øverste grad som leder en hær under krig (og i noen tilfeller flyvåpen), jf.
Ny!!: Slaget om Berlin og Marskalk · Se mer »
Neisse
Neisse (tysk: Neiße, polsk: Nysa, tsjekkisk: Nisa) er en av de nåværende grenseelvene mellom Tyskland og Polen.
Ny!!: Slaget om Berlin og Neisse · Se mer »
Obergruppenführer
Obergruppenführer var en paramilitær grad i Schutzstaffel (SS) og Sturmabteilung (SA), avdelinger innen det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP.
Ny!!: Slaget om Berlin og Obergruppenführer · Se mer »
Oder
Oder (tsjekkisk og polsk: Odra) er en elv i Sentral-Europa.
Ny!!: Slaget om Berlin og Oder · Se mer »
Oder–Neisse-linjen
Kart over den tysk-polske grensen etter 1945, avståtte tyske områder er markert med gult; grønt for dagens Tyskland Oder–Neisse-linjen (tysk: Oder-Neiße-Linie, polsk: Granica na Odrze i Nysie Łużyckiej) var grensen mellom Den tyske demokratiske republikk og Polen fra 1950 og har siden 1990 vært grensen mellom det samlede Tyskland og Polen.
Ny!!: Slaget om Berlin og Oder–Neisse-linjen · Se mer »
Panzerfaust
Tyskland til den finske hæren 1944. Panzerfaust (tysk for «panserneve», i flertall Panzerfäuste) eller Panzerabwehrrohr («panserforsvarrør») var et rimelig og revolusjonerende tysk engangs panservernvåpen fra andre verdenskrig.
Ny!!: Slaget om Berlin og Panzerfaust · Se mer »
Pinnsvinstilling
Pinnsvinstilling er en isolert militær forsvarsstilling som er sterkt befestet på alle sider.
Ny!!: Slaget om Berlin og Pinnsvinstilling · Se mer »
Pommern
Pommerns våpen Pommern (kasjubisk Pòmòrze, Pòmòrskô, polsk Pomorze) er et historisk område ved utløpet av Oder langs Østersjøen.
Ny!!: Slaget om Berlin og Pommern · Se mer »
Potsdam
Potsdam er hovedstaden i delstaten Brandenburg i Tyskland.
Ny!!: Slaget om Berlin og Potsdam · Se mer »
Potsdamer Platz
Cafe Josty på Potsdamer Platz (1890) Sony Center om natten left Potsdamer Platz er en plass og trafikknutepunkt midt i Berlin, beliggende i Tiergarten som i dag er en del av Ortsteil Mitte.
Ny!!: Slaget om Berlin og Potsdamer Platz · Se mer »
Praha
Praha er hovedstaden og den største byen i Tsjekkia. Den ligger ved elven Vltava i Böhmen, som siden 1993 sammen med Mähren og litt av Schlesien utgjør Tsjekkia. Siden 1992 har byens historiske sentrum stått på UNESCOs liste over verdens kulturarv. hadde innbyggere per. Böhmen var opprinnelig et selvstendig kongerike, men gjennom forskjellige giftemål ble landet en del av habsburgernes område (se 1275). På den måten ble landet en østerriksk provins. Fremtredende tyske forfattere og diktere, som Franz Kafka og Rainer Maria Rilke, ble født i Praha. Byens universitet, grunnlagt i 1348 av kong Karl IV, var det første universitet i Sentral-Europa. Byen blir første gang nevnt skriftlig i 965 av en jødisk kjøpmann fra al-Andalus, Ibraham Ibn Jakob, som skriver om «denne vakre by av sten». Han nevner også at jøder drev handel fra sin bosetning under borgen. Før Praha ble grunnlagt, lå bebyggelsen Mezigradi («Mellom borgene») plassert mellom elvene Vltava og Botic. I 973 ble Praha bispedømme, og i 1172 ble Judithbroen – en av de første stenbroer i Europa – bygget. Praha har gjennom historien vært sete for de tsjekkiske fyrster og kongehuset. I dag er Praha særlig kjent for sine vakre og imponerende bygninger, som representerer en rekke stilarter. Byens historiske sentrum er oppdelt i flere områder: Den gamle bydel (fra 1200-tallet), Den nye bydel (fra 1300-tallet), Den jødiske bydel og Malá Strana. Hradčany med sine katedraler og slottsområdet har vært sete for konger, keisere og presidenter siden det 9. århundre. Noe sør for Hradčany ligger Vyšehrad, også en gammel kongeby.
Ny!!: Slaget om Berlin og Praha · Se mer »
Regiment Nordland
Regiment Nordland, fra november 1942 11.
Ny!!: Slaget om Berlin og Regiment Nordland · Se mer »
Riksdagsbygningen i Berlin
Riksdagsbygningen med den berømte inskripsjonen «Dem Deutschen Volke» Riksdagsbygningen sett fra øst Tårnet Reichstag 1995 Riksdagsbygningen i Berlin (tysk) er siden 1999 sete for Forbundsdagen, Tysklands folkevalgte nasjonalforsamling.
Ny!!: Slaget om Berlin og Riksdagsbygningen i Berlin · Se mer »
Rikskanselliet
alt.
Ny!!: Slaget om Berlin og Rikskanselliet · Se mer »
Schlesien
Schlesien (schlesisk: Ślůnsk, latin: Silesia, polsk: Śląsk, tsjekkisk: Slezsko, ungarsk: Szilézia) er en historisk region i det østlige Sentral-Europa, beliggende ved elven Oders øvre og mellomste løp.
Ny!!: Slaget om Berlin og Schlesien · Se mer »
Seelow
Paal Sørensen 2008 Seelow er en liten tysk by med rundt 6500 innbyggere, beliggende i Brandenburg Byen ligger i dag helt øst i Tyskland, ikke langt fra elven Oder og 16 km vest for grensen til Polen, 20 km øst for Strausberg.
Ny!!: Slaget om Berlin og Seelow · Se mer »
Seelowhøydene
Minnesmerke for kampene ved Seelowhøydene i 1945 Seelowhøydene ligger rundt byen Seelow, rundt 90 kilometer øst for Berlin og har derfra overblikket over de slettene vest for elven Oder som ligger ytterligere 20 km lenger øst.
Ny!!: Slaget om Berlin og Seelowhøydene · Se mer »
Slaget om Budapest
Slaget om Budapest var en del av kamphandlingene på Østfronten under andre verdenskrig.
Ny!!: Slaget om Berlin og Slaget om Budapest · Se mer »
Slaget om Stalingrad
Slaget om Stalingrad ble utkjempet under andre verdenskrig, fra 23. august 1942 til 2. februar 1943, om dagens Volgograd i Sør-Russland.
Ny!!: Slaget om Berlin og Slaget om Stalingrad · Se mer »
Slaget ved Bautzen 1945
Slaget ved Bautzen 1945 ble utkjempet 21.-26. april, etterfulgt av mindre kamper frem til 30. april – omtrent samtidig med det langt større og mer kjente slaget om Berlin.
Ny!!: Slaget om Berlin og Slaget ved Bautzen 1945 · Se mer »
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Ny!!: Slaget om Berlin og Sovjetunionen · Se mer »
Sovjetunionens flagg
Sovjetunionens flagg i 1:2-forhold13. november 1923–19. august 1955 Sovjetunionens flagg i 1:2-forhold15. august 1980–3. desember 1991 Sovjetunionens flagg bestod av et helt rødt flagg med en hammer i kors over en sigd og en rød stjerne i øvre hjørne nærmest stangen.
Ny!!: Slaget om Berlin og Sovjetunionens flagg · Se mer »
Sporlys
upright.
Ny!!: Slaget om Berlin og Sporlys · Se mer »
Spree
Spree (tsjekkisk: Spréva) er en elv og kanal i Tyskland som flyter gjennom delstatene Sachsen, Brandenburg og Berlin.
Ny!!: Slaget om Berlin og Spree · Se mer »
Stavka
Stavka (russisk: Ставка Верховного Главнокомандующего, med latinske bokstaver Stavka Verkhovnogo Glavnokomandujusjtsjego) var betegnelsen på generalstaben i det russiske keiserdømmet under første verdenskrig og tilsvarende i Sovjetunionen under andre verdenskrig.
Ny!!: Slaget om Berlin og Stavka · Se mer »
Strategisk bombing
Tokyo etter massive angrep med brannbomber natten mellom 9. og 10. mars 1945. Dette er enkeltangrepet som har gjort mest skade i militær flyhistorie. Bombingen av Tokyo ødela til sammen halvparten av byens industrikapasitet. Strategisk bombing er en militær strategi brukt i total krig hvor målet er å bekjempe fienden ved å ødelegge hans økonomiske fundament og svekke kampviljen i stedet for å ødelegge hans land- og sjøstridskrefter.
Ny!!: Slaget om Berlin og Strategisk bombing · Se mer »
Sump
sivart Sump på grunt vann ved en innsjø Sump (fra middelnedertysk sump; jf. tysk Sumpf), NAOB er et område hvor grunnvannet når opp til jordoverflaten uten at området av den grunn kan betegnes som en innsjø.
Ny!!: Slaget om Berlin og Sump · Se mer »
Szczecin
Szczecin ((tysk og norsk:: Szczecin by i Polen (tidligere Stettin som by i Tyskland) Stettin, kasjubisk: Sztetëno, latin: Stettinum) er den syvende største byen i Polen, og er hovedstaden i det vestpommerske voivodskap. Szczecin ligger på begge sider av elven Oder, og på en rekke store øyer mellom den vestlige og østlige gren av elven, sør for Szczecin-lagunen og Pommernbukten. Den er en av de eldste og største byer i Polen. Avstanden i en rett linje mellom byene Szczecin - Oslo er 764 km og til Warszawa 448 km.
Ny!!: Slaget om Berlin og Szczecin · Se mer »
Theodor Busse
Theodor Busse (født 15. desember 1897, død 21. oktober 1986) var en tysk offiser, som deltok i første og andre verdenskrig.
Ny!!: Slaget om Berlin og Theodor Busse · Se mer »
Tiergarten
Tiergarten er en ortsteil i den administrative bydelen Mitte i Berlin i Tyskland.
Ny!!: Slaget om Berlin og Tiergarten · Se mer »
Tsjekkoslovakia
Tsjekkoslovakia var en stat i Europa som eksisterte i to perioder; fra 1918 til 1939 og fra 1945 til 1992. Tsjekkoslovakia ble dannet i oktober 1918. Republikken ble dannet av de tidligere østerrikske landskapene Böhmen og Mähren som utgjorde de tsjekkiske kronlandene og det tidligere ungarske landskapet Slovakia. Landet hadde flere store folkegrupper, hvor tsjekkere, etniske tyskere, slovaker, rutenere og etniske ungarere (madjarer) var de største, i tillegg jøder. Like før andre verdenskrig ble landet delt og okkupert: landskapene Böhmen og Mähren ble gjort til et tysk protektorat, mens Slovakia ble en egen stat under tysk innflytelse. I 1945 kom eksilregjeringen under Edvard Beneš tilbake og Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet. Nær tre millioner etniske tyskere og etniske ungarere ble i den første etterkrigstiden fordrevet fra landet med alliert godkjennelse. Omkring 75 % av de døde under krigen var jøder drept i holocaust. Etter andre verdenskrig havnet landet i den sovjetiske innflytelsessfæren, og ble fra 1948 et kommunistisk diktatur og en del av østblokken som fulgte en strengt stalinistisk politikk. Landet ble medlem av Warszawapakten i 1955. Fra 1960 var landets offisielle navn Den tsjekkoslovakiske sosialistiske republikk (Československá socialistická republika, ČSR), en navneendring som ble presentert som «sosialismens endelige seier» av kommunistregimet, og mange av statssymbolene ble også endret. I 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av Sovjetunionen og landets øvrige vasallstater Bulgaria, Øst-Tyskland, Ungarn og Polen for å stanse politiske reformer. Etter fløyelsrevolusjonen og kommunismens fall ble Tsjekkoslovakia oppløst, og ble til Tsjekkia og Slovakia. Hovedstaden i Tsjekkoslovakia var Praha, og myntenheten var tsjekkoslovakisk koruna. I 1990 var 70 % av befolkningen katolikker og 20 % protestanter. Etnisk ble 63 % kategorisert som tsjekkere, 31 % som slovaker og 4 % som ungarere (madjarer), mens øvrig besto av etniske polske, tyske, ukrainske og sigøynere.
Ny!!: Slaget om Berlin og Tsjekkoslovakia · Se mer »
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Ny!!: Slaget om Berlin og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »
Ungarn
Ungarn er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Slaget om Berlin og Ungarn · Se mer »
Vasilij Tsjujkov
Vasilij Ivanovitsj Tsjujkov (russisk: Васи́лий Ива́нович Чуйко́в) (født, død 18. mars 1982) var en sovjetisk offiser og general som under den andre verdenskrig var kommandant for 62.
Ny!!: Slaget om Berlin og Vasilij Tsjujkov · Se mer »
Vestpreussen
Vestpreussen (markert med rødt), innen kongeriket Preussen, som igjen var en del av det tyske keiserriket (1871) Vestpreussen er et historisk landskap som ligger i dagens Polen.
Ny!!: Slaget om Berlin og Vestpreussen · Se mer »
Voldtekt
Bulgarsk kvinne overfalt under den russisk-tyrkiske krig, malt av Konstantin Makovsky, 1877. Voldtekt er en forbrytelse og et seksuelt overgrep der noen blir påtvunget seksuell omgang, ofte ved bruk av trusler, vold, våpen eller medikamenter.
Ny!!: Slaget om Berlin og Voldtekt · Se mer »
Volkssturm
Armbind for ''Volkssturm''. På tross av teksten var Hitlers folkemilits ikke underlagt Wehrmacht, de væpnede styrker i det nazistiske Tyskland, men stod direkte under nazistpartiet NSDAP Volkssturm eller Der Deutsche Volkssturm («Den tyske folkestormen») var en tysk milits som ble opprettet på ordre fra det nazistiske Tysklands rikskansler og fører Adolf Hitler den 18. oktober 1944, og nedlagt ved andre verdenskrigs slutt.
Ny!!: Slaget om Berlin og Volkssturm · Se mer »
Waffen-SS
Deutsches Bundesarchiv Himmler, er blant de mest kjente fra andre verdenskrig. Tilfangetatte soldater fra Waffen-SS i kamuflasje­uniform i september 1944. Død Waffen SS-soldat i Normandie juni 1944. Waffen-SS («Det bevæpnede SS») var den militære grenen av den tyske nasjonalsosialistiske organisasjonen Schutzstaffel (SS).
Ny!!: Slaget om Berlin og Waffen-SS · Se mer »
Wehrmacht
Wehrmacht eller mer formelt Deutsche Wehrmacht (tysk for «vernemakten» eller «forsvaret») var navnet på Tysklands regulære militære forsvar fra 1935 til 1945, det vil si gjennom det meste av perioden med nasjonalsosialistisk styre.
Ny!!: Slaget om Berlin og Wehrmacht · Se mer »
Wien
Wien (uttales /viːn/, bairisk: Wean) er Østerrikes hovedstad og største by.
Ny!!: Slaget om Berlin og Wien · Se mer »
Wilhelm Keitel
Wilhelm Bodewin Johann Gustav Keitel (født 22. september 1882 i Helmscherode i Tyskland, død 16. oktober 1946 i Nürnberg) var en tysk generalfeltmarskalk og øverste sjef i OKW, overkommandoen for Wehrmacht, det nazistiske Tysklands militærapparat, før og under andre verdenskrig i Europa.
Ny!!: Slaget om Berlin og Wilhelm Keitel · Se mer »
Wilhelm Mohnke
Wilhelm Mohnke (født 15. mars 1911 i Lübeck, død 6. august 2001 i Hamburg-Rahlstedt, Schleswig-Holstein) var tysk offiser under andre verdenskrig.
Ny!!: Slaget om Berlin og Wilhelm Mohnke · Se mer »
Wisła-Oder-offensiven
Wisła-Oder-offensiven var en offensiv som Den røde armé gjennomførte som en del av kampene på østfronten under andre verdenskrig.
Ny!!: Slaget om Berlin og Wisła-Oder-offensiven · Se mer »
Wrocław
Wrocław (tsjekkisk Vratislav, historisk ungarsk Boroszló, tysk og historisk norsk Breslau) er en av de største og eldste byer i Polen.
Ny!!: Slaget om Berlin og Wrocław · Se mer »
Zoologischer Garten Berlin
Inngangen ved Hardenbergplatz Inngang ved Budapester Straße, «elefantporten» Akvariet Zoologischer Garten Berlin eller Zoo Berlin er en zoologisk hage i Berlin i Tyskland.
Ny!!: Slaget om Berlin og Zoologischer Garten Berlin · Se mer »
Zossen
''Dreifaltigkeitskirche'' i Zossen. Zossen er en by i landkretsen Teltow-Fläming i delstaten Brandenburg i nordøstre Tyskland.
Ny!!: Slaget om Berlin og Zossen · Se mer »
1. mai
1.
Ny!!: Slaget om Berlin og 1. mai · Se mer »
12. januar
12.
Ny!!: Slaget om Berlin og 12. januar · Se mer »
12. mai
12.
Ny!!: Slaget om Berlin og 12. mai · Se mer »
16. april
16.
Ny!!: Slaget om Berlin og 16. april · Se mer »
19. april
19.
Ny!!: Slaget om Berlin og 19. april · Se mer »
1945
1945 (MCMXLV) i den gregorianske kalenderen var et år som begynte på en mandag og var uten en skuddag.
Ny!!: Slaget om Berlin og 1945 · Se mer »
1947
1947 (MCMXLVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Slaget om Berlin og 1947 · Se mer »
1948
1948 (MCMXLVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Slaget om Berlin og 1948 · Se mer »
1995
1995 (MCMXCV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Slaget om Berlin og 1995 · Se mer »
2. mai
2.
Ny!!: Slaget om Berlin og 2. mai · Se mer »
20. april
20.
Ny!!: Slaget om Berlin og 20. april · Se mer »
26. april
26.
Ny!!: Slaget om Berlin og 26. april · Se mer »
27. april
27.
Ny!!: Slaget om Berlin og 27. april · Se mer »
29. april
29.
Ny!!: Slaget om Berlin og 29. april · Se mer »
30. april
30.
Ny!!: Slaget om Berlin og 30. april · Se mer »
33. Waffen-grenaderdivisjon av SS «Charlemagne»
33.
Ny!!: Slaget om Berlin og 33. Waffen-grenaderdivisjon av SS «Charlemagne» · Se mer »
4. mai
4.
Ny!!: Slaget om Berlin og 4. mai · Se mer »
Omdirigeringer her:
Slaget om Berlin (fra 16. april 1945).
